Reklamasjon av bilkjøp etter motorhavari

Reklamasjon av bilkjøp etter motorhavari

Forbrukerkjøpsloven § 16, jf. § 15 regulerer når det foreligger mangler ved forbrukerkjøp. Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav som følger av avtalen, samt samsvare med prinsippet om alminnelig god vare. Fkjl. § 16 regulerer når tingen har en mangel. For det første foreligger mangel dersom tingen ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15, herunder avvik fra avtale, jf. første ledd bokstav a). Videre så foreligger det mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller manglende opplysninger, jf. første ledd bokstav b og c). Ved ting solgt «som den er», bestemmer fkjl. § 17 første ledd bokstav a), at tingen har en mangel dersom den er i «dårligere stand» enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Mangel foreligger også ved forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b) eller c), jf. § 17 første ledd bokstav b). Tilsvarende følger av kjøpsloven. §§ 17, 18 og 19. 

Hvorvidt bilen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved levering, jf. fkjl. § 18, jf. §§ 14 og 7. En forutsetning for at mangel foreligger, er dermed at det sannsynliggjøres at mangelen forelå ved levering. Tilsvarende følger av kjøpsloven. § 21, jf. § 13. 

I saker om motorhavari er det ofte anført mangler ved bilens holdbarhet og egenskaper, samt at bilen er i dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å forvente. En analyse av forbrukertvistutvalget og domstolenes avgjørelser, viser at kjøperens berettigede forventninger tillegges stor vekt. I den forbindelse vektlegges hva kjøperen med rimelighet kunne forvente, sett hen til partenes avtale, bilens alder, angitt kjørelengde og opplysninger om tidligere bruk.


LH-2007-83442: Kjøper tilkjent erstatning grunnet motorhavari

En kjøper reklamerte på mangler, herunder motorhavari, etter kjøp av bruktbil. Selgeren avviste kravet. Saken ble deretter anket inn til lagmannsretten. Kjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker slik at forbrukerkjøpsloven kom til anvendelse på forholdet. Lagmannsretten fant at bilens motor hadde en alvorlig skade da bilen ble solgt til forbrukeren, og bilen svarte derfor ikke til det som forbrukeren hadde grunn til å forvente når det gjaldt holdbarhet og andre egenskaper. Avgjørende var at forbrukeren ut fra bilens alder, angitt kjørelengde og opplysningene om tidligere bruk, hadde grunn til å forvente at bilens motor hadde en lengre levetid. Det forelå dermed en kjøpsrettslig mangel etter forbrukerkjøpsloven. § 16 første ledd bokstav a, jf. § 15 annet ledd bokstav b. Forbrukeren fikk dermed medhold i erstatningskravet.

I Sakens gang:

Pål Langseth inngikk i juni 2005 avtale med Autohaus Sprungmann GmbH, Bielefeld, Tyskland, om kjøp av en brukt Nissan X-Trail 2,2 Di Elegance 2002 modell. Bilens kilometerstand var 51.050. Kjøpesummen utgjorde Eur 20.835, så vidt forstås fob Bielefeld. Bilen ble transportert til Norge hvor den ble innfortollet av Langseth 17. juni 2006.

Ved månedskiftet mars/april 2006 fikk Langseth problemer med motoren på bilen. Den mistet trekkraften, og bilen kunne ikke lenger kjøres. Etter nærmere undersøkelser hos Troms Auto AS, autorisert forhandler av Nissan i Tromsø, fant man at motoroljen var seig og sort, at oljeringene hadde betydelige oljeavleiringer, og at stemplene var skadet av brent olje. Konklusjonen var at motoren måtte skiftes. Dette ble gjort. Kostnadene til skifte av motor beløp seg til kr 143.377.

Ved brev av 7. juni 2006 fra advokatfirmaet Nidaros AS reklamerte Langseth til Autohaus Sprungmann GmbH. Det ble i reklamasjonen gjort gjeldende at motorskaden sannsynligvis skyldtes at Autohaus Sprungmann GmbH hadde benyttet feil motorolje på bilen.

Autohaus Sprungmann GmbH avviste reklamasjonen.

Ved stevning til Nord-Troms tingrett av 19. september 2006 reiste Pål Langseth og hans ektefelle Hanne-Lill Henriksen søksmål mot Autohaus Sprungmann GmbH med krav om erstatning (opprinnelig prisavslag) fastsatt etter rettens skjønn og oppad begrenset til kr 200.000 og saksomkostninger.

Autohaus Sprungmann GmbH tok til motmæle for tingretten.

Nord-Troms tingrett avsa 19. mars 2007 dom med slik domsslutning:

    1. Autohaus Sprungmann GmbH frifinnes.
    2. Pål Langseth og Hanne-Lill Henriksen dømmes til innen to uker etter dommens forkynnelse å erstatte Autohaus Sprungmann GmbH sine saksomkostninger med kr 93 093, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.

Vedrørende saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for tingretten vises det til tingrettens dom.

Langseth og Henriksen har anket dommen til Hålogaland lagmannsrett. Autohaus Sprungmann GmbH har tatt til motmæle for lagmannsretten.

Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 18. og 19. oktober 2007. Langseth møtte og forklarte seg. Forretningsfører Sprungmann fra Autohaus Sprungmann GmbH ga forklaring over telefon. Det ble ført fem vitner og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

II Pål Langseth og Heidi-Lill Henriksen har i hovedsak anført:

Saken har sitt utgangspunkt i kontrakt mellom forbruker og en profesjonell part.

Grunnlaget for erstatningskravet er forbrukerkjøpsloven § 33, som forutsetter at det foreligger en mangel, og at de ordinære erstatningsvilkår, økonomisk tap og påregnelig årsakssammenheng, er oppfylt. Ansvaret etter forbrukerkjøpsloven § 33 er objektivt.

Vedrørende mangelsspørsmålet er vist til forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd litra c og § 16 første ledd litra a, jf. § 15 første ledd og annet ledd litra b.

Det var i serviceheftet opplyst at det var skiftet olje på bilen før levering og at det har vært foretatt service på bilen etter produsentens anvisninger. I analysen av den motoroljen som var på bilen da problemene oppstod, konkluderes det med at oljen var svært gammel og at den avvek mye fra normal olje. Innholdet av sot og slitemetaller var svært høyt, og oljen hadde svekkede smøreegenskaper. Ved inngåelse av kjøpsavtalen ble det opplyst at bilen hadde fått den smøring som er nødvendig for at motoren skal ha lang levetid.

Oljens konsistens/tilstand da problemene oppstod, skyldtes enten at Autohaus Sprungmann GmbH ikke hadde foretatt oljeskift før bilen ble levert, eller at motoren allerede var skadet på leveringstidspunktet slik vitnet Midtveit pekte på. Vitnet Midtveit utelukket for øvrig at skadene på motoren kunne skyldes Langseths behandling av bilen i tiden fra levering til problemene oppstod.

Mangelsvurderingen må ta utgangspunkt i bilens pris, alder, kjørelengde og prinsippet om vanlig god vare. En bil som dette skal ikke få motorhavari etter en kjørelengde på 65.000 km. Når den likevel havarerer, må den ha hatt en mangel. For å unngå ansvar, må selgeren påvise at skaden skyldes feil på kjøpers side, jf. Rt-1998-774. Det har Autohaus Sprungmann GmbH ikke gjort.

Ved vurderingen av om det foreligger en mangel, skal leveringstidspunktet legges til grunn selv om mangelen først viser seg senere, jf. forbrukerkjøpsloven § 18 første ledd. I denne saken er det åpenbart at mangelen forelå allerede på leveringstidspunktet. Motoroljen forringes ikke i den grad det er tale om i denne saken, på 16.000 km. Dens tilstand kan alene forklares med at det enten ikke var gjennomført oljeskift før levering, eller ved at tidligere servicer ikke var fulgt opp.

Subsidiært er det vist til forbrukerkjøpsloven § 18 tredje ledd.

Tapet som kreves erstattet, består av utgiftene til skifte av motor, kr 143.377, forsinkelsesrenter til 18. oktober 2007, kr 16.794, og utgifter til juridisk bistand før uttak av stevning, kr 8 337,50.

Kravet til årsakssammenheng er oppfylt.

Det bestrides at det er reklamert for sent. Allerede Langseths eposter til Nissan, Tyskland, må anses som reklamasjoner. At Nissan eventuelt mangler rutiner for videreformidling av reklamasjoner til sine autoriserte forhandlere i Tyskland, er ikke Langseths risiko.

Det er ikke grunnlag for lemping av ansvar etter forbrukerkjøpsloven § 54 annet ledd. Autohaus Sprungmann GmbH selger biler over hele Europa, og må da være forberedt på at omkostningene forbundet ved utbedring av eventuelle mangler, vil kunne bli høyere enn kostnadene ved tilsvarende reparasjoner i Tyskland.

Byttet av motor førte ikke til noen verdiøkning på bilen.

Det ble lagt ned slik påstand:

    1. Autohaus Sprungmann GmbH dømmes til å betale Hanne-Lill Henriksen og Pål Langseth erstatning fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 200.000,-, med tillegg av rente etter lov om forsinkelsesrente, 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen og til betaling skjer.
    2. Autohaus Sprungmann GmbH dømmes til å betale sakens omkostninger for begge instanser, med tillegg av rente etter lov om forsinkelsesrente, 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen og til betaling skjer.

III Autohaus Sprungmann GmbH har i hovedsak anført:

Det forelå ingen mangel ved bilen da risikoen gikk over på kjøperen.

Den faktiske og rettslige bevisbyrde for at bilen var mangelfull, påhviler Langseth.

Rettspraksis tilsier at det må gås konkret til verks for eventuelt å fastslå en mangel. Langseths verksted klarte ikke finne en entydig årsak til motorhavariet, men valgte likevel å forklare det med motoroljen slik den er beskrevet i oljeanalysen fra Invicta.

Bilen ble bestilt som en ordinær bruktbil. Den ble levert nyoverhalt som en «Premium Gebrauchtwagen». Autohaus Sprungmann GmbH foretok oljeskift på bilen før levering. Det fremgår av den skriftlige dokumentasjon som er fremlagt, herunder servicehefte og internfaktura, og av forklaringen til vitnet Bürscher. Dersom oljeskift ikke ble foretatt, må dokumentasjonen være forfalsket, og det er det ingen holdepunkter for. Det har for øvrig formodningen mot seg at man unnlot å foreta oljeskift, jf. i den forbindelse forklaringen fra vitnet Tantow som aldri hadde opplevd at det ikke blir foretatt oljeskift ved service. De begivenhetsnære bevis, konkret den skriftlige dokumentasjon som foreligger, må tillegges størst vekt ved bevisvurderingen, jf. bl.a. Rt-1998-1565. Problemstillingen i Rt-1998-774 var en annen enn i denne saken, og avgjørelsen egner seg ikke for analogisk anvendelse i et tilfelle som her.

Den oljeprøven som ble analysert, var tatt fra oljefilteret. Vitnet Tantow forklarte at den derfor ikke kan anses representativ for oljen i motoren. Olje som tas fra filteret, vil ha høyere større innslag av forurensing enn oljen i motoren. I dette tilfellet var oljen dessuten uttynnet ved etterfylling.

Oljekvaliteten kan for øvrig ha sammenheng med slitasje som følge av belastninger under kjøring, for eksempel kjøring med tilhenger, kjøremønster, klimatiske forhold, eventuelle problemer med dysene mv. Det avvises for øvrig at man alene på grunnlag av kjørelengde og antall måneder kan slutte noe med hensyn til Langseths kjøremønster, konkret frekvensen av korte kjøreturer.

Problemene med motoren oppstod mer enn seks måneder etter at bilen ble levert. Presumsjonsregelen i forbrukerkjøpsloven § 18 annet ledd får følgelig ikke anvendelse.

Det bestrides at det forelå noen skjult mangel ved bilen på leveringstidspunktet. For å kunne legge til grunn en skjult mangel, må det generelt kreves en nærmere spesifisering av og dokumentasjon for slik mangel, enn det som foreligger i denne saken.

Under enhver omstendighet har Langseth reklamert for sent. Han har ikke reklamert innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde oppdaget den påberopte mangel, jf. i den forbindelse Norsk Lovkommentar note 124 til forbrukerkjøpsloven § 27 og kommentaren til § 27 i Ot.prp.nr.44 (2001–2002) side 179. Langseth burde kontrollert bilen da han overtok den i juni 2005. Hadde han dessuten kontrollert oljen ved hver annen etterfylling av drivstoff, slik produsenten anbefaler, ville han oppdaget problemer med oljen,

Langseths reklamasjon ved brev fra advokatfirma Nidaros av 7. juni 2006 skjedde for sent. Reklamasjonen gjaldt motoroljen, og brøt uansett ikke fristen for å reklamere over eventuelle andre mangler. Den ble først brutt under hovedforhandlingen.

Det foreligger ikke årsaksammenheng mellom eventuelle mangler og det påberopte økonomiske tap. Langseth ville unngått motorhavariet om han regelmessig hadde kontrollert at bilen hadde tilstrekkelig med olje. At man som bileier må foreta slik kontroll, er allment kjent. Det er også understreket i bilens instruksjonsbok, hvilket innebærer at man som bileier må anses å ha plikt til å foreta slik kontroll. I lys av sin yrkesbakgrunn, som tidligere transportbefal i forsvaret, må for øvrig Langseth antas vel kjent med konsekvensene av manglende kontroll med motoroljen. Videre er vist til at Langseth hadde kjørt lengre enn anbefalt kjørelengde for neste service da motorhavariet inntrådte. Dersom han hadde skiftet olje etter 15.000 km som er anbefalt kjørelengde mellom hver service, ville havariet vært unngått.

Langseth hadde et kjøremønster som tilsa et høyt oljeforbruk. Da havariet inntrådte var oljenivået under minimum på peilestaven, jf. i den forbindelse opplysningen om at Troms Auto AS etterfylte 2 liter olje. Oljenivået da havariet skjedde, viser for øvrig at Langseths kontroll ikke var god nok.

Havariet skyldes Langseths kjøremønster, mangler ved hans løpende vedlikehold med bilen, herunder manglende kontroll med oljenivået, og klimatiske forhold mv.

Utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven er full erstatning. Det gjelder likevel bare tap som selger med rimelighet kunne forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet, jf. forbrukerkjøpsloven § 52 første ledd annet punktum, jf. også Hagstrøm «Obligasjonsrett» side 526.

Dersom skaden skyldes manglende oljeskift, er det påregnelige tapet begrenset til kostnadene ved slikt oljeskift. Erstatningskravet er i dette tilfellet på størrelse med kjøpesummen.

Under enhver omstendighet må man legge til grunn kostnadene ved skifte av motor i Tyskland ved påregnelighetsvurderingen, ikke de vesentlig høyere kostnadene i Norge.

Kostnadene ved kjøp av ny motor, ferdig montert, i Tyskland, utgjør om lag 10.000 euro. Disse kostnadene, etter et skjønnsmessig fradrag på 30 % for den verdistigning et motorskifte innebærer, er et rimelig uttrykk for det tap som maksimalt kan kreves erstattet.

Et eventuelt erstatningsansvar må i tilfelle lempes etter forbrukerkjøpsloven § 54 annet ledd, jf. Rt-2004-1887 avsnitt 38.

Det er lagt ned slik påstand:

    1. Nord-Troms tingretts dom i sak nummer 06-136439 TVI-NHER av den 19. mars 2007 punkt 1 stadfestes.
    2. Auto haus Sprungmann GmbH tilkjennes saksomkostninger for alle instanser med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

IV Lagmannsretten bemerker:

Det sentrale spørsmål i saken er om bilen, en Nissan X-Trail 2002 modell, var mangelfull da Autohaus Sprungmann GmbH leverte den til Pål Langseth medio juni 2005.

Etter forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd litra a har salgsgjenstanden en mangel dersom den ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i lovens § 15. Av særlig interesse for avgjørelsen av denne saken er forbrukerkjøpsloven § 15 annet ledd litra b, hvoretter salgsgjenstanden, om annet ikke er avtalt, «skal svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper.»

Videre vises til forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd litra c hvoretter salgsgjenstanden har en mangel dersom den ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen eller dens bruk i sin markedsføring eller ellers, «dersom selgeren ikke viser at opplysningen før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet.»

Det er på det rene at bilens motor brøt sammen om lag ni måneder etter levering. Kilometerstanden var da 67.813 km, hvorav Langseth hadde kjørt om lag 16.700 km etter overtakelsen. Ifølge bilens servicehefte skulle neste service skje ved 71.050 km.

Sammenbruddet materialiserte seg ved at bilen mistet trekkraften, og ikke lenger lot seg kjøre på ordinær måte. Ved undersøkelse av motoren hos Troms Auto AS, som er autorisert Nissanforhandler i Tromsø, konstaterte man at motoroljen var seig og svært sort, og at det hadde dannet seg avleiringer av brent olje i motoren, på stempler, fjærer og i sylinderne. Avleiringene medførte at det måtte anvendes uvanlig stor kraft for å drive stemplene ut av sylinderne. De medførte videre at olje- og kompresjonsfjærene på stemplene ikke fungerte som forutsatt. Svikten i kompresjonsfjærene var den direkte årsak til at motoren hadde mistet trekkraften, mens svikten i oljefjærene førte til tap av olje. Senere analyse ved Invicta Olje Laboratorium, Oslo, av prøve tatt av motoroljen, viste at den hadde et langt høyere innhold av sot og slitemetaller enn normalt. Oljen viste også tegn til nitrering.

Etter å ha samrådd seg med Nissan Norge, anbefalte Troms Auto AS at motoren ble skiftet. Usikkerhet vedrørende resultatet av et forsøk på reparasjon av motoren sammenholdt med kostnadene forbundet med et slikt forsøk, gjorde at man frarådet dette alternativet.

Det er ingen uenighet om at Langseth ut fra bilens alder, den var første gang registrert 20. desember 2002, en angitt kjørelengde på 51.050 km, og opplysningene om tidligere bruk, hadde grunn til å forvente at bilens motor hadde en levetid langt utover de ni måneder som gikk, og de drøyt 16.000 km bilen ble kjørt fra leveringstidspunktet til motorhavariet. De fagkyndige vitnene har forklart at en slik motor normalt bør holde minst 200-300.000 km.

For lagmannsretten blir da spørsmålet om havariet skyldtes Langseths behandling av bilen etter levering eventuelt andre forhold etter leveringstidspunktet som Langseth bærer risikoen for, eller skyldtes mangler ved motoren som forelå allerede ved levering.

Det er hevet over tvil at det er en sammenheng mellom motoroljens tilstand og de oljeavleiringene som førte til at motoren sviktet. Mer usikkert er det derimot hvordan sammenhengen er.

Det er etter bevisførselen overveiende sannsynlig at Autohaus Sprungmann GmbH skiftet olje på bilen før den ble levert, slik serviceheftet og internregning hos Autohaus Sprungmann GmbH viser. Oljeskiftet skal for øvrig være bekreftet ved at motoren ble påført et klistremerke som angav at oljeskift var foretatt ved 51.050 km.

En kjørelengde på drøyt 16.000 km ligger innenfor det som er forsvarlig med den type olje som var benyttet på motoren. Selv ved kjørelengder langt utover disse 16.000 km vil, slik lagmannsretten forstår det, oljen ikke få så høyt innslag av sot, slitemetaller og nitrering som i dette tilfellet dersom motoren er i orden og ikke utsettes for belastninger utover det den er beregnet for. Oljen som ble benyttet, var i tråd med fabrikantens anbefaling.

Det foreligger ikke opplysninger som tyder på at Langseth har utsatt bil eller motor for belastninger utover det den er beregnet for. Heller ikke foreligger det opplysninger som tyder på at sviktende ettersyn med bilen i tiden etter levering, herunder manglende kontroll med oljenivået. At oljenivået, målt ved peilestaven, lå noe under minimum på peilestaven ved kontroll ved Troms Auto AS er i seg selv ikke tilstrekkelig til å konstatere manglende kontroll med oljenivået. I den forbindelse pekes på at skaden på oljeringene førte til at motoren lakk olje, og at tapet av olje meget vel kan ha skjedd i forbindelse med motorhavariet. Både det sakkyndige vitnet Midtveit og verksmester Solhaug har forklart at både sylindere, stempler og lager manglet slike slitasjemerker som er den vanlige følgen av at en bil kjøres med for lavt oljenivå.

Samlet sett er det etter dette lite sannsynlig at motoroljens tilstand skyldtes Langseths bruk av bilen etter levering, eller at Autohaus Sprungmann GmbH unnlot å foreta oljeskift før levering. At oljen likevel var sterkt forurenset da havariet skjedde, drøyt 16.000 km etter oljeskiftet, skyldtes overveiende sannsynlig at motoren allerede var skadet som følge av oljeavleiringer/tilkoksing da oljeskiftet skjedde før levering av bilen. Det vises i den forbindelse til forklaringen fra det sakkyndige vitnet Midtveit, hvoretter tilføring av ny olje fører til at eventuelle koksavleiringer i motoren løser seg opp og blander seg i oljen. Ny olje som tilføres en motor som er skadet ved tilkoksing, vil derfor raskt kunne få en konsistens, herunder innhold av sot mv. lik den som ble funnet i dette tilfellet. Uten at det er avgjørende for lagmannsrettens vurdering av årsaksforholdet, pekes det på at det fremlagte serviceheftet iallfall etterlater usikkerhet med hensyn til hvilke oljeskift som eventuelt var foretatt på bilen før kjørte 51.050 km.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at bilens motor hadde en alvorlig skade da bilen ble solgt til Langseth, og at bilen derfor ikke svarte til det som Langseth hadde grunn til å forvente ved kjøp av slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Bilen var mangelfull, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd litra a, jf. § 15 annet ledd litra b.

Mangelen førte til at motoren havarerte, og måtte skiftes.

Langseth reklamerte ved brev fra advokatfirma Nidaros DA den 7. juni 2007 om lag to måneder etter havariet. Av reklamasjonsskrivet fremgår at han før det hadde kontaktet Autohaus Sprungmann GmbH gjennom det selskap som formidlet salget. Han hadde også forsøkt å få kontakt med Autohaus Sprungmann GmbH gjennom epost, men uten å lykkes. Etter lagmannsrettens vurdering har Langseth reklamert innen rimelig tid etter at han oppdaget mangelen. Holdepunkter for at han burde oppdaget den før havariet inntraff, foreligger ikke. At årsaken til skaden på motoren var en noe annen enn lagt til grunn i reklamasjonen, har etter lagmannsrettens syn ingen betydning for vurderingen av reklamasjonens rettidighet.

Omkostningene ved skifte av motor utgjorde kr 143.377, og må erstattes i medhold av forbrukerkjøpsloven § 33 første ledd, jf. § 52. Bilen hadde bare gått 51.050 km da Langseth kjøpte den, og 67.000 km da motorhavariet skjedde. Det er ikke sannsynliggjort at motorskiftet førte til noen økning av bilens verdi. Det legges for øvrig til grunn at Troms Auto AS før motorskiftet og uten hell forsøkte å finne en brukt motor til erstatning for den havarerte motoren.

I tillegg til omkostningene ved skifte av motor har Langseth krav på erstatning for utgifter han har hatt til juridisk bistand i saken før saksanlegg. Omkostningene utgjør kr 8.337,50.

Samlet fastsettes etter dette erstatningen til kr 151.714,50.

Erstatningen ligger innenfor det Autohaus Sprungmann GmbH med rimelighet kunne forutsett som mulig følge av kontraktsbruddet. Autohaus Sprungmann GmbH selger biler over store deler av Europa, og må forutsettes innforstått med at omkostningsnivået ved utbedring av eventuelle mangler ved de biler som selges, vil kunne være høyere i enkelte markeder, som Norge, enn i Tyskland.

Noe grunnlag for lemping av erstatningen etter forbrukerkjøpsloven § 54 annet ledd foreligger ikke.

Renter av erstatningen løper etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra en måned etter påkrav, dvs. fra 8. september 2006.

Anken har ført frem. I medhold av tvistemålsloven § 172 første ledd, jf. § 180 annet ledd må Autohaus Sprungmann GmbH erstatte Langseth og Henriksen deres saksomkostninger for lagmannsretten. Unntaksregelen i tvistemålsloven § 172 annet ledd er vurdert, men ikke funnet anvendelig. Omkostningene for lagmannsretten fastsettes inklusive ankegebyr til kr 142.011,81, hvorav prosessfullmektigens salær inklusive reisetid og ekskl. mva. utgjør kr 70.500. Omkostningene har vært nødvendige for å få saken betryggende utført.

Med det resultat lagmannsretten er kommet til, har Langseth og Henriksen vunnet saken fullstendig også for tingretten. I medhold av tvistemålsloven § 172 første ledd må Autohaus Sprungmann GmbH erstatte Langseths og Henriksens saksomkostninger også for tingretten. Også i dette tilfellet er unntaksregelen i tvistemålsloven § 172 annet ledd vurdert, men ikke funnet anvendelig. Omkostningene fastsettes i samsvar med omkostningsoppgaven til kr 67.180 inklusive rettens gebyr. Omkostningene har vært nødvendige for å få saken betryggende utført.

Dommen er enstemmig


TOSLO-2010-66561: Krav om erstatning grunnet motorhavari førte ikke frem

En kjøper reklamerte på mangler, herunder feil ved motor, etter kjøp av bil solgt «som den er». Selgeren avviste kravet. Saken ble deretter anket inn til tingretten. Bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker slik at forbrukerkjøpsloven kom til anvendelse på forholdet. Tingretten fant at bilen ikke var i dårligere stand enn det kjøperen med rimelighet hadde grunn til å forvente, jf. forbrukerkjøpsloven. § 17 første ledd bokstav a. Avgjørende var at det samlet sett var grunnlag for «meget begrensede forventninger til bilens stand». Kjøper fikk dermed ikke medhold i sitt erstatningskrav.

I Framstilling av saken

Ved kjøpsavtale datert 23. desember 2008 kjøpte Marcos Boluri en 2004-modell Hummer H2 av Oslo Bilauksjon AS («Oslo Bilauksjon»). Kjøpesummen var 270 000 kroner pluss omkostninger. I et vurderingsskjema utarbeidet av Oslo Bilauksjon, som Boluri gjorde seg kjent med før kjøpet, var det gjort anmerkninger om feil og svakheter som Oslo Bilauksjon hadde funnet ved gjennomgang av bilen før salget. For at Boluri skulle få innvilget lånefinansiering, måtte bilen godkjennes ved periodisk kjøretøykontroll. Oslo Bilauksjon påtok seg å sørge for at bilen ble godkjent, noe som ble gjort 5. januar 2009 hos Rommen Bil AS («Rommen Bil»). Den 7. januar 2010 tegnet Boluri seks måneders «Gull Garanti» og inngikk samtidig ny kjøpsavtale der den totale kjøpesummen ble økt med garantiprisen på 3 498 kroner.

Kort tid etter kjøpet fremsatte Boluri krav om heving med bakgrunn i at han måtte betale dobbel avgift i bomringen fordi bilen var registrert som lastebil. Oslo Bilauksjon avviste kravet og påpekte at det fremgikk av kjøpsavtalen og vurderingsskjemaet at bilen var å regne som lastebil.

Den 23. januar 2010 tok Boluri 90 000-kilometerservice hos Bergheim Auto-Salg Bærum AS («Bergheim»). På kvelden skulle han hente en kamerat, Nico Corlione, på Gardermoen lufthavn. Da Boluri var ca. en kilometer fra terminalen, merket han at motoren trakk dårlig og at den laget unormale lyder. Da han kom til terminalbygningen, stanset motoren helt. Han startet bilen igjen og kjørte bort til korttidsparkeringen utenfor terminalen, der han møtte Corlione. Corlione klarte å starte motoren enda en gang, men den stoppet raskt og var ikke mulig å starte igjen. Boluri tilkalte et bilbergingsfirma, som fraktet bilen til verkstedet Autonova AS («Autonova») samme dag.

Autonova undersøkte bilen og utarbeidet en oversikt over feil som ble opplistet i faktura datert 26. januar 2009. Ved brev av 9. februar 2009 fremsatte Boluri krav om heving og erstatning. Oslo Bilauksjon avviste kravet. Den 11. juni 2009 tok Boluri periodisk kontroll og garantiutløpstest hos NAF, der det ble påpekt flere feil ved bilen.

Under saksforberedelsen og innledningsforedraget ga Boluris prosessfullmektig uttrykk for at bilen fra 26. januar 2010 ble stående parkert uten nytte for Boluri. Under hovedforhandlingen fremla Oslo Bilauksjons prosessfullmektig en utskrift fra kjøretøysregisteret som viste at Boluri solgte bilen 18. oktober 2009 til Mohammadi Behshad. Boluri erkjente da at bilen ble fraktet til Mohammadi Behshad på Raufoss 11. juni 2009 etter fremstilling av bilen hos NAF. Behshad er bilmekaniker og kamerat av Boluri. Ifølge Boluri skulle Behshad forsøke å reparere bilen billig. Boluri forklarte at Behshad har «gjort en del» med bilen, men at han ikke kjente til andre arbeider enn bytting av tennplugger og noen klemmer under bilen samt etterfylling av olje. Boluri bekreftet at bilen ble satt i kjørbar stand og at han mottok fakturaer på ca. 3 000-4 000 kroner for Behshads passeringer i bomringen i løpet av en 3-4-måneders periode etter at Bershad overtok bilen. Boluri forklarte videre at Behshad kjøpte bilen mot betaling av «ca. 140 000-150 000 kroner» samt innbytte i en 1997-modell BMW 520 som skulle være verdt «ca. 45 000-55 000 kroner». Etter at Boluri overtok BMWen, lånte han den tilbake til Behshad, som påførte den så store kollisjonsskader at den ble kondemnert. Boluri mottok en kaskoutbetaling han ikke oppgav størrelsen på.

Boluri tok ut forliksklage 1. september 2009 med krav om heving og erstatning. Den 20. januar 2010 innstilte forliksrådet saken.

Den 11. mars 2010 innhentet Boluri pristilbud fra Autonova pålydende 98 802 kroner for å utbedre følgende forhold som tidligere hadde blitt påpekt av Autonova og NAF:

    1. a) Bytte bremseskiver foran
    2. b) Bytte bremseskiver bak
    3. c) Reparasjon av parkeringsbrems
    4. d) Bytte høyre lampe/reflektor
    5. e) Reparasjon skiltlys
    6. f) Reparasjon eksoslekkasje/feil ved avgasser/toppakning/eventuelt ventiler i topplokk m.v.
    7. g) Bytte begge indre endeledd i styringen
    8. h) Bytte venstre forhjulslager
    9. i) Bytte oljekjølerslager til automat
    10. j) Bytte oljekjølerslange til motor
    11. k) Etterfylle gass på aircondition

I brev av 16. mars 2010 fremsatte Boluris advokat krav om erstatning i samsvar med pristilbudet med tillegg av de påløpte verkstedskostnadene hos Autonova med 8 470 kroner. Oslo Bilauksjon besvarte ikke brevet.

Boluri tok ut stevning for Oslo tingrett 22. april 2010. Oslo Bilauksjon innga tilsvar 21. mai 2010. Rettsmøte til sluttbehandling ble holdt 5. september 2010. Det ble foretatt slik bevisførsel som fremgår av rettsboken.

II Saksøkerens påstandsgrunnlag

Boluri har i det vesentlige anført følgende:

Manglene som fremgår av pristilbudet fra Autonova av 11. mars 2010 utgjør kjøpsrettslige mangler. Det er nødvendig å gjøre utbedringene som fremgår av pristilbudet. Bilen ble solgt med et «som den er»-forbehold. Det foreligger mangler fordi bilen var i dårligere stand enn det Boluri med rimelighet hadde grunn til å forvente, jf. forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav a. Oslo Bilauksjon påtok seg å sørge for at bilen ble godkjent ved periodisk kontroll. Bilen skulle ikke blitt godkjent av Rommen Bil. Videre foreligger det mangler fordi Oslo Bilauksjon gav uriktige opplysninger ved salget, jf. forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav b, jf. § 16 første ledd bokstav c. Bilen ble opplyst å være i god stand. Vurderingsskjemaet gav uriktige opplysninger om bilen fordi manglene ikke var anmerket der. Boluri har ikke påberopt at Oslo Bilauksjon har gitt manglende opplysninger etter forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav b eller at garantien gir grunnlag for erstatning. Boluri bestrider at motorskaden skyldtes manglende aktsomhet ved bruk av bilen. Han fikk ikke noe forvarsel før motoren ble overopphetet. Dersom ikke annet bevises, skal en mangel som viser seg innen 6 måneder etter bilens levering formodes å ha eksistert ved bilens levering, jf. forbrukerkjøpsloven § 18 annet ledd.

Boluri krever erstatning for sitt økonomiske tap som følge av manglene, jf. forbrukerkjøpsloven § 33. På grunn av manglene vil bilen ha en vesentlig lavere salgsverdi ved videresalg. Boluri krever erstattet utgiftene med utbedring av manglene i henhold til tilbudet fra Autonova med tillegg av forsinkelsesrenter fra 16. april 2010 til betaling skjer. Videre krever Boluri erstatning for sine utgifter med 8 470 kroner med tillegg av forsinkelsesrenter fra 22. juli 2009 til betaling skjer. Beløpet inkluderer garantiutløpstest hos NAF med 1 690 kroner, periodisk kontroll hos NAF med 740 kroner og 6 040 kroner av fakturaen fra Autonova av 26. januar 2010, som gjelder arbeid som gjort etter at Autonova kontaktet Oslo Bilauksjon direkte under feilsøkingen.

Saksøkerens påstand

Boluri nedla følgende påstand:

    1. Oslo Bilauksjon AS dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynning å betale til Marcos Boluri erstatning med inntil 98 802 kroner med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punkt fra 16. april 2010 til betaling skjer.
    2. Oslo Bilauksjon AS dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynning å betale til Marcos Boluri erstatning med 8 470 kroner med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punkt fra 22. juli 2009 til betaling skjer.
    3. Oslo Bilauksjon AS dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynning å betale til Marcos Boluri sakskostnader med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

III Saksøktes påstandsgrunnlag

Oslo Bilauksjon har i det vesentlige anført følgende:

Det foreligger ingen kjøpsrettslige mangler. Det er ikke gitt uriktige opplysninger ved salget, jf. forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav b, jf. § 16 første ledd bokstav c. Bilen var ikke i dårligere stand enn det Boluri kunne forvente når man tar i betraktning pris, kjørelengde og alder, jf. forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav a. Forholdene knyttet til bremser bak, håndbrems og styring var påpekt i vurderingsskjemaet og således opplyst før salget. Det var opplysninger i vurderingsskjemaet om slitedeler som måtte skiftes ut, noe som innebar en særlig oppfordring for Boluri til å undersøkelse bilen. Det er ikke påvist at motoren ble skadet eller at det er behov for så store utbedringer av motoren som Boluri har anført. Det er uansett Boluris uaktsomhet som har forårsaket eventuelle motorskader og han kan dermed ikke gjøre gjeldende disse som mangler, jf. forbrukerkjøpsloven § 26 første ledd. Han ignorerte varsler fra bilens instrumentpanel og overopphetet motoren ved å fortsette å kjøre selv om motoren var tom for kjølevæske. De øvrige påståtte forholdene dreier seg om slitedeler. Oslo Bilauksjon aksepterer å dekke 6 040 kroner av fakturaen fra Autonova av 26. januar 2010.

Saksøktes påstand

Oslo Bilauksjon har nedlagt følgende påstand:

    1. Oslo Bilauksjon AS frifinnes mot å betale Marcos Boluri 6 040 kroner med tillegg av forsinkelsesrenter fra 22. juli 2009 til betaling skjer.
    2. Oslo Bilauksjon tilkjennes sakens kostnader.

IV Rettens vurdering

Mangelsspørsmålet

For at Boluri skal få medhold i sitt krav på erstatning, må det foreligge en kjøpsrettslig mangel, jf. forbrukerkjøpsloven § 26 og § 33. Siden bilen ble kjøpt «som den er», vil det ikke foreligge mangel med mindre bilen var i dårligere stand enn det Boluri med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jf. forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav a. Videre vil det foreligge mangel dersom Oslo Bilauksjon har misligholdt sin opplysningsplikt, jf. forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav b. Dersom ikke annet bevises, skal en mangel som viser seg innen 6 måneder etter bilens levering formodes å ha eksistert ved bilens levering, jf. forbrukerkjøpsloven § 18 annet ledd.

Retten vil først behandle spørsmålet om bilen var i dårligere stand enn forventbart. Ved denne vurderingen må det sees hen til at bilen ble solgt med et «som den er»-forbehold. Bilen var ca. 5 år gammel, hadde en oppgitt kilometerstand på 98 217. Den var bruktimportert, hadde store karosseriskader og manglet servicehefte. Det var opplyst i vurderingsskjemaet at flere slitedeler måtte skiftes ut eller holdes under oppsyn. Prisen var lav. Det kom ingen bud over minste utropspris på auksjonen, og Boluri la inn bud under minste utropspris som senere ble akseptert av Oslo Bilauksjon. Bilen ble ikke prøvekjørt. Ved kjøpet fikk Boluri hjelp fra Corlione, som eide en tilsvarende bil, til å undersøke bilen. Ut fra Corliones forklaring legger retten til grunn at Finn Georg Phillips hos Oslo Bilauksjon opplyste at denne bilen var «den beste Hummeren man kunne få til den prisen» eller liknende. Likevel mener retten at det samlet sett var grunnlag for meget begrensede forventninger til bilens stand.

Retten vil i det følgende vurdere de enkelte påståtte manglene.

Utbedring av motoren

Autonova har i pristilbud av 11. mars 2010 anslått at utbedringer som følge av motorhavariet vil beløpe seg til ca. 50 000 kroner inkl. merverdiavgift. Anslaget omfatter reparasjon av eksoslekkasje, feil ved avgasser, toppakning m.v. Partene er enige om at motorhavariet skyldes overoppheting av motoren. Videre er de enige om at den mest sannsynlige forklaringen på overopphetingen er at en slangeklemme på kjølevannslangen røk, noe som medførte at slangen hoppet av festet på ekspansjonstanken og at kjølevannet rant ut.

Retten legger til grunn at feilen ved slangeklemmen forelå ved risikoens overgang, og viser til at det ikke er grunnlag for å fravike formodningen i forbrukerkjøpsloven § 18 annet ledd. Feilen ved slangeklemmen medfører imidlertid ikke i seg selv at bilen var i dårligere stand enn forventbart. Videre legger retten til grunn at skadene på motoren inntraff etter risikoens overgang. Dersom det hadde vært eksoslekkasje eller feil ved avgasser forut for kjøpet, antar retten at dette ville blitt oppdaget ved Oslo Bilauksjons undersøkelse av bilen og ved periodisk kontroll hos Rommen Bil.

Skadene på motoren var altså delvis et resultat av at slangeklemmen røk slik at kjølevannet rant ut og delvis at motoren ikke ble stanset slik at skadene kunne avverges.

Oslo Bilauksjon har anført at skader på motoren ikke kan gjøres gjeldende som mangler idet de skyldes Boluris uaktsomhet ved at han ignorerte varsler fra bilens instrumentpanel og derfor overopphetet motoren. Dersom Boluri kan bebreides for ikke å ha avverget motorskadene, må skadene etter rettens oppfatning anses som forårsaket av hans uaktsomhet og ikke av den opprinnelige feilen ved slangeklemmen. Motorskadene vil da ikke være relevante ved vurderingen av om bilen var i dårligere stand enn forventbart ved leveringen.

Boluri benektet å ha handlet uaktsomt, og hevdet at han ikke så noen varsellamper i instrumentpanelet før motorhavariet inntraff. Retten bemerker at bilen er utstyrt med et varslingssystem som aktiveres dersom kjølevæskenivået blir for lavt, og viser til forklaringen til teknisk sjef i Bergheim Drammen AS, Erik Omre Skagnæs. Ved lavt kjølevæskenivå kommer det opp en melding på instrumentpanelet med teksten «add cooler» eller liknende. Videre er det en varsellampe i instrumentpanelet som lyser når kjøleveskenivået blir for lavt. I tillegg vil reduksjon av kjølevæskenivået medføre økning av motortemperaturen, noe som vil fremgå av temperaturmåleren. Skagnæs har aldri hørt om tilfeller der varslingssystemet ikke har fungert. Det ble ikke funnet noen feil ved bilens instrumentpanel under servicen hos Bergheim forut for motorhavariet, eller da bilen senere ble kontrollert av Autonova og NAF. Ved den periodiske kontrollen hos NAF 11. juni 2009 ble varsellampene kontrollert og funnet i orden. Det er ingen holdepunkter for at varslene er reparert etter motorhavariet. På denne bakgrunn finner retten at det er sannsynliggjort at varslene i instrumentpanelet fungerte forut for motorhavariet, og at Boluri enten ikke la merke til varslene eller at han la merke til dem men valgte å kjøre videre. Retten finner ingen grunn til å vurdere hvilket alternativ som er mest sannsynlig idet hans handlemåte i begge tilfeller må anses som uaktsom. Boluri burde stanset da varslene ble aktivert, og dette ville avverget skadene på motoren. Han er ytterligere å bebreide for at han ikke stanset etter at han merket at motoren trakk dårlig og laget unormale lyder ca. en kilometer fra terminalen på Gardermoen. Boluri er således avskåret fra å gjøre gjeldende skadene på motoren som mangler idet de skyldes hans uaktsomhet.

Selv om det ikke er nødvendig for resultatet, bemerker retten at Boluri ikke har godtgjort omfanget av de påståtte motorskadene. Motoren ble ikke åpnet da Autonova utarbeidet tilbudet av 11. mars 2009, og Autonova tok forbehold om at skadeomfanget var ukjent. Dessuten er uklart hvilke utbedringer som faktisk har blitt foretatt.

Styringen

Autonova har påpekt feil ved indre endeledd i styringen. I vurderingsskjemaet ble spesifiserte deler av bilen bedømt med «normal», «under oppsyn» og «defekt/må repareres». Ved bedømmelse av «styring» ble det gjort anmerkning om «slakk» og «defekt/må repareres». Det er da innenfor det forventbare at indre endeledd i styringen må skiftes ut.

Parkeringsbremsen

Autonovas har påpekt at parkeringsbremsen var ujevn. NAF gjorde ingen anmerkninger ved periodisk kontroll 11. juni 2009. Sett på bakgrunn av at det i vurderingsskjemaet var opplyst at parkeringsbrems måtte holdes «under oppsyn», kan ikke retten se at det er påvist et avvik som overstiger det forventbare.

Bremseskiver foran og bak

I Bergheims faktura av 23. januar 2009 og Autonovas faktura av 26. januar 2009 fremgår det at det var rust på bremseskiver foran og bak, men det fremgår ikke om det var påkrevd med utskiftning av skivene. I vurderingsskjemaet var det gjort anmerkning om at bremser bak måtte holdes «under oppsyn» og at bremser foran var «normal». Rommen Bil gjorde ingen anmerkninger om bremsene ved periodisk kontroll 5. januar 2009. Retten finner at det ikke er noen holdepunkter for at Rommen Bil gjorde noen feil og at bilen ikke skulle vært godkjent på grunn av bremsene eller noen av de andre forholdene. Ved NAFs periodiske kontroll 11. juni 2009 ble det påpekt at det var for mye rust på bremseskiver foran og bak til at bilen kunne godkjennes. På dette tidspunktet hadde bilen imidlertid blitt kjørt ca. 1 800 kilometer siden salget og hadde stått parkert utendørs hos Autonova fra 26. januar til 11. juni 2009. Det er normalt at det blir rustdannelse på bremsene når en bil står ubrukt over en lengre periode. Retten finner på denne bakgrunn at bremseskivene ikke avvek fra det forventbare ved salget.

Vann i høyre lampe/reflektor

Det ble ved Bergheims service 23. januar 2009 påpekt at det var vann i høyre lampe/reflektor. Retten finner at dette mest sannsynlig var tilstede på kjøpstidspunktet og var synbart. Følgelig lå dette innenfor det forventbare.

Øvrige forhold

Hva gjelder de øvrige forholdene – skiltlys, slakk i venstre forhjulslager, oljekjølerslager til automat og oljekjølerslange til motor og etterfylling av gass på airconditionanlegget – finner retten at Boluri ikke har godtgjort at disse forholdene ligger utenfor det forventbare. Boluri har fremlagt tilbud fra Autonova som viser hva utbedringskostnadene kan forventes å være, men det fremgår ikke av dette om utbedring var forventbart eller nødvendig. Videre bemerker retten at NAFs periodiske kontroll og garantiutløpstest 11. juni 2009 ikke hadde anmerkninger om at det var nødvendig å utbedre hjullager, oljekjølerslager til automat eller oljekjølerslange til motor. Retten legger uansett til grunn at det er tale om forventbar slit og elde når man tar i betraktning bilens alder og kjørelengde, og viser til forklaringen til Petter Bakke, som er teknisk ansvarlig i Oslo Bilauksjon.

Retten finner at ingen av de påståtte manglene – verken alene eller samlet sett – innebærer at bilen var i dårligere stand enn forventbart. Det er heller ikke grunnlag for Boluris anførsel om at bilen ikke skulle vært godkjent av Rommen Bil 5. januar 2009 uten anmerkninger.

Boluri har anført at Oslo Bilauksjon har misligholdt sin opplysningsplikt ved å gi uriktige opplysninger ved salget, jf. forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav b, jf. § 16 første ledd bokstav c. Retten finner at anførselen ikke kan føre frem. Retten bemerker at det ikke er godtgjort at det ble gitt uriktige opplysninger ved salget, og viser til det som er bemerket ovenfor i forbindelse med de enkelte forholdene.

På denne bakgrunn finner retten at det ikke foreligger noen kjøpsrettslige mangler, og at Boluri derfor ikke har krav på erstatning fra Oslo Bilauksjon. Selv om det ikke er nødvendig for resultatet, bemerker retten at Boluri ikke har sannsynliggjort det påståtte økonomiske tapet. Retten viser til at dersom man sammenlikner kjøpesummen og hans egne anslag over hva han fikk for bilen da han solgte den til Behshad, er prisforskjellen kun omtrent halvparten av det påståtte økonomiske tapet.

Dekning av deler av faktura fra Autonova

Oslo Bilauksjon har akseptert å dekke krav vedrørende smøreservice i faktura fra Autonova av 26. januar 2009 med 6 040 kroner. Partene er enige om at forsinkelsesrenter regnes fra 22. juli 2009 til betaling skjer.

Sakskostnader

Boluri har tapt saken fullstendig. Det følger da av tvisteloven § 20-2 at Oslo Bilauksjon som hovedregel har krav på full erstatning for sine sakskostnader. Retten finner at ingen av unntakene fra hovedregelen kommer til anvendelse. Oslo Bilauksjon har krevd 20 010,20 kroner i saksomkostninger ekskludert merverdiavgift. Omkostningsoppgaven inkluderte merverdiavgift, men etter innsigelse fra advokat Hasfjord trakk advokat Djoudat kravet på merverdiavgift. Det har for øvrig ikke fremkommet innsigelser mot kravet. Retten finner at beløpet er rimelig, nødvendig og innenfor begrensningene i tvisteloven § 10-5 annet ledd.

V Slutning

  1. Oslo Bilauksjon AS betaler 6.040 – sekstusenogførti – kroner til Marcos Boluri innen 2 – to – uker fra dommens forkynning med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd fra 22. juli 2009 til betaling skjer.
  2. Marcos Boluri betaler 20.010,20 – tjuetusenogtikommatjue – kroner i sakskostnader til Oslo Bilauksjon AS innen 2 – to – uker fra dommens forkynning

FU-sak: 18/1009: Mangel ved registerkjede og motor ikke sannsynliggjort

En kjøper reklamerte på feil ved registerkjede og motor etter kjøp av bil solgt «som den er». Selgeren avviste klagerens krav. Saken ble deretter anket inn til forbrukertvistutvalget. Det var forbrukerkjøpsloven som kom til anvendelse på forholdet, idet kjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker. Utvalget fant at det ikke forelå en kjøpsrettslig mangel ved bilen etter forbrukerkjøpsloven. § 17 første ledd bokstav a. Avgjørende var at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at skade ved registerkjeden og motorskaden skyldes forhold som forelå ved levering. Det var dermed ikke sannsynliggjort at det forelå en kjøpsrettslig mangel ved bilen etter forbrukerkjøpsloven. § 18 første ledd, jf. forbrukerkjøpsloven. § 14.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Klageren kjøpte 25.11.2015 en 2008-modell Audi A5 med registreringsnummer BR 61088av innklagde for kr 199 800,-, hvorav bilen kostet kr 196 300,- og omregistreringsavgiften var på kr 3 500,-. Kjøpesummen er betalt. Bilen hadde gått 137 000 kilometer på kjøpstidspunktet. Det er fremlagt kontrakt i saken. I kontrakten fremgår det under særlige vilkår: «VerkstedskontrollertHoved service med bytte av bremseskiver foran – Understellsbehandling med sandblåsing ( Kunde har fått opplyst at det finnes overflate-rust ) Kosmetisk klargjøring. (…)». Bilen er solgt «som den er».

Klageren forklarer at han i løpet av de to årene han eidebilen, har han måttet bytte begge hjullagrene fremme og skiftet registerkjede og stammer til motoren. Han forklarer at bilen likevel ikke går som den skal og at motorlampen lyser. Klageren forklarer at verkstedet konkluderte med at motoren ikke fungerer ogmå byttes. Klageren har fremlagt verkstedgjennomgang av 31.10.2017 fra Møller Bil Ålesund der det fremgår:

«Mulig kjedestrekk, må ikke startes

Her er det som er gjort så langt. (…)

Registerkjede og stammer ble byttet da det kunne virke som at bil kom inn på verksted i tide til at ventiler og motor generellt kunne berges.

Etter montering og oppstart ble det funnet at motor tikker, går ujevnt, har feilkoder som tyder på at ventilene har slått sammen med stemplene.

Årsaken til dette er havariet med kjedestammer, er vanskelig å fastslå akkurat når dette skjedde, men det er vel en prosess som kan ha pågått over litt tid.

Denne ble nå erstattet med en ny og forbedret type.

Da kunden nå har funnet en nyoverhalt motor til ca kr 50000,- er det å anbefale å bytte hele motoren grunnet store delekostnad på ny topp, kamaksler og deler med arbeid.»

Verkstedet har gitt pris pålydende kr 45 253,20 herunder kr 27 565,01 for bytte av motor.

Klageren har fremlagt faktura av 10.11.2017 fra Møller Bil Ålesund pålydende kr 17 788,19 for bytte av registerkjede og stammer.

Klageren opplyser at det vil koste kr 78 000,- å bytte motoren. Klageren reklamerte til innklagde 11.10.2017.

Klageren har fremlagt udatert e-post fra Technical Chief Arne Johansen i Team68 AS der det fremgår:

«Vi kan levere denne A5 Motoren som:

Denne versjonen kan ikke brukes som brukt da disse strekkes kjede på og de har som oftest høyt oljeforbruk grunnet oljeringer som ikke holder mål. Så vi har denne som fabrikk overhalt høy kvalitets motor (Long blokk)

Med ferdig oppsatt register

Med komplett utv pakningsett.»

Det fremgår at motoren kostet kr 53 115,-.

Klageren har fremlagt faktura av 23.05.2017 fra Automobil verksted AS pålydende kr 5 489,- og faktura av 28.09.2017 fra Automobil verksted AS pålydende kr 6 040,- for skifte av hjullager.

Klageren har fremlagt e-post av 16.08.2018 fra Jorg Blindheim i Møller Bil Ålesund der det fremgår:

«Da denne bilen har registerkjede, så er ikke dette noe som har skifteintervall, og derfor igjen ikke påregnelig å måtte bytte. Kan derfor ikke se at du kan lastes for dette.

Feilkoder som ligger inne på bilens motorstyreenhet tyder på feil posisjon på kamaksler/vridning i kamaksler, noe som igjen kan forekomme ved et havari av register der ventiler har vært i kontakt med stempler.»

Klageren har fremlagt e-post av 11.10.2017 fra Jorg Blindheim i Møller Bil Ålesund der det fremgår:

«Bil kom inn hit med mistanke om havari i registerkjede/stammer etter feilkodeutlesning fra annet verksted. Bil ble ikke startet etter bil ankom annet verksted, heller ikke hos oss. Ved kontroll hos oss ble mistanken bekreftet, registertiming var ikke rett.

Utifra kundens forklaring og etter samtale med annet verksted der det ble sagt at bilen kom til det andre verkstedet for kontroll av motorfeillampe som lyste, ble det vurdert til at dette kunne ha gått bra med tanke på skade på ventiler o.l, og det ble derfor forsøkt med å sette på ny kjedestammer og montert ny registerkjede.

Ved oppstart av bil etter dette viser det seg at den likevel har tatt skade av dette. Motoren tikker og går ujevnt, og diverse feilkoder er å finne i systemet.

Må nok dessverre derfor evt bytte komplett topp, med kamakslinger for å kunne garantere for denne reparasjonen, med et forbehold at stempler/bunndel av motor ikke har tatt skade.

Feilsøk og arbeid så langt påløper seg til ca kr 20000,-»

Klageren hevder at bilen er mangelfull og viser til flere feil ved bilen. Han mener at han kunne forvente at bilen varte lenger. Klageren anfører at feilene har oppstått som følge av en feil eller svakhet som forelå på leveringstidspunktet. Han viser til at han kun har kjørt 26 000 kilometer etter han overtok bilen. Klageren mener å ha støtte av NAF advokater.

Klageren krever prinsipalt kr 78 000,- i prisavslag, samt kr 17 788,19 i erstatning. Subsidiært krever han heving med tilbakebetaling av kjøpesummen på kr 196 300,-, samt kr 17 788,19 i erstatning. I begge tilfeller kreves renter. Erstatningsbeløpet knytter seg til kostnaden for å dokumentere motorskaden.

Innklagde avviser klagerens krav. De hevder det er påregnelig med bruksslitasje, vedlikeholdsbehov og reparasjonsutgifter og viser til bilens alder og kilometerstand. Innklagde påpeker at bilen er solgt «som den er». De viser videre til at feilene oppstod 2 år etter overtakelse og at klageren har kjørt 26 000 kilometer, og de mener det skal mye til for at en mangel kan sies å foreligge.

Innklagde hevder videre at de ikke er ansvarlige for feil ved hjullager og viser til at dette er en klassisk slitedel. De hevder det er reklamert for sent og mener at dersom denne feilen forelå ved overleveringen måtte klageren ha oppdaget dette tidligere.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 20.01.2018 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 16.04.2018 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 13.08.2018, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukerklageutvalget er datert 17.08.2018 og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukerklageutvalget skjedde ved ekspedisjon av 28.08.2018.

Klageren har prinsipalt nedlagt påstand om prisavslag på kr 78 000,-, samt erstatning på kr 17 788,19. Subsidiært krever han heving med tilbakebetaling av kjøpesummen på kr 196 300,-, samt erstatning på kr 17 788,19. I begge tilfeller kreves renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukerklageutvalgets møte den: 13.11.2018

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl), jf. lovens § 1.

Det følger av fkjl. § 17 første ledd bokstav a, at selv om tingen er solgt «som den er» eller med lignende alminnelig forbehold foreligger det en mangel når tingen er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Det er også en mangel hvis selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet, jf. fkjl. § 17 første ledd bokstav b, jf. § 16 første ledd bokstav b. Det samme gjelder hvis tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet, jf. fkjl. § 17 første ledd bokstav b, jf. § 16 første ledd bokstav c.

I henhold til alminnelige bevisregler, er det klageren som har bevisbyrden for den eller de omstendigheter som kravet er grunnet på.

Hvorvidt bilen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. § 14 og § 7. Utvalget viser til at det cirka to år og 26 000 kilometer etter overtakelsen oppstod skade ved registerkjede og motor. Klageren har fremlagt verkstedgjennomgang og sakkyndige uttalelser der det fremgår at det foreligger motorskade som følge av havari i registerkjede og stammer. Videre fremgår det at årsaken til havariet med kjedestammer er vanskelig å fastslå, men at feilkoder som ligger inne på bilens motorstyreenhet tyder på at det kan skyldes feil posisjon på og vridninger i kamaksler. Videre fremgår det at det er vanskelig å fastslå akkurat når dette skjedde, men at det sannsynligvis er en prosess som kan ha pågått over litt tid. Den sakkyndige uttalelsen sier ikke noe om hvorvidt de oppståtte feilene er upåregnelig.

Sett hen til uklarheten rundt årsaken til skaden og tidspunktet skaden oppstod, samt det faktum at skaden inntraff cirka to år etter kjøpet, finner utvalget det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at motorskaden skyldes forhold som forelå ved leveringen. Ut fra sakens dokumentasjon fremstår det ikke sannsynliggjort at skade ved registerkjede og motor skyldes en iboende feil ved bilen. Det er da heller ikke sannsynliggjort at det foreligger en kjøpsrettslig mangel ved bilen, jf. fkjl § 18 første ledd, jf. § 14 og § 7.

Klagen har etter dette ikke ført frem


FU-sak: 16/2265: Kjøper tilkjent prisavslag grunner feil ved registerreim

En kjøper reklamerte på feil ved registerreim etter kjøp av bil solgt «som den er». Kjøperen fremsatte krav om retting for dette. Selgeren avviste kravet. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget, med krav om prisavslag og utbedring. Det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet, idet bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker. Spørsmålet var om bilen var i «dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente», slik at det forelå en kjøpsrettslig mangel etter forbrukerkjøpsloven. § 17. Vurderingen måtte ses i sammenheng med at bilen skal være i samsvar med de krav som følger av avtalen, jf. forbrukerkjøpsloven. § 15. Utvalget la til grunn at motorhavariet skyldes at bilens registerreim hadde forskjøvet seg. Utvalget forsto avtalen mellom partene slik at bilen skulle leveres med ferdig skiftet registerreim. Utvalget fant at selgeren ikke hadde overholdt partenes avtale, da det var mest sannsynlig at registerreimen ikke var skiftet. Det forelå dermed en kjøpsrettslig mangel etter forbrukerkjøpsloven. § 15 første ledd. Kjøperen fikk dermed medhold i sitt krav på prisavslag.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Den 6.8.2015 kjøpte klageren en 2003-modell Hyundai Santa Feemed reg.nr. BD 35086 av innklagde. Bilen hadde en kilometerstand på 190 500, og kjøpesummen ble avtalt til kr 65 500,-. Ifølge kjøpekontrakten ble bilen solgt

«som den står, prøvekjørt og besiktiget. Selges med 3-tre mnd. eller 3000 km bruktbilgaranti (50/50) på motor, girkasse og drivverk. Registerreim skal skiftes etter avtale inkludert i prisen.»

Ifølge klageren havarerte bilens motor i april 2016. Bilen ble undersøkt av Rico Bil AS, og de fastslo at registerreimen hadde forskjøvet seg. I uttalelse fra verkstedet, fremgår at feilen enten skyldtes at registeret var feil oppsatt når det ble skiftet eller at reimen har hoppet av.

Klageren reklamerte muntlig på feilen til innklagde. Innklagde avviste ansvar med henvisning til at brutbilgarantien var utløpt. I brev til innklagde av 7.7.2016 reklamerte klageren skriftlig på feilen, og fremsatte krav om retting. Henvendelsen ble ikke besvart av innklagde.

Klageren fastholder at feilen ved registerreimen utgjør en kjøpsrettslig mangel. Bilen skulle leveres med ny registerreim, og han hadde derfor ingen grunn til å forvente at reimen skulle ryke før det hadde gått ett år og før bilen var kjørt 10000 km.

På denne bakgrunn har klageren nedlagt prinsipal påstand om et prisavslag fastsatt etter Forbrukerklageutvalgets skjønn. Ifølge Rico Bil AS er det vanskelig å sette en konkret pris på hva det vil koste å sette bilen i stand, men at man minst snakker om en kostnad på kr 20 000,-, jf. epost av 22.11.2016. Subsidiært kreves at innklagde besørger utbedring av registerreimen.

Innklagde erkjenner at det ble avtalt at de skulle skifte bilens registerreim, men hevder at nærmere tidspunktet for skifte skulle avtales senere idet de hadde stor pågang på kjøpstidspunktet. Innklagde er ikke sikker på om registerreimen faktisk ble skiftet, og har bedt klageren om å fremlegge dokumentasjon for dette. Ifølge innklagde har de kontaktet sine samarbeidspartnere som brukes ved registerreimskifte, og de har ingen servicehistorikk tilknyttet den påklagde bilen.

Videre stiller innklagde spørsmål til uttalelsen fra Rico Bil AS, og påpeker at den ikke angir årsaken til havariet. Uttalelsen er ifølge innklagde heller ikke tilstrekkelig til å påvise at havariet skyldes feilmontering. Klageren forklarer at han ved overtakelsen av bilen la til grunn at registerreimen var skiftet i henhold til avtalen. Dersom innklagde ikke kan finne dokumentasjon for bytte tyder det på at bilen ble levert til klageren uten at slikt bytte hadde skjedd. I så tilfelle anfører klageren at det åpenbart er kontraktsbrudd idet det var avtalt at bilen skulle leveres med ny registerreim.

Forbrukerklageutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 6.10.2016 brakt inn for Forbrukerrådet, som 14.10.2016 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 8.11.2016, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukerklageutvalget er datert 10.11. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukerklageutvalgetskjedde ved ekspedisjon av 1.12.2016.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale et prisavslag oppad begrenset til Forbrukerklageutvalgets skjønn. Subsidiært krever klageren at innklagde besørger utbedring av registerreimen.

Saken ble lagt frem i Forbrukerklageutvalgets møte den: 21.6.2017.

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder en avtale om kjøp av bruktbil mellom en forbruker og en næringsdrivende. Forholdet reguleres således av forbrukerkjøpsloven 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1.

Bilen ble i henhold til kjøpekontrakten solgt «som den står», jf. fkjl. § 17. Spørsmålet er om bilen er i «dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers». Vurderingen må ses i sammenheng med at bilen skal være i samsvar med de krav som følger av avtalen, jf. fkjl. § 15.

Hvorvidt bilen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. § 14 og § 7.

På bakgrunn av uttalelsen fra Rico Bil AS, legger utvalget til grunn at motorhavariet i april 2016 skyldtes at bilens registerreim hadde forskjøvet seg.

Utvalget forstår partene dithen at de har ulik forståelse av hva som ble avtalt vedrørende registerreimskifte. Innklagde synes å mene at registerreimen ikke ble skiftet forut for overlevering av bilen, og at partene skulle avtale et nærmere tidspunkt for gjennomføring av skifte. Klageren har forklart at han la til grunn at registerreimen alt var skiftet på overtakelsestidspunktet.

Partene avtalte at innklagde skulle besørge skifte av bilens registerreim, og utvalget mener at klageren kunne forvente at denne var skiftet på overtakelsestidspunktet med mindre annet var avtalt. Utvalget finner ikke at ordlyden i kjøpekontrakten gav klageren grunn til å tro at registerreimen ikke var skiftet ved overtakelse.

Innklagde har ikke ut over egen forklaring før bevis for at det ble inngått en avtale om at registerkjedet skulle skiftes på et senere tidspunkt. Dersom dette var tilfellet, ville det vært naturlig at innklagde kunne vise til etterfølgende korrespondanse med klageren vedrørende tidspunkt for skifte. Slik korrespondanse er ikke fremlagt for utvalget.

I mangel av andre holdepunkter, forstår utvalget avtalen dithen at bilen skulle leveres med ferdig skiftet registerreim. Innklagde, som den profesjonelle part, burde kommunisert tydeligere overfor klageren dersom registerreimen først skulle skiftes på et senere tidspunkt.

På denne bakgrunn anser utvalget det som mest sannsynlig at registerreimen ikke er skiftet, og at dette var årsaken til havariet i april 2016. Innklagde kan ikke anses å ha overholdt partenes avtale, og det foreligger da en mangel etter fkjl. § 15 første ledd.

Klageren har da krav på prisavslag jf. fkjl. § 31. Prisavslaget skal settes slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstiden. Dersom særlige grunner taler for det, kan prisavslaget i stedet settes lik mangelens betydning for forbrukeren.

Ifølge Rico Bil AS vil det koste i hvert fall kr 20 000,- å utbedre motoren, og utvalget fastsetter prisavslaget i samsvar med dette.

IV KONKLUSJON

Forbrukerklageutvalget fatter slikt vedtak:

Innklagde plikter å betale kr 20 000,- -kronertjuetusen 00/100 – til innklager. Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse. Vedtaket er enstemmig.


 

Av advokat Eirik Teigstad

Biladvokat Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg. Vi er biladvokater i TV2 Broom og Bilforumet.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.