Forbrukerkjøpsloven § 16, jf. § 15 regulerer når det foreligger mangler ved forbrukerkjøp. Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav som følger av avtalen, samt samsvare med prinsippet om alminnelig god vare. Fkjl. § 16 regulerer når tingen har en mangel. For det første foreligger mangel dersom tingen ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15, herunder avvik fra avtale, jf. første ledd bokstav a). Videre så foreligger det mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller manglende opplysninger, jf. første ledd bokstav b og c). Ved ting solgt «som den er», bestemmer fkjl. § 17 første ledd bokstav a), at tingen har en mangel dersom den er i «dårligere stand» enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Mangel foreligger også ved forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b) eller c), jf. § 17 første ledd bokstav b). Tilsvarende følger av kjøpsloven. §§ 17, 18 og 19.

Hvorvidt bilen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved levering, jf. fkjl. § 18, jf. §§ 14 og 7. En forutsetning for at mangel foreligger, er dermed at det sannsynliggjøres at mangelen forelå ved levering. Tilsvarende følger av kjøpsloven. § 21 første ledd, jf. § 13.

I saker hvor det anføres mangel på grunnlag av feil ved bremser, anføres det ofte at bremsene er utslitte og at dette utgjør en mangel. I saker hvor det konstateres mangel på dette grunnlag, legger forbrukertvistutvalget vekt på hva slags type bremsesvikt det er tale om, hvilke opplysninger som er blitt gitt om bremsenes tilstand, og kjøperens berettigede forventninger.

---

LB-2017-71604-2: Kjøper fikk ikke medhold i erstatningskrav grunnet sviktende bremser

En bilkjøper reklamerte på mangler etter at bremsene hadde sviktet gjentatte ganger. Kjøperen krevde å få heve bilkjøpet. Saken ble deretter klaget inn til lagmannsretten. Ettersom kjøpet var inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker, var det forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet. Spørsmålet var om bremsesvikten utgjorde en kjøpsrettslig mangel ved bilen etter forbrukerkjøpsloven. §§ 15 og 16. Lagmannsretten fant det mest sannsynlig at tilfellene av bremsesvikt var av den karakter som var beskrevet i bilens instruksjonsbok og var en fenomen som kunne opptre på alle biltyper med skivebremser. Det ble vist til at ved kjøring i vått vær eller på saltet vei, kan det dannes et belegg på skivene, som etter omstendighetene kan gi kortvarige redusert eller forsinket bremseeffekt. Lagmannsretten kom til at dette ikke kunne karakteriseres som en kjøpsrettslig mangel ved bilen. Hjulene ble imidlertid ansett mangelfulle på grunnlag av manglende opplysninger, men ga ikke grunnlag for å heve kjøpet. Kjøper ble imidlertid tilkjent erstatning for kostnader ved kjøp av nye hjul.

I Sakens bakgrunn

Gry Helene Støland inngikk 7. juni 2007 avtale med Kongsberg Bilsenter AS om kjøp av en ny 2007-modell Mercedes Benz B180 CDI. Kontraktsprisen var kr 349 000 inkludert avgifter og tilleggsutstyr til en verdi av kr 43 920, som blant annet omfattet en rekke designmessige elementer, stivere avfjæring og sportschassis samt mer lavprofilerte og brede dekk og bredere felger enn standardversjonen. Deler av tilleggsutstyret var lagt inn i en «sportspakke».

Avtalen ble inngått etter en prøvetur på et par kilometer, hvor Støland og hennes samboer Ronny Isaksen kjørte litt hver. Støland hadde ikke besøkt forretningen før den dagen bilen ble prøvekjørt og avtalen ble inngått. Kongsberg Bilsenter hadde nattåpen butikk denne dagen. Støland har forklart at selgeren hadde sagt at hun måtte bestemme seg samme dag fordi det var mange interessenter til bilen, som forretningen nettopp hadde fått inn. Selgeren hadde i følge Støland også sagt at de brede dekkene ga bilen bedre veigrep og bremseeffekt.

Bilen ble i samsvar med det som var avtalt, levert 25. juni 2007. Støland dro på en ukes ferie til Danmark. Under ferieturen ble bilen kjørt av Isaksen, og han reagerte på bilens kjøreegenskaper. Han følte at den trakk, særlig mot høyre, og at den ikke var retningsstabil, men også kunne trekke motsatt vei. På vått føre kunne det forekomme at det rykket i bilen som om bremsene «hang seg på», samtidig som det kom en pipelyd fra bremsene.

Tilbake i Norge tok Støland bilen i bruk selv, og også hun merket at bilen flere ganger kunne trekke kraftig til høyre og at det kom pipelyder. Hun koblet det sammen med en følelse av at bremsene slo seg på.

Partene er uenige om når Støland første gang kontaktet Kongsberg Bilsenter om disse problemene.

Støland har forklart at hun en gang i juli 2007 ringte selgeren hos Kongsberg Bilsenter AS, Leif Olsen, og beskrev det som her er referert. Olsen hadde i følge Støland da sagt at det ikke var noe å bry seg om, at det var sånn det skulle være. Og at det kunne ha noe med vått føre å gjøre. Kongsberg Bilsenter og Leif Olsen bestrider at det var noen slik kontakt.

Neste kontakt med Kongsberg Bilsenter var i følge Støland senhøstes 2007, mest sannsynlig i slutten av oktober. Den umiddelbare foranledningen til at hun kontaktet dem var at det hadde oppstått en feil med låsen til bagasjeromslokket, men Støland har forklart at hun også tok opp problemet med at bilen trakk til høyre og at bremsene kunne henge seg på i vått vær. Da hun fikk bilen tilbake fra verkstedet, var bagasjelokket ikke reparert fordi en del måtte bestilles fra Tyskland. Verkstedet sa i følge Støland ikke noe om de andre tingene hun hadde tatt opp – styringsproblemet og bremsenes tendens til å henge seg på.

Også denne kontakten og dette verkstedbesøket bestrides av Kongsberg Bilsenter, under henvisning til at det ikke fremkommer av verkstedets loggføringssystem – verkstedshistorikken.

Da snøen kom noe senere, la Støland om til vinterdekk. Etter det merket hun lite til styringsproblemene.

I romjula 2007 opplevde Støland det hun oppfattet som en total bremsesvikt. Hun hadde bare kjørt noen hundre meter og skulle bremse foran en planovergang, men opplevde at det var null effekt av bremsene selv om hun tråkket hardt, og hun måtte brått svinge unna motsatt vei av dit hun skulle. Det var isete vei og temperatur omkring null grader. Et stykke nede i veien begynte bremsene å virke igjen. Støland kjørte da forsiktig hjem. Støland har forklart at pedalen beveget seg normalt da hun bremset, men at den ikke ga effekt. Støland hadde heller ikke sett noen varsellampe for bremsefeil.

Støland har forklart at hun ringte verkstedet nokså umiddelbart etter dette, og fikk time 24. januar 2008. Fordi verkstedet før jul hadde ringt henne og fortalt at bagasjelokksdelen var kommet, ba hun både om at bagasjeromslokket ble reparert og at det ble funnet ut hva som var årsaken til den bremsesvikten som hadde oppstått. Støland kjørte selv bilen til verkstedet på Kongsberg og hentet den senere på dagen. Bagasjelokket var da reparert og bremsene var sjekket. Verkstedet hadde ikke funnet noen feil ved bremsesystemet.

Kongsberg Bilsenter har for lagmannsretten bekreftet at dette verkstedbesøket fant sted, selv om verkstedhistorikken ikke viser at bilen var inne før 3. september 2008, men det er anført at bestillingen forut for 24. januar 2008 var første gang verkstedet ble kontaktet av Støland om problemene hun opplevde med bilen.

Støland opplevde omkring månedsskiftet februar / mars 2008 en ny total bremsesvikt. Hun hadde kjørt halvannen mil hjemmefra og opplevde ved utgangen av Kleivene- tunnelen på E18 retning sørover at det ikke var noen effekt av bremsene. Hun måtte trykke flere ganger på pedalen før den begynte å virke igjen. Hun hadde hatt høy hastighet og skulle bremse ned på grunn av forankjørende trafikk. Da bremsene ikke virket, måtte hun kaste bilen over i venstre fil. Støland har forklart at det var vått og slapsete og nullføre, men at hun ikke vet om det var saltet. Også denne gangen beveget bremsepedalen seg som normalt, men uten å gi effekt. Støland kjørte til søsteren som bodde fem minutter unna, og ringte verkstedet hvor hun fikk timeavtale to dager senere. Bilen var på verksted én dag. Det ble byttet bremseklosser bak. De var i følge verkstedet nedslitt på grunn av mye småkjøring. Det ble ikke funnet feil ved bremsene.

Ved omlegging til sommerdekk våren 2008 kom problemene med styringen tilbake. Bilen trakk, mest til høyre, og det kunne ved vått føre plutselig trekke kraftig til høyre og komme en pipelyd i bremsene, akkurat som om de hang seg på.

Neste verkstedbesøk var 3. september 2008. Igjen ble bremser og forstilling kontrollert, og bilen ble prøvekjørt. Verkstedet fant ingen feil på bilen.

Problemet Støland opplevde med at bilen trakk til høyre vedvarte også etter 3. september 2008. Men igjen opplevde hun at styringsproblemene ble lite merkbare ved omlegging til vinterdekk.

I månedsskiftet februar / mars 2009 opplevde Isaksen en plutselig bremsesvikt, på E6 ved Skedsmokorset. Han har for lagmannsretten forklart at han opplevde at bremsepedalen var hard og ikke lot seg trykke inn de sekundene svikten varte.

Støland har forklart at hun kort tid etter samboerens opplevelse ringte Kongsberg Bilsenter og ba dem hjelpe henne å få bilen solgt. Hun var da lei hele bilen. Hun fikk tilbud om en Peugot priset til kr 136 000 og kr 100 000 kontant mot innbytte, men syntes tilbudet var for dårlig, og det kom ikke til noen avtale.

Etter dette brukte Støland bilen i mindre grad. Hun lånte i stedet bil av foreldrene, spesielt når føret var dårlig. I april 2009 tok hun bilen med til Bertel O Steen i Drammen, men de ønsket ikke å ta den inn for salg etter de problemene Støland beskrev. Støland har forklart at hun ble rådet til å kontakte advokat og heve kjøpet.

Kort tid etter dette kjørte Isaksen bilen til Kongsberg Bilsenter, leverte inn nøklene og erklærte heving. Kongsberg Bilsenter aksepterte ikke heving og motsatte seg at bilen ble etterlatt der, men Isaksen stod på sitt og bilen ble stående.

I brev til Kongsberg Bilsenter 11. mai 2009 redegjorde Støland for historikken med bilen, viste til tidligere reklamasjoner og begrunnet hvorfor hun mente det forelå grunnlag for å heve.

Kongsberg Bilsenter beklaget i udatert svarbrev at saken ikke var blitt kjent for ledelsen tidligere og ba om å bli kontaktet så man kunne finne en løsning. Man ba om å få bilen til kontroll og tilbød lånebil i mellomtiden.

På oppdrag fra Kongsberg Bilsenter ble bilen testet av NAF, som i følge rapport 25. juni 2009 ikke fant feil på bremsene, og heller ikke ved forstilling eller hjulstillinger. Det ble konstatert at bilen likevel var retningsustabil og trakk til høyre, og at disse problemene høyst sannsynlig var forårsaket av dekkene. Det ble anbefalt å skifte til nye dekk med dimensjon i samsvar med bilens vognkort.

Gjennom sin advokat kontaktet Støland Kongsberg Bilsenter sommeren 2009. Hun behøvde bil til ferien, og det ble avtalt at hun fikk låne et sett sommerdekk på felg, med dimensjoner som ble benyttet på standardversjonen av B180. Støland har siden hatt bilen hos seg, og har benyttet lånehjulene som sommerhjul – i den grad bilen har vært i bruk.

Stølands advokat sendte 3. september 2009 søksmålsvarsel, som også inneholdt et forslag til minnelig løsning. Kongsberg Bilsenter avviste at bilen var mangelfull og så ikke grunn til å inngå i forliksforhandlinger. Støland tok 29. september 2009 ut stevning.

Kongsberg tingrett avsa 8. februar 2010 dom med slik slutning:

1.	Gry Helene Støland har rett til å heve kjøp av Mercedes-Benz B180 CDI 2007 med reg.nr. KT 73238 fra Kongsberg Bilsenter AS.

 

2.	I hevingsoppgjøret betaler Kongsberg Bilsenter AS til Gry Helene Støland kr 274.199,- mot tilbakelevering av bilen. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 § 3 fra bilen blir levert og til betaling skjer.

 

3.	Kongsberg Bilsenter AS betaler samtidig forsinkelsesrenter av den opprinnelige kjøpesum, kr 349.000,-, med den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 § 3 fra 25.06.2007 og til betaling skjer.

 

4.	Kongsberg Bilsenter AS betaler Gry Helene Støland erstatning for sakskostnader med kr 35.000,- innen to uker fra forkynnelsen av denne dom.

Kongsberg Bilsenter AS har i rett tid anket over tingrettens dom. Gry Helene Støland har inngitt tilsvar og avledet anke.

Ankeforhandling er holdt i Borgarting lagmannsretts hus 28. og 29. april 2011. Det møtte ikke stedfortreder for Kongsberg Bilsenter AS. På ankemotpartens side møtte Gry Helene Støland med sin prosessfullmektig og avga forklaring. Det ble avhørt ni vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Ankende part, Kongsberg Bilsenter AS, har i hovedtrekk anført:

De tre tilfellene av angivelig bremsesvikt skjedde om vinteren, ved nullføre, på isete og / eller slapsete føre. Det er svært usannsynlig at de tilfellene som er beskrevet kan føres tilbake til fysiske feil ved bremsene. Verkstedet fant ingen feil ved bremseanlegget ved de gjentatte undersøkelsene som ble gjort der. Heller ikke ved de tre sakkyndige undersøkelsene som er foretatt av bilen, er det funnet feil ved bremseanlegget. Eventuelle feil ved elektronikken som styrer bremsenes ABS-funksjon og fordelingen av bremskraft mellom hjulene, vil ikke føre til bremsesvikt, men kun til at de elektroniske funksjonene kobles ut. Det hydrauliske bremsesystemet vil fungere like fullt. Dette har de sakkyndige vitnene vært samstemte om. Det er også slik at feil ved bilens elektroniske systemer automatisk blir registrert i bilens elektroniske logg. Slike registreringer er ikke funnet.

Det er kjent at når en bil med skivebremser har stått lenge i fuktig vær og ved temperaturer omkring frysepunktet, kan det dannes et belegg på bremseskivene som fører til en viss forsinkelse ved første gangs aktivering av bremsene. Det samme kan skje ved kjøring på vått føre i lengre tid eller på saltet veibane uten at bremsene aktiveres. De sistnevnte situasjonene er beskrevet i bilens instruksjonsbok, med anbefaling om at hastighet og avstand til forankjørende avpasses, og at bremsene jevnlig aktiveres forsiktig ved kjøring under slike forhold.

Det er klart mest sannsynlig at det Støland opplevde skyldtes belegg av is, salt eller annet som medførte en noe forsinket bremsefunksjon. Slike situasjoner kan oppleves som svært dramatiske, og forsinkelsen kan oppleves som lenger enn den egentlig er.

Støland har under ankeforhandlingen, gjennom det sakkyndige vitnet Audun Bergerud, lansert en teori om at det kan ha oppstått svikt i bremsekraftforsterkeren som følge av isdannelse i vakuumslangen. Denne anførselen er for sent fremsatt, det har ikke vært mulig å forberede seg på den, og retten må se bort fra den. Under enhver omstendighet kan teorien bare være aktuell for det siste anførte tilfellet av bremsesvikt, i februar 2009, ettersom en slik type feil i følge Bergerud vil gi seg utslag i at bremsepedalen ikke lar seg trykke inn uten bruk av meget stor kraft. I de to tilfellene Støland har forklart seg om, virket pedalen som normalt.

Det kan heller ikke sees bort fra at det er ABS-funksjonen som har slått inn i ett eller flere av de tilfellene som er beskrevet, og at dette har blitt oppfattet som bremsesvikt.

Når det gjelder dekk og felger til sommerhjulene, vises det til at de sakkyndige var samstemte om at bredere og mer lavprofilerte dekk fører til mer sporing. Dette er prisen for sportslighet. Det selges svært mange biler med slike hjul, og ingen av NAF-testerne som har prøvekjørt denne bilen har heller anført at kjøreegenskapene var ulovlige eller i strid med kjøretøyforskriften. Sommerhjulene som bilen ble levert med ligger innenfor rammene av typegodkjenningen for bilen, og det er da en presumpsjon for at de er i samsvar med kjøretøyforskriften.

Støland har anført at felgene til vinterhjulene er bredere enn typegodkjenningen tillater. Dette bestrides, idet typegodkjenningsdokumentet ikke forbyr bruk av andre dekk / felger enn de som uttrykkelig er oppgitt. Vinterhjulene er også i samsvar med STRO-normen. Under enhver omstendighet er Støland godt fornøyd med vinterhjulene, slik at det her kun er et formalargument som fremføres fra hennes side. Det er ingen funksjonsfeil ved vinterhjulene og ingen mangel ved dem.

Både hva gjelder sommerhjul og vinterhjul har Støland fått helt normale produkter innenfor rammen av offentlige godkjenninger og krav. Bilens kjøreegenskaper avviker ikke fra det normale.

Det kan ikke antas at Støland ville ha latt være å kjøpe bilen dersom Leif Olsen som selger hadde gitt mer utførlige opplysninger om kjøreegenskapene. Støland var svært ivrig på å kjøpe bilen. Olsen hadde heller ingen opplysningsplikt om det som er normalegenskaper ved de hjulene som stod på bilen da Støland og samboeren prøvekjørte den. Det er ikke årsakssammenheng mellom en eventuell opplysningssvikt her, og handelen, jf forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd litra b).

Støland har under enhver omstendighet reklamert for sent over mangler ved kjøreegenskaper og styring. Hun har ikke kunnet oppgi navn eller nøyaktig dato for sine påståtte telefonhenvendelser til Kongsberg Bilsenter før i forbindelse med verkstedbestillingen i januar 2008. Hennes påstander lar seg derfor ikke etterprøve. Ved de senere besøkene er det for øvrig andre forhold som har vært hovedsaken. Hun har bedt om reparasjon av konkrete ting som bagasjeromsluka, og om at verkstedet ser på bremser og styring «med det samme».

Hvis det er slik at Støland faktisk ringte Kongsberg Bilsenter også tidligere, er det etter alt å dømme i den formen at hun har spurt hvordan ulike ting skal fungere, og så har hun latt saken ligge med det ut fra de svarene hun har fått. Hennes beskrivelse av problemenes omfang og farlighet skulle tilsi en rask og klar reklamasjon. Det har ikke skjedd. Hun har ikke reklamert innen rimelig tid, jf forbrukerkjøpsloven § 27.

Støland har uttrykt seg så vagt om styreproblemene at det ikke kan forventes at Kongsberg Bilsenter på et tidligere tidspunkt skulle ha tilbudt henne andre dekk. Avhjelp sommeren 2009 (lånedekkene) var ikke for sent etter omstendighetene, jf forbrukerkjøpsloven §§ 29 og 30.

Dersom lagmannsretten kommer til at det foreligger mangler ved dekk / felger som Kongsberg Bilsenter heller ikke hadde rett til å avhjelpe, anføres det at vilkårene for heving uansett ikke er oppfylt. Manglene er ikke vesentlige. Eventuell restulempe knyttet til utseendemessige endringer kan i tilfellet avhjelpes ved prisavslag. For Kongsberg Bilsenter vil heving etter så lang tid gi et urimelig resultat.

Et eventuelt prisavslag bør begrenses til kostnadene ved å få levert nye dekk. For vinterdekkene aksepteres i så fall et prisavslag på kr 15 000. For sommerhjulene skal det ikke utmåles prisavslag ut over de hjulene som ble utlånt sommeren 2009 og som Støland har beholdt. For eventuell restulempe for «kjøpelyte» som nevnt aksepteres inntil kr 14 000, som var prisen for sportspakken.

Dersom lagmannsretten kommer til at det foreligger hevingsgrunnlag aksepteres erstatning for prisforskjell med kr 15 199 og for juridisk bistand med kr 15 000. Nyttefradraget bør utmåles tilsvarende Stølands faktiske fordeler. Leasingkostnadene av en tilsvarende bil gir et godt mål. Nyttefradraget bør settes til kr 125 000.

Kongsberg vil uansett utfallet av denne saken og uavhengig av at det er reklamert for sent, tilby Støland nye dekk og felger til bilen.

Kongsberg Bilsenter AS har lagt ned slik påstand:

I Hovedanken:

1.	Prinsipalt

Kongsberg Bilsenter AS frifinnes.

2.	Subsidiært

Gry Helene Støland tilkjennes prisavslag og erstatning fra Kongsberg Bilsenter AS beregnet etter rettens skjønn.

3.	I begge tilfeller

Gry Helene Støland dømmes til å betale Kongsberg Bilsenter AS’ saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten.

I den avledede/selvstendige anke:

1.	Anken forkastes.

 

2.	Gry Helene Støland dømmes til å betale Kongsberg Bilsenter AS’ saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten.

Ankemotparten, Gry Helene Støland, har i hovedtrekk anført:

Det er ikke grunnlag for å trekke i tvil Stølands og hennes samboers forklaringer om total bremsesvikt. Og det de forklarer er ikke forenlig med den type forsinket bremseeffekt som er beskrevet i bilens instruksjonsbok. I denne saken var all bremsevirkning helt borte i et relativt langt tidsrom, og det er noe ganske annet enn en liten forsinkelse i form av helt kortvarig redusert effekt. Lagmannsretten må legge Stølands og hennes samboers forklaringer til grunn. Det foreligger da en alvorlig sikkerhetsmangel ved bilens bremsesystem, som alene gir hevingsgrunnlag. Det må selvsagt kunne stilles funksjonskrav til bremser også på slapsete eller isete føre. Støland fikk ingen orientering om problemer med forsinket bremseeffekt ved kjøring på våt eller saltet vei.

Bilens manglende retningsstabilitet og plutselige sporskifter representerte et grovt avvik fra hva som er normalt for en vanlig familiebil. Selgeren fremhevet ved kjøpet bare positive egenskaper ved brede dekk – bedre bremseeffekt og veigrep. Det siste var for øvrig en positivt uriktig opplysning slik bilen faktisk oppførte seg. Støland fikk ingen informasjon fra selger om at bilen ville være retningsustabil på vanlige norske veier. Det Støland fikk levert var en bil som stilte store krav til føreren. Bilen hadde ved levering ikke de egenskapene Støland hadde grunn til å forvente på bakgrunn av avtalen og selgerens opplysninger. Hun ble forespeilet at hun kjøpte en familiebil. Forbrukerkjøpsloven § 15 annet ledd litra a), b) og f) er overtrådt.

Sommerhjulene var ikke i samsvar med kjøretøyforskriften pkt 2.5. Alle de sakkyndige som har vurdert kjøreegenskapene har konkludert med at de var uheldige og kunne være farlige. Også her står man overfor en sikkerhetsmangel som er svært alvorlig og som utgjør hevingsgrunnlag.

Vinterhjulene er dokumentert ikke i samsvar med spesifikasjonene i bilens vognkort. De er også i strid med produsentens egen angivelse av tillatte dekk / felgkombinasjoner, og derved også i strid med kjøretøyforskriften pkt 2.6. Felgene var heller ikke forskriftsmessig merket med innpresningstall. Forbrukerkjøpsloven § 15 annet ledd litra f) rammer dette.

Støland var begeistret for bilens utseende med sportshjul. Hun ville ikke ha kjøpt bilen med andre hjul på grunn av utseendet. Mangelen kunne således ikke utbedres ved å sette på andre og mindre hjul.

For Støland ble bilen samlet sett utrygg å kjøre. Hun opplevde situasjoner som hun aldri hadde opplevd med sin gamle bil, en Nissan Almera.

Foruten kontrakten og forbrukerkjøpsloven, reguleres kjøpet av leverandørens garantivilkår. Garantivilkårene har karakter av en funksjonsgaranti og pålegger garantigiver bevisbyrden for at en påberopt mangel ikke dekkes av garantien. Når det gjelder bremsesvikten, har Kongsberg Bilsenter ikke gjort annet enn å prøvekjøre bilen og skifte klosser på bakhjulene. Funksjonssvikten vedvarte. Dette rammes av garantivilkårene, og av forbrukerskjøpsloven § 15 litra b) og f), jf § 16.

Det er ikke reklamert for sent, verken over retningsustabilitet eller bremsesvikt. Støland tok begge problemer opp så snart hun erfarte dem. Kongsberg Bilsenter må selv ta ansvaret for at de ikke har notert reklamasjonene. Under enhver omstendighet har Kongsberg Bilsenter inngitt seg på realitetsdrøftelser ved å ta bilen inn til undersøkelse for å vurdere reklamasjonen.

Subsidiært kreves erstatning etter forbrukerkjøpsloven § 33 for kostnadene ved å kjøpe åtte nye dekk og felger. Etter innhentete tilbud utgjør dette kravet kr 31 552. Videre kreves erstatning med kr 15 000 for kostnader til juridisk bistand før saksanlegg, og med kr 10 000 for henholdsvis redusert markedsverdi på grunn av bilens verkstedshistorikk, for redusert bruksmulighet og bruk av offentlig transport og lånebiler, og for redusert markedsverdi på grunn av at bilen ikke kan selges med sportspakke. Samlet erstatningskrav utgjør kr 75 552.

I den avledede anken kreves den endring i tingrettens dom at bruksfradraget skal reduseres, men slik at det fastsettes etter lagmannsrettens skjønn. Forbrukerkjøpsloven § 50 skal anvendes. Støland anfører at lagmannsretten i sitt skjønn i alle fall ikke bør sette bruksfradraget høyere enn kr 50 000.

Gry-Helene Støland har lagt ned slik påstand:

I hovedanken:

Prinsipalt:

Anken forkastes.

Subsidiært:

Gry Helene Støland tilkjennes prisavslag og erstatning med til sammen kr 89.552 med tillegg av renter etter lov om forsinket betaling, § 3, med virkning fra kravets fremsettelse 15. januar 2010 til betaling skjer.

For begge tilfeller:

Gry Helene Støland tilkjennes saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett med tillegg av renter fra det forfall lagmannsretten fastsetter, til betaling skjer.

I den avledede anke:

1.	I hevingsoppgjøret betaler Kongsberg Bilsenter AS, org.nr. 860 759 772, til Gry Helene Støland kr 314.199 mot tilbakelevering av bilen. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter i medhold av lov 17. desember 1976 nr 100 § 3 fra bilen ble levert 25.06.2007 til betaling skjer.

 

2.	Kongsberg Bilsenter AS, org.nr. 860 759 772, dømmes til å betale Gry Helene Stølands saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett med tillegg av rente etter lov om forsinket betaling, fra det forfall lagmannsretten fastsetter, til betaling skjer.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten behandler først mangelsspørsmålene – om det er mangler ved bilens bremsesystem og om det er mangler ved bilens kjøreegenskaper.

Forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse i saken. Forbrukerkjøpsloven § 15 har bestemmelser om hvilke krav som må stilles til en ting som er kjøpt av en forbruker, i § 16 er bestemmelser om når tingen anses å ha en mangel i rettslig forstand.

Tilfellene av bremsesvikt

Lagmannsretten trekker ikke i tvil Stølands og samboerens forklaringer om tilfellene av bremsesvikt, og legger til grunn at de begge subjektivt sett oppfattet situasjonene de opplevde slik at bremsene ikke virket. Verken Støland eller samboeren har kunnet anslå i antall sekunder hvor lenge bremseeffekten var borte, men Støland har forklart at hun opplevde det som lenge – flere sekunder.

Begge de tilfellene Støland var utsatt for, har hun forklart at hun opplevde som svært dramatiske. Det er vanskelig, ut fra hennes forklaring, å ha noen sikker oppfatning av tiden og hvorvidt noe bremseffekt kan ha vært i behold.

Hvorvidt det objektivt sett var tale om fullstendig bortfall av bremseeffekt og hvor lenge den eventuelt var borte, er et annet spørsmål enn hvordan situasjonen subjektivt ble opplevd. Når det gjelder hvordan slike situasjoner oppleves, er forklaringen til det sakkyndige vitnet Jon Midtveit, som er bilteknisk konsulent i NAF, illustrerende. Han fortalte om et tilfelle hvor bilen hans hadde stått ute et par timer under spesielle værforhold med høy luftfuktighet og stort temperaturfall. Da han etter oppstart skulle bremse første gang, tok de ikke, og det var et sjokk. Det var i realiteten tilstrekkelig å pumpe bremsene én gang så virket de igjen, men han opplevde situasjonen som dramatisk likevel.

Støland har anført at det hun og Isaksen opplevde, ikke var det som er beskrevet i bilens instruksjonsbok, men noe mer og alvorligere. Lagmannsretten finner ikke at dette er tilstrekkelig sannsynliggjort. Alle tre tilfeller av bremsesvikt fant sted under kjøreforhold som enten passer med beskrivelsen i instruksjonsboka, eller med situasjoner som den Midtveit opplevde. Dette taler for at det hadde dannet seg belegg på bremseskivene, og at det medførte forsinket eller redusert bremseffekt. For så vidt gjelder det første tilfellet Støland opplevde, kan det heller ikke sees bort fra at årsaken var at ABS-funksjonen slo inn slik at bilen lot seg styre, men tilsynelatende ikke ga bremseeffekt. Det vises til Stølands forklaring om at det var et tynt islag på veien og at hun holdt lav fart.

Bevismessig veier det tyngst at det til tross for flere undersøkelser på verkstedet til Kongsberg Bilsenter, og til sammen tre undersøkelser foretatt av uavhengige sakkyndige, ikke er funnet noen feil på bilens bremsesystem. Det vises til fremlagte undersøkelsesrapporter datert henholdsvis 25. juni 2009, utarbeidet av senterleder Svein Nordhagen ved NAF Kongsberg, 6. november 2009, utarbeidet av teknisk konsulent Nils Kolstadløkken, samt 11. november 2010, utarbeidet av teknisk konsulent i NAF, Audun Bergerud. Lagmannsretten bygger på at de sakkyndige er enige om at feil ved de elektroniske støttesystemene for bremsene ikke ville føre til tap av bremseeffekt, men bare til at elektronikken sluttet å fungere. Feil ved elektronikken er for øvrig ikke registrert i bilens elektroniske logg.

Det tilfellet Isaksen var utsatt for kan synes å være av en noe annen karakter, ettersom han forklarte at pedalen ikke lot seg trykke inn. Lagmannsretten legger i tråd med hva det sakkyndige vitnet Audun Bergerud forklarte, til grunn at beskrivelsen kan tyde på at det i så fall oppstod en feil i det hydrauliske systemet. Også her gjør det seg imidlertid gjeldende at dramatikken i situasjonen kan medføre at bilføreren tolket situasjonen feil. Det er under enhver omstendighet tale om ett enkeltstående tilfelle, som ikke støttes av tekniske bevis, slik at lagmannsretten ikke finner å kunne legge avgjørende vekt på dette ved bevisvurderingen. Det pekes for øvrig også på at denne teorien først ble lansert under ankeforhandlingen, uten forhåndsvarsel til motparten.

Samlet sett finner lagmannsretten det mest sannsynlig at de tilfellene av bremsesvikt som Støland og hennes samboer opplevde, var av den karakter som er beskrevet i bilens instruksjonsbok, og som i følge de sakkyndiges forklaringer er et fenomen som kan opptre på alle biltyper med skivebremser. Teknologien har i følge de sakkyndige ikke kommet lenger enn at skivene må ligge åpent på grunn av behovet for kjøling. Ved kjøring i vått vær eller på saltet vei kan det da dannes et belegg på skivene, som etter omstendighetene kan gi kortvarig redusert eller forsinket bremseeffekt. Dette kan da ikke karakteriseres som en kjøpsrettslig mangel ved bilen, jf forbrukerkjøpsloven §§ 15 og 16.

Det er anført at selgeren burde ha opplyst Støland om dette fenomenet da hun kjøpte bilen, og at verkstedet i alle fall burde ha gjort det da Støland forklarte hva hun hadde opplevd.

Det kan etter lagmannsrettens syn ikke legges til grunn noen alminnelig opplysningsplikt om dette fenomenet ved kjøp av bil, ut over den alminnelige oppfordringen kjøperen gis om å lese instruksjonsboka. Lagmannsretten er derimot enig i at Kongsberg Bilsenter ved Stølands senere reklamasjoner burde ha fortalt henne om fenomenet med risiko for forsinket bremseeffekt ved spesielle kjøreforhold. At det ikke ble gjort, får imidlertid ikke betydning for mangelsvurderingen i saken.

Bilens retningsustabilitet

De sakkyndige som har undersøkt bilen, er samstemte om at bilen hadde dårlige kjøreegenskaper med de sommerhjulene den ble levert med.

I NAF-rapporten 25. juni 2009 beskrives styringen som ustabil, at bilen trekker, mest mot høyre, og at det mest sannsynlig skyldes dekkene.

I rapport 6. november 2009 heter det at bilen trekker til ymse sider, avhengig av veibanens helning, at dekkvalget kan føre til uheldige og kanskje trafikkfarlige situasjoner og at dekkvalget ikke passer på denne bilen på norsk landevei.

I rapport 11. november 2010 beskrives bilen som vinglete og uforutsigbar ved kjøring på slitt / sporete vei, at det vil kunne føre til trafikkfarlige situasjoner, og at dekkene ikke er egnet for kjøring på typiske norske veier.

I sine forklaringer for lagmannsretten ga imidlertid ingen av de sakkyndige uttrykk for at sommerhjulene var ulovlige eller ikke ville bli godkjent ved kontroll. Det ble vist til at mange ønsker brede, lavprofilerte dekk, mest av estetiske grunner, selv om det fører til mer krevende kjøreegenskaper, og at kombinasjoner av dekk og felg som ligger innenfor det som er typegodkjent, også presumeres å være i samsvar med kjøretøyforskriftens krav.

Lagmannsretten legger til grunn at de sommerhjulene bilen ble levert med – dekk 215/45R17 og felg 7JX17H2 – ligger innenfor rammen av typegodkjenningen for biltypen. Det oppfattes heller ikke å være bestridt av Støland.

Partene er derimot uenige om sommerhjulene var i strid med kjøretøyforskriften pkt 2.5, som bestemmer at kjøretøy ikke må ha hjul av en slik type eller dimensjon «at det har uheldig innflytelse på kjøretøyets styring, bremsing mv.»

I sine rapporter har de sakkyndige ordlagt seg på en måte som indikerer at forskriften er overtrådt, mens de i sine forklaringer for lagmannsretten har veket tilbake for å slå fast at bilen ikke ville bli godkjent. De har blant annet vist til at typegodkjenningen tillater kombinasjoner av dekk og felg som endrer kjøreegenskapene slik som på Stølands bil, og dermed stiller strengere krav til føreren, og at det selges svært mange biler med slike felger og dekk her i landet.

Lagmannsretten har ikke funnet det nødvendig å ta stilling til dette spørsmålet, som må avgjøres på grunnlag av en konkret kjøretøyfaglig vurdering. Årsaken til dette er at lagmannsretten uavhengig av forholdet til kjøretøyforskriften, har kommet til at sommerhjulene representerte en kjøpsrettslig mangel ved bilen for Støland, fordi Kongsberg Bilsenter burde ha opplyst henne om dekkenes egenskaper. Det vises til forbrukerkjøpsloven § 16 bokstav b).

Dekkene ga bilen markert avvikende kjøreegenskaper i forhold til hva kjøper av en ordinær familiebil må kunne forvente. Dette måtte Kongsberg Bilsenter som profesjonell bilforhandler være klar over, og det påla selskapet en særlig opplysningsplikt overfor kjøper ved salg av biler med lavprofilerte dekk. En profesjonell selger må se an kunden. Etter det som er opplyst for lagmannsretten, var det i kjøpssituasjonen intet som indikerte at Støland var spesielt bilkyndig eller hadde erfaring med tilsvarende utstyrte biler. Selv om bilen ble tatt på en kort kjøretur uten anmerkninger fra Støland, burde Kongsberg Bilsenter ha orientert henne om at brede lavprofilerte dekk har tendens til å spore på slitt veibane, at de vil være mindre retningsstabile på slikt underlag enn standardhjul og kan oppleves mer krevende å kjøre med.

Kongsberg Bilsenter forsømte sin opplysningsplikt på dette punktet. Hvorvidt forsømmelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet er et bevisspørsmål. Lagmannsretten anser det mest sannsynlig at Støland, dersom bilsenteret hadde gitt henne en forsvarlig orientering, ikke ville ha kjøpt bilen med de sommerhjulene som stod på den.

Lagmannsrettens konklusjon er etter dette at sommerhjulene utgjorde en mangel ved bilen for Støland fordi Kongsberg Bilsenter forsømte sin opplysningsplikt etter forbrukerkjøpsloven § 16 bokstav b)

Lagmannsretten tilføyer at den etter bevisførselen ikke finner å kunne legge til grunn at problemene Støland opplevde med sommerhjulene var enestående for hennes bil. Det vises til at de sakkyndige ga entydig uttrykk for at brede lavprofilerte dekk endrer en bils kjøreegenskaper i forhold til standarddekk, som er mer retningsstabile og mindre følsomme for langsgående spor og helninger i veibanen. Dette gjør det sannsynlig at styringsproblemene ikke var enestående for hennes bil, selv om det er nærliggende å anta at dekktypen som satt på hennes bil var spesielt krevende. Det må også påpekes at bilen tross alt var i omtrent daglig bruk frem til våren 2009.

Når det gjelder vinterhjulene, er Stølands innsigelse at felgene er bredere enn det maksimum bilprodusenten angir i sine tekniske spesifikasjoner og som også står i typegodkjenningen for bilen, og at det samme gjelder kombinasjonen av dekk og felger. Det er ikke reist innsigelser mot dekkenes funksjon.

Vinterdekkene har dimensjon 205/55/16, felgene 7,5JX16H2. Fremlagt spesifikasjon fra bilprodusenten viser at maksimal tillatt / angitt felgbredde på bilen er 7,0 tommer. Med 205 mm dekkbredde er maksimal tillatt / angitt felgbredde 6 tommer. De samme maksimumstallene fremgår at den typegodkjenningen for bilmodellen som er fremlagt. Forholdet er med andre ord at både vinterfelgene i seg selv og kombinasjonen av dekk og felger på vinterhjulene, ligger utenfor rammen av så vel produsentens anbefaling som typegodkjenningen. Det er ikke nærmere belyst for lagmannsretten hvilken betydning det kan ha for kjøreegenskapene at vinterdekkene sitter på så vidt brede felger, annet enn at det kan innvirke på sidestabiliteten. Ved kjøp av ny bil fra merkeforhandler må Støland uansett ha krav på å få levert hjul til bilen som er i samsvar med de nevnte godkjenninger og anbefalinger når det ikke var opplyst om avviket ved kjøpet. Det dreier seg om rammer som er satt av hensyn til kjøreegenskaper og sikkerhet, og i forbrukerkjøp må selger ha en ubetinget plikt til å opplyse om eventuelle avvik fra slike godkjenninger. Lagmannsretten finner etter dette at også vinterhjulene representerte en mangel ved bilen for Støland på grunn av brudd på opplysningsplikten etter forbrukerkjøpsloven § 16 bokstav b). Lagmannsretten anser det mest sannsynlig at Støland, dersom bilsenteret hadde gitt henne en forsvarlig orientering, ikke ville ha kjøpt bilen med de vinterhjulene hun fikk levert.

Lagmannsretten kan ikke se at garantierklæringen fra produsenten har noen selvstendig betydning for mangelsspørsmålene denne saken gjelder.

Reklamasjonsfristspørsmålet

Etter forbrukerkjøpsloven § 27 må reklamasjon over mangler fremsettes innen rimelig tid etter at mangelen er eller burde ha blitt oppdaget, og senest innen to år etter overtakelse.

Kongsberg Bilsenter har anført at Støland først kontaktet verkstedet omkring årsskiftet 2007–2008, og at dette ikke var i rimelig tid etter forbrukerkjøpsloven § 27.  Det er vist til at Støland ikke kan dokumentere noen av sine påståtte tidligere henvendelser og at det ikke er spor av dem i bilsenterets logger.

Lagmannsretten bemerker at det ikke kan legges til grunn at Kongsberg Bilsenters loggføringssystem for verkstedbesøk og kundehenvendelser er uttømmende. Bilsenteret har selv erkjent verkstedsbesøket 24. januar 2008 selv om det ikke fremgår av loggen. Vitnet Marit Andersen, som på den tiden var kundemottaker ved Kongsberg Bilsenter, har videre forklart at det kunne skje at en bil ble satt inn på verkstedet for kontroll, f eks av en selger, uten at dette ble loggført. Andersen opplyste at loggen først og fremst har betydning som grunnlag for fakturering.

Lagmannsretten har ikke grunnlag for å trekke i tvil Stølands forklaring om at hun kontaktet Kongsberg Bilsenter både i juli 2007 og senhøstes samme år, og at hun da klaget over kjøreegenskapene ved bilen. Hvor klart hun formulerte seg vet man ikke, men her kan det uansett ikke stilles strenge krav når det tas i betraktning at Kongsberg Bilsenter var klar over at bilen var solgt med sportshjul, som påvirker bilens styring og kjøreegenskaper.

Det legges etter dette til grunn at Støland reklamerte over retningsustabilitet innen rimelig tid og på en tilstrekkelig tydelig måte, og således har sine mangelsinnsigelser i behold.

Hevingskravet

Forbrukerkjøpsloven § 32 gir kjøper rett til å heve avtalen når ikke mangelen er uvesentlig.

Det er anført fra Stølands side at det estetiske elementet ved lavprofilerte dekk var så viktig at hun ville ha fragått handelen hvis hun hadde visst at hun måtte ha andre dekk på bilen for å få kjøreegenskaper som var akseptable for henne. I dette ligger en anførsel om at mangelen ikke var uvesentlig, og at den gir grunnlag for heving.

I sin forklaring for lagmannsretten sa Støland at hun den gangen ønsket å kjøpe seg bil av et anerkjent merke, en bil med litt størrelse og som var robust og så litt tøffere ut enn hennes gamle bil, og som var oppdatert på sikkerhetsutstyr. Forklaringen viser at estetikken, hvor lavprofilerte dekk var en del, kun var ett av flere elementer som motiverte Støland, og lagmannsretten finner samlet sett ikke tilstrekkelige holdepunkter for at hun ville ha fragått handelen hvis bilen hadde hatt standardhjul. Foruten Stølands forklaring om hva som motiverte henne, pekes det på at dimensjonsforskjellene mellom hjulene bilen ble levert med og lånehjulene – som Støland i lagmannsretten sa seg fornøyd med når det gjelder kjøreegenskaper – er relativt liten.

Lagmannsrettens konklusjon er etter dette at sommerhjulene representerte en mangel ved bilen etter forbrukerkjøpsloven § 16 bokstav b), men at mangelen er uvesentlig i relasjon til kjøpet av bilen, og at vilkårene for heving etter forbrukerkjøpsloven ikke § 32 er oppfylt. Det må antas at avtalen ville ha blitt inngått, men med en annen dekkleveranse – dersom Kongsberg Bilsenter hadde oppfylt sin opplysningsplikt om dekkenes betydning for bilens kjøreegenskaper.

Manglene ved vinterhjulene er ikke av en slik karakter at de verken alene eller sammen med manglene ved sommerhjulene, gir grunnlag for heving.

Kongsberg Bilsenter blir således å frifinne for kravet om heving.

Det er etter dette ikke grunnlag for å drøfte kravet fremsatt i den avledet anke og denne blir å forkaste.

Avhjelpsspørsmålet

Etter forbrukerkjøpsloven § 29 tredje ledd kan selgeren tilby avhjelp i form av retting eller omlevering, såfremt dette skjer «uten opphold».

Støland fikk etter eget initiativ bytte sommerhjulene sommeren 2009, og hun fikk hjul hun var fornøyd med. Det var imidlertid hjul hun fikk til låns. En slik midlertidig avhjelp kan ikke frata Støland retten til prisavslag eller erstatning, selv om Kongsberg Bilsenter nå sier at man ikke vil kreve hjulene tilbake. Derimot vil det være naturlig å gjøre et skjønnsmessig fradrag i Stølands erstatningskrav for dekkslitasje siden sommeren 2009.

Krav om erstatning og prisavslag

Kjøperen kan etter forbrukerkjøpsloven § 33 kreve erstatning for tap han lider som følge av mangler, i henhold til utmålingsreglene i loven kapittel 11. Det kan videre etter forbrukerkjøpsloven § 31 kreves et passende prisavslag beregnet ut fra forskjellen mellom tingens verdi med og uten mangelen, eller ut fra mangelens betydning for kjøperen.

Støland har subsidiært til heving krevd erstatning etter forbrukerkjøpsloven § 33 for kostnader til kjøp av åtte felger, fire sommerdekk og fire vinterdekk, for kostnader til juridisk bistand før saksanlegg, for redusert markedsverdi på grunn av bilens verkstedshistorikk, for redusert bruksmulighet og bruk av offentlig transport og lånebiler, og for redusert markedsverdi på grunn av at bilen ikke kan selges med sportspakke. Samlet erstatningskrav utgjør kr 75 552.

Det kan ikke anses sannsynliggjort at bilens verkstedshistorikk vil redusere markedsverdien. Dette kravet, som er satt til kr 10 000, tas ikke til følge. Det samme gjelder kravet om erstatning for redusert markedsverdi på grunn av at bilen ikke kan selges med sportspakke. Bilen er utstyrt med sportspakke og vil kunne selges med det under ivaretakelse av selgers opplysningsplikt. Også dette kravet er satt til kr 10 000 og tas ikke til følge. Kravet om erstatning med kr 10 000 for merutgifter til lånebil og offentlig transport er ikke dokumentert, og heller ikke redegjort nærmere for under ankeforhandlingen. Heller ikke dette tapet kan anses å være sannsynliggjort. Det tas ikke til følge.

De øvrige tapspostene finnes å være sannsynliggjort og de er påregnelige følger av svikt ved selgers opplysningsplikt. Selger har etter forbrukerkjøpsloven § 33  et objektivt erstatningsansvar for mangler. De øvrige postene tas etter dette til følge med de beløpene som er krevd og som bedømmes som nøkterne. Det skal imidlertid gjøres et skjønnsmessig fradrag for slitasje på lånehjulene. Samlet erstatning fastsettes etter dette til kr 40 000.

Støland har videre krevd prisavslag etter forbrukerkjøpsloven § 31 for verdien av sportspakken, som det hevdes at hun ikke kan nyttiggjøre seg. Lagmannsretten viser til at sportspakken foruten sportshjulene, inneholdt sportsratt i skinn, krompakke, delskinn interiør, stålpedal med knotter, aluminiumsdetaljer innvendig og sportschassis. Dette er ting det må legges til grunn at Støland fortsatt kan nyttiggjøre seg, og manglene ved hjulene er det kompensert for gjennom erstatningskravet. Prisavslagskravet tas etter dette ikke til følge.

Støland har krevd renter av erstatningskravet etter forsinkelsesrenteloven fra kravet ble fremsatt 15. januar 2010. Kravet tas til følge.

Sakskostnader

Kongsberg Bilsenter AS har i det vesentlige vunnet frem i ankesaken, og har etter tvisteloven § 20-2  første ledd, jf § 20-9 annet ledd, i utgangspunktet krav på erstatning fra motparten for sine sakskostnader for begge instanser.

Etter tvisteloven § 20-2 tredje ledd bokstav b) kan det gjøres unntak fra nevnte utgangspunkt og hovedregel dersom den vinnende part kan bebreides at det kom til sak. Lagmannsretten har vurdert om denne unntaksbestemmelsen bør anvendes, fordi Kongsberg Bilsenter utvilsomt kan bebreides for ikke å ha tatt Stølands gjentatte henvendelser og klager tilstrekkelig alvorlig, inntil hun erklærte heving. Lagmannsretten har kommet til at Støland tross dette må erstatte motpartens sakskostnader i samsvar med hovedregelen. Årsaken er opplysningen om at Kongsberg Bilsenter før hovedforhandling for tingretten tilbød tilbakekjøp av bilen for kr 260 000. Her strakk bilsenteret seg langt slik lagmannsretten vurderer de materielle tvistespørsmålene i saken, og det kan da ikke legges til grunn at bilsenteret er å bebreide for at det kom til sak.

Kongsberg Bilsenters prosessfullmektig har fremlagt kostnadsoppgave. Han har beregnet seg et salær for lagmannsrettsbehandlingen med kr 138 00. Samlede utlegg, inkludert rettsgebyret, er kr 44 040, hvorav kr 22 000 er utgifter til vitner. Kongsberg Bilsenters sakskostnader for tingretten var kr 73 500. Samlet sakskostnadskrav for begge instanser utgjør etter dette kr 255 540. Støland har ikke hatt innsigelser til kostnadsoppgaven. Salæret for lagmannsretten er høyt i forhold til tvistegjenstandens verdi. Dette skyldes imidlertid i stor grad at Stølands prosessfullmektig fremførte flere nye anførsler under ankeforberedelsen. Lagmannsretten legger etter dette kostnadsoppgaven til grunn, jf tvisteloven § 20-5. Støland dømmes til å erstatte Kongsbergs Bilsenters sakskostnader for begge instanser med kr 255 540.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning: 

I hovedanken:

1.	Kongsberg Bilsenter AS frifinnes for hevingskravet.

 

2.	Kongsberg Bilsenter AS betaler til Gry Helene Støland innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse 40.000 – førtitusen – kroner med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd fra 15. januar 2010 til betaling skjer.

I den avledete anken:

Anken forkastes.

I begge anker:

Gry Helene Støland dømmes til å betale sakskostnader til Kongsberg Bilsenter AS for tingretten og lagmannsretten med 255.540 – tohundreogfemtifemtusenfemhundreogførti – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse

---

FU-sak: 17/788: Bilkjøper tilkjent erstatning på grunnlag av slitte bremser

Kjøper av en bil solgt «som den er» reklamerte på en rekke mangler ved en bil, blant annet feil ved bremsene grunnet slitasje. Selgeren avviste kravet. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget. Det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet, idet bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker. Utvalget fant at det forelå en mangel på grunnlag av manglende opplysninger, jf.  forbrukerkjøpsloven. § 17 første ledd bokstav b, jf. § 16 første ledd bokstav b. Avgjørende var at selgeren som profesjonell forhandler «burde kjenne til» at bilen hadde de aktuelle feilene. Det ble vist til at feilene hadde blitt anmerket ved en tidligere service og at det var sannsynlig at denne informasjonen var tilgjengelig for selgeren. Videre var dette opplysninger som klageren måtte regne med å få opplysninger om, idet det var tale om såpass mange slitasjefeil som det til sammen ville være kostbart å utbedre. Endelig fant utvalget at de manglende opplysningene hadde innvirket på kjøpet. Kjøperen fikk dermed medhold i sitt erstatningskrav.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Den 15.12.2016 kjøpte klageren en Volkswagen Passat 2009-modell, med registreringsnummer PP 80831, av innklagde for kr 165000,-. Av kjøpekontrakten fremgår det at bilen ble solgt «som den er» og at kilometerstanden var 164000km. Det følger også av kontrakten at bilen selges med «12 MND Xtragaranti Sølv fra Autoconcept. Se medfølgende garantivilkår». Garantibeviset er fremlagt.

Av salgsannonsen fremgår det at bilen selges med «Komplett servicehefte og historikk – alle servicer fulgt på merkeverksted (31k,51k, 66k, 84 k, 101k, 133k, 148k, 163k). Neste service på 193783 eller September 2018. EU-godkjent til Februar 2018».

Klageren hevder at bilen er mangelfull. Han anfører at platene under bilen løsnet uken etter overtakelse. Klageren forklarer at disse ble demontert av Dekkmann på Skattøra. Videre anfører klageren at han under to uker etter overtakelse hørte tydelige ulyder i de bakre bremsene. Klageren skal ha ringt innklagde og informert om dette. Innklagde skal ha sagt at ulydene sannsynligvis skyldtes væromslag. Etter å ha tatt opp problemet med innklagde flere ganger skal klageren den 26.1.2017 ha levert bilen til Sulland Auto AS.

Klageren hevder at verkstedet oppdaget at klosser, skiver og calipere bak var opprustet og defekte. Han anfører at verkstedet sa at bilen ikke burde blitt solgt med de skadene som var avdekket og at dette utvilsomt var skader som burde blitt oppdaget og utbedret før salg. Klageren 2 fremholder at bilen er solgt nærmest uten bremser. Han anfører at Sulland Auto AS ved ytterligere kontroll også oppdaget at fjærene fremme var knekt som følge av rust. Første fremlagte skriftlige reklamasjon er datert 5.2.2017.

Videre hevder klageren at innklagde må ha kjent til de påklagde feilene. Han viser til at bilen ved en tidligere service den 23.8.2016 fikk anmerket de samme feilene som han nå reklamerer over. Klageren forklarer at denne informasjonen ligger tilgjengelig i VW sine datasystemer. Han fremholder at dokumentasjonen fra servicen den 23.8.2016 ikke fulgte med bilen ved kjøp.

Det er fremlagt faktura fra Sulland Tromsø AS av 30.1.2017 på 18 217,42. Av denne fakturaen fremgår det følgende:

«Skrapelyd fra bakstilling når kunde bremser

Av på med hjul h/v side bak demonter bremsekalipter

Av på med holdere for bremsekalipter

Bolter eiret fast i hjulspindelhus på høyre og venstre side

Mye arb for å få bolter løs til holdere for bremsekalipter

Def bremsekalipter h/v side stempler sitter fast, skifta

Skifta bremseskiver og klosser

Kjørt guidet tilbakestilling og fremstilling av stempler

Kjørt grunninnstilling

Lufta bremsesystem

Laddet batteri

Prøvekjørt ok

PS: begge fjærene foran er knekt»

Det er også fremlagt faktura fra Sulland Tromsø AS av 2.5.2017 på kr 803,23. Av denne fakturaen fremgår det følgende:

«Er anmerket flere ting på forrige service som kunde ønsker bekreftet at det ikke er utbedret. Dem har skiftet bremser bak hos oss tildiger i år. 02.05.2016 Mek.12

-Deksel under bil har blitt fjernet, trenger nytt

-Fant nøkkel til hengerfeste. Er i hanskerom

-Dekk ok (muligens snakk om sommerdekk forrige gang)-Bremser bak ok -Viskere ok -Reguleringsmotor ok

-Fjærer foran fortsatt knekt

-Lyktespylere virker fortsatt ikke

-Feilkoder: ingen flammedannelse luftsensor (permanent kontakt til parkbrems styreenhet til kjøleventilator

-ser ikke at 4hjulkontroll er utført ekstra:

-mye sot fra egr, tyder på at den kommer til å måtte byttes etterhvert

-mye rust på bakstilling og haldexpumpe

-rosa lys xenon hf»

Av samme faktura fremgår det også at bilen den 23.8.2016 fikk påvist følgende feil: «knekt deksel under bi, fant ikke nøkkel til hengerfeste, dekk begynner å bli slitt, bremser bak slitte og rustet, slitte viskere, sprekt reguleringsmotor til parkbrems hsb, fjærer fora knekt, lyktespyler virker ikke, feillager på bryter til parkbrems sliter dekk, anbefaler 4 hjulskontroll.»

Klageren har også fremlagt prisoverslag av 30.1.2017 fra Sulland Tromsø AS på kr 8 288,20. Av prisoverslaget fremgår det at begge spiralfjærene er knekt.

På denne bakgrunn krever klageren at innklagde betaler ham kr 40 000,- i erstatning, samt renter.

Innklagde avviser klagerens krav. De anfører at de prøvekjørte bilen ved inntak og at de ikke merket noe unormalt ved kjøring. Innklagde anfører at ulyden først ble oppdaget etter nesten 4 000 kjørte kilometere. Innklagde hevder at bilen ikke er i dårligere stand enn hva klageren med rimelighet kunne forvente ved kjøp av en nesten ni år gammel bilsom hadde kjørt nærmere 170 000 km.

Videre hevder innklagde at de ikke kjente til at de påklagde feilene ble oppdaget av Gompen Auto AS før salget. Innklagde hevder at de ikke har hatt direkte kontakt med tidligere eier av bilen. De forklarer at de kjøpte bilen av Autoteknikk AS som var et mellomledd.

Innklagde har fremlagt e-post av 2.5.2017 fra Bilforretningen AS ved Helge Rasmussen. Han skriver følgende:

«Vi har ikke fått noen informasjon om at disse manglene var tilstede. Artic Bil AS ble heller ikke informert om disse manglene ved kjøp av denne bilen da bilen ble solgt til oppkjøpet og vi ikke kjente til denne informasjonen. For oss så bilen ut som normal med tanke på bilens alder og kjørte km. Rust på bremser og en knekt fjær er normalt på en så gammel bil.

Det er også fremlagt mail-korrespondanse mellom innklagde og Sulland Tromsø AS ved Wiggo Høili. Av korrespondansen fremgår det at innklagde den 3.5.2017 skrev følgende: «Bilen gjelder en VW Passat 2009 2.0Tdi som er kjørt nærmere 170.000km. Det er oppdaget mangler som bremseklosser bak, bremseskiver bak, calipere bak og knekt spiralfjær h.foran. Vil disse manglende regnes som unormalt å skifte ihht. Bilens alder og km.stand?» Høili svarte den 4.5.2017 følgende: «Ut ifra vår vurdering så er det ikke unormalt at de nevnte komponenter må skiftes ved en slik alder og km.»

Innklagde anfører også at bilen ikke er solgt med egen garanti. De fremholder at den er solgt med garantiforsikring fra Autoconcept Norge AS. Innklagde anfører at klageren har fått utbedret feilene på et merkeverksted og at kostnadene anslagsvis er 50 % høyere enn det de kunne utført reparasjonene for.

Forbrukerklageutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 18.3.2017 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 20.4.2017 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 5.5.2017, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukerklageutvalget er datert 27.5.s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukerklageutvalgetskjedde ved ekspedisjon av 2.6.2017.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham erstatning på kr 40 000,-, samt renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukerklageutvalgets møte den: 8.12.2017

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1.

Det følger av fkjl. § 17 første ledd at selv om tingen er solgt «som den er» eller med lignende forbehold, foreligger mangel dersom tingen er i dårligere stand enn det kjøperen hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, eller når selgeren har holdt tilbake opplysninger om tingen som selgeren burde kjenne til og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, eller dersom tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om den.

På bakgrunn av fremlagt dokumentasjon fra Sulland Auto AS finner utvalget det sannsynliggjort at det omtrent fire måneder før kjøpet ble avdekket at deksel under bilen var knekt, at bremser bak var slitte og rustet, at fjærer foran var knekt, at lyktespyler ikke virket, at det var feillager på bryter til parkbrems og at det ble anbefalt 4 hjuls-kontroll. På bakgrunn av samme dokumentasjon finner utvalget det også sannsynliggjort at de nevnte feilene ikke ble utbedret før kjøpet.

Utvalget mener at innklagde som profesjonell forhandler «burde kjenne til» at bilen hadde de nevnte feilene ved salget. Utvalget viser til at feilene ble anmerket på service den 23.8.2016 og at det er sannsynlig at denne informasjonen var tilgjengelig for selger. Videre finner utvalget, under noe tvil, at dette er opplysninger som klageren hadde grunn til å regne med å få. Selv om det i det vesentligste er tale om slitasjefeil, mener utvalget at klageren måtte regne med å få opplysninger om at det var såpass mange slitasjefeil som det til sammen ville være kostbart å utbedre. Etter utvalgets syn kan unnlatelsen av å opplyse om feilene antas å ha innvirket på kjøpet. Utvalget finner det dermed sannsynliggjort at det foreligger en kjøpsrettslig mangel ved bilen, jf. fkjl. § 17 første ledd bokstav b, jf. fkjl. § 16 første ledd bokstav b.

Klageren kan kreve erstatning for tap påført som følge av mangelen, jf. fkjl. § 33. På bakgrunn av fakturaer og pristilbud fra Sulland Auto AS finner utvalget det sannsynliggjort at klageren har betalt kr 19 020,- for utbedring av bremsesadler, bremseklosser, bremseskiver, calipere, firhjulskontroll, samt for feilsøking og kontroll av bilen. Videre finner utvalget det sannsynliggjort at det vil koste kr 8 288,- å utbedre spiralfjærene. Reparasjonskostnadene på kr 27 308,- er i utgangspunktet erstatningsberettigede, men utvalget finner at det må gjøres et betydelig standardhevingsfradrag for den verdistigningen de nye delene vil medføre på en syv år gammel bil kjørt 164 000 km. Utvalget finner at erstatningen må fastsettes skjønnsmessig og denne passende settes til kr 12 000,-.

Klageren har også krav på renter av kr 12 000,- fra 20.5.2017, som er 30 dager etter skriftlig påkrav ved Forbrukerrådets oversendelse av klagerens klageskjema til innklagde den 20.4.2017, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd.

IV KONKLUSJON

Forbrukerklageutvalget fatter slikt vedtak:

Innklagde plikter å betale kr 12 000,- – kronertolvtusen 00/100 – til klager, med tillegg av forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum av kr 12 000,- fra 20.5.2017 til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse. Vedtaket er enstemmig.

---

FU-sak: 16/1452: Bilkjøper tilkjent prisavslag på grunnlag av slitte bremser

En bilkjøper reklamerte på utslitte bremser og krevde prisavslag for utbedring av bremsene. Kjøperen krevde subsidiært erstatning for dette. Selgeren avviste kravet. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget. Det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet, idet bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker. Utvalget fant at slitasjen på for-bremsene ikke utgjorde en kjøpsrettslig mangel. Slitasje på bak-bremsene var imidlertid av en slik karakter at det overgikk hva kjøperen hadde grunn til å forvente. Avgjørende var at bilen ble levert med tilstandsrapport og EU-kontroll uten anmerkninger, slik at kjøperen hadde grunn til å forvente at bilen var i forskriftsmessig stand. Det forelå dermed en kjøpsrettslig mangel etter forbrukerkjøpsloven. § 15 første ledd og andre ledd bokstav b. Kjøperen ble dermed tilkjent prisavslag som følge av slitasjen på bak-bremsene.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Klageren kjøpte 11. desember 2015 en 2008-modell Audi A8 med registreringsnummer BS 57320 for kr 325 000,-. Kjøpesummen er betalt. Bilen hadde på kjøpstidspunktet gått 133 000km. Bilen ble solgt med Eu-kontrollseddel og tilstandsrapport fra Meca, datert 30. november 2015. Bilen hadde da gått 132382 km. Kontrollseddelen, datert 30.november 2015, hadde ingen merknader. Tilstandsrapporten anmerket steinsprut på panseret.

Klageren opplyser at bilen ble satt inn til Erik Arnesen Bryn AS for service. Klageren har fremlagt faktura, datert 1. mars 2016, fra Erik Arnesen Bryn AS, på kr 33 391,-. Det følger av denne at det ble utført 60 000 km service til kr 8 774,60. Klageren opplyser at det samtidig ble oppdaget at bremsene var utslitte. Det ble i den sammenheng skiftet bremsevæskeservice, bremseklosser – og skiver, og bremsecalipere bak ble utbedret da de satt fast. Utbedringen kostet kr 17634,74 inkl. mva. Videre ble det skiftet pollenfilter, deksel over motor, etterfylling av spylervæske, skiftet lenkearmer foran til kr 6 981,89. Bilen hadde gått 133 014 km.

Klageren har fremlagt e-post, datert 20. april 2016, fra verkstedet angående bremsene. De skriver at bremsene foran ble skiftet da de ikke ville holde til neste service (innen 30 000 km). De bemerker at bremseklossen ble målt over fabrikkens angitte minstemål, og ikke ville være en mangel ved EU-kontroll. Bremsekloss bak var utslitt, og bremsebelegget var nesten borte. I tillegg var bremseklossen i kontakt med slitekontakten på bremseskiven. Verkstedet skriver at det medfører skrapelyd og eller høyfrekvent skriking. Videre ble det oppdaget treghet i caliperen. Verkstedet mener dette burde blitt oppdaget ved en EU-kontroll.

Klageren gjør gjeldende at bremsene var utslitte ved kjøpstidspunktet. Klageren viser til at bilen kun hadde gått 14 km etter kjøpstidspunktet da slitasjen ble avdekket ved Erik Arnesen Bryn AS. På denne bakgrunn krever klageren prinsipalt et prisavslag på kr 22 141,- for utbedring av bremsene. Subsidiært har klageren krevd erstatning på kr 22 141,-.

Innklagde avviser klagerens krav. De viser til at tilstandsrapporten ikke anmerket slitasje på bremsene. Videre mener de det må vektlegge at klageren fikk et større prisavslag ved kjøp av bilen.

Forbrukerklageutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 18.3.2016 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 1.4.2016 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 26.7.2016, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukerklageutvalget er datert 27.7 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukerklageutvalgetskjedde ved ekspedisjon av 2.8.2016.

Klageren har nedlagt prinsipal påstand om at innklagde skal betale ham et prisavslag på kr 22 141,-. Subsidiært har klageren nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 22 141,- i erstatningsoppgjør.

Saken ble lagt frem i Forbrukerklageutvalgets møte den: 27. mars 2017

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl), jf lovens § 1.

Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. Videre følger det av fkjl. § 15 andre ledd bokstav b) at tingen skal svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut i fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. § 14 og § 7.

Klageren har gjort gjeldende at slitte bremser utgjør en mangel. Utvalget finner at slitasjen på forbremsene ikke utgjør en mangel. Utvalget viser til e-post fra verkstedet hvor det fremgår at slitasjen ikke var av en slik karakter at det ville utgjøre en feil på EU-kontroll eller under produsentens minstemål.

Utvalget finner imidlertid at slitasjen på bak-brems er av en slik karakter at det overgår hva klageren hadde grunn til å forvente. Det blir lagt betydelig vekt på at bilen ble levert med tilstandsrapport og EU-kontroll uten anmerkninger, som ga klageren grunn til å forvente at bilen var i forskriftmessig stand. På bakgrunn av e-posten fra Erik Arnesen Bryn AS, finner utvalget at det er sannsynliggjort at slitasjen på bak-bremsen ikke var forskriftmessig på kjøpstidspunktet. Utvalget mener det har formodningen mot seg at den alvorlige slitasjen har oppstått i den korte perioden mellom kjøpet og reklamasjonstidspunktet da bilen kun hadde gått 14 km.

Klageren har krevd kr 22 141,- i prisavslag som følge av slitasjen på bremsene. I henhold til fkjl. § 31 skal et prisavslag settes slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstidstiden. Dersom særlige grunner taler for det, kan prisavslaget i stedet settes lik mangelens betydning for forbrukeren.

Sett hent til vurderingen ovenfor har klageren kun krav på prisavslag for utbedringskostnadene knyttet til bak-bremsene. Videre må det gjøres et visst fradrag for standardhevingen klageren oppnår ved skifte av bremseksiver og bremseklosser. På denne bakgrunn finner utvalget at prisavslaget settes til kr 7 500,-.

IV KONKLUSJON

Forbrukerklageutvalget fatter slikt vedtak: Innklagde plikter å betale kr 7 500,- kronersyvtusenfemhundre 00/100 til klager.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig