Selger mente han kunne heve – tok uberettiget bilen tilbake

Selger mente han kunne heve – tok uberettiget bilen tilbake

En selger mente han kunne heve et bilkjøp og tok seg uberettiget inn i bilen han hadde solgt til kjøper og kjørte den vekk. Forklaringen var at han hadde solgt bilen til en for lav pris. Lagmansretten kom til at han selv måtte bære risikoen for dette. Selger ble dømt til å betale erstatning til kjøper med 70 000 kr. Dommen viser det klare utgangspunktet om at avtaler skal holdes gjelder sterkt også ved bilsalg. Det holder ikke å være misfornøyd med å ha gjort en dårlig avtale. Det skal noe mer til.

Dersom selger skulle fått medhold i et slik krav måtte han hatt rett til å heve bilkjøpet. Vi har skrevet flere artikler om dette. Blant annet har vi skrevet en artikkel om heving av bilkjøp i forhold til kjøpsloven og ogaå en lang artikkel generelt om å heve bilkjøp.

Dommen

Saken gjelder krav om erstatning for tap som følge av påstått uberettiget salg av motorvogn. Sakens bakgrunn er i korthet denne:

Morten Nilsen drev som medeier i firmaet Vertshuset Nilsen ANS fra 1. mai 1993 bar i restauranthuset Snorre Kompagniet A/S. I henhold til samarbeidsavtalen mellom partene skulle Vertshuset Nilsen ANS som godtgjørelse beholde 25% av omsetningen i baren.

Morten Nilsen og Snorre Kompagniet A/S inngikk 16. september 1993 avtale om at Snorre Kompagniet A/S skulle kjøpe Morten Nilsens varebil, en Chevrolet Blazer med kjennetegn DH 13465 for kr 180000,-. Kjøpesummen skulle avgjøres ved at kr 66000,- skulle betales kontant, og det resterende ved at Snorre Kompagniet A/S skulle overta lån i DnB Finans på kr 114000,-, som Morten Nilsen hadde tatt opp til delvis finansiering av bilkjøpet ved årsskiftet 1992/93. Kontantbeløpet ble betalt 16. september 1993. Etter søknad avslo DnB Finans i desember 1993 å overføre lånet til Snorre Kompagniet A/S. Begrunnelsen var etter det opplyste at Snorre Kompagniet A/S var et forholdvis nystartet aksjeselskap. DnB Finans krevde også at bilen, som i mellomtiden hadde blitt registrert på Snorre Kompagniet A/S, skulle tilbakeregistreres til Morten Nilsen. Dette skjedde i januar 1994, og ny omregistreringsavgift ble betalt av Snorre Kompagniet A/S.

Etter noen måneder inngikk partene en endringsavtale som innebar at bilen, selv om den var tilbakeregistrert på Morten Nilsen, fortsatt skulle være eiet av Snorre Kompagniet A/S, som også skulle overta alle utgifter og betale avdrag og renter på lånet i DnB Finans. Snorre Kompagniet A/S hadde bilen i sin besittelse helt til den ble fjernet av Morten Nilsen.

Den 9. juni 1994 sa Snorre Kompagniet A/S opp kontrakten med Vertshuset Nilsen ANS vedrørende driften av baren med øjeblikkelig virkning. Begrunnelsen var at Vertshuset Nilsen ANS angivelig drev med salg for egen regning av egeninnkjøpte varer, slik at dette salg ikke inngikk i grunnlaget for mellomregnskapet mellom partene. Morten Nilsen bestred at hans firma hadde begått noen ulovligheter, men samarbeidet opphørte i alle fall i løpet av få dager.

På et tidspunkt mellom 22. og 27. juni 1994 fjernet Morten Nilsen bilen fra firmaets faste parkeringsplass i parkeringshuset på Aker Brygge i Oslo. Han låste seg angivelig inn i bilen ved hjelp av et sett «plastnøkler», som han hadde hatt helt fra salget. Han solgte bilen etter noen dager til Bergheim Auto Salg AS, Skårer, for kr 124000,-. Bilen hadde da kjørt ca 27.000 kilometer. Han benyttet størstedelen av salgssummen til innfrielse av lånet i DnB Finans, som da var på ca kr 100000,-.

Da fungerende daglig leder i Snorrekompagniet A/S, Gudmundur Bjarnarson, skulle hente bilen i parkeringshuset 27. juni 1994, var den borte. Han hadde ca en uke tidligere oppdaget at bilens alarmsystem var satt ut av kraft ved at ledningene var klippet over. Han trodde da at bilen hadde vært utsatt for et tyveriforsøk, men gjorde ikke noe med det. Bjarnarson meldte straks den 27. juni bilen stjålet og fylte ut skademelding til forsikringsselskapet. Han oppsøkte Morten Nilsen for å få dennes underskrift, idet bilen fortsatt var registrert på ham. Morten Nilsen undertegnet på skademeldingen og tok imot opplysningen om at bilen var stjålet uten å si fra at han selv hadde fjernet bilen. Samtidig undertegnet han en fullmakt gående ut på at forsikringsbeløpet i sin helhet var Snorre Kompagniet A/Ss eiendom. I forbindelse med verdiangivelser på skademeldingen ringte Gudmundur Bjarnarson noen dager etter dette til forskjellige autofirmaer, heriblant Bergheim Auto Salg AS, Skårer. Han skal da tilfeldig ha fått vite at dette firma hadde kjøpt bilen av Morten Nilsen. Etter dette ble skademeldingen ikke sendt til forsikringsselskapet. Bjarnarson anmeldte Morten Nilsen til politiet i forbindelse med hans fjerning av bilen. Saken er senere henlagt av politiet etter bevisets stilling.

Den 9. mai 1995 reiste Snorre Kompagniet A/S ved advokat Christian Frick sak ved Horten herredsrett med krav om erstatning på kr 159000,-. I saken inngikk også krav om erstatning for uteholdt baromsetning med kr 49000,-. Dette krav ble frafalt 29. september 1995. Herredsretten avsa 9. oktober 1995 dom med slik domsslutning:

«1. Morten Nilsen dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom å betale erstatning til Snorre Kompagniet A/S med kr 70000.- – syttitusen 00/100, med tillegg av 12 – tolv – prosent rente p.a. fra 11. august 1994 til betaling skjer.

 

2. Morten Nilsen dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom å betale saksomkostninger til Snorre Kompagniet A/S ved advokat Christian Frick med kr 13710,- – trettentusensjuhundreogti 00/100.»

 

Nærmere om sakens bakgrunn, partenes anførsler for herredsretten og herredsrettens begrunnelse for resultatet fremgår av dommen.

Vertshuset Nilsen ANS reiste 8. november 1995 søksmål for Oslo byrett med krav om provisjon og erstatning i forbindelse med kontraktsbruddet vedrørende driften av baren. Snorre Kompagniet A/S krevde i motsøksmål erstatning for tap som følge av den påståtte omsetning for egen regning. Oslo byrett avsa 3. september 1996 dom, hvoretter Snorre Kompagniet A/S ble tilpliktet å betale erstatning til Vertshuset Nilsen ANS med kr 185620,-.

Morten Nilsen har 11. desember 1995 påanket Horten herredsretts dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen og rettsanvendelsen. Snorre Kompagniet A/S har imøtegått anken og påstått herredsrettens dom stadfestet.

Ankeforhandling ble holdt i Tønsberg 19. september 1996. For Morten Nilsen møtte prosessfullmektigen. For Snorre Kompagniet A/S møtte styrets formann Tor Skjaldarson sammen med prosessfullmektigen. Han avga forklaring. Morten Nilsens prosessfullmektig begjærte saken utsatt med henvisning til at hans part ikke møtte. Motpartens prosessfullmektig motsatte seg utsettelse. Det ble deretter avsagt kjennelse med slik slutning: «Begjæringen om utsettelse tas ikke til følge.» Kjennelsen er inntatt i rettsboken. Det ble avhørt tre vitner, hvorav to var nye for lagmannsretten. Vitnene Gudmundur Bjarnarson og Munir Ahmad Chaudry fikk med partenes samtykke adgang til å være til stede under hele ankeforhandlingen. Det ble dessuten foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saken står for lagmannsretten stort sett i samme stilling som for herredsretten.

Morten Nilsen v/prosessfullmektigen har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten. Det fastholdes således at Snorre Kompagniet A/S vesentlig hadde misligholdt kjøpeavtalen, og at dette mislighold gjorde ham berettiget til å heveavtalen og ta tilbake bilen.

Det er på det rene at avdrag og renter til DnB Finans ble betalt for sent, slik at det ofte kom purringer og varsel om inkasso. Morten Nilsen leverte imidlertid giroene til Snorre Kompagniet A/S i tide til at selskapet kunne ha betalt innen forfall. Dersom selskapet mente at Morten Nilsen somlet med overleveringen, kunne det ha henvendt seg til DnB Finans og bedt om at giroene ble adressert til selskapet. Betalingsmisligholdet medførte at Morten Nilsen fikk ubehageligheter i forhold til DnB Finans. Det har derfor formodningen mot seg at Morten Nilsen ikke skulle ha levert giroene i tide. Årsaken til den sene betalingen er etter Morten Nilsens oppfatning at Snorre Kompagniet A/S hadde likviditetsproblemer i den pågjeldende periode, noe som også regnskapet som er innhentet fra Brønnøysundregisteret viser.

Det gjøres videre gjeldende at også Snorre Kompagniet A/Ss uberettigede hevning av kontrakten vedrørende driften av baren representerer et vesentlig mislighold i forhold til avtalen vedrørende bilen. Som følge av dette sto Morten Nilsen og hans bror plutselig uten inntekter. Også dette mislighold berettiget ham til å heve avtalen. At han kunne gått frem på en annen måte, endrer ikke på dette. Retten må imidlertid legge til grunn at han før skademeldingen ble undertegnet hadde informert Snorre Kompagniet A/S om at han hadde tatt bilen. Denne informasjonen ga han til en venn som viderega informasjonen til en ansatt i Snorre Kompagniet A/S.

Subsidiært bestrides størrelsen av det krav Snorre Kompagniet A/S gjør gjeldende. Morten Nilsen solgte bilen til vanlig markedspris til Bergheim Auto Salg AS, som er et seriøst firma. Selv om han hadde hastverk med å få solgt, er det ikke grunnlag for å tro at det har påvirket prisen. Vitnet Sætren som har vurdert bilen har ikke sett den i det hele tatt, og vurderingen er i stor grad basert på synsing. Det bestrides at Nilsen i 1993 solgte den billig til Snorre Kompagniet A/S. Tvert imot gjøres det gjeldende at prisen var god. Snorre Kompagniet A/S trengte en varebil og hadde ikke klart å skaffe seg lån, fordi firmaet var nystartet. Den prisen han oppnådde ved salget til Bergheim Auto Salg AS tilsvarer markedspris, og det maksimale erstatningskrav kan derfor ikke settes høyere enn kr 124000,- fratrukket gjelden på kr 100000,-, d.v.s. kr 24000,-.

Under alle omstendigheter gjøres det gjeldende at herredsrettens omkostningsavgjørelse er feil, når den ankende part ble ilagt saksomkostninger. Det vises til at kravet som er reist i stevningen for en betydelig del er frafalt, og at restkravet er redusert vesentlig i forhold til påstandsbeløpet i stevningen og endelig påstand nedlagt under hovedforhandlingen.

Morten Nilsen har lagt ned slik påstand:

«1. Morten Nilsen frifinnes.

 

2. Morten Nilsen tilkjennes sakens omkostninger for såvel herredsrett som lagmannsrett.»

 

Snorre Kompagniet A/S har gjort gjeldende at herredsrettens dom er riktig såvel i resultat som begrunnelse. For lagmannsretten har selskapet i det vesentlige anført at det ikke foreligger noe mislighold fra deres side. Uansett gjøres det gjeldende at et eventuelt mislighold ikke berettiget Morten Nilsen til å ta bilen tilbake og selge den. Han må derfor være erstatningsansvarlig for det tap han har påført selskapet.

Det bestrides at Snorre Kompagniet A/S har hatt økonomiske problemer som skal ha forårsaket misligholdet over for DnB Finans, slik den ankende part gjør gjeldende. Det gjøres tvert imot gjeldende at Snorre Kompagniet A/S har gått godt helt fra starten. Selskapet har en aksjekapital på kr 300000,-, og det har aldri vært problemer med å betale regninger. Årsaken til at avdrag og renter ble betalt for sent, skyldes alene at Morten Nilsen leverte giroene for sent på tross av gjentatte purringer fra selskapet. Dette passer inn i det bildet som Snorre Kompagniet A/S har dannet seg av Morten Nilsen som en rotete person, som ofte forsover seg, ofte er borte fra jobben og ikke møter til avtalte tidspunkter. Dersom det skulle være slik som Morten Nilsen anfører at misligholdet skyldes forhold hos Snorre Kompagniet A/S, er det bemerkelsesverdig at det ikke en eneste gang har kommet en purring fra ham. Under alle omstendigheter ville et eventuelt mislighold ikke berettige ham til å fjerne bilen og selge den. Han sendte ingen hevningserklæring, og han beholdt den del av salgssummen som ikke gikk med til å innfri gjelden.

Det gjøres videre gjeldende at hevningen av samarbeidsavtalen vedrørende driften av baren er et forhold som ikke har noen rettslig sammenheng med denne saken. Morten Nilsen har aldri gjort gjeldende at han opptrådte på vegne av Vertshuset Nilsen ANS, da han fjernet bilen. Denne saken kan derfor ikke gi Morten Nilsen noen rett til å handle slik han har gjort.

Ansvarsgrunnlaget er således klart til stede, og erstatningskravet må settes lik bilens verdi da Morten Nilsen tok den, fratrukket restgjelden som var på ca kr 100000,-. Det må legges til grunn at bilen var en 1993-modell, og i henhold til Mobergs liste for oktober 1995 var verdien kr 180000,-. Det vises også til vitnet Tor-Ove Sætrens forklaring for lagmannsretten. Morten Nilsen må selv bære risikoen for at han hadde hastverk med å få solgt bilen, og at dette sannsynligvis påvirket prisen. Det kan heller ikke utelukkes at bilen har blitt skadet ved at han har brutt seg inn i den.

Snorre Kompagniet A/S har lagt ned slik påstand:

«1. Herredsrettens dom stadfestes.

 

2. Snorre Kompagniet A/S tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.»

 

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse.

Som herredsretten legger lagmannsretten til grunn at Snorre Kompagniet A/S var eier av bilen, da Morten Nilsen fjernet den fra sin faste parkeringsplass i parkeringshuset på Aker Brygge. Lagmannsretten finner også at borttakingen av bilen var urettmessig og i høy grad klanderverdig.

Det er etter bevisførslen på det rene at avdrag og renter til DnB Finans i flere tilfeller ble betalt for sent. Dette resulterte i at det ble sendt purringer og inkassovarsel fra DnB Finans til Morten Nilsen på hans adresse i Horten. Morten Nilsen har gjort gjeldende at misligholdet skyldes sommel fra Snorre Kompagniet A/Ss side, og at dette igjen representerer et vesentlig mislighold overfor ham, som gjorde det berettiget å heve avtalen. Lagmannsretten finner at så ikke er tilfellet. Det er ikke kommet frem opplysninger om at Morten Nilsen skal ha reklamert overfor selskapet på grunn av for sen betaling. Dette ville vært naturlig dersom det forholdt seg slik som han har anført, at han opplevde misligholdet overfor banken som ubehagelig. Heller ikke sendte han noe varsel om hevning av avtalen, men hentet bilen uten varsel og beholdt selv den overskytende del av salgssummen etter at restgjelden var betalt. Lagmannsretten legger også vekt på at Snorre Kompagniet A/S selv ringte banken i juni 1994 og fikk oppgitt saldoen, som deretter ble betalt av selskapet ved at man benyttet en giroblankett som ikke var fylt ut og adressert til Morten Nilsen.

Lagmannsretten er også enig med herredsretten i at bruddet mellom partene vedrørende driften av baren ikke ga Morten Nilsen noen berettiget grunn til å heve avtalen vedrørende bilen. Dette gjelder også selv om Oslo byrett i dom av 3. september 1996 kom til at Snorre Kompagniet A/S ikke hadde rett til å heve samarbeidskontrakten med Vertshuset Nilsen AS (tidligere Vertshuset Nilsen ANS) vedrørende driften av baren. De to forhold hadde ikke noen rettslig sammenheng, og Morten Nilsen har da heller ikke anført at han opptrådte på vegne av Vertshuset Nilsen ANS, da han fjernet bilen.

Lagmannsretten finner således at Morten Nilsens borttaking av bilen var urettmessig, og at handlingen var forsettlig. Han må derfor betale erstatning til Snorre Kompagniet A/S for det tap selskapet er påført.

Partene er enige om at tapet utgjør bilens verdi ved borttakingen fratrukket lånet på kr 100000,-, som Morten Nilsen innfridde etter salget av bilen.

Lagmannsretten er ved verdiansettelsen av bilen kommet til samme resultat som herredsretten og viser til dens begrunnelse. Herredsrettens verdiansettelse bestyrkes også av forklaringen fra vitnet Tor-Ove Sætren. For lagmannsretten er det i motsetning til for byretten lagt frem en kjøpekontrakt datert 30. juni 1994 som viser at Morten Nilsen solgte bilen til Bergheim Auto Salg AS for kr 124000,-. Det fremgår av herredsrettens dom at Morten Nilsen forklarte at salget skjedde på 30 minutter. Dette hastverk, Morten Nilsen selv forårsaket ved den urettmessige borttaking av bilen, har etter lagmannsrettens oppfatning antakelig påvirket prisen på bilen, slik at han ikke oppnådde vanlig markedspris. Dette forhold må han derfor selv ta ansvaret for.

Etter dette blir erstatningen som fastsatt av herredsretten bilens verdi, kr 170000.- fratrukket lånet på kr 100000,-, d.v.s. kr 70000,-. Lagmannsretten er enig i at renter i samsvar med kravet bør betales med 12% fra 11. august 1994.

Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i herredsrettens saksomkostningsavgjørelse.

Anken har vært forgjeves, og Morten Nilsen bør dømmes til å erstatte Snorre Kompagniet A/S saksomkostninger for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven § 180første ledd, som det ikke kan ses å være grunn til å gjøre unntak fra. Advokat Frick har lagt frem en omkostningsoppgave på kr 11000,-, som i sin helhet refererer seg til salær. I tillegg kreves dekket vitnegodtgjørelse med kr 3111,-. Samlet krav utgjør således kr 14111,-. Oppgaven legges til grunn ved omkostningsfastsettelsen.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning: 

1. Herredsrettens dom stadfestes.

 

2. Morten Nilsen dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å erstatte Snorre Kompagniet A/S saksomkostninger for lagmannsretten med kr 14.111 – fjortentusenethundreogelleve kroner.

 

Dommen omhandler heving av bruktbilkjøp. Vil du lese mer om heving av bruktbilkjøp kan du gjøre dette her. Dommen er et klart eksempel på at man ikke har noen angrerett ved bilkjøp

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.