Manglende opplysninger om elbilens rekkevidde ga kjøper krav om heving

Manglende opplysninger om elbilens rekkevidde ga kjøper krav om heving

FU-sak: 17/617: En kjøper av en elbil reklamerte på rekkevidden ved bilen, herunder at bilen ikke kunne driftes elektrisk ved mer enn 10 minusgrader. Selgerens avviste reklamasjonen. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav om heving, subsidiært prisavslag. Bilkjøpet ble inngått mellom en forbruker og en næringsdrivende slik at det var forbrukerkjøpsloven som kom til anvendelse. Spørsmålet var om begrensningen i bilens rekkevidden utgjorde en kjøpsrettslig mangel på grunnlag av manglende opplysninger, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav b). Flertallet la til grunn at det forhold at produsenten har lagt inn en sperre for elektrisk kjøring ved temperaturer lavere enn ti minusgrader, var en opplysning kjøperen hadde grunn til å regne med å få. Det ble lagt vekt på at en kjøper av en hybridbil er opptatt av at kjørelengden på elektrisk motor er så lang som mulig, slik at opplysningen om driftssperre hadde betydning for valget av type hybridbil. Videre la utvalget til grunn at selgeren burde ha kjent til at det var lagt inn en driftssperre, idet det var en produktegenskap som fremgikk av tekniske spesifikasjoner fra produsentens side. Endelig fant utvalget at unnlatelsen kunne antas å ha innvirket på kjøpet. Flertallet konkluderte dermed at det forelå en kjøpsrettslig mangel etter forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a. Flertallet fant at mangelen ikke var “uvesentlig”, slik at kjøper fikk medhold i sitt hevingskrav, jf. forbrukerkjøpsloven § 32.


I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler. 

Klageren kjøpte 22.04.2015 en ny Audi A3 E-tron med registreringsnummer FT 49870 av innklagde for kr 400 000,-. Kjøpesummen er betalt. Det er fremlagt faktura og kvittering i saken. 

Klageren opplyser at muligheten for å kjøre elektrisk i hverdagen, men samtidig ha muligheten til lengre turer uten bekymring for bilens rekkevidde, var avgjørende for kjøpet. 

Klageren forklarer at han på kalde dager vinteren 2015/2016 slet med at bilen ikke ville kjøre på strøm. Han opplyser at han henvendte seg til innklagde, uten at de kunne gi noen forklaring på dette. I april/mai 2016 kom det, ifølge klageren, frem i media at disse bilene ikke kan driftes elektrisk ved mer enn 10 minusgrader. Han reklamerte til innklagde 09.05.2016, og viste til at han ikke var blitt informert om dette før kjøpet. Innklagde avviste ansvar. 

Klageren fastholder at innklagde har forsømt sin opplysningsplikt, slik at det foreligger mangel ved bilen. Han anfører at han ikke ville kjøpt bilen om han hadde kjent til dette forholdet, men heller valgt en annen hybridbil uten slik sperre eller en ren elektrisk bil. Han viser til at det på hans bosted ikke er uvanlig med mer enn ti minusgrader i 3-4 måneder av året. Klageren opplyser at han uansett utfall i saken vil gå til innkjøp av en bil som kan benytte elektrisk fremdrift også vinterstid. 

På denne bakgrunn har klageren nedlagt prinsipal påstand om heving med tilbakebetaling av kjøpesummen på kr 400 000,-. Subsidiært krever han prisavslag stort kr 60 000,-. Det kreves renter. Hva angår hevingskravet viser klageren til at mangelen ikke kan utbedres. Prisavslaget utgjør, ifølge klageren, differansen mellom bilens nybilpris og dens verdi i bruktbilmarkedet i dag. Bilens verdi i dag er, ifølge klagerens henvisning til Rødboka, rundt kr 280 000,-, slik at differansen til kjøpesummen er på kr 120 000,-. Av dette har han gjort et nyttefradrag på kr 60 000,- for 60 000 kjørte kilometer. 

Innklagde avviser kravene. De vedgår at bilen ikke kan kjøres elektrisk ved mer enn ti minusgrader, og forklarer at dette skyldes at det er lagt inn en sperre for å beskytte batteriet og bilens funksjoner. Innklagde mener således at det ikke er snakk om noen mangel, men en produktegenskap ved bilen. 

Innklagde forklarer at de ikke var kjent med funksjonen da klageren kjøpte bilen, men anfører at det var allment kjent at det er begrensninger i ladbare bilers funksjon ved lave temperaturer. Videre fremholder de at de aller fleste hybridbiler har en slik begrensning. Innklagde mener også det er sjelden at det er mer enn ti minusgrader, slik at besparelsen ved en hybridbil vil være til stede mesteparten av året. 

For øvrig hevder innklagde at klageren bruker bilen til pendling Brumunddal-Oslo, en strekning på 140 kilometer, og som således kun har begrenset bruk av eldrift. Sett i sammenheng med kun få dager med mer enn ti minusgrader, mener innklagde klagerens kjøring med eldrift kun utgjør ca. 0,5 % av total kjøring. Innklagde mener således at det uansett ikke kan foreligge hevingsgrunn. 

Innklagde viser også til to tidligere FTU-avgjørelser, hvor de mener at FTU har uttalt at man bør være varsom med å karakterisere en produktegenskap som en mangel, jf. FTU-1999-469 og FTU2010-145. 

Klageren bestrider at det på kjøpstidspunktet var allment kjent at bilens el-funksjon ikke fungerer i mer enn ti minusgrader, og viser til at heller ikke innklagde kjente til dette. 

Videre har klageren fremlagt dokumentasjon av temperatur for vintersesongene fra 2010 til 2017, som viser flere dager med mer enn ti minusgrader. Han mener uansett at det har liten betydning, da ingen vet hvordan temperaturen vil være de neste vintrene. 

Når det gjelder hans bruk av bilen, opplyser klageren at også hans samboer bruker bilen, lokalt i Hamar/Brumunddal. Han fremholder at drivstoffreduksjonen er på ca. 33 % på pendlingen og 100 % lokalt. 

Forbrukerklageutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse. 

II Sakens gang. Påstand. 

Saken ble ved klage av 15.12.2016 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 12.01.2017 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 13.03.2017, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukerklageutvalget er datert 11.04 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukerklageutvalgetskjedde ved 3 ekspedisjon av 20.04.2017. 

Klageren har nedlagt prinsipal påstand om at innklagde skal betale ham kr 400 000,- i hevingsoppgjør. Subsidiært krever han prisavslag stort kr 60 000,-. Det kreves renter. 

Saken ble lagt frem i Forbrukerklageutvalgets møte den: 27.11.2017 

III Utvalget ser slik på saken: 

Saken gjelder et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende, og reguleres således av forbrukerkjøpsloven av 21.06.2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1. 

Det foreligger mangel ved en gjenstand dersom selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, jf. fkjl. § 16 første ledd b). 

Vilkårene på selgersiden og kjøpersiden er kumulative slik at det ikke er tilstrekkelig for ansvar at selger burde kjenne til produktegenskapen, men det må også foreligge en begrunnet forventning hos kjøper om å få opplysning om den aktuelle produktegenskapen. 

Utvalget har delt seg i et flertall og et mindretall i vurderingen av hvorvidt det foreligger en mangel og om det foreligger hevingsgrunnlag. 

Flertallet, Jervell og Eriksen, har kommet til at det forhold at produsenten har lagt inn en sperre for elektrisk kjøring ved temperaturer lavere enn ti minusgrader, er en opplysning en klageren hadde grunn til å regne med å få. Flertallet ser det slik at bilen er innrettet slik at den vil velge den mest hensiktsmessige fremdriftsmotor eller kombinasjon av fremdriftsmotorer, og på en slik måte at det ved lave temperaturer fortrinnsvis benyttes bensinmotor. At det er satt en driftssperre for bruk av elektrisk motor ved lave temperaturer, kan ha gode tekniske grunner for seg. Flertallet legger imidlertid til grunn at en kjøper av en hybridbil er opptatt av at kjørelengde på elektrisk motor er så lang som mulig, og at det, av hensyn til batterilevetid er lagt inn en absolutt begrensning for valget av fremdriftsmotor, er en opplysning som kan ha betydning for valget av type hybridbil. Ved å få kjennskap til nevnte begrensning vil en forbruker settes i stand til å vurdere om bilen anses egnet for den type kjøring som han forventet. 

Flertallet legger videre til grunn at innklagde burde ha kjent til at det var lagt inn en driftssperre, da det er en en produktegenskap som fremgår av tekniske spesifikasjoner fra produsentens side. Etter flertallets syn kan det ikke bebreides klageren at han ikke selv undersøkte eller spurte konkret om den elektriske motoren virket under kalde forhold. Unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, og det foreligger etter flertallets syn en kjøpsrettslig mangel, jf. ovenfor nevnte bestemmelse. 

Mindretallet, Dahl, har kommet til at det faktum at bilen ikke kan kjøres kun elektrisk ved temperaturer lavere enn minus 10 grader ikke er et forhold som klageren hadde grunn til å regne med å få opplysning om ved kjøp av en ladbar hybridbil. Det ligger i hybridteknologiens natur at den kan vekselsvis under ulike forhold, herunder ved lave temperaturer hente energi til fremdrift fra en eller flere utvalgte energikilder. I dette tilfellet vekselsvis mellom bensin og elektrisitet. De 4 fleste hybridbiler har et kjøreprogram som automatisk hjelper føreren med å veksle mellom bilens tilgjengelige energikilder. Valget følger normalt et antatt hensiktsmessig mønster programmert fra produsent. Alle hybridbiler har så langt mindretallet kjenner til ulike begrensninger knyttet til når hybridbilen kan velge de ulike energikildene og når den bruker begge i aktivt samspill. Dersom det for klager var av betydning å kunne overstyre en slik veksling mellom hybridbilens energikilder også ved temperaturer under ti kuldegrader, er dette et forhold som klager selv må ha ansvar for å søke informasjon om før klager inngikk bindende avtale om kjøp av hybridbilen. Det kunne enkelt vært rettet et spørsmål til selger hvis dette var et forhold av betydning. Begrensningen ved lave temperaturer opplyses å være programmert fra produsent for å bevare batteriets levetid. Det er således ikke en utilsiktet produktegenskap. 

Mindretallet legger videre til grunn at det på det tidspunktet som hybridbilen av type A3 Sportsback e-tron ble kjøpt av klager var fraværet av muligheten for å kunne kjøre bilen kun elektrisk ved temperaturer under ti kuldegrader uansett ikke et forhold som klageren hadde grunn til å regne med å få informasjon om sett i sammenheng med at det dreier seg om kjøp av en ladbar hybridbil. Det må kunne legges til grunn at det er allment kjent at hybrid betyr «krysningsprodukt». En begrunnet forventning om å kunne kjøre bilen rent elektrisk, herunder ved temperaturer under ti kuldegrader, krever derfor etter mindretallet sitt syn særlige holdepunkter som ikke foreligger i denne saken. 

Når klageren ønsket å kjøpe en ladbar hybridbil finner mindretallet heller ikke at unnlatelsen av opplysningen om en slik begrensning i bilens kjøreprogrammer kan antas å ha virket inn på kjøpet. Det er ikke dokumentert at det på avtaletidspunktet var mulig å kjøpe for klageren annen ladbar hybridbil som ubegrenset ville gi mulighet for tilfredsstillende ren elektrisk drift valgt av bilfører under forhold ved temperaturer under 10 kuldegrader. Det forhold at det etterfølgende i tid har kommet øvrige bilmodeller, herunder elbiler som kan dekke klager sitt transportbehov, muligens bedre, kan ikke endre på vurderingen av hva som antas å ha virket inn på kjøpet. Vurderingen må gjøres med bakgrunn i tidspunktet for avtaleinngåelse. 

Det foreligger etter mindretallets syn ingen mangel. 

I tråd med flertallets votum har utvalget kommet til at klageren kan heve kjøpet i tråd med sin prinsipale påstand. Mangelen anses ikke uvesentlig, jf fkjl. § 32. Det vises til at elektrisk kjøring er et av hovedformålene med å kjøpe en hybridbil, og at dette ikke er mulig deler av vintersesongen på klagerens hjemsted. Dette medfører også økte drivstoffutgifter. Mangelen kan ikke avhjelpes på en fullgod måte med et prisavslag, og utvalget finner således at klageren har krav på heving. 

Ved heving skal det mottatte tilbakeføres, jf. fkjl. § 49 annet ledd. Innklagde tilpliktes således å tilbakebetale kjøpesummen, mot at bilen stilles til deres disposisjon. Renter løper fra den dagen klageren reklamerte på mangelen, jf. fkjl. § 50 annet ledd. Det skjedde 09.05.2016, slik at renter tilkjennes fra denne dato. 

IV KONKLUSJON 

Forbrukerklageutvalget fatter slikt Vedtak: Innklagde plikter å betale kr 400 000,- – kronerfirehundretusen 00/100 – til klager, med tillegg av forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 9. mai 2016 og til betaling skjer, mot at den omtvistede Audi A3 E-tron med registreringsnummer FT 49870 stilles til disposisjon for innklagde. 

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse. 

Vedtaket er avsagt under dissens.

Av advokat Eirik Teigstad

Biladvokat Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg. Vi er biladvokater i TV2 Broom og Bilforumet.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.