Reklamasjon av bilkjøp på grunnlag av bruktimport

Reklamasjon av bilkjøp på grunnlag av bruktimport

Forbrukerkjøpsloven § 16, jf. § 15 regulerer når det foreligger mangler ved forbrukerkjøp. Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav som følger av avtalen, samt samsvare med prinsippet om alminnelig god vare. Fkjl. § 16 regulerer når tingen har en mangel. For det første foreligger mangel dersom tingen ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15, herunder avvik fra avtale, jf. første ledd bokstav a). Videre så foreligger det mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller manglende opplysninger, jf. første ledd bokstav b og c). Ved ting solgt «som den er», bestemmer fkjl. § 17 første ledd bokstav a), at tingen har en mangel dersom den er i «dårligere stand» enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Mangel foreligger også ved forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b) eller c), jf. § 17 første ledd bokstav b). Tilsvarende følger av kjøpsloven. §§ 17, 18 og 19.

Hvorvidt bilen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved levering, jf. fkjl. § 18, jf. §§ 14 og 7. En forutsetning for at mangel foreligger, er dermed at det sannsynliggjøres at mangelen forelå ved levering. Tilsvarende følger av kjøpsloven. § 21 første ledd, jf. § 13.

I saker hvor det gjøres gjeldende mangel på grunnlag av at bilen er importert, anføres ofte at det foreligger mangel på grunnlag av manglende opplysninger. En gjennomgang av forbrukertvistutvalgets avgjørelser viser at utvalget som regel legger til grunn at bilen er beheftet med en kjøpsrettslig mangel, dersom selger ikke har opplyst om at bilen er bruktimportert. Avgjørende er at slike opplysninger som regel vil virke inn på kjøpet.

Bilde av boken

FU-sak: 16/1769: Bilkjøper tilkjent prisavslag grunnet bruktimport

En bilkjøper reklamerte over at bilen var bruktimportert. Selgerens avviste reklamasjonen og viste til at kjøperen kunne ha skjedd dette før kjøpet. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav om heving, prisavslag og erstatning. Ettersom bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker, var det forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet. Spørsmålet var om bruktimporten utgjorde en kjøpsrettslig mangel ved bilen etter forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav b). Utvalget fant det dokumentert at bilen var bruktimportert og at selgeren kjente til dette. Det var også på den rene at kjøperen ikke hadde blitt informert om bruktimporten før kjøpet. Utvalget konkluderte med at opplysningssvikten utgjorde en kjøpsrettslig mangel ved bilen. Avgjørende var at selgerens informasjonsplikt gikk foran kjøperens undersøkelsesplikt, og at unnlatelsen av å gi opplysningen måtte antas å ha virket inn på kjøpet. Utvalget fant at hevingsvilkåret ikke var oppfylt, jf. forbrukerkjøpsloven § 32. Kjøperen ble imidlertid tilkjent et prisavslag.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler. 

Klageren kjøpte 06.10.2015 en 2011-modell BMW X3 med registreringsnummer FT 36716 av innklagde for kr 430 000,-. Kjøpesummen er betalt. Bilen hadde gått 58 000 kilometer på kjøpstidspunktet. Det er fremlagt salgsannonse og kontrakt i saken. I annonsen er bilen omtalt som «svært pen, velholdt og delikat» og «et svært flott eksemplar».

Klageren forklarer at han en bilkyndig venn av ham prøvekjørte bilen i februar 2016, og mente at rattet muligens sto skjevt. Han leverte derfor bilen til Arne Gulbrandsen AS for kontroll. Det fremgår av deres faktura av 18.02.2016 at bilen er kontrollert, samt at det ble utført service. Verkstedet opplyser om følgende funn:

«Slakk i tannstang v.side Optisk hjulkontroll. Bremseskiver under minste mål foran og bak. Det kom opp feil på agr ventil. Denne feilen kom ikke opp igjen etter radering av feilminne. Får å bytte tannstang med optisk hjulkontroll så vil dette koste 40621,- ink Får å skifte bremser foran så vil det koste 9320,- ink Full bremsepakke bak vil koste 7617,- ink»

Klageren har betalt kr 8 176,- for undersøkelse og service.

Klageren fremholder at verkstedet også fant eksoslekkasje inn i kupéen, og at dette ble antatt å skyldes feil på agr-ventilen. Han reklamerte til innklagde 21.02.2016.

Da partene ikke kom til noen løsning, valgte klageren 18.03.2016 å få eksoslekkasjen utbedret hos Arne Gulbrandsen AS. Han begrunner dette med at han hadde behov for bilen i påskeferien, og da skulle ha barn i bilen. Ved reparasjonen ble det avdekket at lekkasjen skyldtes stor slakk i turbin for turbo, jf. fremlagt faktura fra Arne Gulbrandsen AS. Turboen ble derfor skiftet, til en kostnad på kr 15 797,-, og lekkasjen forsvant.

Bilen ble 20.06.2016 levert til garantiutløpstest hos NAF, som har anmerket feilkoder som anbefales feilsøkt, noe slitte indre bremseklosser foran, skadet støvmansjett foran, slark i tannstand venstre side og steinsprut på panser.

Klageren forklarer videre at han ved et søk på Statens vegvesens nettsider for å sjekke dato for neste EU-kontroll, ble oppmerksom på at bilen er bruktimportert og hadde gått 14 903 kilometer ved importen. Det er fremlagt utskrift fra kjøretøyopplysningene, hvor dette fremgår. Klageren reklamerte også over dette forholdet, hvilket ble avvist av innklagde under henvisning til at han kunne ha sjekket det før kjøpet.

Klageren fremholder at Bavaria Norge har opplyst at bruktimporterte biler mangler en del utstyr/egenskaper som er standard på biler som selges i Norge. Dette gjelder, ifølge klageren, blant annet utstyrspakken «842 Cold Climate Version», som inneholder:

– kraftigere varmeapparat

– kraftigere batteri

– dynamo som lader mer

– oppvarmede dørlåser, spylerdyser og sidespeil

– oppvarmet dieselsystem som sørger for å øke dieselens flyteevne i kulden betraktelig

– isolert veivhusventilasjon slik at den ikke skal fryse når det er mange minusgrader

Klageren har fremlagt utstyrslisten for den omtvistede bilen, hvor den omtalte utstyrspakken ikke fremgår.

Klageren har også fremlagt utskrifter fra www.kvdnorge.no, for å vise verdireduksjonen på bilen som følge av at den er bruktimportert. Utskriftene viser en verdiforskjell på ca. kr 47 300,- for bruktimportert bil kontra ikke bruktimportert bil.

Videre fremholder klageren at dersom bilen hadde hatt nybilgaranti på fem år, slik norske biler har, ville den utløpt tidligst i 2015. Han mener nybilgaranti er salgsfremmende i den forstand at en ny kjøper kan legge til grunn at bilen har komplett servicehistorikk frem til utløpet av garantitiden, i tillegg til at feil som er oppstått kan legges til grunn som utbedret.

På denne bakgrunn anfører klageren at bilen er mangelfull, og krever prinsipalt heving med tilbakebetaling av kjøpesummen på kr 430 000,-. Subsidiært krever han prisavslag stort kr 116 355,-. Beløpet knytter seg til utbedringskostnader kr 73 355,- og verdireduksjon kr 43 000,-. I begge tilfeller kreves i tillegg erstatning stor kr 8 765,- for utlegg til undersøkelse og service. Det kreves renter.

Klageren mener det er innklagde som har bevisbyrden for at feilene ikke utgjør mangler, jf. fkjl. § 18 annet ledd, og at de ikke har bevist dette. For øvrig viser klageren til sin fremlagte dokumentasjon, og hva angår hevingskravet og manglende opplysning om bruktimport viser han også til FTU-2015-747 og FTU-2015-1688.

Innklagde avviser kravene. De mener det er uten betydning at bilen er bruktimportert, og fastholder at klageren kunne sjekket dette før kjøpet, både på nettet og i vognkortet. Innklagde påpeker at de ikke har annonsert eller solgt bilen som «norsk» eller «ny i Norge». De mener bilen uansett ikke hadde hatt nybilgaranti, og fremholder at den er utstyrt med DEFA motor- og kupévarmer.

Innklagde har fremlagt en rekke annonser for det de hevder er tilsvarende biler, for å vise at bruktbilimporten ikke har noe å si for bilens verdi.

De øvrige feilene mener innklagde at er påregnelige, sett hen til bilens alder og kjørelengde. De viser også til at feilene er påvist fire måneder og nesten 7 500 kilometer etter kjøpet, og hevder at feilene ikke forelå ved leveringen. I den anledning har innklagde fremlagt en tilstandsrapport fra Grenland Autotech AS av 01.10.2015, hvor det fremgår:

«Bremseskiver går til neste pkk eller ca. 10-15.000 km.

Bilen har dårlige sommerdekk 2 med ulovlig mønster.

Generell kosmetisk tilstand på bilen er meget god og kun mindre bruksmerker. Bilen er løftet»

For øvrig stiller innklagde seg tvilende til klagerens dokumentasjon og pristilbud, og viser til at bilen ble EU-godkjent uten feil 24.05.2016. De mener også at det ikke er reklamert over defekt turbo, men feil ved agr-ventil.

Klageren fremholder at det ikke er sammenfall mellom feil etter en EU-kontroll og hva som er en kjøpsrettslig mangel. Hva angår tilstandsrapporten fra Grenland Autotech AS, påpeker klageren at denne viser at innklagde var kjent med bremsenes tilstand, men unnlot å opplyse om den.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand. 

Saken ble ved klage av 18.08.2016 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 22.08.2016 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 16.09.2016, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert samme dag og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 21.09.2016.

Klageren har nedlagt prinsipal påstand om at innklagde skal betale ham kr 430 000,- i hevingsoppgjør. Subsidiært krever han prisavslag stort kr 116 355,-. I begge tilfeller kreves i tillegg erstatning stor kr 8 765,-. Det kreves renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: **.01.2017

III Utvalget ser slik på saken: 

Saken gjelder et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende, og reguleres således av forbrukerkjøpsloven av 21.06.2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1.

Det foreligger mangel ved en gjenstand dersom den ikke svarer til det som forbrukeren har grunn til å forvente når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper, jf. fkjl. § 16 første ledd a) jf. § 15 annet ledd b).

Videre foreligger det mangel dersom selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen som han burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, jf. fkjl. § 16 første ledd b).

Mangelen må kunne føres tilbake til leveringen, jf. fkjl. § 18 første ledd jf. § 14 første ledd jf. § 7.

Klageren gjør gjeldende en rekke feil ved bilen ca. fire måneder etter kjøpet, og har påberopt seg formodningsregelen i fkjl. § 18 annet ledd. Det følger av denne at hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen seks måneder etter leveringen, formodes å ha eksistert ved leveringen. Dette gjelder likevel ikke dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art.

Med unntak av manglende opplysning om bruktimport, er feilene av en slik karakter som typisk påvirkes av bruk og slitasje. Utvalget er derfor av den oppfatning at formodningen i fkjl. § 18 annet ledd er uforenlig med manglenes art, slik at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse.

Klageren kjøpte en fire år gammel bil som hadde gått 58 000 kilometer for kr 430 000,-, som var annonsert som «svært pen, velholdt og delikat». Selv om bilen ikke var ny, måtte han kunne forvente at bilen var i forholdsvis god stand. Det er likevel påregnelig med visse utgifter til vedlikehold og reparasjoner. Feilene som er påklagde er avdekket ca. fire måneder etter kjøpet.

Når det gjelder slakke i tannstang, mener utvalget det er påregnelig med en viss slitasje i denne. Selv om tannstangen normalt har en lengre levetid enn i dette tilfellet, finner utvalget det vanskelig å konkludere med at det foreligger en kjøpsrettslig mangel på dette punkt. Ingen av de sakkyndige sier noe om årsaken til feilen, og det er påvist fire måneder etter overtakelsen. Det kan således ikke utelukkes at feilen har oppstått som følge av forhold på klagerens side. Slik saken er opplyst, finner utvalget det derfor ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at feilen utgjør en kjøpsrettslig mangel ved bilen.

Hva angår turboen, er det ikke dokumentert at det forelå feil ved denne ved leveringen. Arne Gulbrandsen AS sier ikke noe om årsaken til at det var stor slakk i turbin for turboen, eller hvorvidt den kan føres tilbake til leveringstidspunktet. Til dette kommer at feilen er påvist fem måneder etter overtakelsen. Utvalget finner det således ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at feilen utgjør en kjøpsrettslig mangel ved bilen.

Når det gjelder bremsene, er dette slitedeler som må påregnes å skiftes ut. Utvalget finner ikke at behov skifte av bremseskivene medfører at bilen ikke svarer til det som klageren har grunn til å forvente. Innklagdes omtale av bilen endrer ikke utvalgets syn. Utvalget er videre av den oppfatning at klageren heller ikke hadde grunn til å regne med å få opplysning om at «Bremseskiver går til neste pkk eller ca. 10-15.000 km.», slik innklagde i henhold til tilstandsrapporten fra Grenland Autotech AS har vært kjent med. Det vises til at anslått utskiftingstid ligger forholdvis langt frem i tid. At bremseskivene viste seg å måtte skiftes tidligere enn anslått, kan også skyldes klagerens bruk. Feil ved bremsene utgjør etter dette ingen kjøpsrettslig mangel ved bilen.

Det er dokumentert at bilen er bruktimportert, og at innklagde kjente til dette. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som tilsier at klageren ble informert om bruktimporten før kjøpet. Dette er en vesentlig opplysning som burde vært inntatt i annonse eller kontrakt. Innklagde kan ikke høres med at klageren selv burde ha oppdaget dette på vognkortet eller ved oppslag på nettet, da informasjonsplikten deres går foran klagerens undersøkelsesplikt. Unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, i alle fall i form av hvilken pris klageren hadde vært villig til å betale for bilen. Opplysningssvikten utgjør således en kjøpsrettslig mangel ved bilen, jf. fkjl. § 16 første ledd b).

Klageren krever prinsipalt heving. Forbrukeren kan heve avtalen, unntatt når mangelen er uvesentlig, jf. fkjl. § 32. Utvalget bemerker at de to FTU-avgjørelsene som klageren har vist til, har ulikt utfall. I FTU-2015-747 la utvalget vekt på at bilen ikke hadde nybilgaranti, hvilket den ville hatt om den ikke var bruktimportert, og gav klageren medhold i heving. I FTU-2015-1688 kom utvalget til at hevingsvilkåret ikke var oppfylt, og tilkjente et prisavslag.

Utvalget er av den oppfatning at hevingsvilkåret ikke er oppfylt i dette tilfellet. Det vises til klagerens dokumentasjon av verdireduksjonen, som er anslått til ca. kr 47 300,-, som kun utgjør ca. 10 % av kjøpesummen. Utvalget legger til grunn denne dokumentasjonen, da annonsene innklagde har fremlagt er vanskelig å sammenligne eksakt med klagerens bil. Videre er det uvisst om bilen ville hatt nybilgaranti ved kjøpet selv om den var norsk, da garantien uansett ville utløpt i løpet av 2015 og bilen er kjøpt i oktober samme år. Det er heller ikke er sannsynliggjort at bilen har en usikker servicehistorikk. Selv om bilen ikke har identisk utstyr som en norsk bil, finner utvalget at klageren i denne saken vil være tilstrekkelig avhjulpet med et prisavslag, som settes skjønnsmessig til kr 40 000,-.

Renter løper fra 30 dager etter at skriftlig påkrav om betaling ble sendt til innklagde, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd annet punktum. Det anses skjedd ved klagerens advokats brev til innklagde av 21.04.2016, slik at renter tilkjennes fra 21.05.2016.

IV KONKLUSJON 

Forbrukertvistutvalget fatter slikt Vedtak: Innklagde plikter å betale kr 40 000,- – kronerførtitusen 00/100 – til klager, med tillegg av forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 21. mai 2016 og til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig


FU-sak: 16/1283: Bilkjøper tilkjent prisavslag grunnet bruktimport

Kjøper av en bil solgt “som den er” reklamerte over flere feil ved bilen, herunder at bilen var bruktimportert. Selgeren avviste reklamasjonen, og hevdet at klageren var opplyst om at bilen var bruktimportert. Saken ble klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav om heving og erstatning. Det ble subsidiært krevd prisavslag. Bilkjøpet var inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forbrukerkjøpsloven kom derfor til anvendelse. Spørsmålet i saken var om selgeren hadde unnlatt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som selger burde kjent til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet, jfr. forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav b), jfr. § 16 første ledd bokstav b). Partene forklarte seg ulikt om det var gitt opplysninger om bruktimporten. Utvalget fant det sannsynliggjort at selger ikke hadde opplyst om bruktimporten. Utvalget konkluderte med at opplysningssvikten utgjorde en kjøpsrettslig mangel ved bilen. Utvalget fant at hevingskravet ikke var oppfylt, jfr. forbrukerkjøpsloven § 32, men at prisavslag skulle tilkjennes.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Den 19.10.2015 kjøpte klageren en BMW 1-serie 2012-modell, med registreringsnummer UF58257, av innklagde for kr 199 800,-. Bilen ble finansiert med innbytte av klagerens bil, og betaling av kr 99 800,-. Av fremlagt kontrakt følger det at bilen på kjøpstidspunktet hadde gått
53 100 km, og at bilen ble solgt med «fabrikkgaranti til 30.1.2017 eller 100 000 km. Bilen selges i forevist stand, som den er».

Klageren hevder at bilen er mangelfull. Han anfører at det et par uker etter overtakelse kom opp varsel om feilfunksjon på tåkelysene og feilfunksjon ved bakre venstre blinklys og bremselys. Ettersom bilen hadde fabrikkgaranti kontaktet klageren BMW-forhandleren Jæger Sentrum Bilverksted for å få feilene utbedret. De skal ha sagt at han selv måtte dekke kostnadene for utbedring. Klageren skal da ha kontaktet innklagde som ba ham kontakte et verksted i Ulsmågveien 35. Klageren fastholdt imidlertid at han i tråd med fabrikkgarantien kunne benytte seg av autorisert forhandler.

Klageren hevder at han samtidig oppdaget at bilen var førstegangsregistrert i Spania. Han anfører at Jæger Sentrum AS på telefon bekreftet at bilen ikke er produsert for kaldt klima, og at blant annet luftfilterboksen må isoleres på en annen måte i nordiske land for å forhindre fuktighet som deretter kan fryse. Han skal også ha fått vite at det må monteres matte på undersiden av panseret for biler som skal brukes i Norden. Klageren hevder at dette viser at det er klare forskjeller mellom biler som er produsert i Sør- og Nord-Europa. Han har også fremlagt utskrift fra nettsiden www.realoem.com som dokumentasjon på at det kreves særlige spesifikasjoner for biler med «Cold-climate version».

Etter at klageren var i kontakt med BMW-forhandler i Tyskland skal han også ha fått opplysninger om at bilen sannsynligvis hadde vært brukt som leiebil i Spania. Klageren anfører at det forhold at bilen er bruktimport, samt at den er brukt som leiebil i utlandet, må anses som et verdireduserende kjøpslyte. Etter å ha blitt kjent med disse forholdene skal klageren ha kontaktet innklagde for å informere om at han krevde heving av kjøpet. Innklagde svarte da at det var tegnet en utvidet nybilgaranti fra CarProtect. Klageren hevder at forsikring gjennom Carprotect ikke er det samme som at bilen har fem års fabrikkgaranti. Første fremlagte skriftlige reklamasjon til innklagde er datert den 26.11.2015.

Klageren har fremlagt e-post av 25.1.2016 fra BMW Group Norge, der det fremgår at klagerens bil ikke er omfattet av «the 5 year Norwegian Warranty» og at «BMW Norway is not responsible for these cars history which is important in case of issues with the cars». Klageren anfører at det fremgår av BMW sine offisielle sider at en garanti fra BMW medfører at kjøper kan fremme reklamasjon overfor enhver autorisert BMW-forhandler eller BMW verksted i Norge, og at en forsikring gjennom CarProtect derfor ikke er det samme som at bilen har fem års fabrikkgaranti. Klageren fremholder at det var veldig viktig for han ved kjøpet at bilen hadde fabrikkgaranti.

Klageren har fremlagt et servicetilbud av 14.3.2016 på kr 6 780,06,- fra Jæger Sentrum AS for å demontere og montere innsugingsfilterhus og dempingsbelegg slik at disse komponentene er tilpasset nordiske land. Det er også fremlagt servicetilbud av 11.3.2016 på kr 28 707,94,- fra Jæger Sentrum AS. Tilbudet omfatter blant annet bremseskiver, bremseklosser, fleksirør, setetrekk, reparasjon av stikk til baklykt, «sun visor», tetningsring, simmerring og radialtetningsring. Videre er det fremlagt kontantnota fra GS bildeler på kr 526,- for viskersett og giro på kr 3 135,- for årsavgift 2016. Det er også fremlagt tilstandsrapport av 11.3.2016 fra Jæger Sentrum AS, der det fremgår at bilen er beheftet med oljesvetting fra girkasse utgående aksling og kast i bremseskiver bak. I tillegg har klageren utarbeidet en supplerende liste over andre feil han mener bilen er beheftet med, herunder vannlekkasje ved front- ,baklys, og i bagasjerommet, samt synlig rust i bagasjerommet. Han har også fremlagt bilder.

Klageren krever heving av kjøpet med tilbakebetaling av kr 199 800,- og erstatning på kr 3 660,-. Subsidiært kreves prisavslag på kr 90 000,-.

Innklagde avviser klagerens krav. De anfører at bilen har fabrikkgaranti gjennom CarProtect, og at denne forsikringen gir tilsvarende dekningsområde som en fabrikkgaranti. Innklagde anfører at de ikke er kjent med at garantien har begrensninger i hvilke verksteder som kan benyttes til utbedring. Uansett hevder de at det vesentlige er at feil under garantien blir utbedret.

Innklagde erkjenner at bilen er bruktimportert fra Spania, og hevder at klageren ble opplyst om dette. De anfører også at dette fremkommer av servicehistorikken til bilen, og at instruksjonsboken som fulgte med bilen er på spansk. Innklagde anfører i den forbindelse at klageren ikke kan gjøre gjeldende som mangel de forhold han kjente til ved avtaleinngåelsen. Innklagde hevder at det at bilen er førstegangsregistrert i Spania uansett ikke har noe å si for verdien av bilen, og at utstyret den er annonsert med fulgte med. De anfører at alle biler av den aktuelle typen er produsert på samme fabrikk i Tyskland. Videre bestrider innklagde at bilen er brukt som leiebil i Spania, og anfører at klageren ikke har dokumentert dette. Hva gjelder øvrige påklagde feil mener innklagde at disse ikke er tilstrekkelig dokumentert. Uansett hevder innklagde at det ikke foreligger hevingsgrunnlag. Dersom klageren likevel skulle få medhold i sitt hevingskrav anfører innklagde at det må gjøres fradrag for den nytten klageren har hatt av bilen.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 8.4.2016 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 26.4.2016 første gang hen- vendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 1.6.2016, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 13.6 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 7.7.2016.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 199 800,- i hevingsoppgjør, samt erstatning på kr 3 660,-. Subsidiært kreves prisavslag på kr 90 000,-.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 12.1.2017

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende og reguleres således av forbrukerkjøpsloven av 21.06.2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1.

Selv om tingen er solgt «som den er» eller med lignende forbehold, foreligger det en mangel etter fkjl. § 17 dersom selgeren har gitt uriktige opplysninger om tingen, eller unnlatt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som selger burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet. Det vil også være en mangel der tingen er i dårligere stand enn kjøperen hadde rimelig grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut i fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. § 14 og § 7.

Klageren har anført at innklagde ikke opplyste ham om at bilen var bruktimportert. Utvalget bemerker at partene har forklart seg ulikt om hvorvidt det ble gitt opplysninger om bruktimporten forut for kjøpet. Ettersom utvalget ikke kan tillegge den ene partens forklaring større vekt enn den andres, må det legges avgjørende vekt på sakens skriftlige dokumenter. Det fremgår ikke av det skriftlige materiale at klageren er blitt opplyst om at bilen var bruktimportert. Utvalget finner det således ikke sannsynliggjort at klageren var kjent med dette. Videre finner utvalget, i tråd med tidligere FTU-praksis, at bruktimporten må vurderes som et verdireduserende kjøpslyte. Utvalget mener også at klageren hadde grunn til å regne med å få opplysninger om at bilen var bruktimportert og at unnlatelsen av å opplyse om dette må antas å ha innvirket inn på kjøpet. Etter dette legger utvalget til grunn at opplysningssvikten utgjør en mangel, jf. fkjl. § 17 første ledd bokstav b), jf. § 16 første ledd bokstav b).

Det følger av fkjl. § 16 tredje ledd at forbrukeren ikke kan gjøre gjeldende en mangel han kjente, eller måtte kjenne til før kjøpet. Utvalget finner ikke at klageren på bakgrunn av den spanske instruksjonsboken i bilen eller servicehistorikken måtte kjenne til at bilen var bruktimportert. Han er dermed ikke avskåret fra å gjøre forholdet gjeldende som mangel.

Bilen ble i følge kontrakten solgt med «fabrikkgaranti til 30.1.2017 eller 100 000 km». Med vekt på fremlagt e-post fra BMW Group Norge av 25.1.2016 finner utvalget det sannsynliggjort at bilen ikke har fem års «fabrikkgaranti» fra BMW. Innklagde har anført at bilen isteden har fabrikkgaranti gjennom «Car Protect», og at denne gir et tilsvarende dekningsområde. Etter

utvalgets syn er det innklagde, som den profesjonelle part, som har bevisbyrden for at den garantien bilen har er like fullverdig som en tradisjonell fabrikkgaranti. Utvalget bemerker at innklagde ikke har fremlagt garantivilkårene fra «Car Protect», og at de dermed ikke har sannsynliggjort at klagerens bil har en fullgod fabrikkgaranti. Etter dette legger utvalget til grunn at bilen ikke svarer til de opplysningene som innklagde gav om den, og at dette må antas å ha innvirket på kjøpet, jf. fkjl. § 17 første ledd bokstav b), jf. fkjl. § 16 bokstav c). Dette forholdet utgjør dermed en kjøpsrettslig mangel.

Utvalget finner ikke klagerens anførsel om at bilen har vært benyttet som leiebil tilstrekkelig sannsynliggjort, og dette forholdet utgjør derfor ingen kjøpsrettslig mangel.

Hva gjelder oljesvetting fra girkasse og kast i bremseskiver bak, finner utvalget at dette er påregnelige slitasjeskader ved kjøp av den aktuelle bilen. Etter utvalgets syn medfører ikke disse feilene at bilen er i dårligere stand enn det klageren hadde grunn til å forvente, og de utgjør således ikke kjøpsrettslige mangler, jf. fkjl. § 17 bokstav a).

Klageren har også fremlagt en liste over andre feil han mener bilen er beheftet med. Utvalget finner det ikke, kun på bakgrunn av klagerens forklaring og bilder, sannsynliggjort at bilen har slike feil. Disse feilene utgjør dermed heller ikke kjøpsrettslige mangler.

Klageren har prinsipalt krevd heving av kjøpet. Av fkjl. § 32 fremgår det at heving forutsetter at mangelen ikke er uvesentlig. Om fkjl. § 32 uttaler Høyesterett i Rt-2015-321 avsnitt 54 at:

«kjøperen etter en helhetsvurdering må ha rimelig grunn for – etter at kjøpekontrakten er gjennomført fra begge sider – å si seg løst fra kontrakten, også hensett til hva som fremstår som en adekvat reaksjon på kontraktsbruddet.»

Utvalget mener at de kjøpsrettslige manglene som den aktuelle bilen er beheftet med ikke er av en slik art eller av et slikt omfang at kjøpet kan heves, og at prisavslag fremstår som en mer adekvat reaksjon på kontraktsbruddet. Etter utvalgets syn er dermed ikke hevingskravet oppfylt, jf. fkjl.
§ 32.

Subsidiært har klageren krevd prisavslag. Av fkjl. § 31 fremgår det at prisavslaget skal settes slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstiden. Utvalget finner at prisavslaget må fastsettes skjønnsmessig, og at det passende kan settes til kr 25 000,-.

Klageren har også krevd erstatning på kr 3 660,-. Utvalget forstår det slik at dette kravet knytter seg til årsavgift og utgift til viskersett. Av fkjl. § 33 fremgår det at forbrukeren kan kreve erstatning for tap han lider som følge av at tingen har en mangel. Utvalget finner ikke at årsavgift og utgift til viskersett er tap påført som følge av mangelen. Klageren gis dermed ikke medhold i sitt krav om erstatning.

Forbrukertvistutvalget fatter slikt

IV KONKLUSJON

Forbrukertvistutvalget fatter slikt vedtak: Innklagde plikter å betale kr 25 000,- – kronerfemogtyvetusen 00/100 – til klager.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.


FTU-sak: 16/418: Bilkjøper krevde prisavslag grunnet manglende opplysning om bruktimport

En bilkjøper reklamerte på flere feil ved bilen, herunder at selger hadde unnlatt å opplyse om at bilen var bruktimportert. Selgeren avviste reklamasjonen. Saken ble klaget inn til forbrukertvistutvalget, der kjøper krevde prisavslag. Kjøpet var inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forbrukerkjøpsloven kom derfor til anvendelse på forholdet. Spørsmålet i saken var om bilen var beheftet med mangel etter forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a), jfr. § 15 annet ledd bokstav b). Utvalget fant ikke at selgeren ved ikke å opplyse om at bilen var bruktimportert utgjorde en mangel ved bilen, og la avgjørende vekt på at kjøperen ikke hadde lidt noe økonomisk tap. Kjøperen fikk derfor ikke medhold i saken.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Klageren kjøpte 18.9.2012 en 2008-modell Audi Q7 3.0 med registreringsnummer BR 62291 av innklagde for kr 625 000,-. Kilometerstand på kjøpstidspunktet er ikke oppgitt. I kontrakten fremgår det at bilen er registrert første gang 30.8.2007, og under punktet «Særlige vilkår for reparasjoner mv.» står det «IF SUPER 1 ARS». Det er imidlertid krysset av «nei» for om bilen har garanti. I annonsen beskrives bilen som «helt strøken og fremstår som «ny», «Meget pent holdt bil hvor all historikk kan fremvises og dokumenteres», «garantert markedets beste kjøp.». Videre fremgår det at bilen selges med «Garanti 12 mnd garanti inntil 12 000 km.» og «Garanti Super 12 mnd.»

Klageren anfører at han ikke hadde fått med seg at innklagde hadde krysset av nei på spørsmålet om garanti i kontrakten, og at han heller ikke var blitt informert om at bilen ikke ble solgt med den garantien den var annonsert med. Videre anfører han at innklagde ikke hadde opplyst at bilen var bruktimportert. Innklagde hadde ved kjøpet opplyst at tidligere eier av bilen var en norsk mann. Klageren hadde derfor antatt at bilen var norsk. Ifølge klageren ville han ikke ha kjøpt bilen dersom han hadde visst at den var bruktimportert.

Ifølge klageren oppstod det i garantitiden flere mangler ved bilen, som han hadde reklamert muntlig på overfor innklagde. Innklagde hadde henvist ham til If, som var klagerens eget forsikringsselskap. If avviste hans krav, og han henvendte seg derfor skriftlig til innklagde. Han krevde at innklagde reparerte bilen, og anførte blant annet at i følge forsikringsselskapet var opplysningen i kontrakten om «IF SUPER 1 ARS» «bare tull». Videre hadde han kort tid etter kjøpet blant annet merket at vann fra motor forsvant veldig fort, at bilen stoppet uten grunn og ikke ville starte igjen, samt at det var feil i rattet ved at det ikke kunne snu i sving.

Klageren har fremlagt en skriftlig bekreftelse av kundeklagen datert 29.10.2013 fra Møller Bil Vestfold AS, samt verkstedsgjennomgang og fakturaer fra perioden 8.10. – 1.11.2013. I bekreftelsen av kundeklagen fremgår følgende:

«Fra januar -13 til aug. -13
– Bilen er tung på servostyring.

– Bruker mye kjølevæske.
– Bil låst seg i gir (Kunde ringte fra Monte Negro Aug -13). – Nøkkel satt fast i tenning (Aug. -13).

Diagnose: Grunnen til at bilen er tung på styringen er at det lekker kjølevæske ned på profilreim slik den slurer. Grunnen til at bilen har låst seg i gir og tenningsnøkkel satt fast er at batteriet er defekt.»

Vedrørende kjølevæskelekkasje fremgår det av fakturaene at det var funnet «lekkasje på vannrør bort til topplokk v. side», og at den ble reparert ved å «skiftet vannrør og skruekobling på topplokk v. side.». Defekt startbatteriet ble også byttet. I tillegg fremgår det at styringen var hard på grunn av at kjølevæske rant ned på profilreim. Bilen hadde per 8.10.2013 gått 109 943 km.

Møller Bil Tønsberg tilbød i e-post av 22.11.2013 kr 400 000,- for bilen i innbytte, med forbehold om takst, og oppga verdiminuset på grunn av at bilen var bruktimportert til ca. kr 30 000,-.

Klageren opplyser at bilen nå er solgt.

På dette grunnlag krever klageren prinsipalt prisavslag med kr 42 250,- og subsidiært erstatning med kr 42 250,-. Kravet refererer seg til utgifter til kjølevæskelekkasje (kr 5 800,- og kr
1 250,-), til bytte av batteri (kr 5 200,-) og verdiminus for bruktimport (kr 30 000,-).

Innklagde anfører at det er reklamert for sent, da feilen ble oppdaget i underkant av ett år og 13 000 kjørte km etter overlevering. Videre anføres at alle «fakta» var avklart før salget ble gjennomført.

Innklagde bekrefter at klageren hadde problemer med bilen i 2013, og at If maskinskade var involvert i en jobb. Av de verkstedsutgifter på kr 22 422,- som klageren har oppgitt, hevder innklagde at klageren kun betalte en egenandelen på kr 5 800,- til forsikringsselskapet. For øvrig anfører de at klageren ikke har dokumentert sine utlegg med kvitteringer, kun med verkstedsordrer.

Vedrørende påstanden om at bilen er bruktimportert, anfører innklagde at bilens data og all historikk lå i bilen, samt fremgikk av nettannonsen. Dessuten hevder de at deres svar på klagerens spørsmål ble feiltolket. Klageren hadde angivelig vært mest interessert i om tidligere eier var norsk eller utenlandsk. For øvrig anfører innklagde at klageren enkelt kunne funnet ut at bilen var bruktimportert, og viser til fremlagt utskrift fra Statens vegvesens «Kjøretøyopplysninger», der dette fremgår.

Innklagde har fremlagt klagerens salgsannonse på bilen, samt en skriftlig uttalelse fra den nye kjøperen, Ole Emil Solberg. Innklagde viser til at klageren annonserte bilen for kr 499 327,-, men aksepterte en salgssum på kr 450 000,-, som var kr 50 000,- over Møllers tilbud. Ifølge innklagde er grunnlaget for verdisettingen i forhold til bruktimport derfor irrelevant. Ole Emil Solberg opplyser at han hadde gitt et bud på kr 450 000,- inkl. registreringsavgift. Han hadde fått forståelsen av at klageren ville kvitte seg med bilen, og derfor akseptert tilbudet.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 3.12.2015 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 15.12.2015 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 10.2.2016, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 2.3. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 7.3.2016.

Klageren har nedlagt prinsipal påstand om prisavslag med kr 42 250,- og subsidiært erstatning med kr 42 250,-.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 15.9.2016.

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven av 21.06.2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1.

Innklagde har gjort gjeldende at det er reklamert for sent. Det følger av fkjl. § 27 første ledd at en reklamasjon må fremsettes innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde oppdaget mangelen. Feilene ble påvist av Møller i slutten av oktober 2013. Slik saken er opplyst fremstår det som at klageren reklamerte skriftlig overfor innklagde i september 2013. Det vises til udatert brev fra klageren til innklagde, der det fremgår at han kjøpte bilen for ett år siden. Uansett ble reklamasjonen opprettholdt i brev av 21.11.2013 fra advokat Ingar Håland. Utvalget legger dermed til grunn at det er reklamert rettidig, og at klageren har reklamasjonsretten i behold.

Selv om det i annonsen er opplyst at bilen selges med 12 måneders garanti, legger utvalget avgjørende vekt på kjøpekontrakten, der det fremgår at bilen ikke er solgt med garanti. Mangelvurderingen tar derfor utgangspunkt i fkjl. § 16 første ledd bokstav a), jf. § 15 annet ledd bokstav b), der det fremgår at dersom ikke annet følger av avtalen, foreligger mangel dersom tingen ikke svarer til det som forbrukeren har grunn til å forvente når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper.

Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 14 første ledd, jf. § 7 og § 18.

Klageren har gjort gjeldende flere feil ved bilen, men utvalget forstår det slik at klagen gjelder kjølevæskelekkasje, defekt startbatteri og manglende opplysning om at bilen var bruktimportert. Utvalget legger til grunn at startbatteriet ble skiftet og kjølevæskelekkasjen reparert i oktober/november 2013, i overkant av ett år etter at klageren overtok bilen. Det vises til fremlagt dokumentasjon fra Møller Bil Vestfold AS. Utvalget finner imidlertid ingen holdepunkter i denne dokumentasjonen eller i saken for øvrig for at feilene kan knyttes til kjøpstidspunktet. Det er følgelig ikke sannsynliggjort at kjølevæskelekkasjen og defekt startbatteri utgjør mangler ved bilen.

Utvalget finner det heller ikke sannsynliggjort at klageren har lidt et økonomisk tap som følge av at bilen var bruktimportert. Det vises til at klageren fikk tilbud om innbytte av bilen fra Møller Bil Tønsberg på kr 400 000,-, med opplysning om at verdiminuset på grunn av at bilen var brukt- importert var ca. kr 30 000,-. Videre vises til at klageren annonserte bilen til kr 499 327,-, men aksepterte et bud på kr 450 000,-. Slik utvalget ser det har klageren således ikke lidt noe økonomisk tap som følge av at bilen var bruktimportert.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Forbrukertvistutvalget fatter slikt

Klagen tas ikke til følge. Vedtaket er enstemmig.


 

Av advokat Eirik Teigstad

Biladvokat Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg. Vi er biladvokater i TV2 Broom og Bilforumet.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.