Reklamasjon av bilkjøp grunnet tidligere kollisjonsskade

Reklamasjon av bilkjøp grunnet tidligere kollisjonsskade

Forbrukerkjøpsloven § 16, jf. § 15 regulerer når det foreligger mangler ved forbrukerkjøp, for eksempel når en bil er tidligere kollisjonsskadet uten at det ble opplyst av bilselger. Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav som følger av avtalen, samt samsvare med prinsippet om alminnelig god vare. Fkjl. § 16 regulerer når tingen har en mangel. For det første foreligger mangel dersom tingen ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15, herunder avvik fra avtale, jf. første ledd bokstav a). Videre så foreligger det mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller manglende opplysninger, jf. første ledd bokstav b og c). Ved ting solgt «som den er», bestemmer fkjl. § 17 første ledd bokstav a), at tingen har en mangel dersom den er i «dårligere stand» enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Mangel foreligger også ved forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b) eller c), jf. § 17 første ledd bokstav b). Tilsvarende følger av kjøpsloven §§ 17, 18 og 19.

Hvorvidt bilen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved levering, jf. fkjl. § 18, jf. §§ 14 og 7. En forutsetning for at mangel foreligger, er dermed at det sannsynliggjøres at mangelen forelå ved levering. Tilsvarende følger av kjøpsloven. § 21 første ledd, jf. § 13.

I saker hvor det anføres mangler på grunnlag av tidligere kollisjonsskader, anføres ofte at selgeren har tilbakeholdt informasjon om dette og at bilen ikke svarer til det kjøperen hadde grunn til å forvente. En gjennomgang av forbrukertvistutvalgets avgjørelser, viser at utvalget legger vekt på hva som fremgår av salgsavtalen mellom partene vedrørende tidligere skader. Utvalget legger også vekt på hvor store de aktuelle skadene er, og om skadene kan sies å være tilstrekkelig utbedret.  

Bilde av boken

FU-sak: 16/215: Krav om heving og prisavslag grunnet tidligere kollisjonsskade

En bilkjøper reklamerte på bilen, da klager fant ut at bilen måtte ha vært utsatt for kollisjonsskader før kjøpstidspunktet. Selgeren avviste reklamasjonen, med grunnlag i at de hadde tilbudt å avhjelpe eventuelle feil. Saken ble så klaget inn til Forbrukertvistutvalget med krav om heving, subsidiært prisavslag. Bilkjøpet ble inngått mellom en forbruker og en næringsdrivende, og forbrukerkjøpsloven fikk dermed anvendelse på saken. Spørsmålet i saken var om det faktum at bilen var tidligere kollisjonsskadet utgjorde en kjøpsrettslig mangel, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a), jfr. § 15 annet ledd bokstav b). Utvalget fant at den tidligere kollisjonsskaden ikke medførte at bilen var beheftet med en mangel. Utvalget la her vekt på at skadene hadde vært relativt enkle, i tillegg til at klageren ikke hadde fremlagt dokumentasjon på skadens omfang. Skadenes art førte til at heller ikke det faktum at selger ikke hadde opplyst om de tidligere kollisjonsskadene kunne anses å være en mangel. Kjøperen fikk dermed hverken medhold i hevingskravet eller prisavslagskravet.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Klageren kjøpte 9.6.2015 en 2012-modell Volkswagen Passat 1,6 TDI med registreringsnummer DN 73393 fra innklagde for kr 168 500,-. Kjøpesummen ble delvis betalt med innbytte bil verdsatt til kr 13 500,-. Bilen hadde gått 85 200 km.

Det følger av fremlagt salgskontrakt at bilen ble solgt med 100 000 km eller 5 år nybilgaranti, samt 3 måneders bruktbilgaranti. Bruktbilgarantien gjaldt ikke slitedeler. Videre står det at clutch er byttet av selger. Endelig står det at bilen er prøvekjørt og besiktiget.

Klageren opplyser at etter noe tid oppdaget han rustskader rundt bakskiltet. Klageren satte bilen inn til Møller Bil for utbedring av rusten. Klageren har fremlagt e-post fra verkstedet, udatert, hvor det står følgende:

«Viser til ditt oppmøte hos oss, vedr lakkreklamasjon rundt begge skiltlamper. Jeg kan bekrefte med dette, at det har oppstått korrosjon rundt begge skiltlamper. Videre kan det her med hjelp av fagpersonell på vårt Skadesentr, bekrefte at bakluke har blitt lakkert tidligere. Der har det også blitt utført en reparasjon ved hjelp av bl.a sparkelmasse, på høyre side av bakluken. Det avdekkes også, at store deler av bilens overflater har blitt omlakkert. Det finnes ikke dokumentasjon i Møller sin historikk, at noe av bilens overflater har blitt utbedret eller lakkert. Vi kan med bakgrunn i overnevnte, ikke avregne utbedring av rust på bakluke mot fabrikk/importør.»

Klageren har videre fremlagt e-post fra verkstedet, datert 1.3.2016. Det følger av denne at det er dårlig retningsstabilitet på bilen, retningslys C defekt glass, stabilisator C slakk i ledd foran som må skiftes, ulyd i forstilling, feil på klimaanleggets regulering og virkning, knekt luftdyse i baksete, diverse «lokari skjerm» venstre side knekt. I tillegg står det at det er lakkrust rundt skiltlapper på bakluken og at kunde har ordnet dette selv. Endelig står det at det er overfladiske riper på begge bakdørene og at «basekryp» på fordør venstre side.

Klageren opplyser at han i tillegg har oppdaget at bilen tidligere har blitt reparert på grunn av to tidligere kollisjonsskader. Klageren har fremlagt takstrapport fra Autoin Rømcke Billakkering, datert 24.5.2013, på kr 22 714,58 for skifte av bakfanger. Videre har klageren fremlagt takstrapport fra samme verkstedet, datert 22.10.2014, på kr 33 701,89 for utbedring av panseret.

Klageren anføre at bilen er tidligere kollisjonsskaddet og at derfor må utbedres. Klageren er av den oppfatning at forholdet utgjør en mangel, og krever på den bakgrunn heving av kjøpet med tilbakebetaling av kjøpesummen på kr 168 500,-. Subsidiært har klageren nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham et prisavslag på kr 60 500,-. Det kreves renter.

Innklagde avviser klagerens krav. De anfører at de har vært villig til å utbedre de feil bilen skulle ha. Innklagde er uansett av den oppfatning at det ikke foreligger noen kjøpsrettslige mangler ved bilen.

Innklagde erkjenner at bilen har vært utsatt for to tidligere skader, som begge har blitt utbedret ved Autoin Rømcke Billakkering AS. Ifølge innklagde gjaldt første reparasjon skifte av støtfanger bak og andre gjaldt skade foran. Innklagde er av den oppfatning at skadene er små i omfang og ikke har hatt noen innvirkning på bilens stand for øvrig, vedlikeholdskostnader, kjøreegenskaper eller bruk, verdi eller ander omstendigheter.

Innklagde opplyser at de ikke kjente til skadene da de solgte bilen til klageren.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 2.11.2015 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 16.11.2015 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 19.1.2016, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 26.1 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 1.2.2016.

Klageren har nedlagt prinsipal påstand om at innklagde skal betale ham kr 168 500,- i hevingsoppgjør. Subsidiært har klageren nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham et prisavslag på kr 60 500,-.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 25.8.2016

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder en avtale om kjøp av en bruktbil mellom en forbruker og en næringsdrivende. Forholdet reguleres således av forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl), jf. lovens § 1.

Det følger av fkjl. § 16 første ledd a) jf. § 15 annet ledd b) at gjenstanden er mangelfull dersom den er i dårligere stand enn forbrukeren har grunn til å forvente når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper.

Kjøpet gjelder en tre år gammel bil som har gått 85 200 km, klageren kunne således forvente en bil i rimelig god stand.

Klager har påberopt seg kollisjonsskade foran og bak på bilen som grunnlag for heving. Innklagde har ikke bestridt at bilen er kollisjonsskadet, men har anført at skadene er utbedret og ikke har hatt noen innvirkning på bilens egenskaper eller virkemåte.

Utvalget finner at klagerens påstand ikke kan føre fram. Det vises til at på tross av gjentatte oppfordringer fra Forbrukerrådet om å dokumentere omfanget og betydningen av kollisjonsskadene, har ikke klageren fremlagt slik dokumentasjon. Slik saken er opplyst fremstår skadene å ha vært relativt enkle, og utbedret uten følgeskader. Kollisjonsskadene utgjør således ingen mangler.

Spørsmålet er deretter om det utgjør en mangel i seg selv at klageren før kjøpet ikke ble opplyst om de tidligere kollisjonsskadene.

Etter utvalgets mening er skadene av en slik art at klageren ikke hadde «grunn til å regne med å få» opplysningene om de tidligere skadene. Det legges særlig vekt på at størrelsen på utbedringskostnadene indikerer at det er tale om mindre skader hvor utbedringen ikke gjaldt bilens konstruksjon.

Ved kjøp av en bruktbil som hadde gått 85 200 km finner utvalget at det må anses påregnelig at bilen kan ha blitt påført mindre skader. I fravær av nærmere dokumentasjon av skadenes omfang og alvorlighets grad, har utvalget kommet til at det ikke utgjør en kjøpsrettslig mangel at klageren ikke ble opplyst om de tidligere skadene.

Hva gjelder øvrige påklagde feil, finner utvalget at klagen ikke kan føre fram. Det vises til bilens kilometerstand og tiden som er gått etter kjøpet. Klageren har ikke sannsynliggjort at feilene kan føres tilbake til kjøpstidspunktet eller overgår hva som er påregnelig ved kjøp av en bil som den påklagde. Det er således ikke sannsynliggjort at disse utgjør kjøpsrettslige mangler.

IV KONKLUSJON:

Utvalget finner etter dette at klagen ikke har ført fram.

Forbrukertvistutvalget fatter slikt vedtak: Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.


FU-sak: 18/289: Bilkjøper tilkjent erstatning på grunnlag av tidligere kollisjonsskade

En bilkjøper reklamerte på bruktbilen, da det ble funnet flere skader på bilen som kjøper mente måtte stamme fra tidligere kollisjonsskade. Selger avviste reklamasjonen. Saken ble deretter klaget inn til Forbrukertvistutvalget, med krav om heving, subsidiært erstatning. Ettersom kjøpet stod mellom en forbruker og en næringsdrivende, var det kjøpsloven som kom til anvendelse. Utvalget tok for seg spørsmålet om det forelå en mangel etter forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jf. § 15 annet ledd bokstav b. Utvalget mente at den tidligere kollisjonsskaden førte til at bilen hadde en mangel. Det ble lagt vekt på at skadene ikke var skikkelig utbedret. Utvalget fant imidlertid ikke at det var dokumentert skader som var ikke uvesentlige. Kjøperen fikk derfor ikke medhold i hevingskravet, men i erstatningskravet.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenesanførsler.

Klageren kjøpte 09.06.2017 en 2015-modell Hyundai 140 med registreringsnummer RK90759 av innklagde for kr 239 000,-. Kjøpesummen er betalt. Bilen hadde gått 49 000 kilometer på kjøpstidspunktet. Det er fremlagt salgsannonse og kontrakt i saken. I kontrakten er det opplyst at bilen har nybilgaranti. I salgsannonsen er det opplyst at bilen er meget pen og velholdt. Klageren forklarer at innklagde forut for kjøpstidspunktet opplyste om at bilen var strøken.

Klageren forklarer at hun umiddelbart etter kjøpet oppdaget flere skader ved bilen som hun ikke hadde blitt opplyst om før kjøpet. Det gjaldt blant annet skade på dørtrekk venstre bakdør, kantkjørte felger, dyp ripe i lakken med rust på venstre forskjerm, skade på vinduslist høyre side bak, skade på støtfanger høyre side bak, skade/ sprekk i nedre plastdeksel på bakluken, lakkslitasje dørterskel høyre side, stor sprekk i lukkedelen på bagasjeromsdøren og stensprutmerker med rust på tak over frontruten. Klageren opplyser også om vibrasjon fra motor ved belastning. Hun forklarer at hun etter kjøpet fikk vite at bilen hadde vært en leasing bil og at den har vært påkjørt bakfra. Klageren reklamerte til innklagde den 19.06.2017.

Klageren har fremlagt pristilbud fra Espeland Rekvisitasenter ASav 28.07.2017 pålydende
kr 30 759,89 for karosseriskadene. Det fremgår i notatet: «Denne har skade fra før og har blitt delvisreparert. Tydelig skadepå deksel på baklukeog nedredel av stf fanger lakkrester på fanger og refleks/ lykt i fanger i tillegg til at denne ikke er på plass. Hullet i dørtrekket er ikke noen måte å reparere»

Klageren har også fremlagt en NAF-rapport av 17.08.2017. Det fremgår av denne:

« Inni bilen: Tydlig skader på dørtrekk på venstre bakdør, burde blitt oppdaget og utbedret før salg eller sagt ifra til evt. kjøper.

Utvendig karosseri: Skade på støtfanger venstre side + refleksen løsner i samband med skaden. skade/sprekk i plastdeksel nedre del på bakluken, kan ha kombinasjon med skade på støtfanger, burde blitt oppdaget og utbedret for salg eller sagt ifra til evt. kjøper. Lakkslitasje på dørterskel høgre side, normal slitasje men bør påpekes av selger at det er. Rustflekker forkant ved taket, sannsynligvis steinsprut, burde blitt oppdaget og utbedret før salg eller sagt ifra til evt. kjøper. Kantkjørte felger både sommer og vinter, burde blitt oppdaget og utbedret før salg eller sagt ifra til evt. kjøper. Dyp ripe i venstre forskjerm med noe rust, burde blitt oppdaget og utbedret før salg eller sagt ifra til evt. kjøper.»

Under konklusjon fremgår det: «Bilen er verdivurdert til ca 190000,- som den står no, den har ca 35000,- i påkost.»

Klageren forklarer at da bilen var på verksted og ble løftet på bukk, ble det oppdaget knekt deksel under motorrommet og dype skraper og riper i karosseriet under, som hadde begynt å ruste. Klageren har fremlagt en kostnadssammenstilling fra Espeland Rekvisitasenter AS av 19.12.2017 pålydende kr 3 540,- for kanaldeksel og reparasjonsarbeid og kr 8 414,50 for karosseriarbeid, plastreparasjon, og materiell.

Klageren forklarer at innklagde ikke har fortalt om disse feilene ved bilen. Klageren hevder det foreligger misligholdt opplysningsplikt og krever å heve kjøpet med tilbakebetaling av kjøpesummen på kr 239 000,-. Subsidiært krever hun erstatning på kr 60 000,-.

Innklagde avviser klagerens krav. De bestrider å ha tilbakeholdt informasjon. De hevder videre at de feil som er beskrevet av klageren, er normal bruksslitasje og påregnelig på en bruktbil. Innklagde viser til at klageren besiktiget bilen, og at hun har en undersøkelsesplikt. De mener hun burde ha oppdaget feilene, da de er synlige. Innklagde påpeker at bilen har nybilgaranti, og mener reklamasjon kan rettes mot merkeverksted. De mener feilene klageren avdekket i desember ikke kan påberopes, da det var lenge etter kjøpstidspunktet.

Klageren forklarer at det eneste hun oppdaget før kjøpet var en skade på den ene felgen foran. Hun opplyser at hun godtok dette fordi innklagde fortalte at det kunne ordnes med ny lakk. Resten forklarer klageren at hun først oppdaget etter at hun kom hjem.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 07.09.2017 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 14.11.2017 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 21.02.2018, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukerklageutvalget er datert 23.02.2018 og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukerklageutvalget skjedde ved ekspedisjon av 01.03.2018.

Klageren har nedlagt prinsipal påstand om heving med tilbakebetaling av kjøpesummen på kr 239 000,-. Subsidiært krever hun kr 60 000,- i erstatning. I begge tilfeller kreves renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukerklageutvalgets møte den: 06.06.2018

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven), jf. lovens § 1.

Innklagde har gjort gjeldende at det ikke foreligger en mangel ettersom klageren burde kjent til feilene ved bilen som påberopes. Utvalget antar at innklagde med dette mener å henvise til forbrukerkjøpsloven § 16 tredje ledd, hvoretter forbrukeren ikke kan gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet. Til dette bemerker utvalget for det første at § 16 tredje ledd kun omfatter forhold forbrukeren «måtte» kjenne til, ikke forhold klageren «burde» kjenne til, slik innklagde anfører. For det annet bemerker utvalget at betydningen av kjøperens kunnskap etter § 16 tredje ledd må sees i sammenheng med selgerens opplysningsplikt i § 16 første ledd bokstav b. Etter den bestemmelsen foreligger det mangel dersom selgeren ikke har opplyst om forhold som han «burde» kjenne til. Hvis innklagde skulle ha rett i at klageren, som alminnelig forbruker, måtte kjenne til de aktuelle feilene ved bilen, burde samtidig innklagde selv, som profesjonell næringsdrivende, ha kjent til de samme feilene. Og hvis situasjonen er slik, legger utvalget til grunn som utgangspunkt at den næringsdrivendes brudd på sin opplysningsplikt slår gjennom overfor betydningen av kjøpers kunnskap, sml. prinsippet i avhendingsloven § 3-10 tredje ledd.

Etter dette blir spørsmålet om innklagde burde kjenne til de påberopte feilene ved bilen, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav b. Gitt at innklagde mener at klageren (som forbruker, se ovenfor), burde kjent til de påberopte feilene, legger utvalget til grunn at innklagde selv også burde kjent til feilene. Dette gjelder alle de påberopte feilene ved bilen, med unntak av opplysningen om at bilen hadde vært utsatt for en påkjørsel. For at det skal foreligge mangel etter § 16 første ledd bokstav b, er det imidlertid også et vilkår at opplysningene innklagde har forsømt å gi, er opplysninger klageren «hadde grunn til å regne med å få» og som «kan antas å ha virket inn på kjøpet». Slik utvalget vurderer det, er alle forholdene som innklagde har forsømt å opplyse om normal og påregnelig bruksslitasje ved kjøp av en bruktbil. Opplysning om slike forhold har ikke klageren grunn til å regne med å få opplysninger om, og forholdene kan heller ikke antas å ha virket inn på avtalen. Det foreligger etter dette ingen mangel etter § 16 første ledd bokstav b.

Etter forbrukerkjøpsloven § 15 annet ledd bokstav b skal salgsgjenstanden svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved slik av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Etter § 16 første ledd bokstav a foreligger det mangel dersom dette ikke er tilfellet. I denne saken er det opplyst at bilen tidligere har vært påkjørt bakfra, noe som har påført bilen skader. Ved kjøp av en to år gammel bil, går en tidligere påkjørsel ut over hva forbrukeren har grunn til å forvente, særlig når skadene etter påkjørselen ikke er skikkelig utbedret. Utvalget legger dermed til grunn at det foreligger en mangel etter § 16 første ledd bokstav a, jf. § 15 annet ledd bokstav b.

Klageren har prinsipalt krevd heving av kjøpet. Heving etter forbrukerkjøpsloven § 32 forutsetter at mangelen ikke er uvesentlig. I denne saken er det i liten grad opplyst hvor omfattende de ikke- tilfredsstillende utbedrede skadene etter påkjørselen er. Slik det fremstår ut fra de dokumentene som foreligger, er det ikke tale om betydelige skader. Utvalget kan ikke se at det er dokumentert at mangelen ikke er uvesentlig, og det er dermed ikke grunnlag for heving.

Subsidiært har klageren krevd erstatning, og etter forbrukerkjøpsloven § 33 har forbrukeren krav på erstatning for tap han lider som følge av at tingen har mangel. For utvalget er det uklart hvor stor del av kostnadene i saken som knytter seg til utbedring av skadene etter påkjørselen. Usikkerhet om erstatningens omfang må gå ut over klageren som kravsstiller. Erstatningen må fastsettes skjønnsmessig på bakgrunn av dokumentasjonen som er fremlagt. Etter en samlet vurdering fastsetter utvalget erstatningen til kr 10 000.

Renter løper fra 30 dager etter at skriftlig påkrav om betaling ble sendt innklagde, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd annet punktum. Dette skjedde ved klagerens reklamasjon i e-post til innklagde 19. juni 2017. Renter tilkjennes således fra 19. juli 2017.

IV KONKLUSJON

Forbrukerklageutvalget fatter slikt vedtak:

Innklagde plikter å betale kr 10 000,- – kronertitusen 00/100 – til klager, med tillegg av forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 19. juli 2017 og til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.


FU-sak: 17/1382: Bilkjøper fikk medhold i hevingskrav på grunnlag av tidligere kollisjonsskade

En bilkjøper reklamerte på kjøpet etter at det ble funnet skader som tydet på at bilen var tidligere kollisjonsskadet. Kjøperen avviste reklamasjonen, og mente at skadene var av mindre omfang, og hadde blitt utbedret. Saken ble så klaget inn til Forbrukertvistutvalget. Ettersom saken angikk et kjøp mellom forbruker og næringsdrivende kom forbrukerkjøpsloven til anvendelse. Spørsmålet i saken var om bilen hadde en mangel etter forbrukerkjøpsloven § 15 første ledd. Utvalget fant det bevist at bilen hadde vært utsatt for en tidligere kollisjonsskade, og at dette utgjorde en mangel etter § 15 første ledd. Det ble i vurderingen lagt vekt på at selger ikke hadde opplyst om den tidligere kollisjonen. Kjøperen fikk derfor medhold i kravet om heving.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenesanførsler.

Klageren kjøpte 11.4.2016 en 2011-modell Skoda Superb 1.6, med registreringsnummer
DN 52610, av innklagde for kr 176 635,-. Bilen hadde ved kjøpet gått ca. 90 280 km. Det følger av kjøpekontrakten at bilen er prøvekjørt og besiktiget av kjøperen, at selgeren ikke har kjennskap til tidligere skader, tidligere større reparasjoner eller at bilen har hatt spesielle påkostninger, og det er krysset av «Nei» for om bilen er helt eller delvisomlakkert, om den har sikkerhetsmessige rustskader og om den selges i den stand den er.

Vedrørende garanti fremgår det av annonsen blant annet at : «Bilen selges med hele 1 års premium brukt bilgarant i inkludert ! (…) Med vår garant i kan du reparere bilen hvor du befinner deg, hvor som helst i Norge! Den kan selges med 2 årsgaranti mot et tillegg på 4500.» Av kontrakten fremgår det at bilen er kjøpt med «24 mnd premium bruktbilgaranti fra Car Protect Norge». Garantisertifikat er fremlagt i saken. Ifølge klageren hadde innklagde, på hennes spørsmål om Skodas garanti på lakk og rust, bekreftet at Skoda har en bra lakkgarant i, og 12 års garant i mot gjennomrust ing. For øvrig beskrives bilen i annonsen som «Meget pen velholdt 1 eiers».

Klageren forteller at hun 14.9.2016 oppdaget flere feil ved bilen, herunder bobler i lakken på begge hjulbuer bak, lakk som har flasset av på støtfanger foran, at låsekassa på venstre dør er montert feil og løsner etter bruk, låskassa på bagasjeluka lager ulyd ved lukking, plastikklister på bilens t ak er løse og må med jevne mellomrom presses inn i karosseriet for ikke å blåse helt av, og høyttaler på venstre fordør fungerer ikke. I tillegg hadde førerdøra plutselig sluttet å fungere og ikke villet lukke seg, og klageren hadde måttet bytte bremsene kort tid etter kjøpet for å få bilen EU-godkjent, da de hadde rustet fast. Klageren anfører at bilen viste seg å ha vært kollisjons- skadet og omlakkert, og at alle de anførte feilene, bortsett fra bremsene, er relatert til dårlig reparasjon etter ulykken. Dette har hun basert på innkjøp av deler foretatt av Karosseri- spesialisten AS hos forhandler/merkeverksted. Bilens verkstedshistorikk er fremlagt i saken.

Klageren satte bilen inn hos Solum Auto AS for utbedring på garantien. Klageren har fremlagt en skriftlig uttalelse fra Solum Auto AS v/ Arnulf A. Elgen, datert 20.9.0216. Elgen bekrefter at det under besiktigelse av bilen 14.9.2016 ble avdekket rust på begge hjulbuer bak. Han mener imidlertid at dette ikke er garantiberettiget, da lakktykkelse og historikk på bilen, hvor et fremmed verksted har kjøpt folie til hjulbuer bak, tilsier at det tidligere er lakkert hjulbuer hos et ikke autorisert Skoda verksted. Garantien bortfalt på grunn av dette.

Klageren fikk bilen undersøkt hos NAF 18.10.2016. Feil som ifølge NAF-rapporten bør repareres er lakkrust på venstre og høyre bakskjerm og stor fargeforskjell på lakkerte flater på høyre forskjerm, høyre bakdør og høyre bakskjerm. I tillegg opplyses det at bilen er delvis omlakkert på bakluke, venstre bakskjerm og høyre fordør, bakdør og bakskjerm.

Ifølge klageren viste det seg å være dårlig grunnarbeid under lakken.

Videre anfører klageren at det ikke skal være nødvendig å skifte EGR-ventil etter bare 40 000 km, særlig ikke når bilen er utstyrt med dieselvarmer som kan programmeres og styres med fjernkontroll.

Klageren fremsatte skriftlig reklamasjon overfor innklagde 21.10.2016. Innklagde opplyste 7.11.2016 at han samme dag hadde fått bekreftet at det hadde vært en skade på bilen, som var blitt utbedret av Gjensidige forsikring. Klageren krevde samme dag heving av kjøpet.

Klageren har fremlagt en skriftlig uttalelse fra Gjensidige v/ takstkonsulent Bjørn-Erik Bratli, datert 10.11.2016, der det fremgår at «Etter skadereparasjon har Gjensidige avtale med Karosseri- spesialisten a/s 8 års rustgaranti på jobb som er utbedret i henhold til skade 12.10.2011.»

Klageren opplyste per 6.9.2017 at det hadde oppstått en ny feil ved bilen. Når det regner kraftig, renner det angivelig vann inn under dashbordet på passasjersiden.

Klageren anfører at hun ikke kan selge bilen, da dens historikk er meget mangelfull. Bilforhandlere vil ikke ha bilen, da det ikke foreligger dokumentasjon for hvordan bilen ble reparert etter ulykken. Det er fremlagt en skriftlig uttalelse fra Solum Auto AS datert 17.10.201. Herfra siteres: «Vi kan dessverre ikke ta deres bil i innbytte grunnet manglende informasjon rundt kondemneringsskade. Vi må ha utfyllende informasjon ang. skader jfr. vår opplysningsplikt ovenfor neste kunde.»

Klageren opplyste per 13.2.2018 at bilen hadde vært i en viltulykke med en grevling, at noen plastikkdeler bak støtfanger/grill knakk som følge av dette, og at delene var byttet hos Solum Bil AS. Ifølge klageren har firmaet byttet navn til Mobile Solum. Takst fra Solum Bil AS datert 31.10.2017 på kr 6 336,58 er fremlagt i saken. Klageren fremholder at bilen også har blitt tilbakekalt for utslippsskandalen som Volkswagen måtte rette opp, og at dette er reparert av Solum Auto AS, som også hadde skiftet navn til Mobile Larvik.

Klageren opplyser i tillegg at dieselvarmeren har sluttet å fungere, samt at den tidligere også hadde hatt problemer med sporadisk flammekutt. Dersom en dieselmotor ikke når drifts-temperatur, fører dette ifølge klageren til mye sot i eksossystemet, som igjen kan føre til komponentsvikt.

Klageren hevder innklagde har holdt tilbake informasjon, og krever på dette grunnlag prinsipalt heving av kjøpet med tilbakebetaling av kr 176 635,- og erstatning med kr 6 750,-. Subsidiært kreves prisavslag med kr 70 000,- og erstatning med kr 6 750,-. For alle tilfeller kreves renter. Erstatningskravet refererer seg til NAF-test (kr 2 250,-) og ett års utvidelse av garantien (kr 4 500,-)

Innklagde forteller at de på salgstidspunktet ikke hadde vært kjent med skaden bilen hadde vært utsatt for. De opplyser imidlertid at skaden var bitt utbedret i 2011 av det autoriserte bil- verkstedet, Karosseri Spesialisten AS, som var blitt engasjert av Gjensidige Forsikring. Ifølge innklagde hadde de gjentatte ganger anmodet klageren om å kontakte Gjensidige og/eller Karosseri Spesialisten AS for å reklamerte på det utførte arbeidet. Innklagde bestrider at bilen hadde vært utsatt for en storskade/totalskade, og anfører at den aldri har vært rettet i strekk- benk, og at vitale deler ikke var skiftet. Skaden var angivelig av kosmetisk art, der ytre paneler ble skiftet og lakkert på autorisert verksted. Det vises til skriftlig uttalelse fra Gjensidige Forsikrings takstkonsulent Bjørn-Erik Bratli, datert 9.12.2016: «Angående skader på DN52610 er det stort sett karosseriskader og ingen skjevheter i bunn. Bilen er målt i rettebenk.» Årsaken til at reparasjons- kostnaden hadde vært høy, var ifølge innklagde at når så nye biler får skade, garanterer forsikringsselskapene at bilen skal være i tilsvarende stand som når den var ny. Mange av delene som ble skiftet ut, som dører osv., ville ifølge innklagde på en eldre bil blitt rettet opp, alternativt at brukte deler ville blitt benyttet. Innklagde bestrider anmerkningen i NAF-rapporten om at det er store fargeforskjeller på bilen.

Innklagde anfører at hverken de eller deres verksted, som hadde gått over bilen før salget, hadde oppdaget at døren var feilmontert. Det hadde heller ikke kommet inn vann i bilen, eller vært vindstøy i kupéen, som det ville vært naturlig å reagere på. Videre viser innklagde til bilens alder, og påpeker at ting kan skje på eldre biler, herunder at høyttaler ikke fungerer. Innklagde anser det heller ikke som relevant at caliper henger seg opp, eller at EGR-ventil er skiftet, da denne blir tett etter bruk. Rust på bremseskivene var ifølge innklagde innenfor Statens vegvesens kriterier, da bilen ble solgt ca. et halvt år før EU-godkjenningen.

Hva gjelder førerdøren som ikke lot seg lukke, forklarer innklagde at det viste seg å være to skruer som hadde løsnet på B stolpe, der låsen skal feste seg til karosseri. Disse hadde bare vært å stramme til. Dette problemet hadde ikke vært på bilen da den var inne hos innklagde, noe innklagde mener sier seg selv, da svært få kjøper en bil der førerdøren ikke kan lukkes.

Innklagde bestrider at bilen kan betegnes som et vrak.

Klageren påpeker at innklagde visste at bremseskivene hadde rust, men innenfor Statens vegvesens kriterier, uten å informere henne om det. Videre bestrider hun at det var løse skruer på B stolpe som var årsaken til at førerdøren ikke lot seg lukke. Det var angivelig løse skruer på låsekassene på selve døren. Ifølge klageren hadde første eier fått nye skruer montert, uten at dette hadde hjulpet. Hun mener dette kan tyde på at skruefestene på døra er ødelagt , da de fortsetter å løsne. Problemer er angivelig på begge dørene på venstre side, ikke bare førerdøra.

Forbrukerklageutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 16.5.2017 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 15.6.2017 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 19.9.2017, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukerklageutvalget er datert 17.10. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukerklageutvalget skjedde ved eks- pedisjon av 1.11.2017.

Klageren har nedlagt prinsipal påstand om at innklagde skal betale henne hevingsoppgjør med kr 176 635,- og erstatning med kr 6 750,-. Subsidiært krever hun prisavslag med kr 70 000,- og erstatning med kr 6 750,-. For alle tilfeller kreves renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukerklageutvalgets møte den: 6.4.2018.

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven 21.06.2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1.

Det er i kontrakten krysset av «Nei» for om bilen er solgt «i den stand den er». Utgangspunktet for mangelvurderingen blir derfor fkjl. §§ 15 og 16.

Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. Dersom ikke annet følger av avtalen, skal tingen svare til det forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper, jf. § 15 andre ledd bokstav b.

Tingen har også en mangel dersom selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet, jf. fkjl. § 16 første ledd bokstav b.

Det foreligger også mangel dersom tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markeds- føring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet rettet på en tydelig måte, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet, jf. fkjl. § 16 første ledd bokstav c. første ledd, jf. § 14 og § 7.

Det er klageren som har bevisbyrden for den eller de omstendigheter som kravet er grunnet på. Selv om det ikke dreier seg om en streng bevisbyrde, må det foreligge sannsynlighetsovervekt for at feilen har oppstått som følge av en feil eller svakhet som forelå ved leveringen, jf. fkjl. § 18.

For ordens skyld bemerkes at mangelsansvaret langt på vei er objektivt, noe som innebærer at en selger kan bli ansvarlig selv om selgeren ikke var klar over de forhold som utgjør mangler.

Utvalget legger til grunn som uomtvistet at det i underkant av et halvt år etter kjøpet ble klart at bilen hadde vært utsatt for en kollisjonsskade i 2011, og at dette ikke var opplyst om ved kjøpet. Dette støttes av både kjøpekontrakten og annonsen, der skaden ikke er omtalt. Innklagde har gjort gjeldende at de ikke var kjent med skaden, og at det ikke var snakk om en storskade, kun kosmetisk. Utvalget er av den oppfatning at innklagde, som den profesjonelle part, burde kjenne til bilens skade. Det vises til bilens verkstedshistorikk, der dette fremgår. Det antas at opplysningen ville innvirket på kjøpet, uansett om skaden vurderes som liten eller stor. Forholdet utgjør en mangel, jf. fkjl. § 16 første ledd bokstav b.

På bakgrunn av NAF-rapporten legger utvalget til grunn at det et halv år etter overtakelsen ble avdekket at bilen var delvis omlakkert på bakluke, venstre bakskjerm, høyre fordør, høyre bakdør og høyre bakskjerm, og at det var stor fargeforskjell på lakkerte flater på høyre forskjerm, høyre bakdør og høyre bakskjerm. Det er ingen holdepunkter i saken for at bilen ble lakkert i tiden mellom kjøpet og NAF-rapporten. Det er heller ingen holdepunkter for innklagdes anførsel om at NAF’s uttalelse vedrørende fargeforskjell ikke medfører riktighet. Bilen samsvarer således ikke med kontraktens opplysning om at den ikke var helt eller delvis omlakkert. Forholdet utgjør en mangel, jf. fkjl. § 15 første ledd.

Utvalget legger på bakgrunn av NAF-rapporten også til grunn at det ble avdekket lakkrust på bilens venstre og høyre bakskjerm et halvt er år etter overtakelsen. På bakgrunn av rapportenes opplysning om at dette er samme område som bilen er omlakkert, anser utvalget det som sannsynlig at dette er samme område som ble utbedret etter skaden i 2011. Det er imidlertid ingen holdepunkter i saken for at dette skyldes dårlig grunnarbeid i forbindelse med reparasjonen av kollisjonsskaden. Det er heller ikke sannsynliggjort at rust på disse områdene er upåregnelig på en bil av denne alder og kjørelengde, og fem år etter reparasjonen. Utvalget har under noe tvil kommet til at forholdet ikke utgjør en mangel.

Rust på bremser anses som normal slitasje, og utgjør ikke en mangel. Øvrige påklage feil er ikke dokumentert eller på annen måte sannsynliggjort. Det er heller ingen holdepunkter i saken for klagerens anførsel om at alle øvrige påklagde feil, bortsett fra bremsene, er relatert til dårlig reparasjon av kollisjonsskaden. Klagen har ikke ført frem vedrørende disse feilene.

Klageren har prinsipalt krevd heving av kjøpet. Heving kan kreves dersom mangelen ikke er uvesentlig, jf. fkjl. § 32.

Virkningen av heving er at det mottatte kan kreves tilbakeført, jf. fkjl. § 49 annet ledd. Hvordan kjøpsgjenstanden tilbakeføres er ikke avklart i lovteksten, men i NOU 1993:27 s. 149 fremkommer det at «Kjøperen må normalt kunne nøye seg med å stille gjenstanden til selgerens disposisjon på sin egen bopel. Han plikter således ikke å besørge og bekoste den sendt tilbake til selgeren». Innklagde plikter etter dette å betale kr 176 635,- til klageren, mot at klageren stiller den påklagde bilen til innklagdes disposisjon.

Utvalget finner at manglende opplysning om tidligere kollisjonsskade og omlakkering av betydelige deler av bilen ikke kan anses som uvesentlige, og at klageren har rimelig grunn til å si seg løs fra avtalen. Selv om skaden er utbedret og opprinnelig var forsikringsdekket, har en så vidt kostbar reparasjon innvirkning ved fastsettelse av annen-håndsverdien ved salg. Det er lagt vekt på bilens alder, kjørelengde ved kjøpet og størrelsen av kjøpesummen.

Klageren har krav på renter av kr 176 635,- fra den dag han reklamerte over mangelen, jf. fkjl. § 50 annet ledd, første punktum. Klageren reklamerte overfor innklagde 21.10.2016. Rentene regnes derfor fra denne dato.

Klageren har krav på renter av kr 2 250,- fra 1.12.2017, som er 30 dager etter skriftlig påkrav ved Forbrukerrådets oversendelse av klagerens begjæringsskjema den 1.11.2017, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd.

Klageren har også krevd erstatning. Erstatning kan kreves for tap lidt som følge av mangel ved tingen, jf. fkjl. § 33 første ledd. Klageren tilkjennes erstatning for utgift til NAF-rapport (kr 2 250,-). Det tilkjennes ikke erstatning for utgift til ekstra garanti, da denne utgiften ikke er oppstått som

IV KONKLUSJON

Forbrukerklageutvalget fatter slikt vedtak:

  1. Innklagde plikter å betale kr 176 635,- – kroneretthundreogsyttisekstusensekshundreog- trettifem 00/100 – til klager, med tillegg av forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 21.10.2016 til betaling skjer, mot at klager stiller den påklagde bilen til disposisjon for innklagde.
  2. Innklagde plikter å betale kr 2 250,- – kronertotusentohundreogfemti 00/100 – til klager, med tillegg av forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 1.12.2017 til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.


Skal du klage på bruktbilkjøp? Les mer om det her

Av advokat Eirik Teigstad

Biladvokat Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg. Vi er biladvokater i TV2 Broom og Bilforumet.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.