Reklamasjon av bilkjøp grunnet avvikende kilometerstand

Reklamasjon av bilkjøp grunnet avvikende kilometerstand

Forbrukerkjøpsloven § 16, jf. § 15 regulerer når det foreligger mangler ved forbrukerkjøp. Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav som følger av avtalen, samt samsvare med prinsippet om alminnelig god vare. Fkjl. § 16 regulerer når tingen har en mangel. For det første foreligger mangel dersom tingen ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15, herunder avvik fra avtale, jf. første ledd bokstav a). Videre så foreligger det mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller manglende opplysninger, jf. første ledd bokstav b og c). Ved ting solgt «som den er», bestemmer fkjl. § 17 første ledd bokstav a), at tingen har en mangel dersom den er i «dårligere stand» enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Mangel foreligger også ved forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b) eller c), jf. § 17 første ledd bokstav b). Tilsvarende følger av kjøpsloven. §§ 17, 18 og 19.

Hvorvidt bilen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved levering, jf. fkjl. § 18, jf. §§ 14 og 7. En forutsetning for at mangel foreligger, er dermed at det sannsynliggjøres at mangelen forelå ved levering. Tilsvarende følger av kjøpsloven. § 21 første ledd, jf. § 13.

I saker hvor det anføres mangler på grunnlag av avvikende kilometerstand, anføres ofte at selger har gitt uriktige eller manglende opplysninger. En gjennomgang av forbrukertvistutvalgets og domstolenes avgjørelser, viser at det vektlegges at bilens kilometerstand er en sentral opplysninger. Videre legges det vekt på hvor stort avviket fra riktig kilometerstand er.


Rt. 2015.321: kjøper fikk medhold i hevingskrav grunnet avvikende kilometerstand

Kjøper reklamerte på mangler ved en bil, herunder at bilen var markedsført som ny, og krevde heving av kjøpet. Saken endte i Høyesterett. Tvisten stod mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forbrukerkjøpsloven kom derfor til anvendelse. Spørsmålet i saken var om det forelå “ikke uvesentlige” mangler ved bilen som ga forbrukeren grunn til å heve kjøpet. Høyesterett fant det sannsynliggjort at bilen var brukt som demonstrasjonsbil, og derfor ikke kunne anses som en “ny bil”.  Høyesterett kom til at bilen var beheftet med mangler, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jf. § 15 første ledd. Det ble lagt vekt på at differansen mellom den oppgitte kilometerstanden (160 km), og den faktiske kilometerstanden (897 km) var på 737 kilometer. Høyesterett kom til at manglene ved bilen samlet sett måtte anses som “ikke uvesentlige”. Kjøperen fikk derfor medhold i sitt krav om å heve kjøpet.

Høyesteretts avgjørelse: 

1)        Dommer Arntzen: Saken gjelder krav om heving av kjøp av bil. Subsidiært er det krevd prisavslag. Hovedspørsmålet er om bilen kunne selges som «ny bil» til tross for at den hadde vært registrert på bilforhandler i Tyskland og kjørt i alt 897 kilometer der.

(2)       Carl Fredrik Bøkestad inngikk 12. oktober 2012 kontrakt med Sandvika Bil AS om kjøp av el-bil Citroën C-Zero 2012-modell. I kontrakten sto det at bilen var ny, og at den hadde gått 160 kilometer. Avtalt pris var 175 000 kroner.

(3)       Sandvika Bil AS er en uavhengig bilforhandler, det vil si en forhandler uten merketilknytning. Den aktuelle bilen ble importert fra Tyskland sammen med flere andre biler av samme merke.

(4)       Bilen ble levert i Trondheim 19. november 2012. Den var da kjørt 897 kilometer. Avviket i kilometerstand ble tatt opp av Bøkestad i e-post samme dag til Sandvika Bil AS. Dagen etter mottok han bilens vognkort, og ble da kjent med at bilen hadde vært registrert i Tyskland i ca. fem måneder. Også dette forholdet tok han umiddelbart opp i e-post til Sandvika Bil AS. Bøkestad pekte dessuten på det han mente var mangler ved vinterdekkene og ved kontrollboksen for den elektriske ladningen, men disse forholdene er partene senere blitt enige om.

(5)       I e-post 30. november 2012 fremsatte Bøkestad krav om heving. Kravet ble fulgt opp av hans advokat i brev 4. januar 2013. Sandvika Bil AS avslo hevingskravet, og Bøkestad tok 22. februar 2013 ut forliksklage ved Trondheim forliksråd.

(6)       Forliksrådet avsa fraværsdom 21. mai 2013 hvor Sandvika Bil AS ble dømt til å betale Bøkestad 175 606 kroner mot tilbakelevering av bilen.

(7)       Sandvika Bil AS brakte saken inn for Sør-Trøndelag tingrett ved stevning av 27. juni 2013 med påstand om frifinnelse mot å betale et prisavslag på 1 500 kroner. Tingretten avsa 14. oktober 2013 dom [TSTRO-2013-113615] med slik domsslutning:

«1.       Sandvika Bil AS frifinnes mot å betale Carl Fredrik Bøkestad en erstatning på kr 1474 – fjortenhundreogsyttifire –.

  1. Carl Fredrik Bøkestad dømmes til å betale kr 12 500 – tolvtusenfemhundre – i saksomkostninger til Sandvika Bil AS.»

(8)       Den tilkjente erstatningen dekket avviket i bilens kilometerstand med to kroner per kilometer.

(9)       Bøkestad anket dommen til Frostating lagmannsrett med påstand om heving, subsidiært prisavslag begrenset oppad til 24 500 kroner. Kravet om prisavslag ble senere forhøyet til 31 946 kroner. Lagmannsretten avsa 9. mai 2014 dom [LF-2013-202894] med slik domsslutning:

«1.       Sandvika Bil AS plikter å betale 17 000 – syttentusen – kroner til Carl Fredrik Bøkestad innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen.

  1. Hver av partene dekker egne kostnader både for tingretten og lagmannsretten.»

(10)     Erstatningen ble fastsatt med utgangspunkt i den antatte differansen i bilens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand.

(11)     Sandvika Bil AS anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse i tilknytning til prisavslagets størrelse. Bøkestad tok til motmæle og innga avledet anke med krav om heving. Den avledede anken retter seg mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse ved avgjørelsen av hevingsspørsmålet.

(12)     Den ankende part, Sandvika Bil AS, har i hovedtrekk anført:

(13)     Den omstendighet at bilen har vært registrert i Tyskland, er ingen mangel i henhold til forbrukerkjøpsloven § 16. Bilen må anses som ny, og det foreligger heller ikke opplysningssvikt med hensyn til bilens egenskaper.

(14)     Registreringen er en såkalt dagsregistrering i Tyskland, som benyttes for å oppnå registreringsbonuser eller subsidier i eksportlandet, eventuelt avgiftslette i importlandet. Bilen er således ikke registrert med tanke på daglig bruk. I avgiftsrettslig sammenheng er korttidsregistrerte biler å anse som bruktbiler, men det er uten betydning for den kjøpsrettslige mangelsvurderingen. I kjøpsrettslig sammenheng er det de reelle og ikke de formelle forholdene som er avgjørende.

(15)     Avviket på bilens kilometerstand er helt ubetydelig. Det begrensede antall kilometer som bilen har kjørt i Tyskland, har ingen ting å si for bilens driftsomkostninger og levetid. En korttidsregistrert bil med lav kilometerstand som selges i registreringsåret, er derfor en ny bil i samsvar med kontrakten.

(16)     Det er ingen markedsmessig forskjell på videresalg av biler som er førstegangsregistrert på kjøper i Norge, og biler som er førstegangsregistrert på bilforhandler i eksportlandet. Selv om den opprinnelige garantitiden løper fra førstegangsregistrering og dermed er redusert, medfører selgers egen nybilgaranti at kjøperen har den nødvendige beskyttelsen. Det foreligger derfor ingen aktverdig grunn til at korttidsregistrerte biler kjøpsrettslig skal behandles som brukte biler.

(17)     Skal kjøpet kunne heves, må det uansett dreie seg om en ikke uvesentlig mangel, jf. forbrukerkjøpsloven § 32. Avviket i forhold til oppgitt kjøredistanse er helt uvesentlig og gir ikke grunnlag for heving. Det samme gjelder den omstendighet at bilen ble førstegangsregistrert i Tyskland. Begge forhold kan dessuten kompenseres med prisavslag.

(18)     Et prisavslag skal svare til forskjellen mellom avtalt pris og nedsatt pris på grunn av mangelen på kontraktstidspunktet. I dette tilfellet er det ingen dokumentert prisforskjell. Det aksepteres likevel at kjøper skal få kompensasjon for avviket i kilometerstand.

(19)     Sandvika Bil AS har nedlagt slik påstand:

«I hovedanken:

  1. Tingrettens dom stadfestes.
  2. Carl Fredrik Bøkestad dømmes til å betale saksomkostningene for Sandvika Bil AS for lagmannsretten og Høyesterett.

I den avledede anken:

  1. Anken forkastes.
  2. Carl Fredrik Bøkestad dømmes til å betale saksomkostningene for Sandvika Bil AS for Høyesterett.»

(20)     Ankemotparten, Carl Fredrik Bøkestad, har i hovedtrekk anført:

(21)     Bilen har mangler fordi den ikke er i samsvar med kontrakten og fordi selger har misligholdt sin opplysningsplikt.

(22)     Bilen ble reservasjonsløst markedsført og solgt som ny. Dette til tross for at den allerede var registrert i Tyskland og importert som bruktbil. Den hadde dessuten kjørt 737 kilometer mer enn det som var oppgitt i kontrakten.

(23)     Avviket i oppgitt kilometerstand er i seg selv en mangel. I tillegg er bilen en bruktbil fordi den må antas å ha vært benyttet som demonstrasjonsbil. Bilen er da ikke en ny bil, slik det står i kontrakten. At bilbransjen betrakter bruktimporterte biler med korttidsregistrering i utlandet som nye biler, kan ikke være avgjørende.

(24)     Selv fikk Bøkestad aldri opplyst at bilen var registrert i Tyskland og importert som bruktbil. Det eneste som ble sagt, var at bilen sto i Tyskland da kontrakten ble inngått. Han presiserte for øvrig overfor Sandvika Bil AS at han var ute etter ny bil. Dette skyldtes at han tidligere hadde hatt dårlig erfaring med en bruktimportert bil.

(25)     Markedet er generelt skeptisk til bruktimporterte biler, og allerede her ligger det et verditap i forhold til ny bil. Dessuten er garantiordningen dårligere ved bruktimport enn ved kjøp av ny bil i Norge. Førstegangsregistreringen er avgjørende for fabrikkgarantiens løpetid, og i Tyskland er denne garantien begrenset til to år, mens den for biler førstegangsregistrert i Norge er på fem år.

(26)     De feil som er påpekt, medfører at bilen har mangler. Manglene er ikke uvesentlige, og Bøkestad har derfor krav på å få hevet kjøpet, jf. forbrukerkjøpsloven § 32.

(27)     Bilen har nå kjørt ca. 20 000 kilometer etter levering. Med en kompensasjon på 1,50 kroner per kilometer aksepteres det således et bruksfradrag på rundt 30 000 kroner ved heving.

(28)     Subsidiært kreves prisavslag tilsvarende differansen mellom verdien av bilen i mangelfull og kontraktsmessig stand, jf. forbrukerkjøpsloven § 31.

(29)     Carl Fredrik Bøkestad har nedlagt slik påstand:

«Prinsipalt

Sandvika Bil AS v/styrets leder dømmes til innen to uker å betale et beløp oppad begrenset til kroner 175.606,- til Carl Fredrik Bøkestad med et bruksfradrag nærmere fastsatt etter rettens skjønn, mot at el-bil Citroën C-ZERO med registreringsnummer EL 18826 tilbakeleveres til Sandvika Bil AS på selskapets regning og risiko. I tillegg kreves lovens forsinkelsesrenter fra 16. januar 2013 til betaling skjer.

Subsidiært

Anken forkastes.

I begge tilfelle

Sandvika Bil AS dømmes til å betale sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett til Carl Fredrik Bøkestad innen to uker.»

(30)     Jeg er kommet til at den avledede anken fører frem.

(31)     Hovedspørsmålet i saken er om det var kjøpsrettslige mangler ved den leverte bilen som ga grunnlag for heving. Jeg behandler først selve mangelsspørsmålet.

(32)     Bøkestad har anført at det foreligger mangler både fordi bilen ikke er i samsvar med avtalen, og fordi selger ikke oppfylte sin opplysningsplikt i forbindelse med avtaleinngåelsen. De påberopte mangelsbestemmelsene i forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, b og c lyder slik:

«Tingen har en mangel dersom

  1. a) den ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15
  2. b) selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet
  3. c) den ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet.

…»

(33)     I § 15 første ledd, som er det relevante alternativet etter § 16 bokstav a, står det at «[t]ingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen».

(34)     Forbrukerkjøpsloven har sin bakgrunn i EUs forbrukerkjøpsdirektiv [31999L0044], som er en del av EØS-avtalen. Forbrukerkjøpsdirektivet er et minimumsdirektiv, og med det resultatet jeg har kommet til, er det ikke nødvendig for meg å gå nærmere inn på bestemmelsene i direktivet.

(35)     I vårt tilfelle er de aktuelle mangelsgrunnlagene langt på vei overlappende, og jeg behandler dem følgelig samlet.

(36)     Utgangspunktet for mangelsvurderingen er avtalen mellom partene, tolket på bakgrunn av de øvrige opplysninger selger ga eller unnlot å gi om bilen og dens tidligere bruk.

(37)     Bøkestad tok i oktober 2012 kontakt med Sandvika Bil AS på grunnlag av en annonse for en tilsvarende bil under rubrikken «Bruktbil til salgs» på Finn.no. I annonsen står det blant annet «Ny Citroen C-Zero …», og «Bilen er helt ny kommer fra aut. Citroen forhandler i Tyskland». Det opplyses videre at «Bilen selges med gjenværende nybilgaranti på 5 år og 50 000 kilometer». I en telefonsamtale før kontraktsinngåelsen presiserte Bøkestad at han ønsket en ny bil, noe Sandvika Bil AS bekreftet at han ville få.

(38)     Kontrakten av 12. oktober 2012 er en standard kjøpskontrakt utarbeidet av Norges Bilbransjeforbund. I rubrikken «Kontrakten gjelder» er det krysset av i alternativet «Ny bil». Rubrikken «Første gang reg.» er ikke fylt ut, og gir følgelig ikke opplysning om at bilen allerede var registrert i Tyskland. Kilometerstanden er som allerede nevnt, oppgitt til 160.

(39)     Da bilen ble levert i Trondheim 19. november 2012, oppdaget Bøkestad straks at bilen hadde en kilometerstand på 897. Han reklamerte samme dag over forholdet og skrev blant annet følgende i e-post til Sandvika Bil AS:

«Da har jeg endelig fått bilen jeg har bestilt.

Men jeg ser noen grove mangler:

  1. Kilometerstanden på bilen var 897 km (bilde vedlagt). Ifølge kontrakten skulle km-standen være 160 km og ‘ny-bil’. 897 km er betydelig mer enn 160 km og denne km-standen anser jeg ikke som ‘ny-bil’.»

(40)     Sandvika Bil AS besvarte i e-post samme dag Bøkestads henvendelse slik:

«… Du velger å kalle det en brukt bil når bilen har kjørt 860km??? Ser at det er et lite avvik på km, grunnet inn og utkjøring fra utsalgssted og forflytting fra tog, til biltrailer må vel dette sies å være innenfor det akseptable. …»

(41)     Jeg finner det lite sannsynlig at kjøring inn og ut fra utsalgssted og forflytting fra tog til biltrailer alene kan omfatte hele 897 kilometer. Opplysningene om en slik bruk er ikke underbygget, for eksempel med henvisning til aktuelle distanser. Sandvika Bil AS’ prosessfullmektig erkjente under prosedyren for Høyesterett at det ikke hadde vært mulig å bringe nærmere på det rene hvordan bilen hadde vært brukt. Bøkestad lanserte allerede i e-post 20. november 2012 en teori om at bilen hadde vært brukt som demonstrasjonsbil, noe han senere har fastholdt. Jeg er enig i at en slik bruk etter omstendighetene fremstår som den mest sannsynlige. Bevistvil på dette punkt må uansett gå ut over Sandvika Bil AS, som både hadde mulighet og oppfordring til å avklare omstendighetene rundt bilens tidligere bruk, jf. Rt-2009-920 avsnitt 36.

(42)     Dagen etter at bilen var levert, mottok Bøkestad bilens vognkort. I en e-post 21. november 2012 til Sandvika Bil AS skrev han følgende:

«Fikk vognkortet i går. Der står det at bilen ble registrert første gang 18.6.2012. Tok kontakt med Statens Veivesen for å sjekke dette og det ble bekreftet. De sa videre at bilen er bruktimportert og ikke ny. Bilen har vært registrert på en Kai Zapffe (Heidelberg) til 5.11.2012.

At bilen er bruktimportert har stor økonomisk betydning hvis den skal selges videre en gang.

Dette er alvorlig og må ordnes opp i snarest.»

(43)     Det går frem av det komplette vognkortet som er fremlagt for Høyesterett, at bilen ble førstegangsregistrert 18. juni 2012 på en Citroën-forhandler i Køln. Den ble deretter omregistrert på Kai Zapffe 14 dager før den ble eksportert til Norge. Kai Zapffe eier et enkeltpersonforetak i Heidelberg som blant annet eksporterer biler til norske forhandlere. Bakgrunnen for og omstendighetene rundt Zapffes rolle er ikke nærmere opplyst. Jeg legger likevel til grunn at hans mellomkomst hadde sammenheng med at Sandvika Bil AS som uavhengig forhandler, ikke kunne kjøpe bilen for videresalg direkte fra den tyske Citroën-forhandleren.

(44)     Bøkestads e-post etter at han mottok vognkortet viser at han ikke var klar over at bilen hadde vært registrert i Tyskland. Selv om Sandvika Bil AS var en uavhengig forhandler, mener jeg tidligere registrering er et forhold Bøkestad som forbruker heller ikke «måtte kjenne til», jf. § 16 tredje ledd.

(45)     Jeg finner det ikke tvilsomt at de forhold jeg nå har omtalt innebærer at bilen ble levert med mangler.

(46)     Kontraktens begrep «Ny bil» er riktignok ikke entydig, også hensett til opplysningen om at bilen hadde gått 160 kilometer. Etter min mening kan imidlertid en bil som er benyttet som demonstrasjonsbil – slik denne bilen mest sannsynlig er – ikke markedsføres og selges som «ny». Dertil kommer at bilen hadde gått hele 897 kilometer, noe som innebar en differanse på 737 kilometer i forhold til kilometerstanden oppgitt i kontrakten. Et slikt avvik utgjør etter omstendighetene i seg selv en mangel.

(47)     Det forhold at bilen ved levering hadde vært registrert i nærmere fem måneder, representerer etter mitt syn også en mangel. Førstegangsregistrering er mer enn en formalitet, fordi bilens fabrikkgaranti begynner å løpe fra bilens førstegangsregistrering, i dette tilfellet fra 18. juni 2012. Garantitiden var allerede av den grunn fem og en halv måned kortere enn om bilen hadde vært førstegangsregistrert på kjøper i Norge. Den generelle fabrikkgarantien på biler som er førstegangsregistrert i Tyskland, er dessuten begrenset til to år, mens den tilsvarende fabrikkgarantien på biler som er førstegangsregistrert i Norge, er på fem år. Det er da misvisende når det i annonsen opplyses at bilen selges «med gjenværende nybilgaranti på 5 år og 50 000 kilometer». Denne uttrykksmåten skaper et uriktig inntrykk av at det dreier seg om fabrikkgarantien, og at denne er i behold i sin helhet.

(48)     Sandvika Bil AS har vist til at det i tillegg løper en egen tysk fabrikkgaranti på visse komponenter i kraftoverføringen på fem år og/eller 50 000 kilometer. Jeg finner ikke grunn til å gå inn på betydningen av denne såkalte drivlinjegarantien, som uansett er begrenset.

(49)     Sandvika Bil AS påtok seg i kontrakten en nybilgaranti på fem år og 50 000 kilometer fra leveringstidspunktet. Denne garantien gir imidlertid ikke samme trygghet som en fabrikkgaranti allerede av den grunn at den avhenger av at selskapet består i hele garantiperioden og for eksempel ikke går konkurs.

(50)     Konklusjonen så langt er at bilens sannsynlige bruk som demonstrasjonsbil, dens kilometerstand og dens tidligere registrering i Tyskland representerer avvik fra avtalen, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jf. § 15 første ledd. Bøkestad har forklart at han ikke ville ha kjøpt bilen dersom han hadde fått opplysninger om avvikene. Hensett til at bilen var solgt som «ny», legger jeg til grunn at opplysningssvikten «kan antas å ha virket inn på kjøpet», jf. § 16 første ledd bokstav b. Som det fremgår av Rt-2005-257 avsnitt 37, er det tilsvarende beviskravet i kjøpsloven § 18 ikke «særlig strengt», noe som må gjelde desto mer i forbrukerkjøp.

(51)     Jeg går så over til å behandle spørsmålet om heving.

(52)     Forbrukerkjøpsloven § 32 om heving har følgende ordlyd:

«I stedet for prisavslag etter § 31 kan forbrukeren heve avtalen, unntatt når mangelen er uvesentlig.»

(53)     Terskelen for heving er senket i forhold til hevingsbestemmelsen i kjøpslovens § 39 som krever at kontraktsbruddet er «vesentlig». Endringen er foranlediget av forbrukerkjøpsdirektivet artikkel 3 nr. 6, jf. Ot.prp.nr.44 (2001–2002) side 189.

(54)     I proposisjonen samme side vises det til omtalen i NOU 1993:27 side 140 av hvilke momenter som er relevante for heving. Her fremgår det at spørsmålet om heving blant annet skal vurderes «ut fra den avtale som foreligger, tingens art og forholdene omkring kjøpet». Det har dessuten betydning om mangelen kan avhjelpes ved andre misligholdsreaksjoner. Når det gjelder Høyesteretts praksis, nøyer jeg meg med å vise til Rt-1998-1510 (side 1518) vedrørende hevingsreglene i kjøpsloven, der det uttales at kjøperen etter en helhetsvurdering må ha rimelig grunn for – etter at kjøpekontrakten er gjennomført fra begge sider – å si seg løst fra kontrakten, også hensett til hva som fremstår som en adekvat reaksjon på kontraktsbruddet.

(55)     Jeg mener de foreliggende mangler samlet sett ikke kan anses som uvesentlige, og legger avgjørende vekt på at bilen var markedsført og solgt som «ny». De fleste nye biler er riktignok kjørt noen kilometer i forbindelse med kjøring inn og ut fra utsalgssted og forflytting eksempelvis fra tog eller skip til biltrailer. Det er likevel uomtvistet at markedet priser nye biler høyere enn brukte biler selv om bilene for øvrig har tilnærmet samme egenskaper og forventet levetid. Det har med andre ord en egenverdi at bilen tidligere ikke er benyttet privat eller som demonstrasjonsbil, formodentlig fordi en ny bil eliminerer usikkerhet knyttet til tidligere bruk og dessuten gir en følelse av «eksklusivitet og komfort». Bøkestads forventninger til disse sidene ved kjøp av en ny bil ble ikke innfridd. De lar seg heller ikke kompensere gjennom et prisavslag. Dertil kommer avvikene i kilometerstand og i varigheten av fabrikkgarantien.

(56)     Jeg finner ikke grunn til å gå nærmere inn på selve det økonomiske tapet misligholdet representerer for Bøkestad. Vurderingen av bilens eventuelle verdifall ved senere videresalg vil uansett være svært usikker, også hensett til at markedet har relativt liten erfaring med bruktbilomsetning av slike el-biler. Gjennom en heving vil den økonomiske risikoen knyttet til et videresalg ligge hos selgeren, noe jeg finner rimelig slik denne saken ligger an. Høyesterett har i sin tidligere praksis veket tilbake for å knytte hevingsretten til en «prosentlære», jf. Rt-2010-710 avsnitt 45.

(57)     Hensynet til Sanvika Bil AS kan ikke være avgjørende ved hevingsvurderingen. Bøkestad erklærte heving allerede 30. november 2012. Tidsmomentet, som må vurderes frem til hevingstidstidspunktet og ikke frem til de senere domstidspunktene, taler følgelig ikke mot heving. Sandvika Bil AS kunne også med letthet ha gitt kjøpere fyllestgjørende opplysninger om de importerte bilenes historikk – eller eventuell usikkerhet i tilknytning til denne – og dessuten opplyst om konsekvensene av tidligere førstegangsregistreringer. Det er opplyst at Sandvika Bil AS allerede har omarbeidet standardavtalene for å ivareta kjøpernes informasjonsbehov på en bedre måte.

(58)     Jeg mener etter dette at Bøkestad hadde rimelig grunn til å si seg løs fra avtalen.

(59)     Det følger av forbrukerkjøpsloven § 50 at forbrukeren ved heving skal gi selgeren «rimelig vederlag for vesentlig nytte» vedkommende har hatt av tingen. Bøkestad har kjørt bilen i drøye to år, og i ca. 20 000 kilometer. Han har selv sagt seg villig til å betale rundt 30 000 kroner for denne bruken. Sandvika Bil AS har ikke hatt innvendinger til et slikt vederlag. Jeg mener beløpet er et rimelig vederlag forholdene tatt i betraktning. Bøkestad skal følgelig ha refundert et avrundet beløp på 145 000 kroner. I tillegg kommer forsinkelsesrente fra 16. januar 2013 til betaling skjer. Utgangspunktet for rentekravet er ikke omtvistet.

(60)     Bøkestad har etter dette vunnet saken, og har i samsvar med hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første og andre ledd krav på erstatning for sine sakskostnader i alle instanser. Jeg har ikke funnet grunn til å anvende noen av lovens unntaksbestemmelser. Advokat Hvidsten har inngitt en samlet sakskostnadsoppgave på 586 116 kroner, inkludert utgifter og rettsgebyr for lagmannsretten og for den avledede anken til Høyesterett. Salærkravet omfatter også salær til tidligere prosessfullmektig frem til ankene ble tillatt fremmet for Høyesterett. Salærkravet for tingretten er på 34 687,50 kroner, for lagmannsretten på 107 312,50 kroner og for Høyesterett på 392 075 kroner, inkludert merverdiavgift. Sandvika Bil AS har ikke hatt innsigelser til kostnadsoppgaven. Jeg mener salærkravet for Høyesterett er høyt, men finner under adskillig tvil å kunne legge kravet til grunn. Advokat Hvidsten var ny prosessfullmektig for Høyesterett, hvilket hadde sammenheng med at Bøkestads tidligere prosessfullmektig ikke har møterett for Høyesterett. Saken reiser videre prinsipielle forbrukerkjøpsrettslige spørsmål som ble grundig belyst fra begge sider.

(61)     Jeg stemmer for denne dom:

  1. Mot at Carl Fredrik Bøkestad stiller el-bil Citroën C-ZERO med registreringsnummer EL 18826 til disposisjon for Sandvika Bil AS, betaler Sandvika Bil AS til Carl Fredrik Bøkestad 145 000 – etthundreogførtifemtusen – kroner med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 16. januar 2013 til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.
  2. I sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett betaler Sandvika Bil AS til Carl Fredrik Bøkestad 586 116 – femhundreogåttisekstusenetthundreogseksten – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.

(62)     Dommer Bull: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

(63)     Dommar Utgård: Det same.

(64)     Dommer Noer: Likeså.

(65)     Dommer Skoghøy: Likeså.

(66)     Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:

  1. Mot at Carl Fredrik Bøkestad stiller el-bil Citroën C-ZERO med registreringsnummer EL 18826 til disposisjon for Sandvika Bil AS, betaler Sandvika Bil AS til Carl Fredrik Bøkestad 145 000 – etthundreogførtifemtusen – kroner med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 16. januar 2013 til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.
  2. I sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett betaler Sandvika Bil AS til Carl Fredrik Bøkestad 586 116 – femhundreogåttisekstusenetthundreogseksten – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.

FU-sak: 17/805: Manipulert kilometerstand ga bilkjøper krav på prisavslag.

En kjøper av en bil solgt “som den er” reklamerte på at bilens kilometerstand var blitt tilbakestilt og justert flere ganger. Kjøperen krevde prisavslag og erstatning for dette. Selgeren avviste kjøperen krav og viste til at de ikke kjente til kilometeravviket. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav på prisavslag, subsidiært erstatning. Idet bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker, var det forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet. Utvalget fant det sannsynliggjort at bilens kilometerteller var manipulert og utelukket ikke at dette hadde skjedd flere ganger. Utvalget konkluderte med at avviket i kilometerstand utgjorde en kjøpsrettslig mangel etter forbrukerkjøpsloven § 17. Avgjørende var at det var høyst uklart hva bilens kilometerstand var og at dette utgjorde en salgslyte ved bilen. Det ble også lagt vekt på at ved bruktbilkjøp er bilens kilometerstand en sentral opplysning samt at avviket ble ansett betydelig. Kjøperen fikk dermed medhold i sitt prisavslagskrav.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler. 

Innklagde er part i saken som innehaver av enkeltpersonforetak «AUTOMOBILEN Fischer» med organisasjonsnummer 977 488 362.

Klageren kjøpte 24.10.2016 en 1992-modell BMW 318is med registreringsnummer FS 90198 fra innklagde for kr 91000,-. Kjøpesummen ble delvis betalt ved innbyttebil, klageren betalte kr 9 000,- i mellomlegg, jf. fremlagt kjøpekontrakten. Bilen ble solgt «som den er». Oppgitt kilometerstand var på 201500 km. Bilen var prøvekjørt og besiktiget.

Klageren opplyser at han kort tid etter overtakelsen opplevde at motoren fusket. Bilen ble satt inn til Slagen Mekaniske v/Rune Sandvik. Verkstedet fant at motoren gikk dårlig på tomgang. De anslo at årsaken til feilen muligens kunne være register og eventuelt utslitte strammere. Videre mente de starter var defekt og måtte byttes.

Ifølge klageren ble det også avdekket flere andre feil, blant annet lekkasje fra innsug og eksoslekkasje som forårsaket ulovlig høyt lydnivå fra eksosen.

Endelig så avdekket klageren at bilens kilometerstand var blitt tilbakestilt. Klageren opplyser at han undersøkte med Statens vegvesen, og fant at kilometerstanden hvert fall var tilbakestilt med 64 000 km. Klageren viser til utskrift fra Statens vegvesen, hvor det fremgår at bilen den 7.5.2008 hadde gått 265 554 km og 14.11.2011 hadde den gått 201 550 km. Klageren bemerker at bilen 2 per 17.6.2016 var registret å ha kjørt 201 581 km. Klageren mener det har formodningen mot seg at bilen kun har kjør rundt 30 km i løpet av fem år. Klageren mener derfor at bilens kilometerteller mest sannsynlig er justert flere ganger. Klageren opplyser at han har demontert dashbordet, og da fant at flere av pærene var fjernet, samt at garantitapen på baksiden av speedometeret var fjernet. Klageren mener dette taler for at noen har tuklet med kilometertelleren.

Klageren opplyser at han har videresolgt bilen, jf. fremlagt kjøpekontrakt. I følge klageren var det kun mulig å få kr 12 000,- for bilen sett hen til bilens tilstand og ukjente kilometerstand. Klageren krever på den bakgrunn prinsipalt at innklagde betaler ham et prisavslag på kr 79 000,- og erstatning på kr 2 864,-. Subsidiært har klageren nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham erstatning på kr 81 864,-. I alle tilfeller kreves det renter.

Innklagde avviser klagerens krav. De viser til at de ikke kjente til kilometeravviket, og at da de kjøpte bilen hadde den gått 201 000 km. Innklagde opplyser at grunne til at bilen kun hadde gått 31 km fra 2011-2016, var at den da ble totalrenovert hele den perioden, og derfor ikke ble brukt. Innklagde mener uansett at ved en så gammel bil som den påklagde, er det ikke avgjørende hvor langt den har gått, men hvilken stand den er i.

Videre hevder innklagde at de utbedret fuske-problemet ved bytte av en gummi-vakuumslange, samt at de ga klageren en ny starter. Hva gjelder eksoslekkasjen, viser innklagde til at bilen ble EU-godkjent rett før salget.

Endelig hevder innklagde at partene var enige om at de «skulle stå for sine egne biler mht til evt feil og mangler som skulle oppstå».

Klageren avviser at innklagdes forklaring om at bilen ikke har blitt brukt i perioden 2011-2016. Klageren viser til at bilen ble EU-godkjent 14.11.2011, 25.9.2013, og i 2016. Klageren mener det har formodningen mot seg at innklagde valgte å EU-godkjenne bilen når den bare skulles stå stille.

Forbrukerklageutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand. 

Saken ble ved klage av 7.3.2017 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 31.3.2017 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 23.5.2017, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukerklageutvalget er datert 6.6 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukerklageutvalgetskjedde ved ekspedisjon av 6.6.2017.

Klageren har nedlagt prinsipalt påstand om at innklagde betaler ham et prisavslag på kr 79 000,- og kr 2 864,- i erstatningsoppgjør. Subsidiært har klageren nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 81 864,- i erstatningsoppgjør. I alle tilfeller kreves det renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukerklageutvalgets møte den: 30.11.2017 3

III Utvalget ser slik på saken: 

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl), jf. lovens § 1.

Selv om en gjenstand er solgt «som den er», foreligger det mangel dersom selgeren har holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om den, eller dersom den er i dårligere stand enn forbrukeren hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jf. fkjl. § 17 første ledd.

Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. § 14 og § 7.

Utvalget finner det sannsynliggjort at bilens kilometerteller er manipulert, og utelukker ikke at dette har skjedd flere ganger. Utvalget finner at forholdet utgjør en mangel. Utvalget vektlegger at det fremstår høyst uklart hva bilens reelle kilometerstand er og at det vil utgjøre et salgslyte ved bilen. Ved bruktbilkjøp er bilens kilometerstand en sentral opplysning som ofte får betydning for kjøpesummen. Videre vektlegges det at avviket minst er på over 60 000 km, noe som må anses betydelig.

Øvrige påklagde feil finner ikke utvalget å utgjøre kjøpsrettslige mangler. Utvalget viser til at det kjøpet gjelder en 25 år gammel bil som hvert fall hadde gått over 200 000 km på kjøpstidspunktet. Klageren måtte således regne med at det ville oppstå utgifter til reparasjon og vedlikehold av bilen i tiden etter kjøpet. Utvalget finner at de påklagde feilene hverken i omfang eller art anses å overstige hva klageren måtte regne med ved kjøp av en bil som den påklagde.

Klageren har etter dette krav på et prisavslag, jf. fkjl. § 31. Klageren har krevd kr 79 000,- på bakgrunn av påklagde feil og kilometeravviket. Prisavslaget må fastsettes skjønnsmessig. Da utvalget ikke finner at de påberopte fysiske feilene utgjør kjøpsrettslige mangler, må det gjøres fradrag for disse.

Det er klart at kilometeravviket vil ha stor betydning for bilens verdi. Utvalget finner det imidlertid ikke tilstrekkelig dokumentert at bilens markedsverdi svarer til det klageren solgte bilen for, herunder kr 12 000,-. Utvalget viser til at det ikke foreligger opplysninger om hva markedsverdien for tilsvarende biler er eller hvilken stand bilen er i sammenlignet med da den ble kjøpet fra innklagde. Etter en helhetsvurdering setter utvalget prisavslaget til kr 25 000,-.

Renter løper fra 30 dager etter at skriftlig påkrav om betaling ble sendt innklagde, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd annet punktum. Det skjedde ved e-post av 24.03.2015, slik at renter tilkjennes fra 23.04.2015.

Klageren kan kreve erstatning for kostnader påført som følge av mangelen, jf. fkjl. § 33. Klageren har krevd erstatning for utgifter til verkstedsundersøkelse av bilen. Utlegget relaterer seg ikke til mangelen, og tilkjennes derfor ikke.

IV KONKLUSJON

Forbrukerklageutvalget fatter slikt vedtak: Innklagde plikter å betale kr 25 000,- – kronertjuefemtusen 00/100 – til klager, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum fra 23. april 2016 til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.


FU-sak: 16/1494: Krav om erstatning grunnet avvikende kilometerstand.

En bilkjøper reklamerte på uriktige opplysninger om bilens kilometerstand og krevde erstatning for dette. Selgeren hadde solgt bilen på vegne av innklagde. Innklagde avviste kjøperens reklamasjon og hevdet at klagen dreide seg om et forhold mellom selger og kjøperen. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget. Bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker slik at det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet. Spørsmålet var om kjøperen kunne gjeldende sitt mangelskrav mot innklagde som et tidligere salgsledd, jf. forbrukerkjøpsloven § 35. Utvalget fant at selgeren hadde gitt feilaktige opplysninger bilens kilometerstand og at denne opplysningssvikten utgjorde mangler klageren kunne gjøre gjeldende mot sin selger, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav c). Utvalget konkluderte imidlertid med at selgeren ikke kunne gjort tilsvarende mangelskrav gjeldende mot innklagde, idet innklagde selv hadde gitt korrekt informasjon til selgeren. Kjøperen kunne dermed ikke gjøre gjeldende sitt mangelskrav mot innklagde. På denne bakgrunn fikk kjøperen ikke medhold i sitt erstatningskrav.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler. 

Den 7.12.2014 kjøpte klageren en Audi A3 2003-modell, med registreringsnummer TF22892, av Ålgård Bil & Mek Verksted AS, som for øvrig gikk konkurs den 24.4.2015. Kjøpesummen var kr 38 000,- og oppgitt kilometerstand i kontrakten var 176 000. Videre fremgikk det av kjøpekontrakten:

«BILEN KJØPT AV FORSIKRINGSELSKAP, IKKE SKADE HADDE VÆRT STÅLET MED NØKKEL OG FUNNET.»

Ålgård Bil & Mek Verksted AS hadde kjøpt bilen som et «vrak» av innklagde den 18.8.2014 for kr 15 000,-. Av denne kontrakten fremgikk det at bilens kilometerstand var 216 864, og det hitsettes videre:

«Ved reparasjon/oppbygging forplikter kjøper seg til:

avskilte kjøretøyet umiddelbart dersom dette allerede ikke er gjort

returnere underskrevet salgsmelding til Gjensidige Forsikring ASA. Selskapet sørger for at salgsmeldingen blir videresendt til trafikkstasjonen, etter at avtalt beløp for vraket er innbetalt til selskapet

selv å reparere det skadde kjøretøyet

på anmodning fra Gjensidige Forsikring ASA å fremvise kjøretøyet i ferdig reparert stand

betale kostnader ved påskilting når vrak er bygget opp»

Klageren forklarer at Ålgård Bil & Mek Verksted AS opplyste han at de solgte bilen på vegne av innklagde, og bilen sto også registrert i på innklagde i Motorvognregisteret helt fram til 5.2.2015, da den først ble omregistrert på Ålgård Bil & Mek Verksted AS og deretter samme dag på klageren. Fra klagerens videre redegjørelse av saken, siteres det fra hans klageskjema til Forbrukerrådet:

«Før bilen ble tatt i bruk av meg, kjøpte vi nye, komplette sommer- og vinterhjul for kr. 10.000,- (to sett), noe som var medkalkulert da jeg kjøpte bilen for 38.000,-

Sommeren 2015 røyk en dieselpumpedyse i motoren. Via kontakter fikk jeg reparert dette for kun 10.388,-. I forbindelse med EU-kontroll ble det konstatert sprukket toppdeksel. Via kontakter fikk jeg byttet dette for kun kr. 3.860,-. Ved hjulbytte høsten 2015 så vi at de to fordekkene som vi kjøpte nye i april 2015, var svært slitt. Forstillingskontroll viste at tre av fire vinkler i forstillingen var ute av posisjon. Justering via kontakter for kun kr. 1.173,-. To nye sommerdekk kr. 1.800,-. Bunnpanna rakk vi ikke å bytte I bytte pakning på før bilen ble truffet av en pukkstein i fart på veien under kjøring. Bunnpanna ble da skadet, noe som gjør at både oljelekkasjen og selve bunnpanna går på meg. I disse dager har vi fått ny oljelekkasje fra motor, og termostat og termostatføler har sluttet å virke. Prisantydning kr. 4.800,-. Totalt sett er dette uvanlig mye slitasjeskader på en 1,9 TO fra VW/Audi etter «bare» 192.000 km (nåværende km-stand)

Medio februar 2016 åpnet statens vegvesen en tjeneste der bileiere kan sjekke kmhistorikk på eldre biler. Via denne tjenesten oppdaget jeg at TF 22892 hadde gått 185050 km den 02.04.12 og 215818 km den 26.03.14. Jeg kjøpte bilen 07.12.14 med km-stand 176358.

Jeg ringte Åge Haugstad gjentatte ganger fra 18.2.16. Den 23.02.16 svarte han. Han nektet for å ha endret km-stand på bilen. Etter noen dager, og påtrykk fra NRK, som dekket saken, innrømmet Haugstad at km- stand på bilen ved »menneskelig svikt» var satt tilbake med mist 40.000 km da de jobbet med bilen. Haugstad innrømmet også ovenfor både NRK og meg at bilen var kjøpt fra Gjensidige med en skade i høyre front.

Jeg kontaktet Gjensidige forsikring 19.02.16 da bilen var registrert på Gjensidige forsikring fra 09.06.14, og fortsatt hadde skiltene på da jeg kjøpte den 07.12.14. Jeg ble av Jørgen Hjelm Bakkerud i Gjensidige lovet en løsning, men han måtte gå gjennom saken først.

Mandag 22.02.16 ringte Bakkerud og avviste alle krav mot Gjensidige. Bakkerud hevdet at Gjensidige hadde solgt bilen som vrak til Ålgård bil 18.8.14 med km-stand 216.864. Bilen hadde ikke blitt omregistrert på Ålgård bil fordi Ålgård bil ikke betalte bilen før i slutten av januar 2015. Gjensidig omregistrerte derfor bilen på Ålgård bil først 05.02.15 og videre fra Ålgård bil til meg samme dag, 05.02.15.

Jeg hevdet at Gjensidige forsikring er ansvarlig for jukset med km-stand på bilen, sammen med Ålgård bil, da det fremsto for meg som jeg kjøpte bilen av Gjensidige forsikring. Videre hevdet jeg at Gjensidige brøyt reglene om at biler som selges skal omregistreres innen tre dager, eller avskiltes, slik Statens vegvesen krever. Bakkerud hevdet da at de ikke omregistrerte bilen til Ålgård bil fordi bilen ikke ble betalt for før januar 2015. Jeg hevdet da at Gjensidige var å regne som eier da jeg kjøpte bilen 3 07.12.14. Hvis ikke Gjensidige ville opprettholde sin eierrett til bilen frem til betaling skjedde, så ville de ha omregistrert bilen. Alt mine argumenter ble avvist av Bakkerud.

Selv ikke når jeg flyttet bilforsikringen til Gjensidige i april 2015 og innmeldte en kmstand på ca. 178.000 km (bilen hadde stått stille fra 07.12.14 til ca. 08.02.15, og lite i tiden frem til min sønn tok førerkort 10.04.15), reagerte Gjensidige forsikring med å fortelle at bilen i august 2014 hadde en km-stand på 216.864.

Jeg mener at Gjensidige forsikring bør dekke minst halvparten av de reparasjonskostnadene vi har hatt på bilen siden 07.12.14 – 11.000,- av minst 22.000,- – som medansvarlig for å ha svindlet meg ved at km-stand på TF 22892 ble stilt tilbake minst 40.000 km mens bilen var eid av Gjensidige.»

Innklagdes anførsler i saken fremgår i all hovedsak av deres brev til Forbrukerrådet datert 14.4.2016:

«Bakgrunn

Klager Geir Andreassen har kjøpt en brukt bil av Ålgård Bil og Mek Verksted («ÅBMV»). Forrige eier var Gjensidige Forsikring ASA («Gjensidige»). Gjensidige ble eier av bilen som følge av en skadesak der den aktuelle bilen, TF 22892 Audi A3 2002, ble besluttet ikke reparert da omkostningene med reparasjon oversteg markedsverdien på bilen. Bilen ble solgt 18.08.2014 til «ÅBMV» som skulle reparere bilen og selge den videre. Klager har hatt en rekke anmerkninger til ÅBMV’s handlinger og informasjon i tilknytning til kjøpet av bilen.

Salget av bilen fra ÅBMV til Andreassen

ÅBMV har i salgsprosessen kommet med flere ukorrekte opplysninger. De har hevdet:

– at bilen ble solgt på vegne av Gjensidige. Dette medførte ikke riktighet, og det var ÅBMV kjent med. Bilen er solgt til firmaet, ref. vedlagte kontrakt.

– at bilen var stjålet ved bruk av riktig nøkkel og gjenfunnet uten skader. Dette stemmer ikke. Bilen ble solgt med betydelige skader i høyre front. Jfr. vedlagte bilder tatt av takstmann rett etter skadedato 30.04.2014.

– at bilen hadde kjørt 176.358 km, mens den i virkeligheten hadde gått 216.864 km.

– at Gjensidige forsinket omregistreringen ved ikke å sørge for at korrekte dokumenter ble oversendt. I virkeligheten skyldtes dette at ÅBMV ikke oppfylte sine økonomiske forpliktelser etter kontrakten mellom firmaet og Gjensidige.

I ettertid har det således kommet frem at ÅBMV har holdt tilbake opplysninger om bilens historikk til ny kjøper, utelatt å betale for bilen de kjøpte av Gjensidige og tilsynelatende latt den stå i Gjensidiges navn for at salget skulle fremstå som at det ble gjort på vegne av Gjensidige. ÅBMV har derved benyttet Gjensidiges navn på en måte som vi tar avstand fra. (…)

Vår konklusjon

Det er svært beklagelig at Andreassen har blitt ført bak lyset og at Gjensidige har fått misbrukt sin merkevare av ÅBMV. Klagen dreier seg imidlertid om et forhold mellom ÅBMV som selger og Andreassen som kjøper. Det er i dette forholdet førstnevnte har gitt mangelfulle og ukorrekte opplysninger.

Gjensidige hadde før dette skjedde gjort en helt separat forretningstransaksjon med ÅBMV. Vi hadde ikke hatt noe grunnlag for å anta at firmaet ikke ville agere som en profesjonell part i dette forretningsforholdet, og i den senere håndtering av objektet. Da betalingen uteble, var det ingen grunn til å mistenke at det forelå noe annet enn en forsinkelse fra ABMV’s side. Gjensidige kan således ikke ta ansvar for de handlinger og/eller unnlatelser som senere ble foretatt av firmaet.

For ordens skyld vil vi også bemerke at Andreassen aldri har blitt lovet noen «løsning» av saken fra vår side. Han ble lovet at vi skulle se på saken, stille til rådighet dokumenter og hjelpe ham, slik at han kunne få den informasjonen han hadde behov for.»

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand. 

Saken ble ved klage av 18.3.2016 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 1.4.2016 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 24.5.2016, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 6.6. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 11.8.2016.

Klageren har nedlagt prinsipal påstand om at innklagde skal betale han erstatning med kr 22 000,-. Subsidiært krever klageren at innklagde skal betale han et prisavslag stort kr 22 000,-.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 2.2.2017.

III Utvalget ser slik på saken: 

Partsforhold: 

Utvalget bemerker at det av kjøpekontrakten mellom klageren og Ålgård Bil & Mek Verksted AS klart fremgår at sistnevnte er selger av bilen, og at de hadde kjøpt den av et forsikringsselskap. Selv om Ålgård Bil & Mek Verksted AS muntlig skal ha opplyst klageren om at de kun opptrådte på innklagdes vegne, kan ikke dette pålegge innklagde et selgeransvar når den underliggende kontrakten mellom dem og Ålgård Bil & Mek Verksted AS utvilsomt er en avtale om overdragelse 5 av eiendomsrett og ikke en avtale om salg gjennom medhjelper/fullmektig. At bilen på kjøpstidspunktet den 7.12.2014 sto registrert på innklagde endrer heller ikke på dette. Ålgård Bil & Mek Verksted AS var uansett den reelle eieren av bilen, og grunnen til at omregistreringen på dem tok så lang tid synes i all hovedsak å skyldes forhold på deres egen side og ikke innklagdes.

Etter dette må Ålgård Bil & Mek Verksted AS (nå konkurs) anses som selger av bilen overfor klageren.

Direktekrav mot innklagde: 

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl), jf. lovens § 1. Det følger av fkjl. § 35 første ledd at forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav mot selgeren gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet. Innklagde er et slikt tidligere salgsledd.

Det fremgår av fkjl. § 15 andre ledd, bokstav b) at tingen skal svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Etter fkjl. § 16 første ledd, bokstav b) er det en mangel når selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet. Det er også en mangel ved tingen hvis den ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet, jf. fkjl. § 16, første ledd, bokstav c). Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut i fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. §§ 14 og 7.

Utvalget legger til grunn klagerens forklaring om at Ålgård Bil & Mek Verksted AS ga han feilaktige opplysninger både om kilometerstand og tidligere skader på bilen. Denne opplysningssvikten utgjorde mangler klageren kunne gjøre gjeldende mot sin selger, men siden innklagde ikke hadde noen befatning med nevnte forhold, og selv hadde gitt korrekt informasjon til Ålgård Bil & Mek Verksted AS, ville ikke Ålgård Bil & Mek Verksted AS kunne gjort tilsvarende mangelkrav gjeldende mot dem.

Klagerens direktekrav mot innklagde kan således ikke føre fram, jf. fkjl. § 35 første ledd.

Uten at det har betydning for avgjørelsen, bemerker utvalget at klagerens erstatningskrav knytter seg til utbedring av feil som han mener skyldes den tidligere frontskaden samt at bilen hadde gått ca. 40 000 kilometer lengre enn opplyst. Det er imidlertid ikke sannsynliggjort at utgiftene klageren har blitt påført på kr 22 000,- hadde noen direkte årsakssammenheng med skadehistorikken, og selv om bilens kilometerstand faktisk hadde vært 176 000 på kjøpstidspunktet, ville det vært påregnelig med enkelte vedlikeholdskostnader grunnet alminnelig slitasje. Like fullt synes det klart at bilens markedsverdi er redusert som følge av kilometeravviket og den tidligere kondemneringsbeslutningen, uten at utvalget går noe nærmere inn på hva størrelsen av et passende prisavslag ville utgjort.

IV KONKLUSJON 

Forbrukertvistutvalget fatter slikt Vedtak: Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.


 

Av advokat Eirik Teigstad

Biladvokat Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg. Vi er biladvokater i TV2 Broom og Bilforumet.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.