Reklamasjon av bilkjøp på grunnlag av elektroniske feil

Reklamasjon av bilkjøp på grunnlag av elektroniske feil

Forbrukerkjøpsloven § 16, jf. § 15 regulerer når det foreligger mangler ved forbrukerkjøp. Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav som følger av avtalen, samt samsvare med prinsippet om alminnelig god vare. Fkjl. § 16 regulerer når tingen har en mangel. For det første foreligger mangel dersom tingen ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15, herunder avvik fra avtale, jf. første ledd bokstav a). Videre så foreligger det mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller manglende opplysninger, jf. første ledd bokstav b og c). Ved ting solgt «som den er», bestemmer fkjl. § 17 første ledd bokstav a), at tingen har en mangel dersom den er i «dårligere stand» enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Mangel foreligger også ved forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b) eller c), jf. § 17 første ledd bokstav b). Tilsvarende følger av kjøpsloven. §§ 17, 18 og 19.

Hvorvidt bilen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved levering, jf. fkjl. § 18, jf. §§ 14 og 7. En forutsetning for at mangel foreligger, er dermed at det sannsynliggjøres at mangelen forelå ved levering. Tilsvarende følger av kjøpsloven. § 21 første ledd, jf. § 13.

I saker hvor det anføres mangler på grunnlag av elektroniske feil, anføres det ofte at bilen ikke er i samsvar med hva kjøperen hadde grunn til å forvente når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jf. § 15 andre ledd bokstav b. En gjennomgang av forbrukertvistutvalget avgjørelser, viser at utvalget legger vekt på hvorvidt elektroniske feil overhodet kan dokumenteres, om feilene har blitt utbedret av selgeren, og kjøperens berettigede forventninger.


FU-sak: 16/1976: Kjøper fikk ikke medhold i mangelskrav på grunnlag av elektroniske feil

En bilkjøper reklamerte på ulike elektroniske feil etter en rekke utbedringsforsøk og krevde heving av kjøpet. Selgeren avviste kravet. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget, med krav om heving, prisavslag og erstatning. Bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker, slik at det var forbrukerkjøpsloven som kom til anvendelse på forholdet. Spørsmålet var om det forelå en kjøpsrettslig mangel på grunnlag av at bilen ikke svarte til det kjøperen hadde grunn til å forvente når det gjaldt holdbarhet og andre egenskaper, jf. forbrukerkjøpsloven. § 16 første ledd bokstav a, jf. § 15 annet ledd bokstav b. Utvalget fant det ikke sannsynliggjort at det forelå en kjøpsrettslig mangel på dette grunnlag. Avgjørende var at det ikke var dokumentert at klageren hadde fremsatt hevingskrav før siste utbedring og det var heller ikke dokumentert feil på sensorene på klagetidspunktet. Kjøperen fikk dermed ikke medhold i sine krav.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Klageren kjøpte 12.6.2012 en ny Kia Ceed 1.6 CRDi av innklagde for kr 289000,-. Kjøpesummen er betalt. Kjøpekontrakt er fremlagt i saken. Det fremgår av denne at bilen har «7 år/150.000 km fabrikkgaranti».

Klageren anfører at det etter kjøpet har vært flere ulike elektroniske feil på bilen, i sær på parkeringssensorene. Første verkstedsbesøk var 16.4.2013. Klageren har fremlagt dokumentasjon fra verkstedsoppholdene, herunder fakturaer fra innklagde, og anfører at bilen per 7.7.2016 hadde vært syv ganger på verksted for sjekk og eventuelt bytte av parkeringssensorene. Alt var gjort på garantien. Klageren har selv satt opp en oversikt over hva som er gjort på de ulike verkstedstimene, herunder ved dørknapp, parkeringssensorer, bakrute på førerside, takluke, dunkelys og setevarmer på passasjerside.

Klageren reklamerte skriftlig overfor innklagde 7.7.2016, og gjorde gjeldende at bilen hadde hatt for mange feil i løpet av fire år, og at hun ikke stolte på at dette var noe som ville bli utbedret for godt. Hun mente derfor at bilen var mangelfull og krevde heving av kjøpet. Hun opplyste at bilen fortsatt var på verksted i påvente av deler, og at hun derfor ikke visste om bilen på dette tidspunkt hadde feil.

Klageren erkjenner at sensorene kan være følsomme, men hevder de skal tåle normal bruk i Norge med ulikt vær og vind. Hun mener det er unormalt at sensorene skal skiftes så ofte som i hennes tilfelle. Dessuten anfører hun at når bilen har syv års garanti, forventes den ikke å ha problemer i løpet av de første årene. Hver gang innklagde har reparert bilen, har klageren angivelig fått opplyst at feilen var utbedret, men ifølge klageren har feilen hver gang kommet tilbake. Hun er bekymret for hva som vilskje når garantitiden utløper, og har mistet tiltro til både bilen og Kia, og til at innklagde greier å utbedre feilen.

Klageren har innhentet en skriftlig vurdering fra NAF v/ Tom Andre Nilsen datert 27.10.2016. Herfra siteres:

«Slik jeg leser din fremstilling av verkstedsbesøkene og tilgjengelige fakturaer har bilen vært inne for utbedring av parkeringssensorer 5 ganger (dokumenterte) noe som må ansees som helt unormalt ut fra bilens alder og kjørelengde.

Den siste gangen bilen har vært inne hos verkstedet er den 23.03.2016 og det nevnes ikke noe om at bilen er i orden etter dette besøket. Jeg kjenner ikke til bilens tilstand pr i dag, men ut fra den historikken som foreligger representerer dette helt klart en usikkerhet for bileier.»

Ifølge klageren må det tas med i vurderingen at hun jobber i en barnehage med en skole rett ved, og at det derfor er viktig at parkeringssensorene virker når hun ferdes på en parkeringsplass med mange barn.

På dette grunnlag krever klageren prinsipalt heving av kjøpet med tilbakebetaling av kr 285 000,- og erstatning med ca. kr 2 000,-. Subsidiært krever hun prisavslag på kr 285 000,- og erstatning med ca. kr 2 000,-. I tillegg kreves renter. Klageren opplyser at bilen på begjæringstidspunktet 16.1.2016 hadde kjørt 57 700 km.

Innklagde bekrefter at de har notert mangler på bilen som er i samsvar med oversikten som klageren selv har satt opp. Det presiseres at bilen i 2013 var inne for «dørknapp, parkeringssensorer», i 2014 for «parkeringssensorer, utvendig dørhåndtak, justert takluke, parkeringssensor, parkeringssensorer», i 2015 for «skiftet parkeringssensor» og i 2016 for «dunkelyd, setevarmer».

Innklagde er av den oppfatning at det ikke har vært problemer med bilen ut over det som vil være normalt, hensett bilens alder og kjørelengde. Innklagde forklarer at sensorer er følsomme for ytre påvirkning og at det ikke er unaturlig at disse må skiftes, samt at en moderne bil består av mye elektronikk og at feil kan oppstå, enten ved feil bruk eller ytre påvirkning.

Ifølge innklagde har de avdekkede feilene ikke medført noen sikkerhetsrisiko, og er umiddelbart blitt reparert vederlagsfritt for klageren. I tillegg har klageren fått tilbud om vederlagsfri lånebil de gangene bilen har vært på verksted. Innklagde mener klageren totalt sett har hatt glede av bilen i samsvar med kjøperens relevante forventninger ved kjøpet. Videre vises det til at bilen har syv års garanti, og at garantitiden således først utløper i 2019.

Hva gjelder uttalelsen fra NAF, anfører innklagde at det synes som at NAF ikke har sett bilen eller vurdert årsak til verkstedsbesøkene, og at innklagde derfor ikke kan forholde seg til uttalelsen.

Innklagde opplyser å ha mottatt en uttalelse fra importøren, og har limt inn en e-post fra Kia Bil Norge AS v/ Håkon Naper i sitt tilsvar datert 28.11.2016. E-postens dato fremkommer ikke. Kia Bil Norge AS skriver at det er forskjellige ryggesensorer som har vært defekte ved hvert verksteds- 3 besøk, og opplyser at sensorene venstre bak, venstre midtre bak, ytre høyre bak og indre venstre bak er byttet. Videre fremgår det at ryggesensorer kun er ment som et hjelpemiddel ved rygging, og at parkeringshjelpssystemet bak kun er en tilleggsfunksjon. Ifølge Kia Bil Norge AS kan de ikke gjøre noe med klagerens usikkerhet for om ryggesensorene virker eller ikke. I tillegg er det listet opp en rekke forhold som gjør at parkeringshjelpssystemet bak ikke fungerer ordentlig, blant annet ved rim på sensoren, at sensoren er dekket med fremmedlegemer som snø eller vann m.fl.

Innklagde bestrider at det foreligger rettslig grunnlag for heving, og avviser kravet.

Klageren anfører at manglene innklagde har oppgitt ikke samsvarer med de hun har skrevet opp, da det mangler et par. Videre opplyser hun at det ikke var nødvendig for NAF å se på bilen, da den siste mangelen var utbedret i juni 2016.

Forbrukerklageutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 21.7.2016 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 26.7.2016 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 19.9.2016, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukerklageutvalget er datert 16.10.2016 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukerklageutvalget skjedde ved ekspedisjon av 20.10.2016.

Klageren har nedlagt prinsipal påstand om at innklagde skal heving av kjøpet med tilbakebetaling av kr 285 000,- og erstatning med ca. kr 2 000,-. Subsidiært krever klageren prisavslag med kr 285 000,- og erstatning med ca. kr 2 000,-. I tillegg krever hun renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukerklageutvalgets møte den: 31.3.2017.

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven 21.06.2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1.

Det følger av fkjl. § 16 første ledd bokstav a, jf. § 15 annet ledd bokstav b), at dersom ikke annet følger av avtalen, foreligger mangel dersom tingen ikke svarer til det som forbrukeren har grunn til å forvente når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper.

Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 14 første ledd, jf. § 7 og § 18. Det er klageren som har bevisbyrden for den eller de omstendigheter som kravet er grunnet på.

Utvalget legger til grunn som uomtvistet at innklagde, fra ett år etter kjøpet, har reparert bilen flere ganger på garantien, og at de fleste gangene har vært på grunn av feil ved parkeringssensorene. Utvalget anser alle feil ved parkeringssensorene som en og samme feil. Innklagde har gjort mer enn to utbedringsforsøk. Klageren ville således kunne hatt et hevingskrav, men det er ikke dokumentert at klageren fremsatte hevingskrav før siste utbedring. Det er heller ikke dokumentert at det er feil på sensorene nå. Det er derfor ikke sannsynliggjort mangel, og klagen har ikke ført frem.

IV KONKLUSJON

Forbrukerklageutvalget fatter slikt Vedtak: Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.


FU-sak:16/1262: Bilkjøper tilkjent erstatning grunnet elektroniske feil

Kjøper av en bil reklamerte på en rekke elektroniske feil og krevde heving av kjøpet. Selgeren avviste kjøperens hevingskrav. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget, med krav om utbedring, prisavslag og erstatning. Bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker, slik at det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet. Spørsmålet var om det forelå en mangel på grunnlag av at bilen ikke svarte til det kjøperen hadde grunn til å forvente når det gjaldt holdbarhet og andre egenskaper, jf. forbrukerkjøpsloven. § 16 første ledd bokstav a, jf. § 15 første andre ledd bokstav b. Utvalget fant at det automatiske fjernlys og viskermotor utgjorde kjøpsrettslige mangler. Avgjørende var at feilene ved fjernlyset og viskermotoren ikke hadde blitt tilfredsstillende utbedret av selgeren. Kjøperen ble dermed medhold i sitt utbedrings- og erstatningskrav.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Klageren kjøpte den 2.10.2015 en 2008-modell BMW 635d med registreringsnummer BS 46901 og en kilometerstand på 101 707 av innklagde for kr 460 000,-. Bilen ble prøvekjørt og besiktiget av klageren, og solgt med en 3 måneders garanti på motor og drivverk med en egenandel på kr 2 000,-. Av kontrakten gikk det frem at bilen hadde «[l]iten bulk på høyre og venstre dør», og «dugg/sprekk i frontlykter», samt at det var utført en NAF-test før salget. Det ble også kontraktsfestet at EU-kontroll og eventuell reparasjon skulle foretas av innklagde etter avtale med klager i ettertid.

Klageren forklarer at han allerede dagen etter kjøpet avdekket feil på bilen, og at det deretter dukket opp nye problemer daglig. Han opplyser at han blant annet skal ha fremsatt muntlig krav om heving.

I en epost av 21.10.2015, skrev innklagde at de ikke kunne godta klagerens hevingskrav, men at de ville forholde seg til avtalen om at følgende skulle utbedres når bilen skulle på EU-kontroll: «Lysjustering på aut. fjernlys (slår seg av og på ved møte av skilt refleks)», «[k]nirkelyd/vibrasjon fra soltak i forkant midt på ved sving til venstre», samt «[j]ustering av vindusviskere (stopper på et høyere felt enn standard)». Klageren svarte i epost samme dag at det var flere feil ved bilen enn de innklagde hadde nevnt. Dette gjaldt feilmelding DTC, elektronisk feil på vindusvisker, automatisk fjernlys, knirkelyd i takluke, talestyring, fukt i lyktglass, sår i spoiler foran, sår og sprekker i støtfanger bak, samt uoriginal DVD-plate til navigasjon.

Innklagde svarte i epost den 26.10.2015 at enkelte av feilene klageren hadde klaget på var å anse som normal slitasje, og at det uansett ikke var grunnlag for heving. De skrev at de likevel ville utbedre feilmelding DTC, justering av vindusvisker, automatisk fjernlys, og knirkelyd i takluke for egen regning.

Den 16.11.2015 skrev klageren at det hadde dukket opp flere elektroniske feil som måtte fikses. Han bestred også at det fulgte av avtalen at det var kondens i hovedlykten, da det han hadde akseptert, var kodens i parklys.

Den 23.11.2015 sendte klageren en epost til innklagde og informerte om at gulvene inni bilen var våte, og krevde reparasjon av dette.

EU-kontroll skal ha blitt foretatt på Bavaria Arendal AS den 26.11.2015. Klageren sendte samme dag en epost til innklagde, hvor han skrev at bilen gikk gjennom kontrollen uten anmerkninger. Han minnet om de feilene som han mente at innklagde måtte rette opp i. I tillegg til ovennevnte forhold, gjaldt dette dekktrykksfeil som hadde blitt aktivert flere ganger under kjøring, feil ved fylling av drivstoff, høyre sidespeil som ikke alltid stoppet på midten når det ble kjørt ut, uregelmessig vifte i kupéen med til tider mye støy, samt slitte vindusviskere.

Innklagde svarte den 2.12.2015 at de ville sette bilen inn på verksted slik at de påklagde forholdende kunne sjekkes. Bilen ble undersøkt hos Bavaria Arendal AS den 15.12.2015. I henhold til deres ordrebekreftelse, tilsendt innklagde den 18.12.2015, ble det utført kjøretøytest og kjøretøydiagnose. De fant at det kun var lagret feil på gløding, samt blinklys som var fullt av dugg. Videre ble det avdekket at vindusvisker av og til stoppet på feil sted på ruten, og de mente at det eventuelt måtte skiftes vindusviskermotor med relé. Hva gjaldt følsomhet i fjernlys, fant de at assistenten eventuelt måtte programmeres. Lufttrykk i alle dekk ble justert. Ellers fant de at dieselpåfyllingen virket ok, de fant ikke vann eller fuktighet i gulvene, speilene fungerte, viften i kupé virket, og det var ingen feilkoder eller meldinger på DTC.

Den 3.1.2016 sendte klageren en epost til innklagde der han klaget over problemer med å få start på bilen i kuldegrader. Han mente det virket som det ikke var gløding. Han ba innklagde sjekke opp i dette snarest, da feil på gløding også var registrert av Bavaria Arendal AS. Han etterspurte også vindusviskermotoren.

Bilen ble satt inn til innklagde den 16.1.2016. Klageren sendte en epost den 17.1.2016 og ba innklagde videreformidle til verkstedet at de måtte ta vare på all emballasje fra de nye delene, samt de brukte delene som ble byttet ut. Han ba også om at de skulle se på de andre tingene han hadde klaget på en gang til. Innklagde svarte dagen etter at bilen hadde blitt undersøkt på to verksteder, og at de kun ville ta på seg å utbedre feil på viskermotor og gløding som var blitt avdekket.

Den 27.1.2016 varslet innklagde om at bilen var ferdig på verksted. De informerte om at alle 6 glødeplugger samt gløderelé var skiftet, samt at vindusviskermotor / overføring var byttet. Videre ble det skiftet vindusheis på førerdør.

Klageren sendte på ny en epost til innklagde den 7.2.2016, hvor han holdt frem at det stadig dukket opp mye problemer med elektronikken. Han mente at problemet med vindusviskeren fremdeles var der da han hentet bilen den 30.1.2016, samt at blinklys på venstre side ikke fungerte på vei hjem. Noen dager senere skal han ha fått feilmelding på ryggelys. Videre mente han at det fremdeles var knirkelyder fra taket rundt takluken. Han informerte om at han ville levere bilen til Bavaria Kristiansand AS for en utvidet diagnosetest. Innklagde svarte dagen etter at de anså seg ferdige med saken.

Bilen ble undersøkt hos Bavaria Kristiansand AS den 26.2.2016. De utførte korttest og testmoduler på motor, og fant at denne «sviver fint». Det ble ikke funnet feilkoder på speil, men verkstedet skrev at de hadde erfaring med at «vanligste feil er defekt microbryter i speil foten». Vedrørende vindusviskere, fant verkstedet at pussermotor måtte skiftes. Videre utførte de testmoduler på alle komponenter i lyssystem, og fant at alt var ok, men at systemet virket noe tregt. De anbefalte å først totalkode og programmere bilen. Hva gjaldt klagerens klage over at han fikk varsel om punktering selv om dette ikke var tilfellet, fant verkstedet ingen feilkoder etter kontroll av systemet. De foretok også testmoduler på blinklyskrets, uten konkrete feil, men testmodulen sa «bytt lyskilde vs frt.». Vedrørende feil med ryggelys, mente verkstedet at dette mest trolig skyldtes pærefeil. De fant ingen feil på glødesystem. Hva gjaldt klagerens klage over problemer med å fylle drivstoff, skrev verkstedet at dette kunne være litt vanskelig på denne type biler. Klageren hadde også påpekt overfor verkstedet at gulvteppet to ganger hadde vært vått. Til dette skrev verkstedet følgende: «I disse tilfeller er det ikke uvanlig med lekkasje i forseglingen bak dørtrekka. De må skiftes, men her bør også seter og tepper inni bilen demonteres for opptørking. Om det har holdt på en stund så kan det jo ha kommet vann inn i div elektronikk.» Klageren betalte kr 6 887,50 for diagnosen.

I en epost av 20.5.2016 skrev Bavaria Kristiansand AS ved Bjørn Heia at han kunne bekrefte at det var bløtt under teppet bak førersete. Dette hadde han undersøkt etter at klageren hadde demontert setet. I følge Heia var ikke dette normalt.

Klageren gjør gjeldende at det fortsatt er flere feil på bilen, som innklagde ikke har klart å utbedre. Videre anfører han at det stadig dukker opp nye feil. Klageren mener at flere av problemene med bilen er periodiske, og derfor kun kan avdekkes dersom man kjører med den over en periode. Det er etter klagerens syn noe galt med hele det elektriske systemet på bilen, og han mener at den ikke er trygg å kjøre med. Klageren gjør også gjeldende at flere av forholdene må anses som en garantisak. Hva gjelder vann under teppene, påpeker klageren at faren for jordslag/lukt og elektroniske ødeleggelser er nært forestående. Klageren krever på denne bakgrunn prinsipalt utbedring av vindusvisker, ryggelys, blinklys på venstre side foran, samt automatiske fjernlys, som innklagde har erkjent. Videre krever han utbedring av knirkelyd fra takluke, defekt microbryter på sidespeil på høyre side, fukt på gulvene, viften som går uregelmessig, problemer med innstillinger på bilens elektronikk, punkteringsvarsel, fusking i HeadUpDisplay, samt oppdatering av programvaren som burde ha vært gjort da viskermotor og vindusheis ble skiftet første gang. Subsidiært krever han et prisavslag stort kr 200 000,-. Atter subsidiært krever han erstatning stor kr 150 000,-. I alle tilfeller krever han erstatning for utgifter til diagnose med kr 6 888,-, samt renter.

Innklagde viser til at det, på bakgrunn av resultatene på de testene som har vært gjort på bilen, er svært lite å utsette på den. De feil som klageren har gjort gjeldende har ikke latt seg identifisere, og det er ikke lagret spesielle feilkoder på bilen. Innklagde mener at klageren kun har sannsynliggjort ett forhold som innklagde har ansvar for, hvilket er defekt vindusviskermotor. Denne har de påtatt seg å skifte. Hva gjelder erstatning for utgifter til test av bilen hos Bavaria Kristiansand AS, avviser innklagde at det er grunnlag for dette. Testen avdekket ingen forhold som ikke var kjent fra før, men kun det som innklagde allerede hadde påtatt seg å utbedre, altså pussemotor og treghet ved fjernlys. Utgiften til testen var således unødvendig. Videre påpeker innklagde at skifte av lyspærer må kunne anses som normale driftskostnader og vedlikehold. Under meklingen i Forbrukerrådet tilbød innklagde å bytte pussemotor, justere automatiske fjernlys, samt bytte lyskilder på ryggelys og blinklys (vs frt.). Innklagde har ikke inngitt uttalelse for Forbrukertvistutvalget.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 11.3.2016 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 1.4.2016 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 7.6.2016, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 26.6. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 4.7.2016.

Klageren har nedlagt prinsipal påstand om at innklagde skal utbedre vindusvisker, ryggelys, blinklys på venstre side foran, automatiske fjernlys, knirkelyd fra takluke, defekt microbryter på sidespeil på høyre side, fukt på gulvene, viften som går uregelmessig, problemer med innstillinger på bilens elektronikk, punkteringsvarsel, fusking i HeadUpDisplay, samt oppdatere programvaren. I tillegg kreves erstatning stor kr 150 000,-.

Subsidiært har ha lagt ned påstand om at innklagde skal betale ham et prisavslag stort kr 200 000,-, samt erstatning stor kr 150 000,-.

Atter subsidiært krever han erstatning stor kr 150 000,-.

I alle tilfeller kreves renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 19.1.2017.

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl), jf. lovens § 1.

Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. Videre fremgår det av fkjl. § 15 andre ledd, bokstav b) at tingen skal svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. I motsatt fall foreligger det en mangel, jf. fkjl. § 16 første ledd, bokstav a).

Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut i fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. §§ 14 og 7.

Innklagde påtok seg i oktober 2015 å utbedre de automatiske fjernlysene, da disse var både overfølsomme og trege. Basert på uttalelsene til Bavaria Kristiansand AS, finner utvalget det sannsynlig at systemet fortsatt er noe tregt. Det kan derfor synes som at de automatiske fjernlysene ikke har blitt tilfredsstillende utbedret av innklagde, og at det av den grunn foreligger en mangel ved disse.

Viskermotoren skal ha blitt utbedret av innklagde i januar 2016. Bavaria Kristiansand AS konkluderte likevel med at pussermotor måtte skiftes. Slik saken er opplyst, finner utvalget at innklagde også har erkjent ansvar i denne forbindelse. At pussermotoren ikke synes å være tilfredsstillende utbedret, må derfor anses som en mangel.

Hva gjelder behov for skifte av lyskilde til ryggelys og blinklys, finner utvalget at dette er å anse som en del av normalt vedlikehold og drift. Utvalget finner ikke at det er dokumentert at behovet for å skifte lyskilde skyldes mangel ved bilen. Selv om innklagde tilbød seg å utbedre dette da saken var til behandling hos Forbrukerrådet, finner ikke utvalget at det kan legges til grunn at de har erkjent ansvar for disse forholdene. Sett i sammenheng med innklagdes øvrige anførsler, finner utvalget at tilbudet kun ble fremsatt som et forsøk på å oppnå en minnelig løsning. Rygge- og blinklys er etter dette ikke å anse som mangler.

Hva gjelder knirkelyd fra takluke, defekt microbryter på sidespeil, uregelmessig klimaanlegg, periodevis resetting til fabrikkinnstillinger av bilens elektronikk, endring av automatiske innstillinger, punkteringsvarsel, og HeadUpDisplay som flimrer periodevis, finner ikke utvalget det tilstrekkelig dokumentert at forholdene utgjør kjøpsrettslige mangler.

Selv om klageren har fremlagt en bekreftelse fra Bavaria Kristiansand AS på at det er fuktig under teppet på gulvet i bilen, er det etter utvalgets syn likevel ikke godtgjort at dette skyldes mangler ved bilen. Det er ikke fremlagt sakkyndig uttalelse som redegjør for omfanget av fukt, årsaken til denne, eller eventuelle følgeskader. Heller ikke dette forholdet utgjør derfor en mangel.

Utvalget finner heller ikke at de ovennevnte forholdene faller inn under garantien, da de ikke synes å være knyttet til bilens motor og drivverk.

Etter dette er det automatiske fjernlys og viskermotor som utgjør kjøpsrettslig mangler, og som klageren har krav på å få utbedret, jf. fkjl. § 29 første ledd.

Klageren har også krevd erstatning for utgifter til diagnosetest. I henhold til fkjl. § 33 kan klageren kreve erstatning for kostnader påført som følge av mangelen. Da store deler av diagnosetesten ikke knytter seg til forhold som er å anse som mangler, finner utvalget at klageren kun har krav på erstatning for deler av utgiftene. Erstatningen settes skjønnsmessig til kr 1 500,-.

Etter forsinkelsesrenteloven § 2 løper renten på erstatningsbeløpet fra 30 dager etter at påkrav ble fremsatt. Første gang klager rettet krav om erstatning var ved begjæringen av saken til Forbrukertvistutvalget datert 26.6.2016. Kopi av begjæringsskjemaet ble oversendt innklagde i brev av 4.7.2016, og renter regnes følgelig fra 3.8.2016.

IV KONKLUSJON

Forbrukertvistutvalget fatter slikt Vedtak:

  1. Innklagde plikter uten kostnad for klager n å utbedre automatiske fjernlys og viskermotor på den påklagde bilen.
  2. Innklagde plikter å betale kr 1 500,- – kronerettusenfemhundre 00/100 – til klager, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum fra 3.8.2016 til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.


FU-sak: 16/20: Kjøper fikk heve bilkjøp grunnet elektroniske feil

En bilkjøper reklamerte over en rekke elektroniske feil og krevde heving av kjøpet. Selgeren avviste kjøperens hevingskrav. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget, med krav på heving, omlevering og utbedring. Det var forbrukerkjøpsloven som kom til anvendelse på forholdet, idet bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker. Utvalget fant at problemene med «key system fault» ikke hadde medført svekkede kjøreegenskaper ved bilen. Utvalget fant det imidlertid sannsynliggjort at meldingene skyldes problemer med elektronikken. Det ble lagt vekt på at ved kjøp av ny bil kan det ikke forventes at slike meldinger periodisk dukker opp. Problemet med «key system fault» utgjorde dermed en kjøpsrettslig mangel idet bilen ikke svarte til det kjøperen hadde grunn til å forvente når det gjaldt holdbarhet og andre egenskaper, jf. forbrukerkjøpsloven. § 15 annet ledd bokstav a, jf. § 16. Utvalget fant at hevingsvilkåret var oppfylt, idet mangelen ble ansett for å ikke være «uvesentlig», jf. forbrukerkjøpsloven § 32. Kjøperen fikk dermed heve kjøpet, men det ble gjort fradrag for «vesentlig nytte».

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Klageren inngikk kontrakt med innklagde om kjøp av en 2015-modell Nissan X-Trail dCi for kr 408 000,-. Kjøpekontrakten er ikke datert, men det opplyses at bilen ble registrert den 7.1.15. Bilen har kjennemerke KJ13175.

Den 3.2.15 ved en utkjørt distanse på 1 624 hadde klageren bilen inne hos innklagde på grunn av periodisk feilmelding «Key system fault». Innklagdes verksted anmerket følgende i faktura nummer 706102: «Ingen feilkoder i systemet ang. nøkkelsystemet. Kan være at bilen ikke «oppdager nøkkelen med en gang.» På faktura nummer 707049 fra innklagde av samme dato fremgikk følgende: «Programmering misslykkes, må ha ny styreenhet til nødbremsefunksjon. Styreenhet lar seg ikke programmere på nytt da det ble avbrudd i selve programmeringen». Innklagde har beskrevet dette som at det var et problem med frontkamera som skyldtes programmeringsfeil. I faktura nummer 706792, også av 3.2.15, gikk det frem at klageren hadde klaget på at han måtte lirke litt frem og tilbake etter å ha festet setebeltet for at bilen skulle oppdage at det var festet, samt at han fikk støt fra bilen. Verkstedet kunne ikke verifisere noen av forholdene etter å ha forsøkt å fremprovosere dem.

Den 11.3.15 ved en kilometerstand på 2 952 hadde klageren igjen bilen inne hos innklagde på grunn av feilmelding på nøkkelsystemet. Av faktura nummer 707049, fremgikk det at det var funnet «[i]ntern feil i clutchbryter», og at denne ble byttet.

Innklagde opplyser at det ble registrert en ordre den 19.5.15. Av faktura nummer 708793 av 28.5.15 med en oppgitt kilometerstand på 6 422, fremgikk det at klageren hadde klaget på fortsatt feil ved nøkkelsystemet. Dette kunne verifiseres av innklagdes verksted, som konstaterte feil på clutchbryter nummer 2, og byttet denne. Innklagde fant også at taktrekket var for kort, og byttet derfor dette. Videre gikk det frem at klageren hadde klaget på at vinduet gikk ned av seg selv, at det samme problemet med manglende reaksjon ved bruk av setebeltet samt elektrisk støt fortsatt var til stede. Disse forholdene kunne ikke verkstedet verifisere etter å ha forsøkt å fremprovosere dem.

Klageren reklamerte skriftlig gjennom sin advokat den 19.5.15, med krav om heving. Reklamasjonen knyttet seg til følgende forhold: chassis default system, key system fault, ruten på passasjersiden som ved to anledninger hadde gått ned av seg selv, at bilen var levert med feil farge, at lakken var «sårbar» og at det lett kom riper i den, elektrisk støt ved inn- og utstigning av bilen, startproblemer ved at bilen ga beskjed om at clutchen måtte trykkes inn selv om dette allerede var gjort, mangelfullt taktrekk, knirkelyder fra førerdør og sen registrering av at setebeltet var satt på. Det ble i reklamasjonen poengtert at noen av feilene var utbedret, andre ikke, og at noen var nye.

Innklagde svarte den 26.5.15 at chassis default system, «key system fault» og taktrekket var utbedret. Ruten som gikk ned av seg selv, elektriske støt, og sen reaksjon på at bilbeltet var tatt på hadde klageren ikke dokumentert, og verkstedet hadde ikke klart å fremprovosere dette. Vedrørende feil farge, ble det fra innklagdes side påpekt at bilen kun ble levert i én grønnfarge, og at det var tatt forbehold om at fargene i katalogen kunne avvike. Når det gjaldt problemer med at lakken var «sårbar», påpekte innklagde at dette ikke var blitt påklaget ved verkstedsbesøk, men at det var blitt nevnt en gang overfor daglig leder hos innklagde. De kunne ikke ta stilling til om bilen var mer utsatt for lakkskader enn andre biler av samme merke, og at det var snakk om ytre påvirkning. Hva gjaldt startproblemer og problemer med clutch, samt knirkelyder, påpekte innklagde at dette var nytt for dem og ikke reklamert over tidligere. Innklagde avviste at det var hevingsgrunn, men tilbød seg å rette de forholdene som var nye.

I epost av 15.6.15 ble ytterligere reklamasjonspunkter satt frem fra klagerens side: kjøresystemet hadde hengt seg opp tre ganger, flere opplevelser av startvansker og «key system fault», samt en rustflekk på taket. Innklagde svarte den 16.6.15 at de ønsket å undersøke disse forholdene. De ba imidlertid om en redegjørelse for hvordan problemene materialiserte seg og om omstendighetene rundt. De ba klageren om å kontakte dem for å avtale tid, og lovet å stille lånebil til disposisjon. Klageren svarte samme dag gjennom sin advokat at han ønsket å heve kjøpet. Han mente avhjelpsretten for dårlig lakk og elektriske støt var gått tapt, da innklagde hadde avvist dette som mangler. Videre mente han at innklagdes utbedringsrett for «key system fault» var gått tapt som følge av det var forsøkt utbedret to ganger. Når det gjaldt de øvrige reklamasjonspunktene, mente klageren at det var så usikkert om utbedring ville føre frem, og at dette derfor fremstod som en klar ulempe for ham. I alle tilfeller satte han frem krav om omlevering. Innklagde avviste både heving og omlevering i epost av 25.6. s.å. De oppfordret igjen klageren til å ta kontakt slik at det kunne foretas undersøkelser.

Klageren innhentet en skaderapport fra Hekneby ingeniør ved Tore Hekneby, datert 10.8.15. Bilens kilometerstand ved besiktigelsen var 9 832. Hekneby målte lakken på taket til 82-83 my, og viste til at fabrikken oppga lakktykkelsen til å være mellom 87-150 my. Han skrev at «[j]o tynnere lakksiktet er jo dårligere beskyttelse og større mulighet for rustangrep uten ifra». Videre fant han «tydelige riper i lakken ved et spesielt sollys» på venstre bakdør. Han skrev at klageren ikke selv hadde gjort noe med lakken, og at det måtte vært gjort før overtakelse. Dette ble ifølge Hekneby kalt «gater i lakken» på fagspråket, og han mente blankheten i lakken var forstyrret. Hva gjaldt elektronikken, gikk det frem av rapporten at klageren fortsatt slet med «key system fault» på tross av gjentatte utbedringsforsøk. Det ble vist til bilder som klageren hadde tatt av instrumentpanelet 3 der det gikk frem at feilmeldingen hadde kommet opp 8 ganger til sammen ved ulik kilometerstand: 4 028, 4 780, 7 263, 8 129, 9 554, 9 984, 9 987 og 10 116. Av bilende fremgikk det at det vises en varseltrekant og påskriften «Warning. Key System Fault». Hekneby skrev at «[n]år feilkoden kommer på er det bare å prøve gjentatte ganger til den starter». Han mente det var uholdbart, og at en ny bil ikke skulle være slik. Videre fremgikk det at bilen fusket og nykket i fuktig vær, men at det var vanskelig å si om dette hadde sammenheng med andre problemene med elektronikken. Det ble også avdekket at gummilisten på fremre stolpe til ruterammen tok borti Bstolpen når døren ble lukket. Hekneby mente at dette etter hvert ville gi varige skader på lakken i B-stolpen. Hekneby konkluderte med at det ikke var tvil om at bilen hadde feil med lakken og elektronikken. Han fant også at lakken på venstre bakdør var ødelagt i forsøk på å polere bort riper, og mente «med sikkerhet» at alle feilene var der da klageren kjøpte bilen.

Ved klage til Forbrukerrådet den 8.9.15, ble følgende reklamasjonspunkter gjort gjeldende: At bilen fusket av ukjente årsaker, «key system fault» som kom sporadisk, sårbar og for lite lakk, feil farge på bilen, feil med gummilist på bakdør, og knirk i førerdør.

Innklagde påpeker at de er blitt gjort kjent med fra Drammen Autolakk at klageren har vært der og fått utbedret rustskaden på taket, og at skaden skyldtes steinslag/ytre påvirkning. Klageren har bekreftet at det i den forbindelse ble etterfylt lakk. Verkstedsrapport er ikke fremlagt.

Klageren anfører at problemene med «key system fault» er dokumentert gjennom de fremlagte bildene. Han mener meldingen ikke fremstår som en ren opplysningsmelding, men snarere indikerer at noe helt klart er feil med bilen. At feilen har foreligget er også verifisert av innklagdes verksted. Klageren avviser at feilen skyldes forhold på hans side, og anfører at innklagde har uttømt sine utbedringsforsøk hva gjelder dette forholdet. Han mener videre at det ikke er utbedret innen rimelig tid. Han anfører også at det ikke foreligger særlige grunner som kan gi innklagde rett til ytterligere utbedringsforsøk av forholdet. Denne feilen kan ifølge klageren ikke regnes som «uvesentlig» når det er tale om en helt ny bil, og han anfører at terskelen for å heve forbrukerkjøp av nybil er lav, jf. Rt. 2015 s. 321. Feilens karakter gjør at den ikke kan avhjelpes med et prisavslag. Det vises også i denne sammenheng til at innklagde ikke har klart å utbedre feilen ved tre ulike forsøk, og at dette helt klart taler i retning av heving. Det påpekes fra klagerens side at det må foretas en vurdering av de samlede ulemper forbrukeren har hatt, slik at feil som er fikset og andre feil som ikke er fikset også spiller inn i vurderingen av det samlede avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse. Samlet sett anfører han at hans ulemper har vært betydelige, og at feilene medfører en ulempe ved et eventuelt videresalg. Hva gjelder spørsmålet om de riktige fabrikkspesifikasjonene om lakkens tykkelse, hevder klageren at det er innklagde som har bevisbyrden dersom de mener at Hekneby har lagt feil mål til grunn for sin vurdering.

Klageren krever prinsipalt heving av kjøpet, subsidiært omlevering, og atter subsidiært utbedring av de anførte manglene. Det kreves også renter fra betalingsdato.

Innklagde bestrider klagerens anførsler og krav hva gjelder omlevering og heving. Vedrørende problemene med «key system fault», anfører innklagde at det ikke har vært utført to avhjelpsforsøk av samme mangel, da det er tale om to ulike clutchbrytere som er skiftet. Det vises for øvrig til FTU 2009/1166 der FTU fant at klageren måtte godta flere enn to utbedringsforsøk, under henvisning til at dette ble ansett som rimelig da det var tale om en vare til flere hundre tusen kroner. Det anføres også at årsakene til problemene med nøkkelsystemet kan skyldes klagerens feilaktige bruk av bilen ved at han bevisst eller ubevisst hviler foten på clutchpedalen og at varselet dermed oppstår, slik at forholdet derfor ikke utgjør en mangel. Det vises i denne sammenheng særlig til det forhold at verkstedet ikke har klart å fremprovosere feilen ved undersøkelse. For det tilfellet at forholdet utgjør en mangel, har innklagde tilbudt retting. De har også tilbudt retting av gummilisten. Innklagde påpeker at klageren har en medvirkningsplikt i forbindelse med utbedring.

Hva gjelder riper i lakken, mener innklagde at takstmannens vurdering ikke kan legges til grunn, da det fremstår som underlig at han uten videre har slått fast at forholdet forelå på kjøpstidspunktet da bilen ble besiktiget 7 måneder etter levering. Innklagde har innhentet en uttalelse fra Fyrie-Dahl ved Nissan Europe, som i en epost av 19.11.15 skrev at de hadde fått bekreftet fra NML at lakk på den aktuelle bilen er innenfor spesifikasjonen. Innklagde mener således at det ikke er påvist gjennom Heknebys rapport at det var for tynt lag med lakk på taket. Det forhold at klageren har fått utbedret rustskader som følge av steinsprut, mener innklagde viser at problemene med lakken skyldes forhold på klagerens side.

Innklagde fastholder sin anførsel om at den aktuelle bilen kun leveres i én grønnfarge og at klagerens bil således ikke fraviker det som kunne forventes. Knirkelyder i døren er ikke dokumentert og ikke påklaget tidligere, slik at innklagde ikke har hatt mulighet for å undersøke dette. At bilen fusker anser heller ikke innklagde som dokumentert.

For det tilfellet at Forbrukertvistutvalget finner at det er grunnlag for heving, krever innklagde nyttefradrag.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 8.9.15 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 18.9.15 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 26.11.15, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 22.12. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 4.1.16.

Klageren har nedlagt prinsipal påstand om heving, subsidiært omlevering, og atter subsidiært utbedring av de anførte manglene. I tillegg kreves renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 15.04.2016

III. Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl), jf. lovens § 1.

Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. Videre fremgår det av fkjl. § 15 andre ledd, bokstav b) at tingen skal svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. I motsatt fall foreligger det en mangel, jf. fkjl. § 16 første ledd, bokstav a).

Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut i fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. §§ 14 og 7.

Ifølge fkjl. § 18 andre ledd skal funksjonssvikt og andre feil som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha vært til stede på kjøpstidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren beviser at feilen er oppstått senere av årsaker som ikke har sammenheng med tilstanden på leveringstidspunktet, eller dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art.

Hva gjelder anførslene om at bilen fusker, at den har feil farge og at det knirker i døren, er det ikke fremlagt annen dokumentasjon enn klagerens egen forklaring, og utvalget finner således at forholdene ikke er sannsynliggjort. Det kan derfor ikke legges til grunn at de utgjør kjøpsrettslige mangler.

Utvalget tar så stilling til spørsmålet om problemene med «key system fault». Utvalget finner, gjennom klagerens bildedokumentasjon, at problemet har oppstått flere ganger, også etter innklagdes siste utbedringsforsøk. Det er heller ikke bestridt av innklagde at forholdet foreligger. Spørsmålet er imidlertid om dette forholdet utgjør en mangel, og i bekreftende fall om innklagde har uttømt sine utbedringsforsøk. Innklagde har anført at feilen skyldes forhold på klagerens side. Utvalget er ikke enig i innklagdes syn på dette punktet. Det er innklagde som i henhold til fkjl. § 18 andre ledd er nærmest å sannsynliggjøre at problemene skyldes brukerfeil, og til tross for at de ved flere anledninger har undersøkt problemet, er det ikke dokumentert at så er tilfellet. Det er ikke påvist at meldingene om «key system fault» medfører svekkede kjøreegenskaper ved bilen. Utvalget finner det imidlertid sannsynlig at meldingene skyldes problemer med elektronikken, og at det ikke ved kjøp av en ny bil kan forventes at slike meldinger periodisk dukker opp. Problemet med «key system fault» er etter dette å anse som en kjøpsrettslig mangel, jf. fkjl. § 15 annet ledd, bokstav a), jf. § 16.

Spørsmålet er så om innklagde fortsatt har utbedringsretten i behold. Innklagde har anført at de ikke har avhjulpet samme mangel to ganger, og at de således har rett til ytterligere utbedringsforsøk. Selgerens defensive avhjelpsrett følger av fkjl. § 29 tredje ledd, og forutsetter at slikt tilbud fremsettes «uten opphold». Tilbudet om retting må videre være ubetinget, jf. Rt. 2006 s. 1076, avsnitt 69 analogisk, samt Tverberg, Forbrukerkjøpsloven (2008) s. 743. Dersom innklagde sørger for slik avhjelp i samsvar med loven, kan ikke forbrukeren krever prisavslag eller heving, jf. fkjl. § 29 tredje ledd, siste setning. Utvalget kan ikke se at innklagde har gitt et ubetinget tilbud om retting av «key fault system» «uten opphold». Ved den første reklamasjonen av 19.5.15, svarte innklagde den 26.5.15 at forholdet var utbedret. Den 16.6.15 og 25.6. s.å. tilbød innklagde seg å undersøke forholdet, og overfor Forbrukertvistutvalget har innklagde tilbudt seg å rette forholdet dersom det viser seg å være en mangel. Utvalget er etter dette kommet til at innklagde ikke lenger har utbedringsretten i behold hva gjelder problemet med «key system fault».

Utvalget tar så stilling til spørsmålet om lakken. Basert på uttalelsene til Hekneby, legger utvalget til grunn at lakktykkelsen på taket var 82-83 my. Han konkluderte med at dette var under de målene som fabrikken hadde opplyst, hvor standarden lå på mellom 87-150 my. Innklagde på sin side har innhentet en uttalelse fra Nissan Europe hvor det fremgår at lakken på bilen var innenfor spesifikasjonen. Det foreligger således motstridende forklaringer. Selv om det er fremlagt en uttalelse fra Nissan Europe som tilbakeviser Heknebys konklusjon finner utvalget ikke å kunne vektlegge denne uttalelsen i like stor grad som Heknebys, da Nissan Europe representerer produsenten av den påklagde bilen. Ingen av partene har fremlagt dokumentasjon på fabrikkens lakkspesifikasjoner som kunne bidratt til avklaring av hvorvidt Heknebys uttalelse medfører riktighet. Utvalget finner at det er innklagde, som den profesjonelle forhandleren av bilen, som er 6 nærmest å avklare spørsmålet nærmere. Da dette ikke er gjort, finner utvalget at det er innklagde som må bære risikoen for den tvil som er oppstått, og utvalget legger således Heknebys konklusjon til grunn. Ved kjøp av en ny bil, finner utvalget at klageren måtte kunne forvente at bilens lakk var i henhold til fabrikkspesifikasjonene, og lakken på taket utgjør således en mangel, jf. fkjl. § 15 annet ledd, bokstav a), jf. § 16.

På bakgrunn av Heknebys rapport, finner utvalget det sannsynliggjort at det foreligger en feil med gummilisten på fremre stolpe til ruterammen. Dette vil ifølge Hekneby kunne medføre varige skader på lakken til B-stolpen. Utvalget finner at dette avviker fra hva klageren kunne forvente ved kjøp av en ny bil, og forholdet utgjør således en kjøpsrettslig mangel.

Hva gjelder lakkriper på bilen, finner ikke utvalget det tilstrekkelig sannsynliggjort at disse forelå på leveringstidspunktet. Den sakkyndiges uttalelser skriver seg til 7 måneder etter levering, og utvalget finner ikke konklusjonen tilstrekkelig begrunnet til å kunne legge til grunn at ripene ikke skyldes forhold på klagerens side. Forholdet utgjør således ikke en mangel.

Heving av kjøpet krever at mangelen ikke er uvesentlig, jf. fkjl. § 32. Også tidligere mangler vil inngå i hevingsvurderingen selv om disse måtte være utbedret på tilfredsstillende måte. Enkeltstående mangler som hver for seg ikke er tilstrekkelige til å fylle vesentlighetskravet, kan altså gjennom kumulering føre til at vilkåret for å heve er oppfylt. Dette er lagt til grunn i NOU 1993:27 s. 140. Selv om det ikke kan legges til grunn at den periodiske meldingen om «key system fault» medfører noen sikkerhetsrisiko, mener utvalget at forbrukeren ved kjøp av helt ny bil, ikke kan forventes å måtte leve med den usikkerheten og de ulemper som slike gjentatte meldinger representerer. Utvalget finner også at problemene representerer et kjøpelyte ved et eventuelt videresalg. Det forhold at innklagde ikke har klart å utbedre dette, medfører etter utvalgets syn at et prisavslag ikke vil anses som et fullgodt alternativ. Sett i sammenheng med de øvrige manglene som foreligger, samt at det også har vært utbedret en rekke andre feil kort tid etter levering, er utvalget under noe tvil kommet til at hevingsvilkåret er oppfylt.

Virkningene av heving er at partenes plikt til å oppfylle avtalen faller bort og at mottatte ytelser skal returneres, jf. fkjl. § 49 første og andre ledd. Hvordan kjøpsgjenstanden skal tilbakeføres er omtalt i NOU 1993: 27 s. 149, hvor det fremkommer at: «Kjøperen må normalt kunne nøye seg med å stille gjenstanden til selgerens disposisjon på sin egen bopel. Han plikter således ikke å besørge og bekoste den sendt tilbake til selgeren.»

Heves kjøpet, skal forbrukeren gi rimelig vederlag for vesentlig nytte han eller hun ellers har hatt av tingen, jf. fkjl. § 50 første ledd. Av Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) s. 197 – 198, fremgår det at en nettonyttevurdering må legges til grunn, og at det må tas hensyn til de ulemper manglene har medført for kjøperen. Utvalget finner at klager har hatt vesentlig nytte av bilen siden leveringen i januar 2015, og at det derfor må utmåles et bruksfradrag. Fra Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt. 2002 s. 173 hitsettes: «Den årlige nytten vil videre være avhengig av den normale brukstid for den aktuelle type salgsgjenstander. Et ytterpunkt vil her være den fysiske levealder ved normal bruk. Men denne levealder bør justeres ut fra den brukstid som slike gjenstander har i praksis.» Ved heving av bilkjøp har derimot Forbrukertvistutvalget i større grad beregnet nyttefradraget ut fra en bredere vurdering der flere forhold vektlegges, da gjennomsnittlig levetid på biler avhenger av mange ulike forhold. I dette tilfellet settes nyttefradraget skjønnsmessig til kr 25 000,-.

Når forbrukeren avkreves vederlag for nytten av gjenstanden etter fkjl. § 50 første ledd, plikter selgeren å betale forsinkelsesrente fra den dag selgeren mottok betalingen og fram til oppgjør skjer, jf. § 50 annet ledd. Klageren har opplyst at betaling skjedde den 7.1.15. Dette er ikke bestridt at innklagde, og utvalget legger således denne betalingsdatoen til grunn. Rentene beregnes på hele kjøpesummen selv om det tilkjennes nyttefradrag, jf. Rt. 2002 s. 173.

IV KONKLUSJON

Forbrukertvistutvalget fatter slikt vedtak: Innklagde plikter å betale kr 383 000,- – kronertrehundreogåttitretusen 00/100 – til klager, med tillegg av renter av kr 408 000,- – kronerfirehundreogåttetusen 00/100 – etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum fra 7.1.15 til betaling skjer, mot at den påklagde bilen stilles til disposisjon for innklager.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.


 

Av advokat Eirik Teigstad

Biladvokat Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg. Vi er biladvokater i TV2 Broom og Bilforumet.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.