Kjøpsloven § 76 med lovkommentar

Kjøpsloven § 76 med lovkommentar

Kjøpsloven § 76 første ledd gjelder omsorgspartens rett til å selge tingen. Dette kalles gjerne for selvhjelpssalg. Andre ledd pålegger parten en plikt til å selge tingen. Omsorgsparten er den parten som plikter å dra omsorg for tingen etter § 72 eller § 73. Han vil enten ha tingen i sin besittelse, ha fysisk kontroll over tingen eller ha disposisjonsrett over tingen. Når tingen er solgt i henhold til bestemmelsen, vil omsorgsplikten være oppfylt, og resultere i et oppgjør etter § 78.


Kjøpsloven § 76:

§ 76. Salg.

(1) En part som plikter å dra omsorg for tingen, har rett til å selge den dersom han ikke uten vesentlig kostnad kan ta vare på den, eller den annen part venter urimelig lenge med å overta den eller betale kjøpesummen eller kostnadene med oppbevaringen.

(2) Dersom tingen er utsatt for raskt å bli ødelagt eller forringet, eller det vil være uforholdsmessig kostbart å ta vare på den, skal den så vidt mulig selges.

(3) Salg skal skje på forsvarlig måte. Når det er mulig, skal den annen part gis rimelig varsel om at tingen vil bli solgt.


(1) – salgsrett

Første ledd gir omsorgsparten en rett til å selge tingen.

Rimelig varsel

Parten plikter å gi rimelig varsel på forhånd til den andre parten om at han vil selge, se tredje ledd. Formålet med dette er å gi den andre parten muligheten til å unngå salg ved å ta tingen i besittelse, eller få tingen tilbake. Varselet går på adressatens risiko etter hovedregelen i § 82. Varselet må ikke være skriftlig.

Det er ingen krav til at varselet må angi noen bestemt frist. Dette vil imidlertid ofte være hensiktsmessig. Salget må, i alle tilfeller, skje etter at varselet er gitt. Den andre parten må få en rimelig mulighet til å ordne opp for seg før salget blir foretatt. Hva som er «rimelig tid» vil bero på forholdene, tingens art og tilstand, partenes stilling og tidligere avtale.

Fire alternative vilkår

Det er fire alternative vilkår for å kunne selge tingen etter § 76. Det første er at oppbevaringen ikke kan skje uten vesentlig kostnad. De andre vilkårene er at det er urimelig forsinkelse med overtakelse av tingen fra den andre partens side, eller med betaling av kjøpesummen, eller kostnadene med oppbevaringen.

Omsorgskostnader

Det første og det siste vilkåret gjelder kostnadene med oppbevaringen. Disse har nær tilknytning. Hvis motparten betaler kostnadene omgående, kan ikke omsorgsparten påberope deres størrelse som salgsgrunn.

Salg i henhold til loven kan dermed først skje hvis omsorgsparten ikke uten vesentlig kostnad kan ta vare på den. Det er først og fremst forskutteringen av forsvarlige kostnader ved omsorgen som kan bli en belastning for omsorgsparten. Det vil imidlertid kunne være relevant å ta hensyn også til belastningen for den parten som endelig skal bære kostnadene før betalingen er sikret. Vilkåret vil likevel ha begrenset selvstendig betydning ved siden av de andre vilkårene i første ledd, samt reglene i andre ledd.

Urimelig forsinkelse med å overta

Tingen kan videre selges dersom den andre parten venter urimelig lenge med å overta den. Hva som er «urimelig lenge» må vurderes ut fra tidsforløpet. Det må også tas hensyn til tingens art. Hvem som er omsorgspart vil også være av betydning. En profesjonell næringsdrivende vil måtte regne med at det noen ganger blir behov for å ta vare på ting grunnet den andre partens kontraktbrudd. Han vil som regel ha den nødvendige kompetansen til å ta seg av varene. Tilsvarende kan ikke uten videre forventes av en forbruker.

Kostnadene og ulempene ved å dra omsorg for tingen vil også være viktige momenter. Selv om den andre parten skal refundere kostnadene ved omsorgen, kan omsorgspartens forskuttering etter hvert kunne likne en løpende kreditt som det ikke er rimelig at han skal yte. Omsorgsparten må i slike tilfeller kunne selge tingen. Tilsvarende må gjelde dersom omsorgen, på grunn av den tiden som har gått, medfører urimelig ulempe for omsorgsparten på andre måter. Hvis omsorgsparten har forsøkt å oppfordre den andre parten til å sørge for tingen, uten å lykkes, kan dette også være av betydning for vurderingen.

Urimelig forsinkelse med å betale

Tingen kan også selges dersom motparten venter urimelig lenge med å betale kjøpesummen eller kostnadene med oppbevaringen.

Forsinkelse med betaling av kjøpesummen blir kun aktuelt når det er selgeren som drar omsorg for tingen. Selgeren vil i slike tilfeller som regel kunne få en avklaring ved å heve kjøpet. Han kan i stedet velge å fastholde kjøpet, men selge tingen.

Som tidligere nevnt kan ikke omsorgsparten ha en plikt til å forskuttere kostnadene ved omsorgen for alltid. Hvis betalingen av disse blir dratt ut, vil det også gi grunn til å selge tingen.

(2) – salgsplikt

Andre ledd pålegger parten en plikt til å selge tingen under visse forutsetninger.

Tingen må for det første selges dersom den er utsatt for å raskt kunne bli ødelagt eller forringet. Dette kan for eksempel være tilfelle ved salg av ferskvarer.

Videre skal tingen selges hvis det ville være uforholdsmessig kostbart å ta vare på den. Slik forholdsmessighet kan bero på tingens art, verdi og bestandighet, samt på den tiden som omsorg vil kreve. Ved en slik vurdering må man ta hensyn til både kostnadenes størrelse isolert sett, samt til om de står i rimelig forhold til salgstingens verdi. Hvis det går lang tid før motparten oppfyller kontrakten eller overtar tingen, kan det oppstå misforhold til salgstingens verdi.

En salgsplikt vil som regel ikke foreligge hvis kostnadene ved omsorgen ikke overstiger det som er forsvarlig etter § 75.

Vanskelig å selge

Salgsplikten er ikke absolutt. Dette skyldes at en ting kan være vanskelig eller umulig å selge med utbytte grunnet sin holdbarhet eller verdi.

Hvis omsorgsparten ikke oppfyller sin salgsplikt på en forsvarlig måte, vil han bli ansvarlig for tap som følge av forsømmelsen.

Selgeren vil ved å heve kjøpet kunne velge å foreta dekningssalg for egen regning.

(3) – forsvarlig salg

Tredje ledd første punktum slår fast at tingen må selges på forsvarlig måte.

Salget kan skje på enhver passende, forsvarlig måte og på ethvert passende sted. Man må ta i betraktning hva som er formålstjenlig, praktisk og forsvarlig i den aktuelle situasjonen. Her må man ta hensyn til tingens art og tilstand, samt partenes interesser.Forsvarlighetskravet tilsier i de fleste tilfeller at tingen skal selges gjennom partens vanlige salgskanaler. Fremgangsmåten for salget kan imidlertid ikke være i strid med loven som skal anvendes på salgsstedet.

Auksjon

Hvis omsorgsparten velger å selge på auksjon, og ikke annet følger av lov eller avtale, må salget foregå på privat auksjon, se lov om frivillige auksjoner. Bestemmelsene i auksjonsloven om fremgangsmåten ved auksjon kan få betydning for vurderingen av hva som er «forsvarlig salgsmøte».

Selvkjøp

Salget må i alle tilfeller foregå på forsvarlig måte etter kjøpsloven, og omsorgsparten kan ikke ensidig tilgodese seg selv, eller sine folk eller nærmeste (selvkjøp). Hvis han selv vil overta tingen, bør det som regel skje etter avtale med den andre parten.

Underhåndssalg

Dette vil gjelde særlig ved underhåndssalg. Dersom det godtgjøres at tingen ikke er økonomisk salgbar etter reglene i § 77, vil reglene der gjelde, slik at parten vil kunne velge å overta tingen selv, eventuelt mot en passende godtgjørelse.

Varsel

Andre punktum handler om varsel. Den andre parten skal, så vidt det er mulig, gis rimelig varsel om at tingen vil bli solgt. Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at motparten får en siste mulighet til å gjøre det som er nødvendig for at han skal få overta tingen.

Vilkåret «når det er mulig» vil i praksis få betydning i sammenheng med andre ledd. Her er tidsmomentet viktig for å begrense tapet. Det kan være upraktisk å varsle dersom et salgsutbytte forutsetter omgående salg, for eksempel for matvarer som er råteutsatte. Parten må i slike tilfeller, om nødvendig, kunne selge uten å gi varsel til motparten. I de fleste tilfeller vil det imidlertid være mulig å gi motparten et varsel umiddelbart før salget skjer.

Det er ikke noe vilkår om at varselet skal være skriftlig. Når varsel er sendt på forsvarlig måte, vil meldingen gå på mottakerens risiko.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.