Mangel ved bilkjøpet – Hva utgjør en mangel?

Mangel ved bilkjøpet – Hva utgjør en mangel?

Har du kjøpt bil og lurer på om det foreligger en mangel? Dersom du har kjøpt en bil og er misfornøyd vil du i mange tilfeller kunne rette mange krav mot selgeren. Dette fordrer at det er en mangel ved bilkjøpet. Denne artikkelen tar for seg mangler ved kjøp av bil, og hva dette innebærer. Har du spørsmål eller lurer på noe er det bare hyggelig om du kontakter oss. Første henvendelse vil alltid være helt gratis og uforpliktende. Blir det aktuelt med advokat vil bilforsikringen din dekke store deler av utgiftene.


Dersom du er misfornøyd med bilen din og ønsker å rette krav mot selgeren er det avgjørende at det foreligger en mangel ved bilkjøpet. Dersom forholdet innebærer en mangel vil du kunne ha krav på retting, omlevering, prisavslag, heving og erstatning.

Her kan du lese mer om de ulike mangelsbeføyelsene. De fleste henvender seg til oss for å spørre om de kan heve bilkjøp. Du kan lese mer om dette ved å trykke på lenken.

Bilde av boken

Dersom forholdet ikke innebærer en mangel vil du ikke ha noe berettiget krav mot selgeren. Har du spørsmål om selgers rettigheter ved salg av bruktbil kan du lese denne artikkelen.

Bilen må være i samsvar med det avtalte

Konkret mangelsvurdering

Det klare utgangspunktet for fastleggelsen av enhver avtaleforpliktelse er avtalen og dens ordlyd. Det skal med andre ord foretas en konkret vurdering.

Hovedregelen er at bilen skal være i samsvar med det avtalte. Dette innebærer at du må se på kontrakten og eventuelt bilannonsen, for å se om bilen samsvarer med dette. Dersom bilen du har mottatt ikke samsvarer med det som var avtalt vil det foreligge en mangel ved bilkjøpet.

Har du for eksempel bestilte en bil med skinnseter fra Norge, og disse er av lavere kvalitet fra Kongo, vil det foreligge en mangel ved bilkjøpet. På samme måte vil det foreligge en mangel dersom det er noe galt med baksetet, og dette ikke var en del av kontrakten. Dersom ikke noe annet følger av avtalen er det sentrale holdepunktet at du har krav på det en alminnelig person ville forventet av bilen. Dersom du opplever at bilen du har kjøpt er levert uten at dens egenskaper samstemmer med det som var avtalt, er det en mangel.

Abstrakt mangelsvurdering

Dersom partenes avtale ikke inneholder konkrete holdepunkter for hvilke krav som skal stilles til bilen, må forpliktelsens innhold fastlegges etter en abstrakt vurdering. Dette er en mer generell vurdering. Ved en slik generell vurdering tas det ofte utgangspunkt i en standard utenfor og uavhengig av kontrakten. En ofte benyttet standard i norsk kontraktsrett er kravet til en vanlig god ytelse.

Kjøper du for eksempel en ny bil har Høyesterett avgjort at det foreligger en mangel om bilen tidligere har vært noe brukt, da dette vil forringe følelsen av å ha kjøpt en ny bil. Dersom en må gjøre en slik vurdering kalles det en abstrakt vurdering.

Avtalen er ofte avgjørende

Ofte vil det imidlertid holde å foreta en konkret vurdering av kontrakten og/eller annonsens ordlyd. Står det for eksempel at det selges en bruktbil med visse feil, må en som oftest legge til grunn at denne listen er uttømmende. Dukker det senere opp en feil som ikke er med på listen må dette da som oftest anses å være en mangel ved bilkjøpet.

På den samme måten kan man tolke kontrakten i et større bilde. Er det for eksempel uklart ut fra kontrakten om det er avtalt at bilen skulle selges feilfri eller inneholde noen småfeil, vil en kunne se på prisen. Tilsvarer prisen markedspris for feilfrie bruktbiler av lik modell, vil det ha formodningen mot seg at bilen ikke skulle være mangelfri. En må altså gjøre en svært konkret vurdering av kontrakten, annonsen og liknende avtaledokumenter.

Det følger også eksplisitt av kjøpsloven at dersom du har kommunisert til selger at bilen må passe til et bestemt formål, og den ikke gjør det, vil det foreligge en mangel, dersom du hadde grunn til å stole på hans fagkunnskap.

 

Dersom bilen er solgt «som den er»

I mange tilfeller selges bilen «som den er». Dette innebærer at selger i utgangspunktet fraskriver seg ansvar for skjulte mangler som ikke viser seg ved avtaleinngåelsen. Det trenger ikke stå presist at bilen «selges som den er». Det er nok at det kommer fram av kontrakten at selger fraskriver seg ansvar for skjulte mangler. Selv om dette skulle følge av kontrakten vil det likevel kunne foreligge mangel når du kjøper bilen, terskelen er bare høyere.

Reglene er forskjellige i forhold til om det er kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven som kommer til anvendelse. Som utgangspunkt kommer forbrukerkjøpsloven til anvendelse dersom du  har kjøpt bilen fra en næringsdrivende, mens kjøpsloven kommer til anvendelse hvis du har kjøpt bilen fra en privatperson.

Forbrukerkjøpsloven er ment å gi en ekstra beskyttelse til forbrukere, og loven er derfor ofte på kjøpers side. Les mer om når kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse i egen artikkel om dette.

Kjøpsloven

Selv om bilen er solgt «som den er», vil det foreligge en mangel ved bilkjøpet hvis bilen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Det følger altså av loven at bilen må avvike vesentlig fra kjøpers berettigede forventning før det foreligger en mangel ved bilkjøpet.

Terskelen er altså ganske høy, men det er grunn til å tro at den er lavere enn for eksempel vesentlighetskravet for å heve. Hvis ikke ville ikke dette vilkåret hatt selvstendig betydning i hevingstilfellene.

Les mer om heving av bruktbil her

Kjøpesummen er altså sentral. Har du kjøpt en bruktbil til samme pris som markedsprisen for feilfrie bruktbiler av samme modell, vil bilen fort være i vesentlig dårligere stand enn du kunne forvente dersom det foreligger feil ved bilen av en viss art.

På lik linje vil det være sentralt om bilselgeren i annonsen eller liknende på en eller annen måte har gitt uttrykk for at bilen ble solgt feilfri. Men i et slikt tilfelle må det altså likevel være feil av en viss styrke før det foreligger en mangel ved bilkjøpet. At det for eksempel viser seg å være noe galt med vindusviskeren eller baklykten vil neppe være tilstrekkelig.

Forbrukerkjøpsloven

I forbrukerkjøpsloven er vilkårene for at det foreligger en mangel ved et «som den er» kjøp lavere. Dersom det er tatt et slikt forbehold utgjør det en mangel ved bilkjøpet når den er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Vi ser altså vurderingen er lik den ovenfor, men at forskjellen er at det ikke foreligger noe krav om vesentlighet. Det avgjørende er om bilen er i dårligere stand enn du hadde rimelig grunn til å forvente ut fra forholdene ved kjøpssituasjonen.

Kontraktslovene inneholder en rekke regler om tilfeller der det foreligger en opplysningssvikt hos selgeren. I slike tilfeller vil det ofte foreligge en mangel ved bilkjøpet. Slik regler vil gjelde uavhengig av om selger har tatt et «som den er» forbehold eller ikke – selger skal naturligvis ikke kunne gjemme seg bak et slikt forbehold der han for eksempel handler uredelig.

mangel ved bilkjøpet

Uriktige opplysninger

Et særlig regulert forhold i samtlige av kontraktslovene er der selger har gitt uriktige opplysninger om ytelsen. Det er ingen tvil om at det vil foreligge en mangel ved bilkjøpet dersom bilen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om bilen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet.

Selgeren har for eksempel opplyst om at bilen er svært sjelden selv om det i virkeligheten finnes tusenvis av biler som er makne. Legg merke til at det ikke er noe krav om at selger er å bebreide.

Krav om innvirkning

Det er også et krav om at den uriktige opplysningen har innvirket på kjøpet. Etter høyesterettspraksis er ikke terskelen for at dette vilkåret er oppfylt særlig høy. Det må i de fleste tilfeller presumeres at opplysningen innvirket på kjøpet.

Ordlyden kan ved første øyekast være noe misvisende. Det er ikke et vilkår om at opplysningen innvirket på at du faktisk kjøpte bilen eller ikke. Det holder at opplysningen for eksempel har innvirket på kjøpsprisen. Kun der man har konkrete holdepunkter vil nok dermed vilkåret ikke være oppfylt. Har for eksempel selger sagt til deg at bilen tidligere hadde blitt brukt av en gammel tante, mens den egentlig hadde blitt brukt av en gal mann, vil det foreligge en uriktig opplysning, men denne har neppe innvirket på kjøpet.

Uriktige opplysninger i markedsføring

Kontraktslovene rammer også de tilfeller der den uriktige opplysningen følger av markedsføring, annonse eller liknende. Har for eksempel Toyota i en tv-reklame gitt en uriktig opplysning om den nye Toyotamodellen, vil det kunne foreligge en mangel ved bilkjøpet selv om du kjøper bilen av den lokale bilforhandleren. I slike tilfeller er det er imidlertid et krav om at selger visste eller burde ha visst om at opplysningen var gitt, og at den ikke har blitt rettet på en tydelig måte.

Tilbakeholdte opplysninger

Kontraktslovene slår også hardt ned på tilfeller der selger tilbakeholder opplysninger.

Kjøpsloven

Det følger av kjøpsloven at det foreligger en mangel om selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved bilen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet.

Forbrukerkjøpsloven

Av forbrukerkjøpsloven følger det at det foreligger en mangel om selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet.

Vilkårene er altså noe mildere i forbrukerkjøpsloven da det ikke er et vilkår om at opplysningen må dreie seg om vesentlige forhold, samt at vilkåret er at selger burde kjenne til  mangelen i forhold til måtte kjenne til den.

Vesentlige forhold

Det er usikkert om kravet i kjøpsloven om at opplysningen må dreie seg om vesentlige forhold egentlig har noen selvstendig betydning. Dette følger jo indirekte av at det må dreie seg om en opplysning kjøperen hadde grunn til å regne med å få. Han vil sjelden ha grunn til å regne med å få en informasjon om små uvesentlige forhold. Så langt kan ikke selgers opplysningsplikt rekke. Vesentlighetskravet kan nok imidlertid legge terskelen noe høyere.

Særlige forhold ved kjøper kan ofte gi selger en sterkere plikt til å opplyse kjøperen. Nevner for eksempel kjøper at han er dødelig allergisk mot katter, og selger vet at den forrige eieren til stadighet hadde en rekke katter i bilen, vil det fort foreligge en mangel ved bilkjøpet dersom han ikke opplyser om dette.

I slike tilfeller vil også selger være erstatningsansvarlig. Et annet klassisk eksempel er der selgeren for eksempel vet at kilometertelleren tidligere har blitt nullstilt slik at den viser feil, men unnlater å opplyse om dette. Vet selger at bilen tidligere ble brukt av en morder som kjørte over ofrene sine på en grotesk måte, vil han nok også ha plikt til å opplyse om dette.

Forholdet mellom opplysningsplikt og undersøkelsesplikt

Reglene om opplysningsplikt har også en side til kjøpers undersøkelsesplikt. I mange tilfeller vil det ikke foreligge en mangel dersom det er klart at kjøper har misligholdt sin undersøkelsesplikt. Som den alminnelige hovedregel er det imidlertid antatt at opplysningsplikten går foran undersøkelsesplikten.

Dette innebærer at dersom selgeren har misligholdt sin opplysningsplikt, og kjøperen har misligholdt sin undersøkelsesplikt, vil det i de fleste tilfeller foreligge en mangel ved bilkjøpet.

Mange av våre lesere spør også om det er noen angrerett ved bilkjøp. Du kan lese mer om dette ved å lese denne artikkelen.

Skjulte feil og mangler

En skjult mangel er en mangel som ikke viser seg ved avtaleinngåelsen, men som først kommer til syne i ettertid. Dette kan for eksempel være en latent feil som er til stede i forkant av kjøpet, men som først blir synlig senere.

At en mangel først viser seg senere, betyr ikke automatisk at mangelskravet har gått tapt. Det avgjørende er når risikoen gikk over på kjøperen, og når mangelen oppsto.

Risikoen for bilen går over på kjøperen når den er «levert», jf. kjøpsloven § 13 (1) og forbrukerkjøpsloven § 14 (1). Tidspunktet for risikoens overgang fra kjøper til selger er typisk når bilen overtas eller mottas av kjøper.

Dersom det viser seg at mangelen oppsto mens selgeren fortsatt var eier av bilen, altså før risikoens overgang, vil det fortsatt kunne utgjøre en mangel som selgeren har risikoen for. Det avgjørende er altså om mangelen har oppstått før kjøperen har overtatt risikoen for bilen, typisk ved å få den overlevert. Det vil bero på et bevisspørsmål å avgjøre når en mangel ved bilen har oppstått.

Mangel ved bilkjøpet? Kontakt våre erfarne advokater

Dette er altså de vanligste mangelstilfellene. Biladvokat.no har flere advokater med teknisk og juridisk erfaring på området. Ta kontakt med oss for en gratis og uforpliktende samtale dersom du har lurer på om det foreligger en mangel ved bilkjøpet. Husk at bilforsikringen dekker en stor del av advokatutgiftene. Vi hjelper deg gjerne gratis med å finne ut om bilforsikringen dekker advokatutgiftene. Kontakt oss via telefon eller e-post, eller ved å fylle ut skjemaet til høyre.

Vil du klage på et bruktbilkjøp? Les mer om det her

Av advokat Eirik Teigstad

Biladvokat Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg. Vi er biladvokater i TV2 Broom og Bilforumet.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.