Kjøpsloven § 73 med lovkommentar

Kjøpsloven § 73 med lovkommentar

Kjøpsloven § 73 gjelder kjøperens plikt til omsorg når han vil avvise tingen etter at han har overtatt den (første ledd), eller når den er stilt til hans rådighet på bestemmelsesstedet (andre ledd). Bestemmelsen er et motstykke til § 72, men med litt andre vilkår.


Kjøpsloven § 73:

§ 73. Kjøperens plikt til omsorg.

(1) Vil kjøperen avvise en ting som han har overtatt, skal han for selgerens rekning dra slik omsorg for den som er rimelig etter tilhøva.

(2) Vil kjøperen avvise en ting som er sendt til ham og stilt til hans rådighet på bestemmelsesstedet, skal han ta vare på den for selgerens rekning, såframt han kan gjøre dette uten å betale kjøpesummen eller pådra seg urimelig kostnad eller ulempe. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren eller noen på hans vegne kan ta seg av tingen på bestemmelsesstedet.


Forskjellen fra § 72:

Forskjellen mellom § 72 om selgerens omsorgsplikt og § 73 om kjøperens omsorgsplikt er først og fremst vilkårene for at omsorgsplikten inntrer. Etter § 72 kreves det at selgeren har tingen under sin kontroll. Etter § 73 (2) må ikke tingen nødvendigvis være overlevert til kjøperen. Innholdet i omsorgsplikten er imidlertid det samme. Partene plikter å ta forsvarlig vare på tingen. Tilsvarende gjelder dekning av utgifter, jf. § 75.

§ 73 har, i motsetning til § 72, særlig betydning der en av partene, først og fremst kjøperen, hever eller vil heve kjøpet. Det har sammenheng med at heving forutsetter tilbakeføring av ytelser. Kjøperen må tilbakeføre tingen til selgeren, og siden tingen er kommet frem til han, må han ta vare på den.

«avvise»

Uttrykket «avvise» i bestemmelsen betyr at kjøperen ikke ønsker å beholde tingen. Kjøperen har rett til å avvise tingen hvis det er direkte avtalt, eller ved betydelig feillevering, levering for tidlig eller i for stor mengde etter § 98.

Kontraktbrudd som kan være relevante

Kjøperen har for øvrig en slik rett når han gjør gjeldende misligholdskrav etter §§ 22 eller 30 grunnet vesentlig mislighold fra selgeren. Det er antakelig et krav om at kjøperen har rett til å kreve omlevering eller heving, men ikke at han faktisk går så langt.

Dersom kjøperen avviser tingen, men egentlig ikke har rett til det, må han likevel ta vare på tingen. Dette vil være i hans interesse for å unngå et misligholdsansvar. En eventuell rett til erstatning for utgifter og andre rettigheter vil bero på det endelige oppgjøret.

Mislighold fra selgerens side kan bestå av brudd på hans leveringsplikter etter kapittel II, se særlig §§ 6 og 7 om leveringssted, § 8 (3) om identifikasjon, § 9 om leveringstid og § 95 om dokumenter. Misligholdet kan også bestå i en mangel etter §§ 17 til 21, § 41 eller § 96. Det kan også være et delvis mislighold etter § 43, delleveranse etter § 44, eller for tidlig eller for stor levering etter § 98.

Hvis kjøperen vil avvise tingen grunnet mangler, må han gi uttrykk for dette innen reklamasjonsfristene. Omsorgsplikten og tilbakeholdsretten vil begynne når kjøperen oppdager mangelen og bestemmer seg for å avvise tingen. Følgelig vil plikten og retten falle bort samtidig med retten til å gjøre mangelen gjeldende etter reklamasjonsreglene i § 32.

Fremgangsmåte og frist

Loven gir ingen regler om fremgangsmåte eller frist for å avvise tingen. Kjøperen må her varsle selgeren innen rimelig tid om avvisningen og grunnen til dette.

Virkningene av at kjøperen forsømmer sin omsorgsplikt er ikke regulert i verken første eller andre ledd. Etter § 66 kan slik forsømmelse føre til at kjøperen mister sin hevingsrett. Han vil vanligvis ikke kunne levere tingen tilbake i samme stand og mengde som han mottok den. Manglende omsorg kan også utløse vanlige misligholdsvirkninger, for eksempel krav på erstatning etter § 57 (2).

(1) – kjøperen avviser ting som han har overtatt

Første ledd gjelder tilfeller hvor kjøperen vil avvise en ting som han allerede har overtatt, det vil si mottatt eller hentet. Det er ikke tilstrekkelig at tingen er stilt til kjøperens disposisjon hos selgeren. Den må være fremme hos kjøperen, slik at det er han som er i besittelse av tingen. Kjøperen plikter da å dra slik omsorg for tingen som er rimelig etter forholdene. Denne formuleringen tilsvarer den i § 72. Innholdet i omsorgsplikten skal altså være det samme i begge bestemmelsene. Kjøperens omsorg skjer for selgerens regning, jf. § 75 og kommentarene til § 72.

Bestemmelsen forutsetter at kjøperen har rett til å avvise tingen etter avtale eller lov, les ovenfor. Hvis han ikke har det, må han ta vare på tingen i egen interesse. Dette skjer naturligvis ikke på selger sin regning.

Første ledd gjelder tilfeller hvor tingen er overtatt, og det er kjøperen som har risikoen for den, jf. § 74 om forvaring hos tredjemann.

(2) – sendekjøp og transitt

Andre ledd gjelder i de tilfeller hvor kjøperen vil avvise en ting som er sendt til ham og stilt til hans disposisjon på bestemmelsesstedet. Han har da plikt til å ta vare på tingen for selger sin regning. Det er også her en forutsetning om at kjøperen har rett til å avvise tingen.

Bestemmelsen innebærer at kjøperen kan ha plikt til å ta vare på en ting som er på vei til ham ved transportkjøp, på nærmere vilkår. Han må ha grunn til å avvise tingen når den kommer frem eller blir stilt til hans disposisjon.

Vilkår 1: Bestemmelsessted

Det første vilkåret er at tingen må være stilt til hans rådighet på det avtalte bestemmelsesstedet.

Dersom tingen har kommet til helt feil sted, vil omsorgsplikten som regel ikke inntre etter andre ledd. Den kan eventuelt inntre etter første ledd, dersom tingen overtas av kjøperen. Hvis tingen er stilt til rådighet for feil adressat vil andre ledd heller ikke få anvendelse, med mindre det er en liten forveksling som kan løses på stedet.

God skikk og tro

Reglene om formell omsorgsplikt må suppleres av prinsipper om god forretningsskikk, og redelighet og god tro mellom partene, sml. § 88.

Hvis kjøperen har avvist en ting og hevet kontrakten før tingen har kommet frem til bestemmelsesstedet, plikter han ikke å ta tingen i sin besittelse. Andre ledd vil følgelig ikke få anvendelse.

Vilkår 2: Uten å betale kjøpesum, uten ulempe eller utgifter

Det andre vilkåret er at kjøperen kan ta besittelsen uten å betale kjøpesummen og uten urimelig ulempe eller urimelige utgifter. Dette vil ikke være tilfelle hvis tingen er sendt med postoppkrav eller bare utleveres mot transportdokument som forutsetter betaling.

Vilkår 3: Representant

Det tredje vilkåret er at verken selgeren eller noen på hans vegne har mulighet til å ta seg av tingen på bestemmelsesstedet. Kjøperen får trolig ikke omsorgsplikt hvis selgeren enten har en virkelig representant som har kontroll over stedet, eller en annen person som er der og kan ta hånd om tingen på selgerens vegne.

Hvis selgeren er representert og kjøperen avviser tingen uten å motta den, regnes den ikke som overlevert. Det vil da være selgeren som har omsorgsplikt, jf. § 72.

Disposisjonsrett

At kjøperen tar til seg tingen på selgerens vegne innebærer at selgeren har en eiers disposisjonsrett. Kjøperen kan følgelig ikke tilegne seg tingen eller disponere over den. Han kan heller ikke gi den bort til en tredjemann, med mindre det er i henhold til §§ 74 eller 76.

Pliktens begynnelse og varighet

Omsorgsplikten inntrer når tingen er stilt til kjøperens rådighet på bestemmelsesstedet. Plikten varer frem til partene har blitt enige om oppbevaring og dekning av utgifter, eller frem til tingen er levert hos tredjemann etter § 74 eller solgt etter § 76.

Hvis kjøperen mottar tingen uten å påberope sin rett til å avvise den, vil ikke andre ledd komme til anvendelse. Hvis kjøperen vil avvise tingen senere, vil det være reglene i første ledd som gjelder, uansett særvilkårene i andre ledd. Dette kan være praktisk hvis tingen har skjulte mangler som kjøperen ikke kan eller ønsker å ta stilling til med det samme.

Hvis kjøperen ikke plikter å ta vare på tingen, vil han likevel etter forholdene ha plikt til å underrette selgeren (eller hans representant) om avvisningen. Selgeren kan da treffe de nødvendige tiltak for å dra omsorg for tingen.

Risikoen

Risikoen vil som regel ha gått over på kjøperen før tingen blir avvist, selv om andre ledd gjelder tilfeller hvor tingen ikke er overtatt. Se § 13, jf. § 7 (2). Kjøperen har da risikoen for tingen mens han tar vare på den.

Dersom risikoen ikke er gått over på kjøperen ved levering i sendekjøp etter § 7 (2), jf. § 13 (1), eller under transitt etter § 15, vil risikoen trolig heller ikke gå over ved mottakelse. Kjøperen vil avvise tingen, men ta besittelsen på vegne av selgeren, uten å overta den for å beholde den. Kjøperen bør gjøre dette klart ved mottakelsen. Hvis han ikke gjør dette, kan omsorgsplikten etter forholdene innebære en plikt for kjøperen til å holde tingen forsikret.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.