Reklamasjon av bilkjøp grunnet feil ved turbo

Reklamasjon av bilkjøp grunnet feil ved turbo

Forbrukerkjøpsloven § 16, jf. § 15 regulerer når det foreligger mangler ved forbrukerkjøp. Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav som følger av avtalen, samt samsvare med prinsippet om alminnelig god vare. Fkjl. § 16 regulerer når tingen har en mangel. For det første foreligger mangel dersom tingen ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15, herunder avvik fra avtale, jf. første ledd bokstav a). Videre så foreligger det mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller manglende opplysninger, jf. første ledd bokstav b og c). Ved ting solgt «som den er», bestemmer fkjl. § 17 første ledd bokstav a), at tingen har en mangel dersom den er i «dårligere stand» enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Mangel foreligger også ved forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b) eller c), jf. § 17 første ledd bokstav b). Tilsvarende følger av kjøpsloven. §§ 17, 18 og 19.

Hvorvidt bilen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved levering, jf. fkjl. § 18, jf. §§ 14 og 7. En forutsetning for at mangel foreligger, er dermed at det sannsynliggjøres at mangelen forelå ved levering. Tilsvarende følger av kjøpsloven. § 21 første ledd, jf. § 13.

I saker hvor det fremsettes krav på grunnlag av feil ved turbo, anføres det ofte mangler ved bilens holdbarhet og egenskaper, samt at den er i dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å forvente. En gjennomgang av forbrukertvistutvalget og domstolenes avgjørelser, viser at kjøperens berettigede forventninger tillegges stor vekt. I den forbindelse vektlegges hva kjøperen med rimelighet kunne forvente, sett hen til partenes avtale, bilens alder og angitt kjørelengde. Et spørsmål som ofte melder seg i saker hvor det anføres mangel på grunnlag av feil ved turbo, er hvorvidt mangelen kan føres tilbake til svakheter ved turboen som forelå på kjøpstidspunktet.


FTU-2014-1672: Krav på erstatning grunnet feil ved turbo

Kjøper reklamerte på feil ved turbo etter kjøp av bil solgt «som den er». Kjøperen krevde erstatning for dette. Selgeren avviste kravet. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget. Det var kjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet, idet bilkjøpet ble inngått mellom to private parter. Spørsmålet var om bilen var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jf. kjøpsloven. § 19 første ledd bokstav c. Etter en helhetsvurdering fant utvalget at det ikke dette ikke var tilfellet. Det ble lagt vekt på at bilens kilometerstand da turboen havarerte tilsa at det ikke var upåregnelig med betydelige utgifter til turboen. Det ble også lagt vekt på bilens alder og kjøpesum. Det forelå dermed ikke en kjøpsrettslig mangel ved bilen etter kjøpsloven. § 19 første ledd bokstav c. Kjøperen fikk dermed ikke medhold i sitt erstatningskrav.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Klageren kjøpte 30.05.2013 en Ford Transit 2.0 TDCi 125 T300 2006-modell av innklagde for kr 40 000,-. Kilometerstanden ved leveringen var 205 790. Det er fremlagt kjøpekontrakt, og kjøpesummen er betalt. I annonsen for bilen ble det blant annet opplyst at bilen hadde vært til service ved 200 797 kilometer.

Av kjøpekontrakten fremgår det at bilen er solgt «som den er», at den har vært «brukt i næringsvirksomhet som drosje, leasingbil eller lignende» og at NAF-test / annet testdokument ikke er fremlagt. Videre er det krysset av for at kjøretøyet er prøvekjørt og besiktiget av kjøperen.

Turboen røk da bilen hadde gått 210 427 kilometer. Ifølge faktura fra Follo Autosenter AS 07.02.2014 kom utbedringene på kr 23 288,-. Klageren har også innsendt et prisoverslag på kr 9 784,25 fra samme verksted 17.07.2013 for arbeid knyttet til kompressor, drivreim og tørkefilter. Ut fra påtegning på dokumentet er disse forholdene ikke utbedret. Klageren reklamerte skriftlig overfor innklagde 10.02.2014.

Klageren gjør gjeldende at bilen er mangelfull. Han hevder innklagde før kjøpet opplyste at det var ordnet opp i et kjent problem i forbindelse med filteret i oljesystemet til turboen. Klageren forklarer at bilen ble kjøpt til markedspris og i god tro på grunnlag av selgerens overbevisningskraft. AC-anlegget sviktet imidlertid etter kort tid, til tross for at innklagde ifølge klageren hadde fremhevet at bilen var godt ivaretatt.

Det faktum at bilen har vært firmabil og at selgeren bare har eid den i kort tid, er etter klagers oppfatning irrelevant for saken. Klageren viser til at en selger har ansvar etter kjøpsloven selv om bilen er solgt uten garanti. Det er klagerens oppfatning at innklagde har kjent til diverse problemer med bilen, men har valgt å selge disse problemene til neste eier. Innklagde kan ikke fraskrive seg ansvar på bakgrunn av at klageren er mekaniker, tvert imot var dette avgjørende for de spørsmålene klageren stilte før kjøpet.

Med dette som bakteppe krever klageren erstatning på kr 35 288,- for utlegg han har hatt som følge av manglene.

Innklagde anfører at det ikke er unormalt at en turbo ryker når kilometerstanden er over 200 000, og han har ikke på noen måte garantert at turboen ikke skulle havarere. Han har selv vært eier av bilen i kort tid. I kontrakten er det opplyst at bilen var brukt som firmabil, og den ble solgt kr 20 000,- under normal pris på www.finn.no per mai 2013. Innklagde forklarer at han ikke har sagt at filteret til turboen var byttet, derimot fremholdt han at oljerøret til turboen var byttet på verksted ca. en uke før leveringen. Dette var i tråd med anbefalingene fra Ford, ettersom biler med denne kilometerstanden ofte får en ulyd fra turboen. Ifølge service fra Ford i Oslo og Fredrikstad var bilen i bra teknisk stand, men i serviceheftet var det notert noe rust som følge av kjøring på saltede veier.

Fra innklagdes side vises det videre til at klageren, som er mekaniker, testet bilen og opplyste at alt fungerte normalt.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 03.03.2014 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 24.03.2014 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 16.10.2014, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 25.10 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 12.11.2014.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale kr 35 288,- i erstatning.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 27.02.2015.

III. Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder kjøp av bil mellom to private parter, og forholdet reguleres således av kjøpsloven av 13.05.1988 nr. 27 (kjl.), jf. lovens § 1.

Bilen er ifølge kontrakten solgt «som den er». Selv om en ting er solgt «som den er» eller med lignende forbehold, foreligger det en mangel etter kjl. § 19 første ledd dersom selgeren har gitt uriktige opplysninger eller har holdt tilbake viktige opplysninger om tingen, eller dersom denne ved kjøpet var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med. Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved leveringen, jf. kjl. § 21 første ledd jf. § 13 første ledd.

Klageren har bevisbyrden for de faktiske omstendighetene som kravet hans bygger på.

Det er omstridt hvilke muntlige opplysninger innklagde ga om turboen forut for kjøpet, og utvalget finner det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at innklagde ga uriktige opplysninger eller forsømte å gi opplysning om vesentlige forhold som han måtte kjenne til.

Spørsmålet blir etter dette om bilen var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jf. kjl. § 19 første ledd c). Bestemmelsen forutsetter ikke noe klanderverdig forhold fra selgerens side, men misforholdet mellom tingens stand og det kjøperen kunne regne med, må være utvilsomt, se Ot.prp.nr.80 (1986–1987) s. 62.

Verkstedet som har foretatt arbeidet med turboen etter leveringen, har ikke uttalt seg om årsaken til at den har havarert.

Forbrukertvistutvalget har i flere tidligere saker behandlet spørsmål om en turbos holdbarhet, se eksempelvis sakene FTU-2003-482 og FTU-2010-479. Det er i utvalgets praksis lagt til grunn at man kan forvente en levetid på opp mot 200 000 km.

Særlig sett hen til bilens kilometerstand på 210 427 da turboen havarerte, mener utvalget på denne bakgrunn at det for kjøperen ikke er upåregnelig med betydelige utgifter til turboen, som her er dokumentert å være kr 23 288,-.

Det fremgår av kjøpekontrakten at bilen har vært brukt i næringsvirksomhet, og klageren har ikke bestridt innklagdes opplysninger om service på bilen forut for leveringen.

Utvalget har i helhetsvurderingen etter kjl. § 19 første ledd c) i tillegg til utkjørt distanse også lagt vekt på bilens alder og kjøpesummen, og finner samlet sett ikke at bilen ved leveringen var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

IV KONKLUSJON

Forbrukertvistutvalget fatter slikt

Vedtak: Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig


FTU-2013-1607: Kjøper tilkjent erstatning grunnet feil ved turbo

En kjøper av en bil reklamerte på feil ved turbo, og krevde erstatning for dette. To selgere avviste kjøperens krav. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget. Kjøpet ble inngått mellom private parter, men slik at krav var rettet mot både en privat selger og ett tidligere salgsledd. Derfor fikk både kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven anvendelse på forholdet, jf. kjøpsloven § 84 første ledd, jf. forbrukerkjøpsloven. § 35. Spørsmålet var om det forelå en kjøpsrettslig mangel etter forbrukerkjøpsloven. § 15, jf. § 16. Det var på det rene at det forelå en mangel ved turboen. Avgjørende var om feilen kunne føres tilbake til latente svakheter ved turboen som forelå ved levering. Utvalget fant at dette sannsynliggjort. Det forelå dermed en mangel etter forbrukerkjøpsloven. § 15 annet ledd bokstav b, jf. § 16. Kjøperen fikk dermed medhold i sitt erstatningskrav.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Klageren kjøpte 23.7.2012 en 2008-modell BMW X3 med registreringsnummer RK 14048 av innklagde nr. 1 for kr 370 000,-. Kjøpesummen er betalt. I følge den fremlagte kjøpekontrakten ble bilen solgt «som den er», og hadde kjørt 74 000 km på avtaletidspunktet. Den omtvistede bilen ble importert og solgt av innklagde nr. 2 til innklagde nr. 1 den 22.3.2010 med en kilometerstand på 19 000.

Klageren forteller at han i august 2013 opplevde driftsstans. Bilen skal ha blitt undersøkt hos et originalt BMW-verksted uten at avlesing av feilkoder og visuell inspeksjon avdekket årsaken. En til to dager etter dette, den 7.8.2013, var bilen på service hos Autocenteret Billund ApS. I følge den fremlagte fakturaen hadde bilen da kjørt 91 000 km. Her ble b.la. olje og oljefilter skiftet. Kort tid etter dette fikk klageren igjen problemer med bilen. Bilen ble undersøkt av Bavaria Kristiansand 2.9.2013, bilen var da gått 91 816 km. De konstaterte at turboen var defekt. I følge den fremlagte fakturaen fant ikke verkstedet noen spesiell grunn til dette, og konkluderte med at årsaken var «ren slitasje/uhell». Klageren reklamerte til innklagde nr. 2, som avviste hans krav. Turboen ble skiftet av Bavaria Kristiansand for kr 24 324,-, jf. fremlagt kvittering. Det ble reklamert skriftlig til de innklagde 9.9.2013, begge avviste klagerens krav.

Klageren anfører at han hadde grunn til å forvente at turboen skulle vare lengre enn 91 816 kjørte km. Han viser til at det ikke er gjort noe med bilen som ikke er i overenstemmelse med produsentenes pålegg, og at alle servicer er overholdt. Klageren har fremlagt kopi av servicehefte som viser at det er utført service ved kjørte 30 369 km, 68 551 km og ved 91 499 km.

På denne bakgrunn mener klageren at bilen er mangelfull, og han krever kr 16 716,- i erstatning. Dette er basert på Forbrukerrådets forslag til minnelig løsning der det tas utgangspunkt i utbedringskostnadene, med et skjønnsmessig fradrag for standardheving ved skifte til ny turbo. I tillegg krever klageren renter.

Innklagde nr. 1 avviser klagerens krav. Hun anfører for det første at klageren ikke har fremlagt bevis for at feilen skyldtes en iboende svakhet på salgstidspunktet. I følge innklagde nr. 1 var det ingen feil eller mangler ved bilen ved overtakelse. I denne forbindelse viser hun til uttalelsen fra Bavaria Kristiansand om at årsaken til motorproblemene var slitasje eller uhell. Uansett anfører innklagde nr. 1 at feilen ikke avviker fra kjøpers berettigede forventninger i en slik grad at vilkårene i kjl. § 19 er innfridd. Hun peker på at kostnadene for å bytte turbo utgjør kun 6,5 % av kjøpesummen. Ettersom bilen var 5 år gammel og kjørt 71 000 km på kjøpstidspunktet, mener hun at det var påregnelig at en slitasjedel som turbo kan ryke etter en tids bruk.

Innklagde nr. 2 avviser også klagerens krav. De anfører for det første at kravet ikke kan gjøres gjeldende mot dem ettersom de ikke solgte bilen til klageren. Subsidiært viser de til at bilen ble solgt «som den er», og etter deres mening vil dette avvise muligheten for reklamasjon. Innklagde nr. 2 hevder at bilen var feilfri ved levering til innklagde nr. 1, og at klageren ikke har dokumentert at feilen kan føres tilbake til dette tidspunktet. Uansett mener de at klageren ikke i tilstrekkelig grad har dokumentert at verkstedene har brukt deler og olje som tilsvarer kvaliteten til BMWs egne produkter ved service. De hevder også at feil avkrysning i servicehefte viser at den utførte servicen ikke er i samsvar med BMWs anbefalinger. De peker også på at bilen har «overkjørt» 8 500 km mellom første og annen service. I følge innklagde nr. 2 er dette forhold som kan være årsaken til feilen. De stiller også spørsmålstegn ved om Autocenteret Billund overhodet byttet olje ettersom dette ikke oppstilles i fakturaen. Det antydes også at servicen hos Autocenteret var årsaken til havariet kort tid etter.

Klageren har fremlagt e-poster som dokumenterer hvilken olje og oljefilter som er brukt ved service. Ved service hos Kvål Auto AS ble motoroljen GS Castrol BMW Longlife 04, SAE 0W-40 Longlife 04, benyttet. Dele nr. på oljen, som er original BMW, er 832103985045. Filteret var N.47 ORG org, som er originalt BMW filter med dele nr. 11427807177. Hos Autocenteret Billund ble det benyttet Eni olje 5W/30 fullsyntetisk BMW LL04, og oljefilteret av merket Fram som er 100 % likt originalfilteret.

Innklagde nr. 2 avviser at de overnevnte opplysningene om olje og oljefilter i tilstrekkelig grad dokumenterer at BMW godkjent olje og oljefilter er brukt.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 10.10.2013 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 22.10.2013 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 11.12.2013, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 13.12. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 19.12.2013.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale kr 16 716,- i erstatning, samt renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 11.3.2014.

III. Utvalget ser slik på saken:

Kjøpet ble i den foreliggende sak inngått mellom private parter, og forholdet reguleres i utgangspunktet av kjøpsloven av 13. mai 1988 nr. 27 (kjl.), jf. lovens § 1. Klageren har i dette tilfellet rettet kravet mot både den private selgeren og ett tidligere salgsledd. Klageren kan i henhold til kjl. § 84 annet ledd gjøre krav gjeldende mot tidligere yrkessalgsledd etter forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl) § 35. Dette innebærer at forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse.

Klagerens adgang til å rette et direkte krav mot innklagde nr. 2 beror på om innklagde nr. 1 kan gjøre tilsvarende krav gjeldende mot innklagde nr. 2 jf. kjl. § 84 første ledd jf. fkjl. § 35.

Kjøpekontrakten mellom innklagde nr. 1 og innklagde nr. 2 er ikke fremlagt. Ettersom de innklagde ikke har anført at bilen ble solgt «som den er» eller med lignende forbehold, legger utvalget til grunn at bilen ble solgt på ordinære vilkår. Mangelsspørsmålet vil således ta utgangspunkt i fkjl. § 15.

Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. Dersom ikke annet følger av avtalen, skal tingen svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper, jf. fkjl. § 15 annet ledd bokstav b. I motsatt fall foreligger det en mangel etter fkjl. § 16 første ledd bokstav a. Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut i fra forholdene ved levering jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. § 14 jf. § 7.

Avgjørende for mangelspørsmålet er om feilen kan føres tilbake til latente svakheter ved turboen som forelå allerede ved levering den 22.10.2010. Turboen ble defekt etter ca. 91 816 kjørte km. Etter utvalgets oppfatning må det forventes at en turbo, ved normalt vedlikehold, varer vesentlig lengre enn dette. Det vises i den forbindelse til praksis fra FTU i tilsvarende saker, b.la. FTU-2011-1171 og FTU-2011-726.

Innklagde nr. 2 har anført at det må være forhold ved måten bilen ble benyttet eller vedlikeholdt på, som er årsaken til motorproblemene. Til dette bemerker utvalget at klageren har fremlagt dokumentasjon på at alle servicer er gjennomført og at det er blitt brukt godkjente type motorolje og oljefilter. Innklagde nr. 2 har på sin side ikke fremlagt dokumentasjon for sine påstander om at «overskridelse» av serviceintervall og bruk av de aktuelle typer olje og filter, kan være årsaken til turboens korte levetid. Det samme gjelder påstand om at selve utførelsen av servicen hos Autocenteret Billund ikke var fagmessig utført.

Heller ikke uttalelsen fra Bavaria Kristiansand kan etter utvalgets oppfatning tas til inntekt for de innklagdes påstand. Utvalget forstår denne uttalelsen slik at feilen ikke skyldtes forhold på klagerens side, men derimot ren slitasje eller hendelig uhell.

Slik saken er opplyst, finner ikke utvalget grunnlag for å konstatere at feilen skyldes uhell som kan føres tilbake til forhold etter risikoens overgang.

Etter dette finner utvalget det sannsynlig at feilen med turboen kan føres tilbake til en latente svakheter ved turboen som forelå allerede ved levering den 22.10.2010. Det foreligger således en mangel etter fkjl. § 15 annet ledd bokstav b, jf. § 16. Innklagde nr. 1 ville kunne rettet krav mot innklagde nr. 2 på dette grunnlaget. Klageren kan derfor fremsette sitt krav direkte mot innklagde nr. 2 etter reglene i kjl. § 84 første ledd.

Utvalget tar så stilling til om innklagde nr. 1, som selger av bilen, kan holdes solidarisk ansvarlig sammen med innklagde nr. 2 for mangel etter kjøpslovens regler. I tilfelle vil innklagde nr. 1 også kunne holdes ansvarlig etter reglene i kjl. § 84 annet ledd, jf. fkjl. § 35 første ledd.

Det fremgår av kontrakten mellom innklagde nr. 1 og klageren, at bilen ble solgt «som den er». Selv om en gjenstand er solgt «som den er» foreligger det mangel dersom den er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jf. kjl. § 19 første ledd bokstav c.

Det er på det rene at bilen var i dårligere stand enn klageren hadde grunn til å regne med jf. drøftelsen over. Spørsmålet er om avviket fra kontraktmessig stand var «vesentlig». Som nevnt må det i alminnelighet forventes at en turbo varer betydelig lengre enn 91 816 km. Sett i lys av bilens alder, kjørelengde og størrelsen på utbedringskostnadene, mener utvalget at den defekte turboen utgjør et utvilsomt misforhold mellom bilens faktiske tilstand og klagerens rimelige forventninger. Etter dette foreligger det også en mangel etter kjl. § 19 første ledd bokstav c, som innklagde nr. 1 kan holdes ansvarlig for.

Klageren har krevd kr 16 716,- i erstatning. Utvalget finner at utgifter til bytte av turbo er et påregnelig økonomisk tap som klageren har lidt som en følge av mangelen jf. fkjl. § 33 jf. § 52 og kjl. § 40 jf. 67. Klageren har dokumentert utgiftene til å være kr 24 324,-. Fra dette må gjøres ett skjønnsmessig fradrag for den standardheving klageren oppnår ved å få en ny turbo på en 2008-modell. Utvalget finner ikke grunnlag for å avvike Forbrukerrådets vurdering når det gjelder berikelsesfradraget. På denne bakgrunn tilkjennes klageren kr 16 716,- i erstatning.

Klageren har også fremsatt krav om renter. Etter forsinkelsesrenteloven § 2 løper renten fra 30 dager etter at påkrav ble fremsatt. Første gang klager rettet krav om erstatning var i brev til innklagde nr. 2 den 9.9.2013. Rente regnes følgelig fra 9.10.2013.

Etter dette anses de innklagde å svare solidarisk – en for begge og begge for en – for erstatningskravet på kr 16 716,-, i tillegg til renter.

IV KONKLUSJON

Forbrukertvistutvalget fatter slikt vedtak:

Innklagde 1 og 2 plikter in solidum å betale kr 16 716,- – kronersekstentusensyvhundreogseksten 00/100 –, til klager, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum fra 9.10.2013 til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er 4 – fire – uker fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig


FU-sak: 17/306: Kjøper tilkjent prisavslag grunnet feil ved turbo

En kjøper av en bil reklamerte på feil ved turbo og fremsatte krav om hevning, prisavslag og erstatning. Selgeren avviste kravene. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget. Det var forbrukerkjøpsloven som kom til anvendelse på forholdet, idet bilkjøpet var inngått mellom en forbruker og en næringsdrivende. Utvalget fant at det forelå en kjøpsrettslig mangel etter forbrukerkjøpsloven. § 16 første ledd bokstav a, jf. § 15 annet ledd bokstav b. Avgjørende var at bilen ikke svarte til det kjøperen hadde grunn til å forvente sett hen til bilens alder, kjørelengde og pris. Utvalget fant imidlertid at hevingsvilkåret ikke var oppfylt, idet feilen ble ansett for å være «uvesentlig», jf. forbrukerkjøpsloven § 32. Kjøperen måtte i stedet tilkjennes et prisavslag og erstatning.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Klageren kjøpte 27.11.2015 en 2013-modell Chevrolet Trax med registreringsnummer ZH38497 av innklagde for kr 255 000,-. Kjøpesummen er betalt. Bilen hadde gått 82 074 kilometer på kjøpstidspunktet. Det er fremlagt kontrakt i saken.

Klageren opplyser at turboen havarerte 26.09.2016 da bilen hadde gått 111793 kilometer, og at han reklamerte til innklagde samme dag.Ifølge klageren har en stav inne i turboen røket tvers av. Det er fremlagt en faktura av 07.10.2016 fra Holmestrand Servicesenter AS, som har undersøkt bilen og bekrefter at turboen må byttes. Klageren har betalt kr 2687,-for undersøkelsen. Turboen ble skiftet hosHolmestrandServicesenter AS 15.11.2016 til en kostnad på kr 22559,-,jf. fremlagt faktura.

Klageren har sitert flere e-poster han skal ha fått fra Tommy hosHolmestrand Servicesenter AS:

«At en turbo ryker kan være mange årsaker. Så lenge bilen får den service og vedlikehold den trenger, går dette stort sett smertefritt. Noen turboer går bare plutselig i stykker. Det handler om forventet levetid osv.
Ryker en turbo for tidlig…er dette ett garantiansvar for bil importør som igjen må ta dette med fabrikken. Noen ganger blir det avtalt 50/ 50 deling mellom fabrikk og importør. Etter at importør tar kostnaden i ren goodwill for og å ha en fornøyd kunde som er bra for bilmerke en kjører. Vedr. din turbo burde vært dekket pga. lav km og årsmodell.»

«Turbo gikk i stykker for tidlig ! Service og vedlikehold er fulgdt,se service hefte.»

«Svakhet i del, forventett leve tid osv. Hadde det vert pga lange service intervaller, ville motorens ventil mekkanisme vert skadet.
Alt ok etter turbo bytte og test……….»

Videre har han sitert e-poster han skal ha mottatt fra senterleder ved NAF Sandvika, Jarle Anders Hurum, hvor det fremgår:

«Turbo, umulig å spekulere i, men oljeskift og service er ikke fulgt i tråd med produsentens anbefalinger. Årsaken ligger nok der.»

«Har ingen mulighet til å uttale meg noe om turboen. Det synes jeg de på Bilxtra får ta seg av. Produktfeil, hva mener han med det? Skal ha gode argumenter for å utrope det. Teknisk sett er nok lang(e) intervaller på oljeskift det man kan henge dette på.

Ikke bra med første oljeskift etter 34000 km, for så nesten 50000 til neste. Dette var jo før du fikk bilen, så ansvaret ligger mye hos de som solgte deg bilen.»

Klageren mener turboen skal ha lengre levetid enn i dette tilfellet. Han viser til at serviceintervallene på 12 mnd/15 000 km er betydelig overskredet, og anfører at det er årsak til turbohavariet. Klageren mener også at innklagde har kjent til overskridelsene, og burde ha opplyst om risikoen knyttet til dette ved kjøpet. Han anfører at den mangelfulle servicehistorikken også vil kunne medføre andre slitasje- og følgeskader.

På denne bakgrunn anfører klageren at bilen var mangelfull, og krever prinsipalt heving med tilbakebetaling av kjøpesummen på kr 255 000,-. Subsidiært krever han prisavslag stort kr 85 000,-. I begge tilfeller, og atter subsidiært, kreves erstatning stor «kr 27 536,- (utbedring + NAFtest) + 1 854 pr mnd i forsikring + renter på billån». Det kreves renter.

Innklagde avviser kravene, men har av goodwill tilbudt å betale halve kostnaden for skifte av turbo, kr 11 279,50.

Innklagde anfører at det ikke er sannsynliggjort at årsaken til defekt turbo forelå ved leveringen. De viser til at det er mangel forhold som påvirker en turbos levetid, hvorav de fleste er relatert til bruk, herunder at bilen kjøres hardt og motoren slås av raskt etter bruk. Innklagde opplyser at klageren har kjørt bilen nesten 30 000 kilometer på under 11 måneder.

Innklagde mener at klagerens anførsel om at det er årsakssammenheng mellom overskredne serviceintervall og turbohavariet, fremstår som spekulasjoner det ikke er belegg for. De fremholder at klageren var kjent med bilens servicehistorikk ved kjøpet, og påpeker at han også selv har overskredet serviceintervallet. Innklagde viser også til uttalelsen fra Tommy hos Holmestrand Servicesenter AS om at «Hadde det vert pga lange service intervaller, ville motorens ventil mekkanisme vert skadet.». Ventilmekanismen var, ifølge innklagde, ikke skadet.

Videre påpeker innklagde at de sakkyndige uttalelsene i saken er uklare, vage og til dels motstridende når det gjelder årsaken til turbohavariet. De viser til at også senterleder NAF Sandvika, Jarle Anders Hurum, skriver at han det er umulig å spekulere i årsaken til turbohavariet, men at han tror at årsaken kan være overskredne serviceintervall. Innklagde viser også til at Hurum opplyser at han «Har ingen mulighet til å uttale meg noe om turboen».

Innklagde anfører at produktfeil anses utelukket all den tid turboen har fungert i nesten 112 000 kilometer. De viser også til uttalelsen fra NAF.

Dersom klageren skulle vinne fram med sitt hevingskrav, krever innklagde nyttefradrag. De mener det også må vurderes om det er reklamert for sent.

Innklagde har nedlagt påstand om frifinnelse.

Klageren vedgår å ha overskredet serviceintervallet selv, ved at service ble utført på 10 mnd/ 20 000 km. Han påpeker imidlertid at dette er en langt mindre overskridelse enn tidligere servicer, og opplyser at han har peilet oljen jevnlig uten indikasjoner på lavt oljenivå.

Forbrukerklageutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 15.11.2016 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 18.11.2016 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 30.01.2017, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukerklageutvalget er datert 10.02 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukerklageutvalget skjedde ved ekspedisjon av 21.02.2017.

Klageren har nedlagt prinsipal påstand om at innklagde skal betale ham kr 255 000,- i hevingsoppgjør. Subsidiært krever han prisavslag stort kr 85 000,-. I begge tilfeller, og atter subsidiært, kreves erstatning stor «kr 27 536,- (utbedring + NAFtest) + 1 854 pr mnd i forsikring + renter på billån». Det kreves renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukerklageutvalgets møte den: 08.09.2017 III

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende, og reguleres således av forbrukerkjøpsloven av 21.06.2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1.

Det foreligger mangel ved en gjenstand dersom den ikke svarer til det som forbrukeren har grunn til å forvente når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper, jf. fkjl. § 16 første ledd a), jf. § 15 annet ledd b).

Mangelen må kunne føres tilbake til leveringstidspunktet, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. § 14 første ledd, jf. § 7.

Det er klageren som har bevisbyrden for de faktiske omstendighetene han bygger sine krav på.

Det er enighet om at bilens turbo har havarert. Tvisten står om hva som er årsaken til turbohavariet. Videre er det uomtvistet at serviceintervallene før kjøpet er vesentlig overskredet.

Det er kjent at en turbos levetid påvirkes av oljeskift, og således er servicehistorikken sentral. Dette er også påpekt av NAF. Utvalget finner det mest sannsynlig at turboen havarerte som følge av overskredne oljeskiftintervaller som forelå allerede ved leveringen. At klageren har overskredet et serviceintervall noe i sin eiertid anses ikke utslagsgivende for havariet. Sett hen til bilens alder, kjørelengde og pris er utvalget av den oppfatning at bilen ikke svarer til det klageren hadde grunn til å forvente, og det foreligger en kjøpsrettslig mangel, jf. fkjl. § 16 første ledd a), jf. § 15 annet ledd b).

Klageren kan heve kjøpet, unntatt når mangelen er uvesentlig, jf. fkjl. § 32.

Turboen er allerede utbedret tilfredsstillende til en kostnad på kr 22 559,-. Utvalget er av den oppfatning at feilen ikke kvalifiserer til heving av kjøpet. Det vises til at utbedringskostnaden ikke er uforholdsmessig stor sammenlignet med kjøpesummen, samt at feilen enkelt lot seg reparere.

Klageren må i stedet tilkjennes et prisavslag, slik han subsidiært har krevd, jf. fkjl. § 31. Prisavslaget må fastsettes skjønnsmessig. Utvalget tar utgangspunkt i utbedringskostnaden, men finner at det må gjøres et fradrag for den standardheving som en ny turbo medfører på en tre år gammel bil som hadde gått 111 793 kilometer. Sett hen til disse forholdene finner utvalget et prisavslag på kr 11 000,- passende.

Klageren har også krevd erstatning. Erstatning kan tilkjennes for økonomisk tap som følge av mangelen, jf. fkjl. § 33 første ledd, jf. § 52 første ledd. Av de erstatningspostene klageren krever dekket er det kun utlegg til feilsøking og NAF-undersøkelse som er erstatningsberettiget nå som kjøpet ikke heves. Han tilkjennes således erstatning stor kr 4 977,- for dette.

Innklagde tilpliktes etter dette å betale klageren totalt kr 15 977,-. Renter løper fra 30 dager etter at skriftlig påkrav om betaling ble sendt innklagde, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd annet punktum. Det skjedde ved Forbrukerrådets oversendelse av klagen i brev til innklagde av 18.11.2016, slik at renter tilkjennes fra 18.12.2016.

IV KONKLUSJON

Forbrukerklageutvalget fatter slikt vedtak:

Innklagde plikter å betale kr 15 977,- – kronerfemtentusennihundreogsyttisju 00/100 – til klager, med tillegg av forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 18. desember 2016 og til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.


FU-sak: 16/1824: Kjøper tilkjent erstatning grunnet feil ved turbo

En kjøper av en bil solgt «som den er» reklamerte på feil ved turboen. Selgerens tok ikke stilling til kjøperens reklamasjon. Saken ble deretter klaget inn til forbrukerkjøpsutvalget. Kjøpet var inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker, slik at det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet. Utvalget fant at normal levetid på turbo var «vesentlig lenger» enn det den aktuelle turboen hadde vart. På denne bakgrunn fant utvalget det sannsynliggjort at feilen kunne føres tilbake til en svakhet ved turboen som forelå på kjøpstidspunktet. Det forelå dermed en kjøpsrettslig mangel ved bilen idet den var i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente, jf. forbrukerkjøpsloven. § 17. Kjøperen ble dermed tilkjent erstatning for kostnader han hadde hatt ved å skifte turbo.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenesanførsler.

Den 10.10.2012 kjøpte klageren en 2012-modell BMW X3 med reg.nr. BS53119 av innklagde. Bilens kilometerstand var 7000, og kjøpesummen ble avtalt til kr 619000,-. Ifølge kjøpekontrakten ble bilen solgt «som den står prøvd og forevist».

Klageren forklarer at han i juni 2016 satte bilen inn hos Jaeger Sentrum grunnet en feilmelding på motor. Det ble her avdekket at ladetrykksregulator var ødelagt, og verkstedet konkluderte med at turboen måtte byttes. Bilens kilometerstand på dette tidspunktet var ca. 84300.

Klageren kontaktet innklagde, og orienterte om problemene han opplevde med motoren. Innklagdetokikkestillingtil klagerens reklamasjon. Klageren besørget derfor selvutbedring av bilen hos Kokstad Autosalg AS, og betalte kr 14 500,- for dette, jf. faktura av 14.6.2016.

Klageren anfører at feilen ved turboen utgjør en mangel som innklagde må bære ansvar for. Til støtte for sin påstand har klageren fremlagt en uttalelse fra Kokstad Autosenter ASv/ Thomas Kronheim i e-post av 17.8.2016. Kronheim skriver at

«[å]rsaken til at disse turboene ryker pleier å være to ting

1.Elektrisk del på turbo slutter å virke og turbo klarer ikke å gå trykk slik den skal–da må turbo skifte for man får ikke kjøp el del løst, de følger turbo 2. for lange intervaller påoljeskift og koksing i oljetilførsel slanger til turbo, da har man gjerne ulyd og mye røyk når turbo havarerer og bil e ikke kjørbar da blir den fysisk defekt på «propell» inni turbo hus»

Begge deler er vi ofte borti og kan gjerne betegnes som en svakhet på disse bilene».

På denne bakgrunn krever klageren at innklagde skal betale hans utgifter til skifte av turbo, kr 14 500,-.

Innklagde avviser klagerens krav med henvisning til at bilens garanti har løpt ut.

Forbrukerklageutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 1.8.2016 brakt inn for Forbrukerrådet, som 12.8.2016 første gang hen- vendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 16.9.2016, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukerklageutvalget er datert 19.9. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukerklageutvalget skjedde ved ekspedi- sjon av 28.9.2016.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale kr 14 500,- i erstatning.

Saken ble lagt frem i Forbrukerklageutvalgets møte den: 31.3.2017. III

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl.) jf. lovens § 1.

Selv om den avtalte garantitiden er ute, har klageren fremdeles mulighet til å gjøre gjeldende mangelsbeføyelser etter forbrukerkjøpsloven såfremt reklamasjonsfristen i fkjl. § 27 er overholdt. Det er ikke omtvistet at klageren har reklamert rettidig.

Ifølge kjøpekontrakten er bilen solgt «som den står prøvd og forevist». For at mangel skal foreligge ved en salgsgjenstand som er solgt med et slikt forbehold krever fkjl. § 17, jf. § 16 at tingen er i «dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers». Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut i fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. § 14 og § 7.

Klageren har dokumentert at det var en feil ved bilens turbo i juni 2016, og at denne måtte skiftes ved en kilometerstand på ca. 84 300. Utvalget bemerker at normal levetid på en turbo er vesentlig lengre enn dette. Turboen kan heller ikke anses som en bilkomponent kjøper i vesentlig grad kan forkorte eller forlenge levetiden til gjennom sin bruk. Utvalget har uansett ikke holdepunkter for at bilen ikke har fulgt anbefalte serviceintervaller. På denne bakgrunn, og sett hen til uttalelsen fra Askim Autosalg AS, legger utvalget til grunn som sannsynlig at feilen kan føres tilbake til en svakhet ved turboen som forelå på kjøpstidspunktet.

Klager kan kreve erstatning for kostnadene han har hatt til skifte av turbo, jf. fkjl. § 33. Erstatningsbeløpet bør allikevel hensynta den standardheving klager oppnår ved skifte til en helt ny turbo på en fire år gammel bil som har blitt kjørt 84 300 km. Etter en skjønnsmessig vurdering fastsettes erstatningen til kr 10 000,-.

IV KONKLUSJON

Forbrukerklageutvalget fatter slikt vedtak:
Innklagde plikter å betale kr 10 000,- -kronertitusen 00/100 – til klager.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.


 

Av advokat Eirik Teigstad

Biladvokat Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg. Vi er biladvokater i TV2 Broom og Bilforumet.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.