Forbrukerkjøpsloven § 16, jf. § 15 regulerer når det foreligger mangler ved forbrukerkjøp. Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav som følger av avtalen, samt samsvare med prinsippet om alminnelig god vare. Fkjl. § 16 regulerer når tingen har en mangel. For det første foreligger mangel dersom tingen ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15, herunder avvik fra avtale, jf. første ledd bokstav a). Videre så foreligger det mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller manglende opplysninger, jf. første ledd bokstav b og c). Ved ting solgt «som den er», bestemmer fkjl. § 17 første ledd bokstav a), at tingen har en mangel dersom den er i «dårligere stand» enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Mangel foreligger også ved forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b) eller c), jf. § 17 første ledd bokstav b). Tilsvarende følger av kjøpsloven. §§ 17, 18 og 19.

Hvorvidt bilen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved levering, jf. fkjl. § 18, jf. §§ 14 og 7. En forutsetning for at mangel foreligger, er dermed at det sannsynliggjøres at mangelen forelå ved levering. Tilsvarende følger av kjøpsloven. § 21 første ledd, jf. § 13.

I saker hvor det anføres mangel på grunnlag av rust, er det ofte anført at bilen er i dårligere stand enn hva kjøperen hadde grunn til å regne med. Utvalget legger vekt kjøperens berettigede forventninger sett hen til bilens alder og kilometerstand. Et spørsmål som særlig reiser seg ved rustskader, er hvorvidt selgeren har utbedringsretten i behold. 

---

FU-sak: 16/1320: Rustne bremser ga kjøper krav på erstatning

Kjøper av en bil solgt “som den er” reklamerte over en rekke feil ved bilen, herunder rustne bremseskiver. Selgeren avviste reklamasjonen. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav om erstatning. Det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet, idet bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker. Utvalget fant det sannsynliggjort at bilen hadde rustne bremser bak. Utvalget bemerket at bilens alder og kilometerstand tilsa at det var påregnelig med utgifter til reparasjoner. Utvalget konkluderte imidlertid med at rustskadene utgjorde en kjøpsrettslig mangel ved bilen etter forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav a, jf. § 15 første ledd. Avgjørende var at selgeren hadde opplyst i kjøpekontrakten at bilen ikke hadde problemer med bremser og at kjøperen dermed hadde grunn til å tro at bremsene var i tilfredsstillende stand på kjøpstidspunktet. Kjøperen fikk dermed medhold i sitt erstatningskrav.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler. 

Den 14.1.2016 kjøpte klageren en 2012-modell VW Caddy med reg.nr. DN 87093 av innklagde for kr 116 900,-. Av kjøpekontrakten fremgår at «selger fraskriver seg ansvar for skjulte feil eller mangler. Bilen selges som prøvekjørt og vist». Det er videre krysset av for at bilen verken har problemer med girkasse, clutch eller bremser. Videre oppgis at årsavgift for «innværende år» ikke er betalt. Bilens kilometerstand er ikke oppgitt. Klageren overtok bilen 15.1.2016.

Klageren opplyser at hun kort tid etter kjøpet satte bilen inn til Auto Teknikk Kolbotn AS for EUkontroll. Av faktura datert 28.1.2016, fremgår at bilen ikke ble godkjent og at det ble anmerket slakk i begge lenkearmer foran og rustne bremseskiver bak. Bilens kilometerstand på testtidspunktet var 94 653. I ettertid ble klageren også kjent med at hovedservice på bilen ikke var gjennomført, selv om dette skule vært gjort 12 dager før kjøpet.

I brev til innklagde av 24.4.2016 reklamerte klageren på feilene ved bilen, samt manglende gjennomføring av service. I tillegg gjorde klageren gjeldende at innklagde var ansvarlig for å betale årsavgiften for 2016 ide de var registrert som eier av bilen 1.1.2016. Reklamasjonen ble avvist.

Klageren anfører at innklagde er ansvarlig for hennes utgifter til årsavgift, service og skifte av bremser og stabilisatorstag. Til støtte for sitt krav har klageren fremlagt bilder av rustete bremser og bremseskiver.

På denne bakgrunn har klageren nedlagt påstand om at innklagde skal betale kr 12 400,- i erstatning. Som dokumentasjon har klageren fremlagt faktura 34689 på kr 5 435,- tilknyttet service og EU-kontroll, faktura 34800 på kr 2 260,- tilknyttet skifte av lenkearmer og stabilisatorstag, samt faktura tilknyttet årsavgift for 2016, kr 3 135,-.

Innklagde avviser klagerens krav, og viser til at det fremgår av kjøpekontrakten at årsavgiften for 2016 ikke var betalt. Det ble heller ikke avtalt at bilen skulle leveres med gjennomført service. Hva gjelder bremser og stabilisatorstag, oppgir innklagde at de er alltid påpasselig med å informere om eventuelle feil ved bilen. Ifølge innklagde ble bilen også solgt kr 20 000,- under listepris.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand. 

Saken ble ved klage av 11.5.2016 brakt inn for Forbrukerrådet, som 26.5.2016 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 6.7.2016, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 7.7. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 12.7.2016.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale kr 12 400,- i erstatning.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 12.1.2017.

III Utvalget ser slik på saken: 

Saken gjelder avtale om kjøp av bruktbil inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker. Det er således forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 som regulerer forholdet, jf. fkjl. § 1.

Bilen er i henhold til kontrakten solgt med forbehold om at «selger fraskriver seg ansvar for skjulte feil eller mangler. Bilen selges som prøvekjørt og vist». For at mangel skal foreligge ved en salgsgjenstand som er solgt med et slikt forbehold krever fkjl. § 17, jf. § 16 enten at selgeren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om salgsgjenstanden, eller at tingen er i «dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers». Vurderingen må ses i sammenheng med at tingen skal være i samsvar med de krav som følger av avtalen, jf. fkjl. § 15.

Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 14 første ledd, jf. § 7 og § 18.

Utvalget legger til grunn klagerens ubestridte forklaring om at bilen, på kjøpstidspunktet, hadde oversittet frist for gjennomføring av hovedservice med 12 dager. Dette var et forhold innklagde, som profesjonell forhandler, burde kjenne til og gitt klageren opplysninger om forut for kjøpet. Det må antas at unnlatelsen av å gi disse opplysningene har virket inn på kjøpet. Innklagdes manglende opplysninger om service utgjør således en mangel etter fkjl. § 16 første ledd bokstav b.

På bakgrunn av fremlagte bilder, samt kontrollseddel og faktura fra Auto Teknikk Kolbotn AS, finner utvalget det sannsynliggjort at bilen på kjøpstidspunktet hadde slakk i begge lenkearmer foran og rustne bremser bak. Det vises til feilenes karakter, samt at de ble påvist kort tid etter kjøpet. Bilens alder og kilometerstand tilsier at det er påregnelig med utgifter til reparasjoner. Innklagde hadde imidlertid opplyst i kjøpekontrakten at bilen ikke hadde problemer med bremser. Klageren hadde etter utvalgets syn dermed grunn til å tro at bremsene var i tilfredsstillende stand på kjøpstidspunktet. Klageren har dokumentert at dette langt fra var tilfellet, og utvalget finner at dette utgjør en mangel etter fkjl. 17 første ledd bokstav a, jf. § 15 første ledd.

Klageren har fremsatt krav på erstatning for sitt utlegg til årsavgift for 2016 med henvisning til at innklagde eide bilden 1.1.2016. Utvalget finner ikke at klageren kan høres på dette punkt. Det fremgår av kjøpekontrakten at årsavgiften for 2016 ikke er betalt, og i dette ligger det implisitt at årsavgiften skal betales av ny eier. Partene står fritt til å avtale dette. Klageren er således ansvarlig for å dekke årsavgiften for 2016.

Etter dette utgjør forhold tilknyttet service og bremser mangler i forbrukerkjøpslovens forstand. Etter fkjl. § 33 kan klageren kreve erstatning for kostnadene hun har blitt påført som følge av manglene. Klageren har ikke dokumentert sitt tap tilknyttet skifte av bremser, men utvalget anser det som sannsynlig at hun har hatt slike utgifter. Erstatningen utmåles av den grunn skjønnsmessig, og fastsettes til kr 6 000,-.

IV KONKLUSJON 

Forbrukertvistutvalget fatter slikt Vedtak: Innklagde plikter å betale kr 6 000,- -kronersekstusen 00/100 – til klager.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.

---

FU-sak: 17/106: Krav om heving av bilkjøp grunnet rustskader

En kjøper av en bil solgt “som den er” reklamerte på rustskader og krevde heving. Selgeren avviste hevingskravet, men tilbød å utbedre rustskadene. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav på heving og erstatning. Bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker slik at det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet. Spørsmålet var om rustskadene utgjorde en kjøpsrettslig mangel ved bilen etter forbrukerkjøpsloven § 17. Utvalget uttalte at kjøperen måtte regne med utgifter til vedlikehold og reparasjoner, idet bilen var 15 år gammel og hadde gått 150 000 kilometer. Utvalget fant imidlertid at bilen var i dårligere stand enn det kjøperen hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Utvalget fant imidlertid at selgeren hadde utbedringsretten i behold, idet selger hadde tilbudt utbedring i samsvar med loven. Kjøperen fikk dermed ikke medhold i sitt hevingskrav.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler. 

Klageren kjøpte 02.02.2016 en 2001-modell Mercedes Benz Vito med registreringsnummer DJ 99119 av innklagde for kr 79 000,-. Kjøpesummen er betalt. Bilen hadde gått 150 000 kilometer på kjøpstidspunktet. Det er fremlagt kontrakt i saken, hvor det fremgår at bilen er solgt «som den er» og at servicehefte følger med bilen. Videre er det opplyst «Verkstedgjennomgang med feil er utbedret. Mye nytt av deler som nevnt i annonse.». Bilen er solgt med «Bruktbilgaranti 50/50 3 mnd./3000 km motor/gir.». Klageren overtok bilen 07.02.2016.

Bilen ble levert til EU-kontroll 14.10.2016 hos Bertel O. Steen Bergen AS. Det ble da avdekket en rekke feil, og bilen fikk kjøreforbud. EU-kontrollseddelen er fremlagt, og det fremgår av denne at det er anmerket tre feil med kode 3: lekkasjer/svetting i bremseslanger, for stor slakk i hjullager samt at innfesting travers foran er bruddskadet eller kraftig deformert. Videre er det anmerket en rekke feil med kode 2, herunder: skadet eller sterkt korroderte bremserør, for stor slitasje i endeledd og «skader, defekter, korrosjon i bærende elementer, venstre kanal innside». Det er fremlagt noen bilder av rustskader. Klageren oppgir at utbedringskostnadene er estimert til kr 80 000,-.

Videre hevder klageren at han ikke har fått servicehefte til bilen. Han forklarer at han også måtte bytte speedometer på bilen da den var gått 151 434 kilometer, og at det nye sto på 238 944 kilometer. Han opplyser at innklagde har dekket speedometer og lekkasje i fire av vinduene.

Klageren reklamerte til innklagde 23.10.2016, og krevde heving. Innklagde avviste hevingskravet, men tilbød å utbedre rustskadene.

Klageren har fremlagt en e-post av 21.11.2016 fra verksmester Leif Atle Iversen ved Bertel O. Steen Bergen AS avd. Åsane, som uttaler:

«Ut i fra mekaniker tekst og bilder er det meget stor sannsynlighet for at dette har utviklet over flere år.»

På denne bakgrunn anfører klageren at bilen er mangelfull, og krever heving med tilbakebetaling av kjøpesummen på kr 79 000,-, erstatning stor kr 6 000,-samt renter. Erstatningsbeløpet opplyses å knytte seg til leiebilutgifter.

Innklagde avviser kravene. De forklarer at bilen ble gjennomgått og utbedret på verksted i desember 2015, og har fremlagt en faktura fra Currus V.R.M. ANS som viser at det 14.12.2015 ble skiftet olje, oljefilter, luftfilter, kupéfilter, drivstoffilter, horn og hjullager bak med bremseskjold på begge sider. Videre har verkstedet restaurert bak bremsecaliper og skiftet bakre bremseskiver, håndbremssko, bremseslanger bak, håndbremswire og bremsecaliper foran på begge sider. De har også fikset elektronikk på venstre dør og høyre side. Innklagde anfører at de selvfølgelig også ville ha skiftet hjullager foran, bremseslange og de andre tingene dersom det var nødvendig.

Når det gjelder rustskadene, avviser innklagde kjennskap til dem. De mener videre at det kun blir antakelser hvor langt rustprosessen var kommet i desember 2015, men viser til at de allerede 24.10.2016 tilbød å utbedre rustskadene hos Jordbruksservice på Haukeland, 18 kilometer fra verkstedet bilen stod hos. Innklagde fremholder at Jordbruksservice har erfaring med tilsvarende jobber og skal ha gode referanser. De opplyser at klageren ikke benyttet seg av dette tilbudet.

Mens saken var hos Forbrukerrådet ytret innklagde ønske om å få bilen på verksted for undersøkelse, slik at de kunne reparere det de er ansvarlig for. De aksepterte å dekke transportkostnader.

Klageren fremholder at verkstedet som innklagde ønsker å benytte ikke er kompetente for denne typen reparasjoner.

Forbrukerklageutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand. 

Saken ble ved klage av 14.11.2016 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 01.12.2016 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 21.12.2016, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukerklageutvalget er datert 03.01 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukerklageutvalgetskjedde ved ekspedisjon av 16.01.2017.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 79 000,- i hevingsoppgjør, erstatning stor kr 6 000,-samt renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukerklageutvalgets møte den: 01.06.2017

III Utvalget ser slik på saken: 

Saken gjelder et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende, og reguleres således av forbrukerkjøpsloven av 21.06.2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1.

Selv om en gjenstand er solgt «som den er», foreligger det mangel dersom selgere har holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om den, eller dersom er i dårligere stand enn forbrukeren hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jf. fkjl. § 17 første ledd.

Mangelen må kunne føres tilbake til leveringstidspunktet, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. § 14 første ledd, jf. § 7.

Det er klageren som har bevisbyrden for de faktiske omstendighetene han bygger sine krav på.

Selv om bilen mest sannsynlig hadde rustskader før kjøpet, jf. uttalelsen fra Leif Atle Iversen, er det ikke sannsynliggjort at disse var et slikt omfang at innklagde burde kjenne til dem. De har selv nektet kjennskap til rustskadene. Utvalget finner derfor ikke tilstrekkelige holdepunkter for å si at innklagde har holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om de påklagde feilene ved bilen.

Spørsmålet blir etter dette om bilen er i dårligere stand enn klageren hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jf. fkjl. § 17 første ledd.

Klageren kjøpte en 15 år gammel bil som hadde gått 150 000 kilometer for kr 79 000,-, og måtte således regne med utgifter til vedlikehold og reparasjoner. EU-kontrollen som avdekket feil ved bilen ble utført åtte måneder etter leveringen. Klageren har, til tross for oppfordring fra Forbrukerrådet om det, ikke fremlagt en mer utfyllende sakkyndig uttalelse i saken. På en bil med alder og kjørelengde som den omtvistede kan det, etter utvalgets syn, ikke utelukkes at feilene har oppstått etter leveringen. Utvalget finner det således ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at feilene påpekt i EU-kontrollen, med unntak av rustskadene, forelå ved leveringen.

Når det gjelder rustskadene finner utvalget det sannsynliggjort at disse forelå ved leveringen, selv om omfanget kan ha økt noe i løpet av klagerens eiertid. Det vises til uttalelsen fra Leif Atle Iversen. Utvalget finner således at rustskadene utgjør kjøpsrettslige mangler ved bilen. Innklagde har også erkjent ansvar for disse skadene, og har tilbudt utbedring av dem.

Selv om forbrukeren ikke krever retting, kan selgeren tilby dette dersom det skjer uten opphold. Dersom selgeren sørger for slik retting i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving, jf. fkjl. § 29 tredje ledd.

Utvalget er av den oppfatning at innklagde har tilbudt utbedring uten opphold, og viser til at dette ble gjort allerede dagen etter de mottok klagerens reklamasjon. De har også sørget for time på verksted i kort avstand for klageren, og etterspurt behov for bistand til transport. At utbedring ikke har kommet i stand skyldes utelukkende manglende oppfølgning fra klagerens side. Utvalget finner det ikke sannsynliggjort at det aktuelle verkstedet ikke innehar den nødvendige 4 kompetansen, slik klageren har anført. Det foreligger ingen opplysninger som tilsier det, utover klagerens egen oppfatning. Utvalget finner således at innklagde har utbedringsretten i behold. Klageren kan da ikke gis medhold i sitt hevingskrav, jf. ovenfor nevnte bestemmelse.

Da det ikke er nedlagt påstand om utbedring, kan vedtakets konklusjon ikke utformes som en handlingsplikt for innklagde, men går ut på at klagerens krav om heving ikke tas til følge. Klageren har likevel krav på kostnadsfri utbedring av rustskadene på bilen, slik de fremgår av EU-kontroll av 14.10.2016.

Utvalget finner ikke grunnlag for klagerens erstatningskrav, da behovet for leiebil verken er nærmere begrunnet eller dokumentert.

IV KONKLUSJON 

Forbrukerklageutvalget fatter slikt vedtak: Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.

---

FU-sak: 19/1176: Krav om erstatning grunnet rustskader.

En kjøper av en bil solgt “som den er” reklamerte på en rekke mangler, herunder rustskader i bilens primærkonstruksjon. Selgeren avviste klagerens krav. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav på erstatning. Bilkjøpet ble inngått mellom to private parter, slik at det var kjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet. Spørsmålet var om bilen var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jf. kjøpsloven § 19 første ledd. Utvalget uttalte at kjøperen måtte regne med utgifter til vedlikehold og reparasjoner, idet det var tale om en 23 år gammel bil som hadde gått 169 000 kilometer kjøpt for kr 140 000 kroner. Utvalget fant det ikke sannsynliggjort at rustskadene utgjorde en kjøpsrettslig mangel ved bilen. Avgjørende var at det ikke fremgikk av fremlagt dokumentasjon hvilket omfang rustskadene hadde ved risikoens overgang og hvorvidt de gikk utover det som måtte anses som påregnelig på en bil med denne alder og kjørelengde. Kjøperen fikk dermed ikke medhold i sitt erstatningskrav.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler. 

Klageren kjøpte den 9. juli 2018 en Jeep Wranger 4.0L 1995-modell med registreringsnummer BN 77306 for kr 140000,- av innklagde. Det er fremlagt kjøpekontrakt, hvor det fremgår at bilen ble solgt «som den er», med en kilometerstand på 169000. Det fremgår videre at bilen ble prøvekjørt og besiktiget av klageren.

Bilen ble lagt ut for salgpå Facebook, i gruppen «Jeep Wrangler Norway», hvor innklagde opplyste følgende om bilen:

«Selger Jeepen min! 1995 model jeep yj 4.0 l. Godkjent hevet 4 tommer og 35 tommer dekk. Gjort mye de siste årene: byttet radiator/slange, startmotor, tectyl behandlet, ny frontrute ramme, ny frameless softtop, mm.

Følger med vinterdekk med pigg, ramme til original soft top. Bikini top med ramme, hjemmelaget halv dører. Mm

Pris kr 160.000. (…)»

Den 22. november 2018 reklamerte klageren over kjøpet. I reklamasjonen forklarte han at han hadde avdekket alvorlige rustskader i bilens bærende ramme/primærkonstruksjon og at det var flere feil ved drivlinjen, blant annet at bilens forhjul ikke trakk, slik at den kun hadde tohjulsdrift. Klageren opplyste videre at feilen lå i bilens fordelingskasse, og at han derfor hadde gått til innkjøp av en brukt fordelingskasse til kr 1 000,-. Samlet hevdet klageren at han hadde brukt over kr 12 000,- for å utbedre skadene, og han krevde derfor et prisavslag på kr 10 000,-.

Innklagde besvarte reklamasjonen dagen etter og avviste klagerens krav.

Det er fremlagt en faktura av 22. oktober 2018 fra FH Motorservice AS på kr 10 875,-. Fakturaen gjelder «Utbedring av rustskade i rammeverk», men det fremgår ikke av fakturaen hvilken bil det er blitt utført arbeid på.

Klageren har innhentet en uttalelse fra FH Motorservice AS i e-post av 22. mai 2019 angående ovennevnte reparasjon. Uttalelsen ble gitt på bakgrunn av klagerens anmodning om bekreftelse på at det ble utført arbeid på bilen med registreringsnummer BN 77 306. I e-posten opplyste FH Motorservice AS følgende:

«Hei

Jeg kan bekrefte at det var denne bilen jeg utførte sveise arbeider på

Den største rustskaden var på bakre ramme ved fjærfeste høyre side

Det var også rustskade på den andre siden men ikke like stor.

Jeg brukte 10 timer a timepris på 850 kr. og 200,00 i verksted materiell (…)»

Det er også fremlagt bilde av en kontrollseddel fra EU-kontroll utført den 13. mai 2019, hvor det fremgår at bilen manglet katalysator. Klageren forklarer at han leverte bilen til Svendsen Eksos AS for å utbedre dette, og viser til fremlagt faktura av 29. mai 2019 på kr 3 616,-.

Klageren har videre fremlagt utskrift av bestillingsbekreftelse fra ebay, som viser at han gikk til innkjøp av radiator til bilen for $ 119,95 den 6. august 2019.

Klageren anfører at bilen er mangelfull og han krever erstatning på kr 11 875,- for utgiftene han har hatt i forbindelse med utbedring av manglene. Klageren forklarer at bilen hadde alvorlige rustskader i bærende ramme/primærkonstruksjon samt flere vesentlige feil tilknyttet drivlinjen. Han forklarer at det var feil ved bilens lavgirserie og at det etter feilsøking ble avdekket at forhjulene ikke trekker, slik at bilen i realiteten kun hadde tohjulsdrift. Klageren forklarer at feilen ble avdekket i bilens fordelingskasse, hvor det ble funnet defekte transferdeler som skyldtes at innklagde angivelig hadde kjørt bilen en stund uten oljetilførsel. Han opplyser at han derfor måtte gå til innkjøp av ny fordelingskasse. Klageren opplyser at flere av feilene er utbedret, og det er disse kostnadene han krever erstattet. Han viser til fremlagt faktura tilknyttet utbedring av rustskadene på kr 10 875,- og at han har betalt for ny brukt fordelingskasse for kr 1 000,-.

Klageren anfører at innklagde før kjøpet opplyste på telefon at bilen ikke hadde graverende rust og at den var i god teknisk stand. Han understreker at han er godt kjent med at det ville påløpe kostnader til reparasjoner på en så gammel bil. Klageren viser til fremlagt dokumentasjon på at han blant annet har hatt utgifter på henholdsvis kr 3 600,- for bytte av katalysator og kr 2 000,- for bestilling av ny radiator, og understreker at disse utgiftene ikke er tatt med i kravet nettopp fordi de er forventede vedlikeholdskostnader, bilens alder tatt i betraktning.

Klageren avviser for øvrig innklagdes påstand om at bilen er bygget for off-road kjøring. Han forklarer at forhjulene subber/sperrer i karosseriet ved rattutslag i terreng og at innklagdes dekkvalg ikke muliggjør denne typen kjøring i særlig grad.

Klageren forklarer at det ble avdekket en omfattende rustskade under dørmatten ved besiktigelsen, og viser til fremlagte bilder av rustflekken. Klageren tar avstand fra innklagdes påstand om at flekken var liten, og viser til bilder som han mener tydelig viser utbredt rust over hele området. Han opplyser at han imidlertid vurderte skaden som overkommelig og at han derfor aksepterte skaden, fordi han ikke turte å sette handelen i fare for et brudd ved et eventuelt forsøk på pruting.

Innklagde bestrider klagerens anførsler og avviser at bilen er mangelfull. Innklagde forklarer at det etter hans kunnskap ikke har vært noen rustskader på bilen, og at rustskadene som er avdekket uansett ikke er graverende, bilens alder tatt i betraktning. Han understreker at bilen under hans eie ble levert inn til understellsbehandling med tectyl, hvor han ble opplyst at det nesten ikke var noe rust, og at det lille som var av rustskader ble syrebehandlet. Han opplyser videre at bilen før salget også gjennomgikk en EU-kontroll, hvor resultatet var ingen anmerkninger, slik at han er i det hele overrasket over de feilene klageren nå påberoper seg.

Han understreker at bilen var 23 år gammel på kjøpstidspunktet, og at den er ment for off-road kjøring, noe han mener ga klageren grunn til å forvente at bilen ville kreve ekstra arbeid. Innklagde opplyser at dette er noe han selv har opplevd i egen eiertid, også rett etter at han kjøpte bilen fra tidligere eier. Han opplyser at han for eksempel måtte kjøpe ny radiator til bilen kort tid etter kjøpet, og at bilen måtte gjennom en kostbar reparasjon for å få denne montert, men at han ikke klaget nettopp fordi han var innforstått med at kjøretøyet var nesten 20 år gammelt.

Innklagde forklarer at bilen ble gjennomgått grundig av klageren før kjøpet, hvor det blant annet ble avdekket en liten rustflekk under dørmatten på førersiden, som klageren uttrykte at ikke var noe problem. Andre feil ble ikke funnet, og bilen ble da solgt til avtalt pris på kr 140 000,- forklarer innklagde. Han hevder at klageren i ettertid begynte å klage på diverse forhold ved bilen som angivelig ikke fungerte lenger, men som fungerte på kjøpstidspunktet. Han anfører at rustskadene som ble avdekket på rammen, ikke var mulig å oppdage ved visuell inspeksjon, noe som forsvarer hvorfor han som selger ikke har vært klar over dette. Innklagde mener skadene uansett er påregnelige slitasjeskader på et så gammelt kjøretøy som er ment for off-road kjøring.

Når det gjelder bilens fordelingskasse, stiller innklagde seg uforstående til at denne angivelig skal være defekt. Han forklarer videre at drivlinjen med lavgir, høygir og firhjulstrekk har fungert i hele perioden han har eid bilen, og at dette også fungerte under besiktigelsen da klageren testet dette.

Forbrukerklageutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand. 

Saken ble ved klage av 22.02.2019 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 06.05.2019 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 27.05.2019, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukerklageutvalget er datert 26.06 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukerklageutvalgetskjedde ved eks- 4 pedisjon av 02.07.2019.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale kr 11 874,- i erstatning. Klageren krever også renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukerklageutvalgets møte den: 06.05.2020.

III Utvalget ser slik på saken: 

Saken gjelder kjøp av bruktbil mellom private. Saken skal således vurderes etter kjøpsloven av 13. mai 1988 nr. 27 (kjl.), jf. lovens § 1 første ledd.

Selv om tingen er solgt «som den er» eller med liknende forbehold, foreligger det mangel etter kjl. § 19 første ledd dersom selgeren har gitt uriktige opplysninger eller har holdt tilbake viktige opplysninger om tingen, eller dersom denne ved kjøpet var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved leveringen, jf. kjl. § 13 første ledd, jf. § 6 eller § 7, samt § 21 første ledd.

Klageren kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han kjente til eller måtte kjenne til ved kjøpet, jf. kjl. § 20 første ledd.

Det er klageren som har bevisbyrden og som må sannsynliggjøre de omstendigheter eget krav er grunnet på.

Utvalget finner ikke holdepunkter for å legge til grunn at innklagde har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om bilen, jf. fremlagt salgsannonse. Spørsmålet er således om bilen var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Klageren kjøpte en 23 år gammel bil som hadde gått 169 000 kilometer for kr 140 000,-, og måtte således regne med utgifter til vedlikehold og reparasjoner, også kort tid etter kjøpet.

Som dokumentasjon for rustskadene har klageren blant annet fremlagt en faktura og en uttalelse fra FH Motorservice. Det fremgår imidlertid ikke av dokumentasjonen hvilket omfang rustskadene hadde ved risikoens overgang og hvorvidt de gikk utover det som må anses påregnelig på en bil med denne alder og kjørelengde. På denne bakgrunn finner utvalget at det ikke er sannsynliggjort en kjøpsrettslig mangel.

Når det gjelder de påberopte feilene knyttet til bilens drivlinje, at bilensfirehjulstrekk ikke fungerte og at klageren måtte bytte fordelingskasse, er det ikke fremlagt dokumentasjon på at feilene faktisk foreligger. Påberopte feil er følgelig ikke sannsynliggjort. Utvalget bemerker at selv om feilene var dokumentert, er det ikke gitt at de ville utgjort en kjøpsrettslig mangel, bilens alder og kilometerstand tatt i betrakning.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

IV KONKLUSJON 

Forbrukerklageutvalget fatter slikt vedtak: Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.

---