Forbrukerkjøpsloven § 16, jf. § 15 regulerer når det foreligger mangler ved bilen ved forbrukerkjøp, herunder dersom en bil er brukt som taxi eller annen næringsvirksomhet uten at dette er opplyst. Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav som følger av avtalen, samt samsvare med prinsippet om alminnelig god vare. Fkjl. § 16 regulerer når tingen har en mangel. For det første foreligger mangel dersom tingen ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15, herunder avvik fra avtale, jf. første ledd bokstav a). Videre så foreligger det mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller manglende opplysninger, jf. første ledd bokstav b og c). Ved ting solgt «som den er», bestemmer fkjl. § 17 første ledd bokstav a), at tingen har en mangel dersom den er i «dårligere stand» enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Mangel foreligger også ved forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b) eller c), jf. § 17 første ledd bokstav b). Tilsvarende følger av kjøpsloven §§ 17, 18 og 19.

Hvorvidt bilen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved levering, jf. fkjl. § 18, jf. §§ 14 og 7. En forutsetning for at mangel foreligger, er dermed at det sannsynliggjøres at mangelen forelå ved levering. Tilsvarende følger av kjøpsloven. § 21 første ledd, jf. § 13.

I saker hvor det anføres mangel på grunnlag av at bilen tidligere er brukt i næring, anføres ofte at selgeren har holdt tilbake opplysninger om dette. En gjennomgang av forbrukertvistutvalgets avgjørelser, viser at manglende opplysninger om at bilen tidligere er blitt brukt i næring, som regel utgjør en mangel ved bilen. Det legges vekt på at et slikt forhold generelt fører til større slitasje på bilen og har en verdireduserende effekt. Det legges også vekt på kjøperens berettigede forventinger.

---

FU-sak: 15/1457: Manglende opplysning om tidligere bruk ga bilkjøper krav på prisavslag

En kjøper av en bil solgt “som den er” reklamerte på flere mangler, herunder manglende opplysninger om at bilen tidligere var brukt i næring. Kjøperen rettet reklamasjonen mot innklagde 1, som sto som selger i kjøpekontrakten, og innklagde 2, som stod for annonsering og omregistrering. Begge innklagde avviste kjøperens reklamasjon. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav på prisavslag. Bilkjøpet ble inngått mellom en forbruker og en næringsdrivende slik at det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet. Hva gjaldt partsspørsmålet fant utvalget at innklagde 1 og 2 var solidarisk ansvarlige overfor kjøperen. Spørsmålet var om det forelå en kjøpsrettslig mangel ved bilen etter forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd. Utvalget fant at innklagde hadde tilbakeholdt opplysninger om at bilen hadde vært brukt i næringsvirksomhet og at dette utgjorde en kjøpsrettslig mangel, jf. forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav b, jf. 16 bokstav b. Avgjørende var at det var tale om opplysninger kjøperen måtte kunne regne med å få og at opplysningssvikten hadde innvirket på kjøpet idet et slikt forhold generelt fører til større slitasje på bilen og har en verdireduserende effekt. Kjøperen fikk dermed medhold i sitt prisavslagskrav.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler. 

Den 5.12.2014 kjøpte klageren en VW Touran 7 seter Highline 177hk 2013-modell, med registreringsnummer KH86720, av innklagde for kr 229 329,-. Bilens kilometerstand er i kjøpekontrakten opplyst å være 149 500 km. Av kontrakten fremgår det at bilen er solgt «som den er», og det er krysset av for at den ikke er brukt i næringsvirksomhet. I salgsannonsen heter det at bilen «har fulgt alle service hos merkeforhandler».

Klageren mener at begge de innklagde er ansvarlig i saken. Han forklarer at innklagde 1 formelt står som selger i kjøpekontrakten. Innklagde 2 stod for annonsering, salg i sine lokaler, omregistrering, kontakt med banken, samt at selskapets e-postadresse og telefonnummer ble brukt i forbindelse med salget. Klageren hevder at disse omstendighetene gjorde at innklagde 2 på alle måter fremstod som selger overfor han og dermed må være solidarisk ansvarlig med innklagde 1.

Klageren hevder at han ble gitt mangelfulle opplysninger ved kjøpet. For det første anfører han at innklagde ikke opplyste om at bilen var tidligere drosjekjørt. Videre anfører han at serviceheftet viser at service på 90 000 kilometer ikke ble utført. Han krever prisavslag på kr 25 000,- for at han har fått mangelfulle opplysninger.

Videre hevder klageren at bilen er levert med feil bolter til originalfelger. Han mener at dette har resultert i kast i felgene, slik at disse må byttes. Klageren krever erstatning på kr 11 980,- for kjøp og montering av nye felger. I tillegg krever han erstatning på kr 840,- for undersøkelse av felgene. Til sammen krever han erstattet kr 12 920,-.

Klageren har fremlagt sakkyndig vurdering fra Møller Bil Nesttun ved Terje Strømme. Han uttaler følgende:

«Vi hadde Touran KH86720 inne hos oss 19.6.15. Det viste seg at det var benyttet feile bolter på originalfelgene. Disse boltene har en annen kon enn originalboltene, noe som har ført til at hullene i originalfelgene har blitt slitt skjevt. Det er nå kast i felgen som vi ikke klarer å rette opp. Vi anbefaler derfor at felgene byttes. I følge kunden er dette de eneste boltene han fikk med da han kjøpte bilen. Han fikk med ett sett med originale felger og ett sett med uoriginale felger, men bare ett sett med bolter».

Innklagde 1 avviser klagerens krav. De hevder at klageren ble opplyst om at bilen tidligere var drosjekjørt. Dette skal ha blitt gjort i telefonsamtale med klageren, og partene skal i samme samtale ha avtalt at dette ikke skulle inntas i kjøpekontrakten av finansieringsgrunner. De anfører også at klageren uansett måtte skjønne at bilen var brukt som taxi, da den hadde kjørt 149 000 km på ca 2 år og skal ha hatt ekstra gummigulv som ofte brukes i drosjer.

Videre anfører innklagde 1 at bilen ble levert med to sett bolter, og at det må være klagerens ansvar å montere dekkene med riktig boltesett. Uansett mener de at kast i felgene ikke kan skyldes feil bolter, men heller klagerens egen kjøring for eksempel ved at han har kjørt i hull i veien.

Endelig anføres det at reklamasjonen ikke er fremsatt rettidig, da det hadde gått syv måneder etter kjøpet. Til dette anfører klageren at han reklamerte på feil ved bolter den 19.6.2015. Han skal også ha reklamert på det han mener er uriktig gitte opplysninger med en gang han fikk vite om dette.

Innklagde 2 avviser klagerens krav. De hevder at de ikke er rett innklaget i saken, da de kun har bistått med markedsføring av bilen. Innklagde 1 er enig i dette.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 23.8.2015 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 31.8.2015 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 24.9.2015, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 4.10 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 12.10.2015.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 25 000,- i prisavslag. Subsidiært kreves erstatning på kr 12 820,-.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 20.01.2016

III. Utvalget ser slik på saken: 

Saken gjelder kjøp av en bruktbil mellom en forbruker og en næringsdrivende, og forholdet reguleres således av forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1.

Utvalget tar først stilling til partsspørsmålet. For dette spørsmålet har utvalget delt seg i et flertall (Dag Trygve Berntsen og Hilde Hauge) og et mindretall (Sicilie Kristin Kanebog).

Flertallets begrunnelse: 

Representant som opptrer i næringsvirksomhet er solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser dersom ikke forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren. Ansvaret gjelder ikke når selgeren selv opptrer i næringsvirksomhet, jf. fkjl. § 1 fjerde ledd. Begge de innklagde opptrer i næringsvirksomhet. Ovenfor nevnte bestemmelse får således ikke anvendelse.

Det fremgår imidlertid av sakens dokumenter at innklagde nr. 2 fremstår som selger ved annonseringen av bilen. I følge klageren ble bilen også solgt fra innklagde nr. 2 sine lokaler og det ble benyttet e-postadresse og telefon tilhørende Mohammed Asaf hos innklagde nr. 2. Disse opplysningene synes ikke bestridt av de innklagde. Innklagde nr. 2 har heller ikke gjort gjeldende at de på noe tidspunkt før avtaleinngåelse opplyste til klageren at de handlet som mellommann.

Det fremgår videre at innklagde nr. 2 den 5. desember sendte kontrakt til klageren for signering. I e-posten står det: ”Sender som avtalt over kjøpekontrakt, salgsmelding og fullmakt til registrering. Vennligst signer disse.” Ut fra formuleringen fremstår det som sannsynlig at bindende avtale om salg på dette tidspunktet allerede var inngått mellom klageren og innklagde nr. 2 og at signering av kontrakten bare fremstod som en formalisering. I e-post fra innklagde nr. 2 datert 15. august, etter at tvisten oppstod, påberoper innklagde nr. 2 seg for øvrig ikke at de ikke har selgeransvar. Dette ble først gjort gjeldende på et senere tidspunkt. Slik saken er opplyst legger flertallet til grunn at innklagde nr. 2 inngikk avtale med klageren og har selgeransvar etter forbrukerkjøpsloven. Innklagde nr. 1 vil være solidarisk ansvarlige i kraft av å ha signert på kontrakten. At de innklagde seg imellom er enige om at bare innklagde nr. 1 er ansvarlig får ikke betydning for deres solidariske ansvar overfor klageren.

Mindretallets begrunnelse: 

Mindretallet legger til grunn at det følger av fkjl. § 1 fjerde ledd at innklagde nr. 2 ikke kan holdes ansvarlig, siden innklagde nr. 1 i dette tilfellet opptrer i næringsvirksomhet.

Utvalget går så over til å behandle reklamasjonsspørsmålet. Dersom forbrukeren ikke reklamerer i tide, tapes retten til å gjøre mangelen gjeldende, jf. fkjl. § 27 fjerde ledd første punktum. Det følger av fkjl. § 27 første ledd at dersom det foreligger en mangel ved tingen, må forbrukeren innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gi selgeren melding om at han vil påberope seg mangelen. Denne fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen.

Utvalget finner det sannsynliggjort at klageren reklamerte kort tid etter at han faktisk oppdaget at bilen var taxikjørt og at det ikke var gjennomført service på 90 000 km. Dette er for øvrig ikke bestridt av innklagde. Tomånedersfristen løper fra det tidspunktet klageren faktisk oppdaget mangelen, ikke fra da han burde ha oppdaget den. Utvalget bemerker for øvrig at dette er i tråd med uttalelser i Ot.prp.nr.44 (2001-2002) hvor det på side 179 fremgår at det ikke er tilstrekkelig for friststart av tomånedersfristen at forbrukeren burde ha oppdaget mangelen. Etter dette legger utvalget til grunn at det er reklamert rettidig.

Det følger av fkjl. § 17 første ledd at selv om en ting er solgt «som den er» eller med lignende alminnelig forbehold, foreligger det en mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om tingen, eller dersom tingen er i dårligere stand enn det forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Ved bedømmelse av om tingen har en mangel, skal tidspunktet for risikoens overgang legges til grunn, selv om mangelen først viser seg senere, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. § 14 og § 7.

Utvalget finner det dokumentert gjennom servicehefte at det ikke ble gjennomført service på 90 000 kilometer til tross for opplysninger i salgsannonsen om at «denne har fulgt alle service hos merkeforhandler». Utvalget legger da til grunn at bilen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen. Videre legges det til grunn at dette er informasjon som klageren måtte kunne regne med å få og som har virket inn på kjøpet, da opplysninger om service og vedlikehold må anses som sentralt ved kjøp av bruktbil. Dette forholdet utgjør således en kjøpsrettslig mangel jf. fkjl. § 16 bokstav b), jf. § 17 bokstav b).

Klageren påberoper også som mangel at bilen tidligere har vært brukt som taxi, til tross for at det i kjøpekontrakten var krysset av for at bilen ikke var brukt i næringsvirksomhet. Av fkjl. § 16 tredje ledd følger det at kjøperen ikke kan gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet.

Innklagde hevder at klageren ble opplyst om at bilen hadde vært brukt som taxi over telefon. Utvalget finner det imidlertid ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at innklagde har informert om dette. Det må påhvile innklagde som den profesjonelle part å sikre bevis for at vesentlige opplysninger er gitt. Utvalget finner det heller ikke sannsynliggjort at klageren måtte kjenne til at bilen var taxikjørt som følge av kjøretøyets høye kilometerstand og ekstra gummimatte i bilen. Etter utvalgets syn er det forhold at en såpass ny bil har vært brukt i næringsvirksomhet, opplysninger klageren måtte kunne regne med å få. Utvalget legger også til grunn at dette har innvirket på kjøpet, da et slikt forhold generelt fører til større slitasje på bilen og har en verdireduserende effekt. Utvalget finner da at innklagde har tilbakeholdt opplysninger om at bilen har vært brukt i næringsvirksomhet, og at dette utgjør en kjøpsrettslig mangel jf. fkjl. § 16 bokstav b) jf. § 17 bokstav b).

Klageren har krevd prisavslag på kr 25 000,-. Utvalget finner at klageren har krav på et prisavslag på bakgrunn av tilbakeholdte opplysninger om at bilen har vært brukt som taxi og at det ikke ble utført service på 90 000 km. Etter fkjl. § 31 skal prisavslaget settes slik at «forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstiden». Utvalget finner at et passende skjønnsmessig prisavslag vil være kr 16 000,-.

Klageren gis dermed et skjønnsmessig prisavslag på kr 16 000,-. Klageren har også anført at bilen kun ble levert med et sett bolter, som han mener har ført til kast i felgene. Det bemerkes at det er klageren som har bevisbyrden for den eller de omstendigheter som kravet bygger på. Utvalget finner ikke at klageren tilstrekkelig har sannsynliggjort at bilen ble levert med kun et sett bolter og at det har oppstått kast i felgene som følge av dette. Det kan således ikke legges til grunn at dette utgjør en kjøpsrettslig mangel

IV KONKLUSJON

Forbrukertvistutvalget fatter slikt vedtak: Innklagde 1 og innklagde 2 plikter in solidum å betale kr 16 000,- – kronersekstentusen 00/100 – til klager.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.

---

FTU-2015-493: Manglende opplysning om tidligere bruk ga bilkjøper krav på prisavslag

En kjøper av en bil solgt “som den er” reklamerte over en rekke mangler, herunder at bilen tidligere hadde vært brukt i næring. Selgeren avviste reklamasjonen. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav på heving og erstatning, subsidiært prisavslag. Det var kjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet, idet bilkjøpet ble inngått mellom to private parter. Utvalget fant at manglende opplysninger om at bilen tidligere hadde blitt brukt i næring utgjorde en kjøpsrettslig mangel ved bilen etter kjøpsloven § 19 første ledd bokstav a. Avgjørende var at det var tale om opplysninger som objektivt sett reduserte markedsverdien ved videresalg, uavhengig av om det kunne dokumenteres noen teknisk forringelse av bilen grunnet en slik brukt. Det ble for øvrig lagt vekt på at både annonsen og kontrakten hadde gitt klageren en berettiget forventning om at bilen ikke var brukt i næringsvirksomhet. Klageren fikk ikke medhold i sitt hevingskrav, idet utvalget fant at prisavslag ville være en adekvat reaksjon.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Klagerne kjøpte 19.03.2014 en Mercedes Vito 2007-modell med registreringsnummer KH 45711 av innklagde for kr 135.957,-. I kontrakten er det inntatt at selgeren, innklagde, betaler omregistreringsavgift på kr 2.043,-. Det er opplyst at kjøpesummen er betalt. Kilometerstanden ved kjøpet var 98 800. Klagerne forklarer at bilen ikke er i bruk i det daglige lenger, og at den totale kjørelengden i deres eierperiode er 9 942 km.

I kontrakten heter det at bilen selges «som den er» samt at den er prøvekjørt og besiktiget av kjøperen. Det er videre opplyst at bilen ikke er «brukt i næringsvirksomhet som drosje, leasingbil eller lignende», og det er krysset av for at NAF-test eller annet testdokument ikke er fremlagt.

Bilen var annonsert for kr 149.500,- inkludert omregistreringsavgift og i annonseoverskriften fremheves:

«Privateid Meget velholdt!!»

Fra annonsen for øvrig hitsettes:

«Denne bilen har vært privat eid siden ny! Så jeg vil påstå at denne er godt tatt vare på til og være varebil.

Bilen er også nylig EU-Godkjent. (21.01.2014)»

Umiddelbart etter kjøpet forklarer klagerne at de reagerte på ulyd og vibrasjoner. Det fremgår av klagernes brev 12.05.2014 og innklagdes brev 21.05.2014 at partene i dagene etter kjøpet har hatt telefonkontakt om feil, og at innklagde på denne bakgrunn overførte kr 3.000,- til klagerne for å dekke kostnader knyttet til reparasjon av den ene bakfjæren og venstre bærekule.

Det ble 22.04.2014 foretatt en NAF-test av bilen. Under reparasjonspunktet påpekes blant annet unormal lyd som det må feilsøkes mer på, sporadisk vibrasjon, feilkode på girkasse, at klimaanlegg ikke virker og ulyd ved høyre forhjul.

Bertel O. Steen Jessheim undersøkte bilen 21.03.2014 og 08.05.2014. I ordrebekreftelse 10.06.2014 bemerket firmaet at det var oppdaget treghet i kryss på mellomaksel, lekkasje på AC-anlegg og vibrasjon/ulyd i automatkasse, og at disse feilene måtte utbedres.

Klagerne reklamerte 12.05.2014 skriftlig overfor innklagde. I den påfølgende dialogen ble det enighet om at bilen skulle settes på verksted for eventuell utbedring av girkassen, og at dialogen skulle fortsette i etterkant. Bilens girkasse ble så utbedret for kr 23.405,- av Bergs Automatservice AS. Det fremgår av fakturateksten 07.11.2014 at bytte av konverter medførte at vibrasjon/during ble borte. I e-post 08.12.2014 til klagerne skrev Bergs Automatservice AS v/Morten Ask Arentz:

«Det er riktig som du sier at converter ikke er et uvanlig problem på mercedes med 7226 … automatkasse, men veldig skjelden på under 180000km. Det var derfor jeg prøvde å skifte elektrohydraulisk styreenhet først, det er mer vanlig at den ryker på 100000 km. og syntomene er veldig like.

Converter feil på så lav km. er som regel knyttet til at bilen er brukt til å kjøre tung last eller tung henger e.l.»

Innklagde har fremlagt e-poster fra Automatservice AS 04.02.2015, der det blant annet heter:

«Ja det er et kjent problem på disse bilene at converteren havarerer.

Dermed tetter den gjerne oljekjøler med metallspon\clutchrester fra converterclutch å større havari av girkasse oppstår grunnet lite\ingen kjøling.

Dette er en produksjon svakhet.

Å mercedes har kommet med en forbedret utgave i senere tid.

Er belastningen på bilen høy vil dette havariet oppstå hurtigere

Vi har fått inn biler med havarert converter så lavt som 80000 km

Så er ikke uvanlig rundt den kilometerstanden.»

Klagerne har innhentet bilens eierhistorikk fra Autosys, som synliggjør at bilen har vært eid av Vestfold Gulvavretting AS i perioden 05.01.2010-26.09.2011 og som også skal vise at bilen har vært leaset ut (Skandiabanken var registrert som første eier, fra 14.12.2006, mens DNB Nor Finans AS var neste eier, 14.10.2008-16.12.2009). Innklagde henviser til e-post 20.01.2015 fra Geir Helge Espeland, som kjøpte bilen av Vestfold Gulvavretting AS, om at «opplysningene som jeg fikk av selger den gang var at han hadde bilen i firmaet men at den for det meste var brukt til privat kjøring.» Innklagde har også fremlagt uttalelse 27.01.2015 fra mekanikeren han har benyttet, Torbjørn Halvorsen:

«Bil med reg nr KH45711 Mercedes Vito 115 cdi Tilhørende Andreas Schjødt. Har vært hos oss T.H.Bilservice på regelmessig servicer.

Har det vært noe problem utenom serviceintervall har kunde bestilt time og fått eveventuelt feil utbedret. For meg har kunde tatt vare på bilen slik en bileier bør gjøre.»

Klagerne anfører at det er reklamert i tide og at den uriktige informasjonen i annonsen – at bilen har vært brukt i næringsøyemed – er å anse som en mangel etter kjøpsloven § 19. De ville ikke kjøpt bilen dersom de hadde fått denne informasjonen før kjøpet. Det er videre svært tidlig å måtte skifte mellomaksel og konverter ved 100 000 km, noe som viser at annonsens formulering «meget velholdt» ikke ga et riktig bilde av bilen. Det forhold at en varebil er blitt brukt i næringsvirksomhet (her blant annet gulvavretting) og ikke bare privat, utgjør en betydelig forskjell med hensyn til bruk og belastning og må ses i sammenheng med det som er avdekket om bilens tilstand. Dersom det ikke er en ukjent problemstilling at konverter kan svikte på denne bilmodellen, er dette likevel en kjøpsrettslig mangel. Klagerne må kunne forvente at de har kjøpt en alminnelig god vare, og de har ikke hatt kunnskap om denne angivelige svakheten ved modellen. En svakhet ved en bilmodell i forhold til andre bilmodeller, vil etter klagernes syn kunne være en kjøpsrettslig mangel, med mindre dette var kjent for kjøperne.

Klagerne er av den oppfatning at bilen med de avdekkede forholdene blir vanskelig å videreselge og mener en totalvurdering av bilens tilstand tilsier at den er i vesentlig dårligere stand enn de kunne forvente ut fra avtalen. Etter klagernes syn foreligger det hevingsgrunn, jf. kjøpsloven § 39.

Med hjemmel i kjøpsloven § 40 krever klagerne også erstattet følgende poster: NAF-test for kr 2.090,-, kr 2.484,- for undersøkelser hos Bertel O. Steen Jessheim samt kr 23.405,- relatert til utbedringen foretatt av Bergs Automatservice AS.

Under enhver omstendighet anføres det fra klagernes side at manglene ved bilens historikk gir grunnlag for et skjønnsmessig prisavslag på kr 20.000,-. I tillegg til de ovennevnte erstatningspostene kreves det i et prisavslagstilfelle å få dekket kostnader på kr 6.891,- som en vil få med å utbedre mellomakslingen, jf. faktura fra Bertel O. Steen Jessheim.

Innklagde avviser klagernes krav og anfører for det første at det er reklamert for sent. I ettertid ser innklagde at han ikke har fått riktig informasjon fra sin hjemmelsmann om tidligere eierforhold, men det antas at bilen likevel i hovedsak har vært brukt privat og den faktiske bruken må legges til grunn fremfor formelt eierskap. Etter innklagdes syn har denne tidligere bruken ikke vært egnet til å innvirke på kjøpet av en mer enn syv år gammel bruktbil som har gått om lag 100 000 km. Innklagde mener således at forholdet ikke utgjør en mangel. Annonsens opplysning om at bilen var meget velholdt er heller ingen mangel, slik innklagde ser det. Servicehefte fulgte med bilen, jf. også ovennevnte e-post fra Torbjørn Halvorsen, og hverken mellomakselkryss eller konverter er gjenstand for særlig vedlikehold.

Det vises fra innklagdes side til at det ikke var ulyder eller vibrasjoner ved salget, og at klagerne undersøkte bilen grundig og prøvekjørte den to ganger. De påberopte avvikene anføres følgelig å ha oppstått etter overtagelsen. Det er uansett ikke godtgjort at det er nødvendig med bytte av mellomakselkryss ved «liten treghet», og en slik begynnende slitasje utgjør klart ikke noen mangel ved en bil med denne kjørelengden. Konverteren er en kjent svakhet ved denne typen automatgirkasse, og det er ikke sannsynliggjort at konverteren i dette tilfellet har hatt kortere holdbarhet enn det som er vanlig eller kunne forventes. Det henvises herunder til den ovenfor siterte uttalelsen fra Automatservice AS. Utbedringskostnadene knyttet til konverteren er i alle tilfeller ikke tilstrekkelig til å konstatere en mangel etter kjøpsloven § 19 første ledd bokstav c. Selv om man skulle komme til at uriktige opplysninger og konverterfeil utgjør mangler, er kontraktsbruddet uansett ikke vesentlig, slik at det ikke foreligger hevingsgrunnlag. Skulle hevingskravet tas til følge, må det utmåles et betydelig nyttefradrag. Det må i så fall også gjøres fradrag for tilkjent prisavslag på kr 3.000,-, omregistreringsavgiften er ikke en del av hevingsoppgjøret og erstatningskravet for utbedring kan ikke føre frem ettersom klageren da ville bli kompensert to ganger for samme kontraktsbrudd.

Dersom konverteren skulle anses å utgjøre en mangel, må erstatningen etter innklagdes oppfatning nedsettes betydelig som følge av standardhevingen ny konverter medfører. Kravet om prisavslag for leasing og eierskap hos et firma er ikke sannsynliggjort. Innklagde gjør videre gjeldende at NAF-rapporten ikke har vært nødvendig for å avklare mangelspørsmålene i saken; dersom mangelskravene delvis fører frem, må utgiftene til undersøkelse av øvrige forhold hos Bertel O. Steen gå i fradrag.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 05.12.2014 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 14.01.2015 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 02.03.2015, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert samme dag og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 20.03.2015.

Klagerne krever prinsipalt heving og tilbakebetaling av kjøpesummen på kr 138.000,- samt erstatning på kr 27.979,-. Subsidiært er det fremsatt krav om prisavslag på kr 26.891,-. Det er også krevd forsinkelsesrenter.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 28.09.2015.

III. Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder kjøp av bruktbil mellom to private parter, og forholdet reguleres således av kjøpsloven 13.05.1988 nr. 27 (kjl.), jf. lovens § 1.

Bilen ble ifølge kontrakten solgt «som den er». Selv om en ting er solgt med et slikt alminnelig forbehold, kan selgeren likevel ha et mangelansvar etter kjl. § 19 første ledd. I henhold til bestemmelsen foreligger det en mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om salgsgjenstanden, eller dersom tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummen og forholdene ellers.

Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut i fra forholdene ved leveringen, se kjl. § 21 første ledd jf. § 13 første ledd jf. § 6 og § 7.

Klageren har i utgangspunktet bevisbyrden for de faktiske omstendighetene som kravet bygger på. For ordens skyld bemerkes at mangelansvaret langt på vei er objektivt, noe som innebærer at en selger kan bli ansvarlig selv om selgeren ikke var klar over de forhold som utgjør mangler.

Innklagde har anført at det er reklamert for sent. Ifølge kjl. § 32 første ledd taper kjøperen sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder. Momenter i vurderingen er blant annet hvem som er kjøper, hva slags ting kjøpet gjelder og hvilken sakkunnskap kjøperen har om tingen, se nærmere Bergem, Konow og Rognlien, Kjøpsloven 1988 og FN-konvensjonen 1980 om internasjonale løsørekjøp med kommentarer, 3. utgave (2008) s. 176-177, der det også uttales at vurderingen ved kjøp mellom forbrukere vil måtte bli nokså lik den som gjelder i forbrukerkjøp, bortsett fra at tomånedersfristen i forbrukerkjøpsloven § 27 første ledd ikke gjelder.

Det fremgår av klagernes brev 12.05.2014 og innklagdes brev 21.05.2014 at partene i dagene etter kjøpet har hatt telefonkontakt om feil, og at innklagde på denne bakgrunn overførte kr 3.000,- til klagerne for å dekke kostnader knyttet til reparasjon av den ene bakfjæren og venstre bærekule. Bilen ble undersøkt av Bertel O. Steen Jessheim 21.03.2014 og 08.05.2014. I mellomtiden – den 22.04.2014 – ble det foretatt en NAF-test. Når klagerne 12.05.2014 reklamerte over blant annet det som nå er sakens tema, hadde de således utvist nødvendig aktivitet for å få en bilfaglig begrunnelse for eventuell reklamasjon. Utvalget finner på denne bakgrunn at det ble reklamert innen rimelig tid.

Når det gjelder spørsmålet om eierhistorikken konstaterer utvalget at både annonsen og kontrakten ga klagerne en berettiget forventning om at bilen ikke var brukt i næringsvirksomhet. I kontrakten er det for øvrig eksplisitt krysset av for at bilen ikke er brukt som leasingbil. Utvalget har i sin praksis uttrykt at tidligere bruk av bilen i næringsvirksomhet er en relevant opplysning som kan påvirke kjøpsavtalen, se eksempelvis FTU-2014-1201.

Utvalget kan vanskelig legge særlig vekt på at tidligere eier skal ha fått opplysninger fra Vestfold Gulvavretting AS om at bilen i firmaets eiertid for det meste var brukt til privat kjøring. Både det faktum at bilen har vært eid av Vestfold Gulvavretting AS i nærmere ett år og ni måneder og leasingtiden er opplysninger som objektivt sett reduserer markedsverdien ved videresalg, uavhengig av om det kan dokumenteres noen teknisk forringelse av bilen grunnet en slik bruk. Manglende opplysning om dette kan ha innvirket på kjøpet, og det foreligger en mangel i henhold til kjl. § 19 første ledd bokstav a.

Ut fra tidspunktet for Bertel O. Steen Jessheims konstatering av feil ved mellomaksel, finner utvalget at dette forholdet forelå ved leveringen. Når feilkode og vibrasjon/ulyd knyttet til girkassen, som ble avdekket ved NAF-testen og av Bertel O. Steen Jessheim kort tid etter kjøpet, sammenholdes med konklusjonen fra Bergs Automatservice AS 07.11.2014, anser utvalget det også sannsynliggjort at konverterfeilen var til stede ved leveringen.

Det fremheves i annonsen at bilen er meget velholdt. Dette kan generelt gi kjøperen en forventning, men det fremgår av lovforarbeidene – Ot.prp.nr.80 (1986–1987) s. 60 – at opplysninger må være konkrete og i en viss utstrekning spesifiserte dersom de skal gi grunnlag for ansvar. Det synes ikke bestridt at servicehefte fulgte med bilen, og uttalelsen 27.01.2015 fra mekaniker Torbjørn Halvorsen bekrefter også servicehistorikken. Utvalget finner det på denne bakgrunn ikke sannsynliggjort at det ble gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om konverteren eller feil ved mellomaksel.

Spørsmålet blir deretter om bilen ved leveringen var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, se kjl. § 19 første ledd bokstav c. Bestemmelsen forutsetter ikke noe klanderverdig forhold fra selgerens side, men misforholdet mellom tingens stand og det kjøperen kunne regne med, må være utvilsomt, se Ot.prp.nr.80 (1986–1987) s. 62.

Ved kjøp av en sju år gammel bil som har gått om lag 100 000 km er det i utgangspunktet påregnelig med visse reparasjons- og vedlikeholdsutgifter. Også sett hen til kjøpesummen og de opplyste utbedringskostnadene, er utvalget kommet til at feil ved mellomakslingen her ikke utgjør en mangel etter kjl. § 19 første ledd bokstav c.

Det er fremlagt to sakkyndige uttalelser som trekker i hver sin retning når det gjelder konverteren. Bergs Automatservice AS gir uttrykk for at konverterproblemer sjelden oppstår ved kjørelengde under 180 000 km, og at feil ved så lav kilometerstand som i klagernes tilfelle, som regel er knyttet til at bilen er brukt til å kjøre tung last e.l. Automatservice AS skriver på den annen side at konverterproblemer ikke er uvanlig rundt kilometerstanden til klagernes bil, og at de har fått inn biler med havarert konverter så lavt som 80 000 km. Begge uttalelsene indikerer at høy belastning kan medføre tidligere havari av konverter. Det kan ikke utelukkes at bruk av bilen i næringsvirksomhet har medført en tyngre belastning på konverter og mellomaksel. På bakgrunn av uttalelsen fra Automatservice AS, at bilen hadde gått om lag 100 000 km, kjøpesummens størrelse og kostnadene for utbedring av konverteren, er utvalget under noe tvil kommet til at konverterfeilen ikke medfører at bilen var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med.

Utvalget vurderer dernest hvorvidt manglende opplysning om eierhistorikken gir hevingsgrunnlag.

Vilkåret for å kunne heve et kjøp er at mangelen medfører vesentlig kontraktsbrudd, se kjl. § 39 første ledd. Vesentlig er kontraktsbruddet hvis det har gitt kjøperen en rimelig grunn for – etter at kjøpekontrakten er gjennomført fra begge sider – å si seg løst fra kontrakten, slik at de gjensidige ytelser skal tilbakeføres. Ved vesentlighetsvurderingen må utgangspunktet tas i avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse, og både mangelens karakter og omfang tillegges vekt, jf. Høyesteretts dom inntatt i Rt-1998-1510 på s. 1518, se også Rt-2010-710 avsnitt 43 flg.

I helhetsvurderingen etter kjl. § 39 første ledd må det også legges vekt på om et prisavslag, som alternativ til heving, vil kunne gjenopprette de økonomiske konsekvensene av kontraktsbruddet og også gi en adekvat reaksjon mot det kontraktsbruddet som foreligger, se blant annet Rt-1998-1510 på s. 1518. Utvalget mener at et prisavslag i dette tilfellet vil være en adekvat reaksjon.

Utvalget legger til grunn at mangelen reduserer markedsverdien ved videresalg, og prisavslaget fastsettes skjønnsmessig til kr 20.000,-, jf. kjl. § 38.

Klagerne har fremsatt krav om erstatning for kostnadene knyttet til NAF-testen og undersøkelsen ved Bertel O. Steen Jessheim. Disse postene er ikke en følge av manglende opplysning om eierhistorikken, og erstatningskravet tas således ikke til følge, jf. kjl. § 40.

Det nevnes for ordens skyld at det følger av konklusjonene ovenfor at kravet om erstatning for bytte av konverter, og det subsidiære kravet om prisavslag for utbedring av mellomakslingen, ikke tas til følge.

Forsinkelsesrenter på prisavslaget regnes fra 11.06.2014, som er 30 dager etter skriftlig påkrav ved reklamasjonen 12.05.2014, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd annet punktum.

IV Konklusjon

Forbrukertvistutvalget fatter slikt vedtak:

Innklagde plikter å betale kr 20.000,- – kronertjuetusen 00/100 – til klager, med tillegg av forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 11.06.2014 frem til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig

Les også: Heve bilkjøp hos forhandler