Kjøpsloven § 70 med lovkommentar

Kjøpsloven § 70 inneholder tapsbegrensningsplikten i første ledd, samt en bestemmelse om lemping av ansvaret i andre ledd.

---

Kjøpsloven § 70:

§ 70. Plikt til å begrense tap. Lemping av ansvaret.

(1) Den part som påroper kontraktbrudd fra den annens side, skal ved timelige tiltak begrense sitt tap. Forsømmer han dette, må han selv bære den tilsvarende del av tapet.

(2) Erstatning kan settes ned dersom den vil virke urimelig for den ansvarlige part ut fra tapets størrelse i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og tilhøva ellers.

---

(1) – tapsbegrensningsplikten

Første ledd pålegger den skadelidte parten en generell plikt til å begrense sitt tap ved rimelige tiltak. Dersom en part unnlater å gjøre dette, må han selv bære en tilsvarende del av tapet. Bestemmelsen må sies å stemme overens med et alminnelig anerkjent prinsipp ved erstatningsutmåling, både i og utenfor kontraktforhold.

Bestemmelsen med tilsvarende formål finnes i §§ 72 til 78 om plikten til omsorg for tingen.

Det er den parten som påberoper seg mislighold fra den andre parten som har en tapsbegrensningsplikt. Dette kan være både kjøperen og selgeren. Plikten gjelder tap etter utmålingsreglene i §§ 67 til 69.

Tapsbegrensningsplikten inntrer ikke før misligholdet faktisk foreligger (oppstått eller forventet), og parten har fått eller burde ha fått kjennskap til det. Plikten vedvarer så lenge tapet kan begrenses. Hvilke tiltak man kan gjøre for å redusere sitt tap beror på de konkrete forhold.

Tapspost

Plikten gjelder for enhver aktuell tapspost. Det kan være utgifter til oppbevaring, transport, arbeidsgodtgjørelse, valutaveksling m.m. Det kan også være verditap ved mangelfull ting, tap ved forsinkelse, prisforskjell, avsavn, driftsavbrudd, omsetningstap og annen tapt fortjeneste ved at kontrakten ikke blir oppfylt.

Passende tiltak

Et passende tapsbegrensningstiltak for kjøperen kan være å avhjelpe en mangel selv. Kjøperen kan også hente salgstingen selv dersom selgeren har transportvansker.

Dekning

Dekningstransaksjon kan være praktisk for begge parter. Dette gjelder særlig dersom det utvikler seg en prisforskjell på markedet. Kjøperen vil da ha kunne ha en plikt til å foreta et dekningskjøp i tide, og selgeren et dekningssalg etter § 68 for å begrense sitt tap.

Tap ved mislighold

Man må regne ut tapet som følge av den andre partens mislighold. Formålet er ikke å korrigere den avtalte kjøpesummen. Ved tap som følge av forsinkelse eller unnlatt levering må det tas hensyn til at tapet kunne ha vært unngått eller minsket dersom dekningskjøp var foretatt i tide. Det skal ikke tas hensyn til hva en part ville ha tjent på utmåling etter en abstrakt prisforskjell eller ved dekningskjøp på et annet tidspunkt.

Rimelige tiltak

Tapsbegrensningsplikten omfatter kun tiltak som er rimelige å gjøre for å begrense tapet. Det må vurderes hva som er rimelig å forvente av parten på det aktuelle tidspunktet da kontraktbruddet oppstod. Det er irrelevant om man i ettertid ser at parten kunne ha handlet annerledes, dersom man på tiden for kontraktbruddet ikke hadde rimelig mulighet til dette. Det må også tas hensyn til at parten kan trenge noe tid til å finne ut hvilke tiltak som er mest formålstjenlige.

Kjøpets karakter og vanlig praksis i vedkommende bransje vil også være av betydning. Man må ta hensyn til partenes stilling og kontraktens art og størrelse. Man kan trolig ikke stille samme krav til en forbruker som til en næringsdrivende til å foreta dekningskjøp. Det vil heller ikke alltid være rimelig å kreve større tiltak av en liten lokal bedrift som av et større firma.

Videre plikter parten å ikke gjøre uforholdsmessige eller utjenlige tiltak. Tiltakene må stå i et forhold til tapet og tapsreduksjonen som kan oppnås. Dersom en part likevel har utført et uforholdsmessig tiltak, kan kan ikke motsette seg at motparten øker kostnader som medfører netto tapsøkning.

Utgifter til rimelige tiltak må anses som en del av misligholdstapet. Disse skal belastes motparten, uansett om de er forgjeves eller overstiger det opprinnelige tapet. Slike utgifter vil komme i tillegg til tapserstatningen. Den oppnådde tapsreduksjon må eventuelt trekkes fra.

Det kan ofte være naturlig å kontakte den andre parten for å sammen finne frem til et hensiktsmessig tiltak. Selgeren kan for eksempel ha mulighet til å få tak i en annen ting som midlertidig kan erstatte salgstingen.

Antesipert mislighold

Tapsbegrensningsplikten gjelder også ved forventet eller antesipert mislighold fra den andre parten. Å innstille egen oppfyllelse etter § 61 kan være et rimelig tiltak. Man kan imidlertid ikke uten videre vente på forfallstiden dersom faren for vesentlig mislighold er åpenbar. En plikter da å ta rimelige forholdsregler, eventuelt heve kjøpet etter § 62, jf. § 56, samt sørge for adekvat og rettidig dekningstransaksjon.

Avbestilling

Ved ikke avtalehjemlet «avbestilling» vil plikten til å begrense tapet ha særlig stor betydning. En slik avbestilling vil vanligvis gjøres nettopp for å muliggjøre en begrensning av tapet. Avbestilling uten avtalehjemmel kan likestilles med erklæring fra kjøperen om at han ikke kan eller vil fastholde kjøpet, slik at reglene om forventet mislighold får anvendelse for selgeren. Selgeren vil da ha mulighet og plikt til å begrense tapet sitt etter reglene i § 70. Det forutsetter imidlertid at han påberoper kontraktbruddet, altså at han gjør gjeldende et misligholdskrav.

Andre punktum – sanksjon

Andre punktum er konsekvensen av forsømmelse av tapsbegrensningsplikten. Etter bestemmelsen vil sanksjonen for å ikke gjøre rimelige tiltak at den andre parten kan få redusert sin erstatningsplikt, og skadelidte må være den tilsvarende del av tapet.

Beløpet kan ikke kreves inn direkte. Unnlatt tapsbegrensning gir heller ikke den andre parten noen rett til å heve kontrakten.

Fastsetting av tapet

Når man skal fastsette det tapet som antas å skulle vært unngått, må man vurdere og sammenlikne alternative muligheter. Det må tas hensyn til vinning, tap og utgifter ved de ulike mulighetene.

(2) – lemping

Andre ledd inneholder en generell bestemmelse om lemping av ansvaret. Bestemmelsen skal ikke kunne gi adgang til fri erstatningsfastsetting. Den tar kun sikte på unntakstilfeller hvor normal erstatningsutmåling slår særlig skjevt ut.

Når kan erstatningen settes ned?

Erstatningen kan kun settes ned dersom den vil virke urimelig for den ansvarlige parten. Det kreves ganske klar urimelighet før lemping av erstatningsansvaret kan vurderes. Ved vurderingen må man ta hensyn til tapets størrelse sammenliknet med tap som vanligvis oppstår i liknende tilfeller (normaltap), og forholdene ellers.

Lemping kan derfor være aktuelt i tilfeller hvor det dreier seg om uforutsigbare følger av kontraktbruddet. Tap som følger indirekte av kontraktbruddet, og som i noen grad beror på den skadelidtes individuelle forhold, kan ikke motparten forventes å regne med eller kunne begrense. Det er derfor grunn til å sette ned erstatningen for slike tap. Vanlig tap og mer normale følger av kontraktbruddet vil vanskelig kunne lempes, selv om tapet skulle være betydelig. Forholdet mellom det individuelle tap og et normaltap i liknende tilfeller er altså et viktig moment i vurderingen.

Relevante forhold

Avgjørelsen om hvorvidt ansvaret skal lempes beror videre på en helhetsvurdering, hvor det også kan tas hensyn til andre forhold. Av slike relevante forhold kan nevnes kjøpets art, hvem som er parter, årsaken til kontraktbruddet (graden av forsømmelse hos den som har brutt kontrakten, skadelidtes opptreden), tapets størrelse og mulighetene for forsikring. Det må også tas hensyn til hvorvidt skadelidte har gjort medkontrahenten oppmerksom på sine ekstraordinære tapsmuligheter ved inngåelsen av kjøpsavtalen. Det kan også være relevant hva slags kontraktbrudd det gjelder. Det vil for eksempel sjeldent oppstå store uforutsigbare tap grunnet brudd på kjøperens betalingsplikt enn grunnet selgerens kontraktbrudd. For relevant rettspraksis, se Rt. 2004 s. 1887 og Rt. 2004 s. 675.

Å vurdere lemping av ansvaret blir for øvrig bare aktuelt i den utstrekning erstatningen ikke begrenses av andre regler, jf. § 67 (1) og § 70 (1) og (3).