Motorhavari fordret ny motor – kjøper fikk rett til å heve

Motorhavari fordret ny motor – kjøper fikk rett til å heve

Dette er en gammel dom fra Agder Lagmannsrett, men den er likevel av interesse. Kjøper av bilen opplevde motorhavari som var så alvorlig at det måtte bestilles ny motor fra Frankrike. Dette førte til at eventuell retting ville ta veldig lang tid. Lagmansretten ga kjøper adgang til å heve kjøpet.

Vi har skrevet flere artikler om heving av bilkjøp. Du kan lese om dette i denne lengre artikkelen om heving eller i denne lange artikkelen om heving av bilkjøp i forhold til kjøpsloven. Har du kjøpt en bruktbil og vil heve kan du lese mer i denne artikkelen om heving av bruktbilkjøp.


Dommen fra Lagmannsretten

I sak mellom Harriet Beisland og Strømmen Båt & Bil A/S om krav om å heve kjøp av bil avsa Nedenes herredsrett – dommerfullmektig Thore Rønning som enedommer – den 23.11.1981 dom med slik domsslutning:

«I. Strømmen Båt & Bil A/S dømmes til å betale til Harriet Beisland v/advokat Carl Hermansen kr. 50 240 – femtitusentohundreogførti 0/100 kroner med tillegg av 7 – sju – prosent rente fra 10. november 1979 til 30. juni 1981 og med 12 – tolv prosent rente fra 1. juli 1981 til betaling skjer mot at Harriet Beisland leverer tilbake en stk. Renault personbil 1980 modell og fire piggdekk til Strømmen Båt & Bil A/S.

 

II. Strømmen Båt & Bil A/S dømmes til å betale kr. 5 610,- femtusensekshundreogti 0/100 kroner i saksomkostninger til Harriet Beisland v/advokat Carl Hermansen.

 

III. Oppfyllelsesfristen er 2 – to – uker etter at dommen er forkynt.»

 

Sakens bakgrunn og partenes anførsler for herredsretten fremgår av dennes dom.

Strømmen Båt & Bil A/S, med advokat Ørnulf G. Christensen, Arendal, som prosessfullmektig, har anket dommen til Agder lagmannsrett.

Harriet Beisland, med advokat Carl Hermansen, Kristiansand, som prosessfullmektig, har imøtegått anken.

Disponent Helge Albrechtsen ved Strømmen Båt & Bil A/S og Harriet Beisland har møtt sammen med sine prosessfullmektiger og har avgitt forklaringer under ankeforhandlingen.

Det er avhørt ett vitne som er nytt for lagmannsretten.

Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten.

Strømmen Båt & Bil A/S har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Skaden er utbedret på fullgod måte og uten forsinkelse av betydning eller urimelig ulempe for Harriet Beisland. Utbedringen er foretatt innen de rammer kjøpslovens § 49 setter for selgerens rett til avhjelp av mangler. Harriet Beisland har da ikke rett til å heve kjøpet.

Når hun ikke ble tilbudt erstatningsbil før den 8.1.80, skyldes dette at hun i telefonsamtale med disponent Albrechtsen ikke fremsatte noe ønske om erstatningsbil og heller ikke ga uttrykk for å ha noe spesielt behov for bil den nærmeste tiden. Det er på det rene at hun kunne få låne foreldrenes bil. Ved bilverkstedet i Kristiansand hadde man oppfordret henne til å be om erstatningsbil. Hadde hun bedt om dette, ville hun fått det og saken burde da vært løst med det. Den ulempe hun er påført ved ikke å ha fått erstatningsbil skyldes derfor først og fremst hennes egen passivitet, og hun kan da ikke høres med det som argument for å heve kjøpet.

Allerede 4. juledag ble Harriet Beisland kjent med at ny motor måtte innmonteres og at denne måtte skaffes fra Frankrike. Hun hadde da ingen bemerkninger til det og måtte nødvendigvis forstå at reparasjonen kom til å ta noe tid. Den ankende part hørte ikke noe fra henne før den 8.1.1980. Med dette måtte man legge til grunn at hun godtok den avhjelp som var forberedt. Kjøpslovens § 49 annet ledd må få anvendelse. Den ankende part må ha rett til å avhjelpe mangelen innen det som er rimelig tid når hensyn tas til at motoren skulle fraktes fra Frankrike.

Under enhver omstendighet må Harriet Beisland anses å ha godtatt den avhjelp som fant sted ved å motta bilen med innbyttemotor og kjøre den 410 km. Det synes å være andre forhold – som hun ikke har reklamert over – som førte til at hun gikk tilbake til hevningskravet og satte bilen i foreldrenes garasje. Det vises til hennes brev av 18.2.1980 til forbrukerkontoret i Arendal der det bl.a. heter: «Så jeg har satt inn bilen p.g.a. snø og fordi jeg ikke stoler på den.» At hun har satt inn bilen på grunn av andre forhold er ikke grunnlag for det hevningskrav denne saken gjelder.

Det hevdes at hennes bruk av bilen etter reparasjonen etter omstendighetene i seg selv er nok til å avskjære hevningsrett.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

«Strømmen Båt & Bil A/S frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett av Harriet Beisland.»

Harriet Beisland har i det vesentlige anført:

Det må anses på det rene at motorhavariet skyldes en mangel ved bilen som var til stede da den ble kjøpt. Harriet Beisland har rett til å heve medmindre skaden blir avhjulpet på en måte som tilfredsstiller kravene i kjøpslovens § 49. Dette har den ankende part på ingen måte gjort. Etter § 49 første ledd er selgers rett til å avhjelpe mangelen bl.a. betinget av at det kan skje uten forsinkelse av betydning og uten at kjøper blir påført urimelig ulempe.

I dette tilfelle har avhjelpen ikke skjedd uten vesentlig forsinkelse, idet det gikk en hel måned før bilen var reparert. Det er nok til at Harriet Beisland kan heve kjøpet. Hun har ikke på noen måte godtatt avhjelp etter at mangelens omfang og vanskene med å utbedre den ble klarlagt. Vil en forhandler avhjelpe en mangel ved å skifte motor, må det være en forutsetning at motoren er noenlunde klar for innsetting. Ankemotparten har ikke fått noen melding om avhjelp som kan medføre at kjøpslovens § 49 annet ledd kommer til anvendelse. Da man ved Sørensen & Co. fortalte at det var nødvendig å skifte motor, fant hun ingen grunn til å reagere, idet hun regnet med å bli kontaktet av Strømmen Båt & Bil, som var den hun hadde å holde seg til.

Harriet Beisland ble under enhver omstendighet påført urimelige ulemper ved at avhjelpen tok så lang tid og ved firmaets dårlige service i den forbindelse. Da hun den 21/12-79 ringte Strømmen Båt & Bil om skaden, var Albrechtsen meget kortfattet og unnskyldte seg med at det hadde vært et uhell med en glassrute. Han lovet å kontakte henne igjen, og hun ventet å høre fra ham så snart bilen var undersøkt. Hun hørte imidlertid ingenting fra firmaet før det hadde mottatt hennes klage med krav om hevning. I telefonsamtalen før jul hadde hun sterkt understreket sitt behov for bil i forbindelse med julen. Albrechtsen kjente ellers til at hun ukependlet til Kristiansand. Hun fikk likevel ikke tilbud om erstatningsbil. Etterhvert følte hun seg i en så vanskelig og usikker situasjon at hun fant å måtte heve kjøpet og kreve ny bil. Ikke minst den ekstra ulempe hun ble påført ved ikke å få erstatningsbil, må anses som en urimelig ulempe i kjøpslovens forstand.

Levering av ny bil er nå ikke aktuelt. Det kan ingen betydning ha for hevningsretten at Harriet Beisland hentet bilen på verkstedet i Kristiansand den 24.1.80. Hun følte at hun overfor verkstedet var forpliktet til det, siden det var hun som hadde satt den inn der. Forøvrig fant hun ikke å kunne gi den fra seg før hun hadde fått kjøpesummen tilbake.

Det kan heller ikke ha noen betydning for hevningsretten at hun kjørte bilen noen mil etter reparasjonen.

Siden hun allerede hadde hevet kjøpet fant hun det ikke nødvendig å reklamere på andre mangler ved bilen.

Harriet Beisland har lagt ned slik påstand:

«1. Nedenes Herredsretts dom av 23. november 1981 stadfestes.

 

2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten, samt 15 % rente av saksomkostningene for herredsretten regnet fra to uker etter at dommen ble forkynt.»

 

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten når det gjelder hevningsspørsmålet og skal bemerke:

Harriet Beisland har forklart at det ble en voldsom dur i motoren da hun startet bilen i Kristiansand om morgenen den 21.12.1979, og det kom tykk svart røyk ut eksosrøret. Det kunne virke som gassreguleringen hadde hengt seg opp. Hun slo av tenningen og startet igjen etter en stund. Den kraftige duren gjentok seg. Etter at hun hadde kjørt ca. 5 meter sloknet motoren. Hun kontaktet da Falken Redningskorps og fikk tauet bilen til verkstedet til den stedlige Renaultforhandler, K. Sørensen & Co., hvor den ble satt inn for undersøkelse.

Samme dag ringte Harriet Beisland til Albrechtsen og fortalte hva som var hendt. Albrechtsen har forklart at han var meget opptatt fordi det var siste arbeidsdag før jul og fordi en av de store speilglassvinduene i forretningen nettopp var blitt ødelagt og måtte skiftes. Han sa han skulle følge opp saken overfor verkstedet i Kristiansand og lovet å kontakte henne senere.

Partene synes ikke å være uenige om dette hendelsesforløpet. Albrechtsen har bekreftet at de reparasjoner som ble foretatt på bilen i Kristiansand skjedde på vegne av Strømmen Båt & Bil.

Under saksforberedelsen for lagmannsretten fremsatte den ankende part som ny anførsel at det ikke var noen mangel ved bilen da den ble levert, og at motorhavariet måtte skyldes et hendelig uhell eller ukyndig behandling av ankemotparten.

Denne anførsel har den ankende part frafalt under ankeforhandlingen.

Lagmannsretten legger til grunn at årsaken til at motoren brøt sammen var en mangel ved bilen som var til stede da den ble levert ny til frk. Beisland den 10.11.1979. Mangelen må – på bakgrunn av motorhavariet den medførte – ansees for å ha vært så vesentlig at den i utgangspunktet gir grunnlag for å heve kjøpet etter kjøpsloven. Dette er heller ikke bestridt av den ankende part. Spørsmålet er om Strømmen Båt & Bil har avhjulpet mangelen innen de rammer som er angitt i kjøpslovens § 49 og dermed forhindret at Harriet Beisland kan heve kjøpet.

Fjerde juledag, som var en fredag, ble hun hos Sørensen & Co. fortalt at motoren var så ødelagt at den måtte skiftes og at ny motor måtte skaffes fra Frankrike. Det må legges til grunn at Harriet Beisland da meget snart bestemte seg for å henvende seg til forbrukerkontoret i Arendal. Hun har forklart at hun gikk dit den 31.12.1979. Kontoret var da stengt. Den 2.1.80 gikk hun til forbrukerkontoret på ny og fylte ut en klage hvor det bl.a. heter:

«Etter å ha kjørt bilen en god måned går hele motoren i stykker. Dette vil etter hva jeg får opplyst på verkstedet, Sørensen & Co. A/S, Kr.sand, ta uforholdsmessig lang tid å reparere da motoren må rekvireres fra Frankrike. Videre mener jeg at Strømmen Båt & Bil A/S burde yde service i et slikt tiffelle, da jeg har stort behov for bilen. Klagen er at Strømmen Båt & Bil har solgt meg en meget dårlig bil og at jeg derfor ønsker å heve kjøpet og få ny bil i stedet.»

Klagen ble av forbrukerkontoret sendt til Strømmen Båt & Bil som mottok den den 8.1.1980. Firmaet avviste klagen, men tilbød erstatningsbil til reparasjonen var utført. Hun svarte at hun ville kontakte forbrukerkontoret først. Den 11. s.m. meddelte hun den ankende part at hun fastholdt kravet om hevning og ikke ønsket erstatningsbil.

Lagmannsretten finner at spørsmålet om den avhjelp som har funnet sted avverger hevningskravet, må bedømmes etter kjøpslovens § 49 første ledd, 1. pkt. Hverken § 49 annet ledd eller første ledd, 3. pkt. kan være aktuelle. Harriet Beisland kan ikke sees å være spurt om å godta avhjelp eller gitt melding om at avhjelp ville skje, hvilket er forutsetningen for at § 49 annet ledd kan komme til anvendelse. Hun kan heller ikke sees å ha oppfordret til å få bilen reparert etter at den var undersøkt og skadens omfang var brakt på det rene.

Det kan være noe tvil om Sørensen & Co. må anses å ha gitt Harriet Beisland melding som nevnt i kjøpslovens § 49 annet ledd siste punktum på den ankende parts vegne. Når lagmannsretten er kommet til at så ikke er skjedd, er det dels fordi samtalene med bilverkstedet må antas bare å ha dreiet seg om hva som var nødvendig å gjøre med bilen, men vesentligst fordi Harriet Beisland har hatt grunn til å forstå Helge Albrechtsen slik at han skulle komme tilbake til saken når bilen var undersøkt og at det var med ham hun skulle diskutere den. Under disse omstendigheter må den ankende part ha ansvaret for at hun ikke reagerte overfor Sørensen & Co.

Avhjelpen kan ikke anses å være skjedd uten slik forsinkelse som nevnt i kjøpslovens § 49 første ledd. Det forekommer lagmannsretten nokså klart at i dette tiffelle er en reparasjonstid på en måned for meget.

Et annet vilkår for at selgeren ved avhjelp skal kunne avverge kjøperens krav om å heve er etter kjøpslovens § 49 første ledd, 1. pkt. at avhjelpen kan skje uten å medføre urimelig ulempe for kjøperen.

Etter lagmannsrettens oppfatning var Harriet Beisland allerede den 8.1.80 – da Strømmen Båt & Bil mottok klagen og hevningskravet – blitt påført en urimelig ulempe.

Hun hadde da vært uten bilen i 18 dager, bl.a. i hele juleferien. Hun hadde dessuten hatt behov for bilen i forbindelse med arbeidet, særlig fordi hun ukependlet mellom Arendal og Kristiansand. Det må også tillegges en viss betydning at det spesielt må føles som en ulempe å måtte unnvære en ny bil såvidt lenge, kort tid etter kjøpet. Etter det som er opplyst var det uvisst når bilen kunne være ferdig reparert på den tid den ankende part mottok frk. Beislands krav om å heve kjøpet.

Det må legges til grunn at Helge Albrechtsen i det alt vesentlige var klar over ankemotpartens behov for bilen, bl.a. fordi hun i telefonsamtalen med ham den 21.12.79 hadde fremhevet at hun ikke hadde fått med fra Kristiansand de saker hun måtte ha hjem i juleferien.

Den ulempe Harriet Beisland ble påført kunne vært betydelig redusert om man fra Strømmen Båt & Bil hadde stillet en erstatningsbil til hennes disposisjon da hun meldte fra om skaden. Hun har forklart at hun nok ville ha akseptert avhjelp dersom hun var blitt kontaktet som lovet og forholdsvis raskt fått erstatningsbil. I stedet hørte hun ingenting fra selgeren før hevningskravet var mottatt.

Harriet Beisland har forklart at hun ikke direkte fant å kunne forlange erstatningsbil da hun ringte til Albrechtsen den 21.12.79, selv om man ved Sørensen & Co. hadde sagt at hun burde be om dette. Hun valgte i stedet å understreke sitt behov for bil meget sterkt overfor Albrechtsen og regnet da med at firmaet snart ville tilby erstatningsbil. I sin forklaring uttalte hun at «igrunnen var dette min måte å spørre på». Hun har videre forklart at hun ble meget skuffet over den mangel på service firmaet viste ved overhodet ikke å kontakte henne, selv etter at skadens omfang og vanskene med å skaffe ny motor var på det rene.

Helge Albrechtsen har forklart at hun ikke uttrykte seg slik i telefonsamtalen før jul at det kunne forstås som om hun hadde behov for erstatningsbil. Hadde hun bedt om å få låne bil, ville hun fått det, mente han, slik forholdene lå an.

Det må nok i noen grad kunne bebreides frk. Beisland at hun ikke klart sa fra om at hun ønsket erstatningsbil, enten i telefonsamtalen med Albrechtsen før jul eller ved å kontakte firmaet senere. Lagmannsretten finner imidlertid ikke å kunne tillegge dette avgjørende betydning. Det sentrale i denne sammenheng må være at den ankende part uten videre burde forstått at en reparasjon som krevde så lang tid høyst sannsynlig ville medføre en betydelig ulempe for frk. Beisland om hun ikke fikk erstatningsbil. Særlig på bakgrunn av at hun, i det minste i noen grad, hadde gitt uttrykk for de ulemper det medførte for henne å unnvære bilen, burde man ved Strømmen Båt & Bil uoppfordret ha tilbudt erstatningsbil med en gang.

Lagmannsretten finner ikke grunnlag for at Harriet Beisland aksepterte avhjelpen av mangelen ved å hente bilen på verkstedet i Kristiansand og senere kjøre den ca. 410 km. Av dette var ca. 210 km i forbindelse med hentingen av bilen og en tur tilbake til Kristiansand for å få rettet på rattet som etter det opplyste var montert feil etter reparasjonen. Harriet Beisland har forklart at hun følte at hun måtte hente bilen hos Sørensen & Co., siden det var hun som hadde satt den inn der. Hun har også vist til at hun hadde betalt bilen kontant og syntes hun måtte dra omsorg for den.

Korrespondansen som fant sted mellom partene i januar viser at hun har holdt fast på hevningskravet. Både i brev av 9.1. og 16.1.80 fremholder hun at hun har krav på å heve kjøpet. Og den 24.1.80, samme dag som hun hentet bilen ved verkstedet, sender hun et brev til Renault Norge A/S, med kopi til Strømmen Båt & Bil om saken. Dette brevet kan vanskelig forstås på annen måte enn at hun fastholder hevningskravet. I et lengre brev den 18.2.80 til forbrukerkontoret, gjentar hun kravet om å heve kjøpet. Hun forteller der at hun har satt bilen inn og nevner flere feil hun mener den har. Grunnlaget for hevningskravet kan imidlertid ikke sees å være endret. Det kan ikke ha noen betydning for saken at hun gir uttrykk for å ha oppdaget flere feil ved bilen.

Harriet Beisland mister ikke sin rett til å heve kjøpet ved at hun har brukt bilen noe etter at hun tok den ut av verkstedet, jfr. Kai Krüger: Norsk Kjøpsrett, 2. utg., side 182 flg. Eventuelt kunne det vært tale om at hun ydet selgeren erstatning for denne bruken. Partene er imidlertid enige om ikke å fremme gjensidige erstatningskrav av denne art.

Opprinnelig krevet Harriet Beisland å få levert ny bil. Partene er enige om at dette spørsmålet ikke er aktuelt i saken.

Anken har ikke ført frem. Lagmannsretten finner at hver av partene likevel bør bære sine saksomkostninger for begge retter. Saken har frembudt en del tvil og det antas å foreligge særlige omstendigheter som nevnt i tvistemålslovens § 180 første ledd, unntaktsbestemmelsen. Det siktes da bl.a. til det som er sagt foran om at ankemotparten burde gitt klart uttrykk for sitt behov for erstatningsbil.

Dommen er enstemmig.

Domsavsigelsen er blitt forsinket da det ikke har vært mulig å samle rettens medlemmer før.

Domsslutning: 

1. Herredsrettens dom punkt I og III stadfestes.

 

2. Saksomkostninger for herredsrett og for lagmannsrett idømmes ikke.

 

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Thore Rønning):

Saken gjelder krav om hevning av kjøp av ny bil.

Harriet Beisland kjøpte den 7. november 1979 en ny Renault 5 TL med piggdekk av Strømmen Båt og Bil A/S for kr. 50 240. Bilen ble levert den 10. november 1979.

Hun tok straks bilen i bruk og kjørte med den frem til 21. desember 1979 da motoren gikk i stykker.

Ved oppstartingen denne dag fikk motoren stort turtall og det kom svart røyk fra eksosrørct. For Harriet Beisland virket det som om gassen hadde hengt seg opp. Hun stanset så motoren. Etter en stund startet hun den igjen, men det samme gjentok seg.

Hun tilkalte så Falken redningskorps som tauet bilen til den stedlige Renaultforhandler i Kristiansand, Sørensens bilverksted A/S.

Harriet Beisland tok samme dag telefonisk kontakt med disponent Helge Albrechtsen hos selger og orienterte ham om forholdet.

Ved nærmere undersøkelse av motoren viste det seg at den hadde fått alvorlige skader slik at det ikke var formålstjenlig å reparere den. Det måtte i stedet skaffes ny motor.

Det viste seg senere at Renault Norge ikke hadde noen ny motor til denne bilen på lager i Norge. Det måtte derfor leveres ny motor fra Frankrike. Undersøkelsen av bilen og bestilling av ny motor fra Frankrike ble foretatt av Sørensens bilverksted. Saksøkte ble først kjent med at motor var bestilt i Frankrike like etter nyttår 1980. Saksøkte har imidlertid akseptert at de disposisjoner som skjedde fra Sørensens bilverksted skjedde på hans vegne.

Etter en viss forsinkelse ble motoren levert og satt inn i bilen. Fredag 21. januar 1980 stod den klar til hennes disposisjon på Sørensen bilverksted. I mellomtiden hadde Harriet Beisland vært uten bil.

Hun forventet at selger ville stille erstatningsbil til hennes disposisjon i reparasjonstiden. Fordi dette ikke ble gjort, tok hun den 2. januar 1980 kontakt med forbrukerkontoret i Arendal hvor hun fremsatte klage på selger med krav om hevning av kjøpet. Hevningskravet ble oversendt til selger ved Forbrukerkontorets brev av 7. januar. Brevet ble mottatt av selger den 8. januar.

Helge Albrechtsen hos selger tok samme dag telefonisk kontakt med Harriet Beisland og tilbød erstatningsbil i påvente av den andre bilen.

Hun ville imidlertid på dette tidspunkt ikke ta standpunkt til om hun ville motta noen erstatningsbil før hun hadde sett hva Forbrukerkontoret hadde skrevet i saken. Den 11. januar ringte hun så tilbake til Helge Albrechtsen og fastholdt sitt krav om hevning. Helge Albrechtsen bestred at hun kunne ha noe krav på hevning. Dette standpunkt har selger fastholdt siden.

Harriet Beisland fikk så bilen tilbake den 21. januar. Det viste seg da at rattet var snudd feil veg. Dette forhold ble etter reklamasjon til Sørensens bilverksted straks rettet den 28. januar.

I månedsskiftet januar/februar bestemte Harriet Beisland seg for at hun ikke ville bruke bilen lenger. Bilen ble derfor kjørt til Hisøy og satt i foreldrenes garasje hvor den har stått frem til i dag uten å ha vært i bruk.

Forbrukerkontoret i Arendal tok ikke noe endelig standpunkt til rettmessigheten av Harriet Beislands hevningskrav, men sendte i mars 1980 saken over til Forbrukerrådets juridiske avdeling til vurdering.

Forbrukerrådet gav sin uttalelse i saken den 13. november 1980. I brev til selger heter det bl.a.:

«Etter kjøpslovens § 43 kan klager kreve heving dersom gjenstander lider av en vesentlig mangel. Selger kan møte et hevingskrav med avhjelp av mangelen, jfr. kjøpslovens § 49. Forutsetningen for denne avhjelpsretten er imidlertid at reparasjonen eller omleveringen kan foretas uten slik forsinkelse som ville gitt kjøper anledning til å heve etter kjøpslovens § 21 og at avhjelpen kan skje uten ulempe for kjøper. Etter § 21 kan kjøper kreve heving dersom forsinkelsen ikke er av uvesentlig betydning for ham.

I dette tilfellet synes det neppe tvilsomt at bilen har vært mangelfull i kjøpsrettslig forstand. Normalt vil selger kunne redusere ulempen og virkningen av forsinkelsen ved å tilby lån av en annen bil, og på denne måten oppfylle forutsetningene for mangelsutbedringen etter § 49.

Forbrukerrådet kan som meklingsorgan ikke ta stilling til den uenighet som i dette tilfelle foreligger mellom partene med hensyn til når tilbudet om en annen bil i reparasjonstiden ble framsatt. Imidlertid antar vi at tvilsrisikoen på dette punkt vil tilligge selgersiden. Et tilbud framsatt 8. januar vil etter vår oppfatning neppe oppfylle de forutsetninger i § 49 som vi har redegjort for ovenfor.

På denne bakgrunn antar vi at det er grunnlag for klagers hevingskrav, og vi anbefaler at kravet imøtekommes.»

Selger godtok fortsatt ikke hevningskravet. Dette ble meddelt Forbrukerrådet den 13. januar 1981.

Etter forgjeves forliksmekling i Øyestad forliksråd den 4. mai 1981 ble saken henvist til retten.

Ved stevning datert 15. mai 1981 har så Harriet Beisland med advokat Carl Hermansen som prosessfullmektig reist sak ved Nedenes herredsrett med påstand om dom for hevning av kjøpet samt tilkjennelse av saksomkostninger.

Saksøkte tok til gjenmæle i til svar av 2. juni 1981. Senere har advokat Ørnulf Christensen tiltrådt som saksøktes prosessfullmektig. I prosesskrift datert 4. september 1981 har han utdypet saksøktes innsigelser mot saksanlegget og nedlagt påstand om frifinnelse samt tilkjennelse av saksomkostninger.

Hovedforhandling ble avholdt 17. november 1981 hvor partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger.

Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Det ble ikke avhørt vitner.

Saksøkeren har i det vesentlige gjort gjeldende: – – –

Saksøkte har i det vesentlige gjort gjeldende: – – –

Herredsretten skal bemerke:

Grunnlaget for kravet om hevning er kjøpslovens § 43.

Etter denne bestemmelse kan kjøper heve dersom det foreligger en vesentlig mangel ved kjøpsgjenstanden.

Retten finner at motorhavariet den 21. desember 1979 skyldes en mangel av denne karakter. Det må forventes at en helt ny bil kan brukes i mer enn seks uker før feil oppstår som resulterer i slik motorskade som her har skjedd. Det må antas at disse feil har vært tilstede på leveringstidspunktet den 10. november 1979.

Saksøker kan derfor heve kjøpet såfremt saksøkte ikke hadde rett til å foreta avhjelp av mangelen etter kjøpslovens § 49.

Retten finner innledningsvis grunn til å bemerke at saksøker ikke ble spurt på forhånd om hun ville godta avhjelp eller gitt melding om at avhjelp ville skje innen en angitt tid. Kjøpslovens § 49 annet ledd er derfor ikke relevant. Det er heller ikke grunn til å anta at kjøper godtok den avhjelp som var skjedd ved å motta bilen etter reparasjonen den 21. januar slik at hun derved mistet sitt hevningsgrunnlag. Det blir derfor kjøpslovens § 49 første ledd, 1. pkt. som blir avgjørende for om reparasjonen skjedde så raskt og påførte saksøker så små ulemper at hevning er uberettiget.

Bestemmelsen lyder slik:

«Selger har rett til å avhjelpe en mangel eller å foreta omlevering, såframt det kan skje uten slik forsinkelse som vil gi kjøperen rett til å heve kjøpet (jfr. § 21) og uten å medføre urimelig kostnad eller ulempe for kjøperen.»

Saksøker var som følge av reparasjonen uten bil fra 21. desember 1979 til 21. januar 1980. Det er enighet mellom partene om at tilbud om erstatningsbil ville vært tilstrekkelig avhjelp i reparasjonstiden.

Slikt tilbud ble imidlertid ikke fremsatt før den 8. januar 1980 etter påtrykk fra Forbrukerkontoret i Arendal.

Retten må derfor vurdere hvorvidt denne forsinkelse i tilbud om erstatningsbil var av en slik betydning for saksøker at hevningsretten er i behold til tross for at bilen nå har fått ny motor.

Ved denne vurdering har retten lagt til grunn at saksøker i juleferien fram til 2. januar 1980 i det vesentlige hadde tenkt å bruke bilen i fritidsøyemed. Etter ferien skulle den først og fremst tilfredsstille transportbehov fram og tilbake fra arbeidet i Kristiansand. Saksøker fremhevet ellers spesielt under hovedforhandlingen at hun hadde dårlig rygg slik at hun pleide å bruke bilen frem og tilbake fra butikken for å slippe å bære tungt.

Når en ser bort fra anførslen om dårlig rygg, må det antas at det behov for bil som her er fremhevet har vært påregnelig for saksøkte.

I denne forbindelse må det imidlertid fremheves at saksøker aldri tok noen direkte kontakt med saksøkte og ba om erstatningsbil. Hun gikk direkte til Forbrukerkontoret i Arendal og klaget den 2. januar 1980 uten å ha hatt annen kontakt med saksøkte enn den telefonsamtalen 21. desember 1979 hvor hun orienterte om hva som hadde skjedd med bilen. Saksøkte hevder at han derved oppfattet det slik at hun i perioden ikke hadde noe spesielt behov for bil.

Retten vil bemerke at saksøkers opptreden her ikke synes helt heldig. Det må antas at bilkjøpere i tilsvarende situasjon som saksøker normalt ville ha gått til selger og bedt om erstatningsbil. Det virker noe påfallende at saksøker i stedet gikk til Forbrukerkontoret og fremsatte krav om hevning av kjøpet på grunn av den manglende erstatningsbil.

Retten finner dog ikke at dette forhold berettiget saksøkte til å tro at saksøker ikke hadde behov for erstatningsbil. En selger må uten videre være klar over at en kjøper som rett før jule- og nyttårshelgen blir uten sin nye bil ønsker å få en erstatningsbil. Saksøkte var allerede fra den 21. desember 1979 klar over at motoren kunne ha alvorlige skader slik at det var sannsynlig at saksøker måtte klare seg uten bilen en god stund fremover.

Det er på det rene at saksøkers foreldre har stilt sin egen personbil til disposisjon mens bilen var til reparasjon. Retten finner ikke å kunne legge spesielt vekt på dette. Saksøkte kan ikke påberope seg den avhjelp som foreldrene har gitt for å reparere ulemper skapt ved hans egen forsømmelse.

Etter en samlet vurdering av disse forhold har retten kommet frem til at saksøker må ha sitt hevningskrav i behold.

Etter rettens oppfatning ble saksøker utsatt for en urimelig ulempe ved å måtte være uten bil i perioden 21. desember 1979 til 8. januar 1980.

Ved denne vurdering har retten lagt vesentlig vekt på at saksøker ble utsatt for helt unødvendige ulemper. Saksøkte hadde hele tiden en demonstrasjonsbil tilgjengelig som kunne vært stilt til rådighet. I en slik situasjon kan man ikke stille for store krav til ulempens tyngde isolert sett for å kunne karakterisere det som urimelig. I særlig grad gjelder dette når det skjer motorhavari på en seks uker gammel bil rett før jule- og nyttårshelgen. Kjøper kan i en slik situasjon stille store forventninger til selger om at denne vil gjøre sitt ytterste for at kjøper ikke skal bli skadelidende.

Etter dette må saksøker få medhold i sitt hevningskrav, jfr. kjøpslovens § 43.

Det er enighet mellom partene om at saksøker da skal tilkjennes kr. 50 240,- med tillegg av lovens renter i forbrukerforhold mot å levere tilbake bilen til saksøkte.

Saksøker har vunnet saken fullstendig. I medhold av tvistemålslovens § 172, 1. ledd må hun tilkjennes saksomkostninger.

Hennes prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave stor kr. 6 000. Retten finner at denne er for høy etter det arbeid som denne saken har krevd. Det pekes på at saken var godt forberedt gjennom klagesaksbehandlingen for Forbrukerrådet før advokat Carl Hermansen kom inn i bildet.

Etter dette tilkjennes saksøker kr. 5 000 i omkostninger. I tillegg kommer gebyr og sideutgifter for herredsretten og forliksråd tilsammen kr. 610.

Etter dette tilkjennes saksøkeren kr. 5 610 i saksomkostninger. – – –

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.