Mangelfull båt ga kjøper rett til heving og erstatning

Mangelfull båt ga kjøper rett til heving og erstatning

Kjøper reklamerte på et båtkjøp på grunnlag av mangler, herunder at båten ikke var lovlig å bruke eller selge i Norge. Kjøper krevde å få heve kjøpet og erstatning for dette. Selger avviste kravet. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget. Kjøpet ble inngått mellom private parter, slik at det var kjøpsloven som kom til anvendelse på båtkjøpet. Til tross for at båten var solgt «som den er» fant utvalget at det forelå en kjøpsrettslig mangel. Kjøper hadde krav på å heve kjøpet båtkjøpet idet hevingsvilkårene ble ansett oppfylt. Han ble også tilkjent erstatning.


I. Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler

Den 13.6.2014 kjøpte klageren en Crownline 18 2003-modell motorbåt av innklagde for kr 72 500,-. Båten ble overtatt og betalt av klageren den 26.7.2014. Av kjøpekontrakten fremgår det at «båten selges i den stand den er ved leveranse. Båten har ny vannpumpe og batteri». Det er  også krysset av ja for om båten er typegodkjent og typegodkjennelsen er oppgitt å være  TBR4854703.  

Klageren hevder at båten er mangelfull. Han forklarer at han høsten 2014 forsøkte å få båten  registrert i Småbåtregisteret. Klageren hevder at han da fikk opplyst at båten var beheftet med en  rekke mangler, og at den derfor ikke kunne registreres. Han hevder at han umiddelbart reklamerte til innklagde. Klageren anfører at CIN-koden ikke er korrekt, og at båten derfor ikke kan registreres i Småbåtregisteret. Han hevder at det ikke kan være tvil om at det har skjedd en forfalskning av koden. Klageren anfører at Småbåtregisteret har undersøkt saken, og funnet ut at båten ble importert til Finland i 2005, og at den da var registrert med korrekt CIN-kode. Samme året skal båten ha blitt meldt stjålet i Finland. Den skal deretter ha blitt fortollet i Norge, men da med en ny CIN-kode. Klageren hevder at det vil være vanskelig å få båten forsikret når koden er forfalsket. 

Klageren anfører også at båten ikke er CE-merket. Han forklarer at det står et CE-merke på båten, men at det i følge IMCI ikke er et merke som tilhører de. Videre anfører han at båten er en 2000-modell, og ikke en 2003-modell. Klageren mener at de to siste sifrene i CIN-koden fra fabrikken viser at det er en 2000-modell. Videre anfører han at serienummeret på motoren som er oppført i kontrakten, ikke er å finne på motoren.  

Heving av bilkjøp Teigstad

Klageren hevder at han har tilstrekkelig grunnlag for å heve kjøpet. Som begrunnelse for dette  anfører han at båten ikke er lovlig å bruke eller selge i Norge, når CIN-koden og CE-koden er  forfalsket. Første fremlagte skriftlige reklamasjon er datert 16.2.2015.

Det er fremlagt en sakkyndig rapport av 21.9.2015 utarbeidet av International Marine Certification  Institute (IMCI) ved Olaf Hjelmeland. Av denne fremgår det blant annet følgende: 

«Småbåtregisteret kontaktet IMCI 21.1.2015 med spørsmål angående legalitet rundt CE-merking  av en Crownline 180 CD som var til registrering. Småbåtregisteret IMCI uttalte samme dag at CE merking ikke er utført på lovlig vis. Den 14.9.2015 fikk vi henvendelse fra advokat Svein Olav Bøen  om den samme båten og som vi nå uttalelser oss om. IMCI har ikke besiktiget båten, men har fått  tilsendt bilder og beskrivelse og på grunnlag av det lager vi denne rapporten som går på selve  båten. Hvem som har importert båten og eierskifter underveis kan ikke vi uttale oss om. 

Regelkrav for importbåter fra 3. land (og båter produsert innen EU) 

Forskrift om «fritidsbåter» nr. 1820 som gjennomfører direktiv 94/25/EC ble obligatorisk fra  16.6.1998. Det betyr at sikkerhetskrav skal være gjennomført og synliggjort gjennom CE-merking  for å få markedstilgang innen EU. En båt skal utstyres med CIN nr. (unikt Craft identification  number), produsentskilt med CE-merke samt dokumentene brukerveiledning og  samsvarserklæring. Sistnevnte dokumenter har vi ikke informasjon om. Opprinnelig produsent i  USA har ikke CE-merket denne Crownline 180 CD. Det er krav om at den som importerer den til  EU skal gjøre det og at dette skal godkjennes av teknisk kontrollorgan eller tilsynsmyndighet.(…)

Om CIN nr 

Uten å forklare hva alt i CIN nr. betyr så angir 3. siste siffer produksjonsår og de 2 siste siffer  modellår. Opprinnelig produsent har utsted CIN nr. og den som plasserer båten i EU markedet skal utstede nytt nr. i tillegg til og uten å skjule opprinnelig nr. 

Kommentar til bilder 

Nytt CIN nr. har 13 karakterer og skal ikke starte med US (USA) da ansvar for CE-merking ligger i Europa. Nr. er US-TBR4854703 

Det ser ut som opprinnelig CIN nr. på styrbord side er skjult bak nytt CIN nr. I tillegg til synlig CIN nr. på styrbord side skal dette også være påsatt på et skjult sted innvendig.  Bildet viser det, litt vanskelig å lese. Fra Småbåtregisteret har vi fått oppgitt US-JTC39619E000. Dette er sannsynlig rett og viser at båten er bygget i 2000 og er en 2000 modell. Produsentskilt er en forfalskning og angir en produsent som ikke er ansvarlig for CE-merking. Videre er det i tilknytning til selve CE merke angitt 0609. Dette er IMCI sin identifikasjonskode. Vi har ikke akseptert denne båten.(…) 

Konklusjon 

Denne Crownline 180 CD er ikke lovlig omsatt og heller ikke lovlig å bruke.» 

Klageren krever heving av kjøpet med tilbakebetaling av kr 72 500,-. Han krever også erstatning  på kr 12 083,-, samt renter. Som dokumentasjon på erstatningskravet er det fremlagt en rekke  fakturaer. Det er fremlagt faktura på kr 2 375,- for sakkyndig rapport fra Olaf Hjelmeland, faktura  for betalt vinteropplag 2014/2015 på kr 2 000,-, faktura for betalt vinteropplag 2015/2016 på kr 2 000,-, faktura for kjøp av diverse utstyr til båten hos BesMarin Lillestrøm for kr 3 067,- og kjøp av diverse utstyr til båthengeren hos Bilxtra for kr 2 105,-. Det er også fremlagt en faktura på kr 536,- fra Aquatech AS for sjekk av motor og motornummer.  

Innklagde avviser klagerens krav. Han hevder at han ikke kjente til at det var noe feil med båten.  Innklagde har ønsket å trekke tidligere salgsledd inn i saken, men det har ikke klageren akseptert. 

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse. 

II. Sakens gang. Påstand. 

Saken ble ved klage av 29.9.2015 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 5.10.2015 første gang  henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av  6.1.2016, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 7.1 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 29.3.2016. 

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 72 500,- i hevingsoppgjør. Han  krever også erstatning på kr 12 083,-, samt renter. 

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 23.9.2016 

III. Utvalget ser slik på saken:  

Kjøpet ble i den foreliggende sak inngått mellom private. Saken skal således vurderes etter  kjøpsloven av 13. mai 1988 nr. 27 (kjl.), jf. lovens § 1 første ledd. 

Selv om tingen er solgt «som den er» eller med lignende forbehold, foreligger det en mangel etter  kjl. § 19 første ledd dersom selgeren har gitt uriktige opplysninger eller har holdt tilbake viktige  opplysninger om tingen, eller dersom denne ved kjøpet var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved leveringen, jf. kjl. § 13 første ledd, jf. § 6 eller § 7, samt § 21 første ledd. 

For ordens skyld bemerkes det at mangelansvaret langt på vei er objektivt, noe som innebærer at en selger kan bli ansvarlig selv om selgeren ikke var klar over de forhold som utgjør mangler.  

Ut i fra den dokumentasjonen som er fremlagt, finner utvalget det sannsynliggjort at båten ikke er samsvar med norsk regelverk. Det vises til den sakkyndige vurderingen fra International Marine  Certification Institute (IMCI) ved Olaf Hjelmeland, der det blant annet fremgår at CE-merking ikke er utført på lovlig vis. Etter utvalgets syn vil båten være i vesentlig dårligere stand enn det klageren hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, når den ikke lovlig kan brukes eller omsettes i Norge. Båten har således en kjøpsrettslig mangel i medhold av kjl. § 19 første ledd bokstav c). 

Klageren har prinsipalt krevd heving av kjøpet. Et kjøp kan heves dersom mangelen medfører et  vesentlig kontraktsbrudd, jf. kjl. § 39 første ledd. Båten kan ikke lovlig brukes eller omsettes i  Norge, og kan dermed ikke benyttes av klageren som forutsatt. Etter utvalgets syn må  hevingsvilkåret da anses oppfylt, jf. kjl. § 39 første ledd.  

Virkningen av heving er at det mottatte kan kreves tilbakeført, jf. kjl. § 64 annet ledd. Hvordan  kjøpsgjenstanden tilbakeføres er ikke avklart i lovteksten, men i NOU 1993:27 s. 149, som gjelder  en tilsvarende bestemmelse i forbrukerkjøpsloven § 49 annet ledd, fremkommer det at «Kjøperen  må normalt kunne nøye seg med å stille gjenstanden til selgerens disposisjon på sin egen bopel.  Han plikter således ikke å besørge og bekoste den sendt tilbake til selgeren». Utvalget legger til  grunn at samme forståelse må kunne anvendes på kjl. § 64 annet ledd. Innklagde plikter da å betale  kr 72 500,- til klageren, mot at klageren stiller den påklagde båten til disposisjon for innklagde.

Klageren har også krav på renter fra betalingsdato, jf. kjl. §§ 65 annet ledd og 71. Klageren betalte  kjøpesummen den 26.7.2014, og renter av kr 72 500,- regnes følgelig fra denne dato. 

Klageren kan kreve erstatning for tap påført som følge av mangelen, jf. kjl. § 40. Utvalget  tilkjenner klageren erstatning for dokumentert utgift til sakkyndig rapport på kr 2 375,- og  undersøkelse av motor og motornummer på kr 536,-.  

I norsk og nordisk juridisk teori forutsettes at det også kan gis erstatning for utgifter som får  karakter av bortkastede eller unødvendige som følge av selgers mislighold, jf. bl.a. Tverberg,  Forbrukerkjøpsloven (2008) s. 734 og Herre, Konsumentköplagen (2004) s. 340. Tidligere praksis viser at tilsvarende prinsipper er lagt til grunn hos FTU. Utvalget mener at utlegg til vinteropplag og kjøp av nye båtdeler er slike bortkastede utgifter, når det må antas at klageren i svært liten grad har fått benyttet båten. Klageren tilkjennes da erstatning for dokumenterte utgifter på kr 4 000,- for vinteropplag, og kr 5 172,- for kjøp av båtdeler. Til sammen tilkjennes klageren da en erstatning på kr 12 083,-.  

Klageren har også krav på renter av kr 12 083,- fra 18.3.2015, som er 30 dager etter skriftlig påkrav ved brev fra klagerens advokat til innklagde den 16.2.2015, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd. 

IV. KONKLUSJON 

Forbrukertvistutvalget fatter slikt 

Vedtak

  1. Innklagde plikter å betale kr 72 500,- – kronersyttitotusenfemhundre 00/100 – til innklager med tillegg av forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum av kr 72 500,- fra 26.7.2014 frem til betaling skjer, mot at innklager stiller den påklagde båten til disposisjon for innklagde
  2. Innklagde plikter å betale kr 12 083,- – kronertolvtusenogåttitre 00/100 – til innklager, med tillegg av forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum av kr 12 083,- fra 18.3.2015 frem til betaling skjer. 

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse. 

Vedtaket er enstemmig.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.