Kjøpsloven § 84 med lovkommentar

Kjøpsloven § 84 med lovkommentar

Kjøpsloven § 84 regulerer kjøperens adgang til å gjøre gjeldende mangelskrav mot tidligere salgsledd.


Kjøpsloven § 84:

§ 84. Vilkår for krav mot tidligere salgsledd

(1) Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren.

(2) Ved salg mellom enkeltpersoner når kjøpet ikke hovedsakelig er knyttet til deres næringsvirksomhet, kan kjøperen uansett avtale også gjøre krav gjeldende mot tidligere yrkessalgsledd etter forbrukerkjøpsloven § 35.


(1) – subrogasjon

Første ledd inneholder hovedregelen, som gir kjøperen en generell rett til å gjøre krav gjeldende mot tidligere salgsledd. Bestemmelsen bygger på et rent subrogasjonssynspunkt, ved at kjøperen trer inn i selgerens krav. Det er ikke nødvendig med noe overdragelse av krav fra selgeren til kjøperen.

Det er ikke avgjørende hvordan fraskrivingen kommer til uttrykk. Den kan bero på en uttrykkelig avtalebestemmelse, eller på partenes forutsetninger. En generell ansvarsfraskrivelse fra selgerens side kan også etter forholdene måtte tolkes som en avskjæring av kjøperens krav mot tidligere salgsledd.

Spørsmålet om avtale om retten til å gå på tidligere salgsrett har tre sider:

  1. Avtale mellom kjøperen og selgeren
  2. Avtale mellom kjøperen og det tidligere salgsledd
  3. Avtale mellom selgeren og det tidligere salgsledd med virkning for kjøperens rett

Sistnevnte følger fir så vidt av at kjøperen bare kan gjøre gjeldende tilsvarende krav som selgeren etter bestemmelsen. Dersom selgeren har fraskrevet seg krav overfor tidligere salgsledd, vil kjøperen være bundet av det.

Dersom selgeren og det tidligere salgsledd har avtalt en begrensning i kjøperens krav som ikke gjelder mellom dem selv, vil dette være bindende for kjøperen når selgeren tar forbehold om det i sin avtale med ham. Det har de beste grunner for seg at kjøperen også ellers vil være bundet av en avtale mellom selgeren og det tidligere salgsledd. Selgeren kan ikke overføre noen større rett til kjøperen enn hva avtalen med det tidligere ledd tilsier. Det er ikke rom for noe «godtroerverv» fra kjøperens side i et slikt tilfelle.

Tilsvarende krav

Kjøperens krav mot tidligere salgsledd gjelder bare for så vidt tilsvarende krav kan gjøres gjeldende av selgeren. Kjøperen har altså ikke samme krav mot tidligere salgsledd som mot selgeren uten videre.

Kjøperens rett kan imidlertid bli mindre enn overfor selgeren, for eksempel grunnet ansvarsfraskrivelser eller salgsklausuler i tidligere omsetningsledd. Dersom salgsleddet før selgeren har solgt tingen «som den er» (se § 19) vil dette også gjelde overfor kjøperens krav, selv om vilkåret ikke er avtalt mellom selgeren og kjøperen.

Et salgsledd vil naturligvis ikke bli ansvarlig for mangel som oppstår senere i omsetningsrekken. Dersom en mangel først har oppstått hos selgeren, vil kjøperen ikke kunne gå på andre salgsledd enn denne. Dette følger direkte av subrogasjonssynspunktet.

Kjøperens krav mot det tidligere salgsledd kan gå lenger enn kravet mot selgeren. Hvis kjøperen har kjøpt tingen med et forbehold som ikke gjaldt i foregående omsetning, vil dette være tilfelle. Det kan for eksempel være en bil som er solgt fra en bilforretning på vanlige vilkår, som etter en stund blir solgt videre «som den er». Den siste kjøperen vil her kunne gjøre gjeldende vanlige mangelskrav mot bilforretningen. § 19 begrenser imidlertid hans krav mot selgeren. Det er en forutsetning at selgerens forbehold ikke kan tolkes som en avskjæring av krav også mot tidligere salgsledd.

Motregningsrett

Kjøperen har ikke større rett enn sin selger. Dette innebærer også at tidligere salgsledd kan gjøre gjeldende at selgeren har mottatt oppgjør for krav grunnet samme mangel. Tidligere salgsledd kan imidlertid ikke motregne overfor kjøperen med et krav mot selgeren. Dette kan få betydning for tidligere salgsledd dersom selgeren for eksempel er insolvent. Hvis selgeren skylder en del av kjøpesummen, vil tidligere salgsledd kunne motregne denne delen mot et krav om erstatning fra selgeren (sin tidligere kjøper). Dette er forutsatt at de alminnelige vilkår for erstatning foreligger.

Hvis det derimot er en annen kjøper som gjør erstatningskrav gjeldende, vil motregningsretten være avskåret etter alminnelige motregningsregler. Mye kan likevel tale for at innsigelsen om manglende betaling bør anses for å være i behold etter subrogasjonsprinsippet.

Forbrukerkjøp

Motregning i slike tilfeller er direkte avskåret i forbrukerkjøp, se forbrukerkjøpsloven § 35 sjette ledd.

Kravets art og omfang

Uttrykket «tilsvarende krav» knytter seg til både kravets art og omfang. Derfor kan kravet mot tidligere salgsledd bare gjøres gjeldende i den utstrekning vedkommende salgsledd har et mangelansvar overfor selgeren. Krav om prisavslag og restitusjonskrav ved heving vil i praksis vanligvis være større på kjøperens enn på selgerens hånd. Kjøperen må i så fall kreve differansen dekket av et annet salgsledd, for eksempel selgeren.

Bestemmelsen regulerer kun hvilke beføyelser kjøperen har når det foreligger mangel. Den sier ingenting om spørsmålet om det foreligger mangel i forholdet mellom selgeren og det tidligere salgsledd.

Dersom mangelen har oppstått hos selgeren kan ikke kjøperen gjøre krav gjeldende mot tidligere salgsledd. Men selv om den egenskapen som innebærer en mangel for kjøperen forelå tidligere, kan avtalen mellom tidligere salgsledd og selgeren være slik at det ikke forelå noen mangel dem imellom, jf. §§ 17 og 18.

Hvis selgeren har kjøpt et bilvrak for å sette det i stand, vil det ikke uten videre være en mangel hvis vraket mangler en skjerm. Når bilen eventuelt selges videre «ferdig til registrering», vil det foreligge en mangel dersom skjermen fortsatt ikke er på plass. Kjøperen vil imidlertid ikke kunne gjøre gjeldende krav mot det tidligere salgsledd på et slikt grunnlag.

Tidligere salgsledd

Hva som skal regnes som tidligere salgsredd må vurderes på grunnlag av kjøperen. Det kan være den som har solgt tingen til selgeren, grossisten eller produsenten. Underleverandører til selgeren vil også omfattes.

Det kan være tvilsomt om en mellommann skal regnes som et eget salgsledd. En som har solgt tingen på kommisjon for en annen i eget navn vil måtte regnes som et eget salgsledd etter bestemmelsen. Også kommittenten vil måtte anses som et eget salgsledd, jf. NU 1984 s. 381. En som opptrer som agent eller fullmektig for en selger vil imidlertid ikke være et selvstendig salgsledd.

Transportører, reparatører og andre tjenesteytere vil heller ikke regnes som salgsledd. Hvorvidt kjøperen kan gjøre mangelkrav gjeldende mot slike kontaktpersoner i tidligere ledd, beror på alminnelige subrogasjonsprinsipper utenfor kjøpslovens område. Dette gjelder for eksempel for et bilverksted som har gjort i stand og klarert en bil for selgeren med sikte på det aktuelle salget. Det samme gjelder der den siste kontrakten ikke er kjøp, selv om kontrakten i foregående ledd er det. Et eksempel her kan være en entreprenør som kjøper materialer av en byggvareleverandør til bruk i et entrepriseoppdrag. Byggherren her vil neppe kunne benytte seg av § 84 som grunnlag for et krav mot leverandøren.

Mangelkrav

Retten til å reise krav mot tidligere salgsledd er begrenset til mangelskrav. Om begrunnelsen for ikke å la reglene gjelde også krav grunnet forsinkelse, uttales følgende i proposisjonen på s. 138:

«Forbrukerrådet peker for det første på at retten til å gå på tidligere salgsledd også bør gjelde krav som følge av forsinkelse. Rådet mener det godt kan tenkes situasjoner hvor et slikt krav kan være aktuelt, samtidig som en slik adgang ikke vil være særlig betenkelig eller tyngende sett fra selgersiden.

For det andre går Forbrukerrådet inn for en full identifikasjon av selgersiden i forhold til kjøperen, slik at kjøperens krav ikke er begrenset til det som bakenforliggende ledd direkte hefter for i forhold til neste ledd i omsetningsrekken. Man mener at forbrukerkjøperen ikke. bør bære tapet som kan oppstå fordi den fortjenste siste salgsledd har bereknet ikke vil kunne kreves av forbrukerkjøperen mot tidligere salgsledd.

Justisdepartementet er enig med Forbrukerrådet i at det kan tenkes tilfelle hvor kjøperen har behov for å gjøre gjeldende også krav på grunn av forsinkelse mot et tidligere salgsledd. Sammenhengen mellom mislighold i et tidligere salgsledd og mislighold hos selgeren er imidlertid ikke uten videre like klar når det gjelder forsinkelse som når det gjelder mangler. Det kan derfor lett oppstå tvil om det tidligere salgsledds ansvar og om selgeren kunne ha gjort tilsvarende krav gjeldende overfor vedkommende salgsledd. Departementet er derfor kommet til at krav på grunn av forsinkelse bør unntas fra bestemmelsen.»

Regress

Bestemmelsen regulerer ikke oppgjøret i regressomgangen mellom tidligere salgsledd. Et tidligere ledd som blir ansvarlig overfor kjøperen kan imidlertid på selvstendig grunnlag gjøre bestemmelsen gjeldende overfor salgsledd enda tidligere i omsetningsrekken. En regressrett vil likevel ofte være avskåret grunnet tidsforløpet, se reklamasjonsreglene i § 85. Det salgsleddet som kjøperen retter sitt krav mot kan derfor risikere å sitte igjen med hele tapet, selv om mangelen har oppstått i et enda tidligere ledd.

(2) – særlig regulering

Andre ledd inneholdt opprinnelig spesialregler for forbrukerkjøp og salg mellom forbrukere. Ved lovendringen ble reguleringen av forbrukerkjøp tatt ut av bestemmelsen. Formålet med den nye bestemmelsen er å opprettholde den særlige reguleringen av salg mellom forbrukere.

Loven bruker uttrykket «enkeltpersoner når kjøpet ikke hovedsakelig er knyttet til deres næringsvirksomhet». Det kan ikke være ment å forstås slik at det kun må være en person på hver side. Hensynet bak bestemmelsen vil gjøre seg gjeldende også dersom for eksempel to ektefeller eller to sameiere er på kjøper- eller selgersiden, forutsatt at formålet er privat. Begrepet «forbruker» i forbrukerkjøpsloven § 1 er forstått på tilsvarende måte.

Særbestemmelsene i andre ledd skiller seg fra bestemmelsene i første ledd på to måter. For det første gjelder retten uansett avtale. For det andre er adgangen til å gjøre krav gjeldende mot tidligere yrkessalgsledd regulert av forbrukerkjøpsloven § 35.

Uansett avtale

At retten gjelder «uansett avtale» innebærer at selgeren ikke har mulighet til å avskjære kjøperens rett til å gå på tidligere salgsledd etter bestemmelsen. En slik rett kan heller ikke avskjæres gjennom avtale direkte mellom kjøperen og det tidligere ledd. Bestemmelsen er det eneste unntaket som er igjen fra lovens hovedregel om fravikelighet, jf. § 3.

Forbrukerkjøpsloven

Forbrukerkjøpsloven § 35 første ledd svarer til det opprinnelige andre ledd i kjøpsloven § 84, og har nærmest samme ordlyd:

«Forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav mot selgeren gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet.«

Uttrykket «sitt mangelkrav» innebærer at kjøperens krav mot tidligere salgsledd avhenger av at han har tilsvarende krav mot selgeren. Hvis mangelkravet er avskåret grunnet klausulen «som den er», er det også avskåret overfor tidligere salgsledd. På dette punktet er bestemmelsen dermed noe snevrere enn kjøpslovens bestemmelse.

På en annen side er ikke kjøperens krav etter bestemmelsen begrenset til selgerens eget krav mot salgsleddet. Det er tilstrekkelig at samme mangelkrav kan gjøres gjeldende av selger eller noen andre som ervervet tingen fra det tidligere leddet. For å illustrere dette: Hvis tingen er solgt fra yrkesselger A gjennom B og C til forbrukeren D, kan D gjøre krav gjeldende mot A såfremt enten B eller C kan fremme tilsvarende krav.

Uttrykket «tilsvarende krav» skal forstås på samme måte som i § 84 første ledd.

Yrkessalgsledd

Kjøperens rett etter forbrukerkjøpsloven § 35 er avgrenset til å gjelde krav mot tidligere yrkessalgsledd. En tilsvarende avgrensning følger uttrykkelig av § 84 andre ledd. Et krav som skal rette seg mot andre enn yrkesselgere tidligere i omsetningsrekken kan dermed bare bygges på første ledd. Det innebærer at kjøperen kan ha et mulig krav mot et yrkessalgsledd lenger frem i omsetningsrekken enn mot selger i et senere ledd.

Regress

Regressforholdet mellom siste selger og tidligere salgsledd er ikke regulert i bestemmelsen. Regress må i så fall skje på grunnlag av deres avtale og alminnelige regler, herunder § 84 første ledd.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.