Kjøpsloven § 69 med lovkommentar

Kjøpsloven § 69 med lovkommentar

Kjøpsloven § 69 gir anvisning på en alternativ utmåling av tap, basert på en abstrakt prisforskjell, i tilfeller hvor kontrakten heves men det ikke er foretatt dekningskjøp eller dekningssalg etter § 68. Bestemmelsen vil også få anvendelse der det er foretatt en dekningstransaksjon som ikke oppfyller vilkårene i § 68.


Kjøpsloven § 69:

§ 69. Prisforskjell når det ikke foreligger dekningstransaksjon.

(1) Er kjøpet hevet uten at det foretas dekning som nevnt i § 68, og er det gjengs pris for tingen, legges kjøpesummen og den gjengse pris på hevingstiden til grunn når prisforskjell skal reknes ut. Blir kjøpet hevet etter at tingen er overtatt, skal isteden gjengs pris ved overtakelsen legges til grunn.

(2) Som gjengs pris anses prisen på leveringsstedet for ting av samme slag eller, om det ikke gjelder noen gjengs pris der, på et annet sted som med rimelighet kan likestilles med dette, likevel slik at omsyn tas til forskjell i transportkostnader.


Forholdet til § 68:

Dersom det er foretatt dekningstransaksjon, men vilkårene i § 68 ikke er oppfylt, vil § 69 kunne få anvendelse. Bestemmelsen vil også kunne få anvendelse der det er foretatt et nytt kjøp eller salg, men det ikke er rimelig å anse dette som en virkelig dekningstransaksjon. Dette gjelder særlig hvis salgstingen er en artsbestemt vare, og kjøperen har inngått flere nye kjøp eller selgeren flere nye salg av samme type vare, men det ikke kan slås fast hvilket av de nye kjøpene eller salgene som er dekningstransaksjonen i forbindelse med den hevede kontrakten. En slik situasjon kan tenkes dersom en part stadig kjøper eller selger samme type vare.

En erstatning etter § 69 kan imidlertid ikke legges til grunn dersom det er foretatt en dekningstransaksjon etter § 68 som gir lavere erstatning.

Gjengs pris

Videre er det et vilkår om at salgstingen må ha en gjengs pris. Det vil si at prisen må regnes ut på vanlig måte for tilsvarende vare eller tjeneste på avtaletiden, så langt denne ikke er urimelig. Dette forutsetter igjen at salgstingen er en artsbestemt vare med en viss omsetning. Den må ikke nødvendigvis ha prisnotering på markedet.

Dersom det ikke foreligger noen gjengs pris, må erstatningen beregnes på annen måte, se §§ 67 og 68.

(1) – første punktum

Første ledd første punktum sier at utmålingen skal skje på grunnlag av den abstrakte prisforskjellen mellom avtaleprisen og den gjengse pris på hevingstiden. Det er en forutsetning at kjøpet er hevet før tingen er overtatt. Ved uteblitt levering kan kjøperen kreve oppfyllelse etter § 23. Han risikerer da ikke noe tap grunnet prisstigning i tiden frem til kjøpet heves.

Prisforskjellen skal ikke legges til grunn dersom den kun er til gunst for den hevende parten fordi kontraktprisen var ufordelaktig for ham. Muligheten for dekningstransaksjon kan likevel være relevant ved vurderingen av tapsbegrensningsplikten etter § 70.

Sammenlikning av kontraktvilkår

Ved prissammenlikningen må man legge til grunn kontraktsmessig vare (kvalitet og mengde), og avtalte leverings- og betalingsvilkår (sted, sesong, kreditt etc.). Mindre ulikheter i vilkår må prisjusteres.

Rt. 2002 s. 173 gjaldt oppgjøret etter heving av kjøp av et møblement. Kjøperen krevde erstatning for prisforskjell etter § 69 basert på forskjellen mellom kjøpesummen under et salg og ordinær pris på møblene før salget. Førstvoterende bemerket at man som regel ikke kan si at en nedsatt pris er den gjengse prisen. Møbelmarkedet i Oslo, hvor kjøperen var bosatt, var imidlertid slik at det var muligheter for dekningskjøp til rabatterte priser gjennom store deler av året. Kjøperen måtte benytte seg av disse mulighetene ut fra lojalitetsplikten og tapsbegrensningsplikten. Hun fikk følgelig ikke tilkjent erstatning.

Tilleggserstatning etter § 67

Det kan, på samme måte som i § 68, kreves erstatning for ytterligere tap som dekkes etter § 67. Tapt omsetningsfortjeneste vil som regel være dekket av prisforskjellen, og blir da ikke en ekstra tapspost etter § 67. Kjøperen kan likevel kreve erstatning for eventuelt produksjonstap i tillegg.

Å fastslå hevingstidspunktet byr vanligvis ikke på problemer. Tidspunktet ligger nært partens behov for en ny ting. Det er imidlertid en ulempe at parten får et spillerom for å bestemme tiden, hvilket kan gi mulighet for å spekulere i prisutviklingen.

(1) – andre punktum

Det følger av andre punktum at når kjøperen hever etter å ha overtatt tingen, skal den gjengse pris på overtakingstiden legges til grunn i stedet for prisen på leveringstiden.

Den avgjørende tiden er den som inntrer først. Dette reduserer usikkerhet og spekulasjonsmuligheter til et rimelig nivå.

Hvis tingen har en mangel som ikke blir oppdaget før en stund etter overtakelsen, kan det være at den gjengse pris på overtakingstiden ikke lenger er passende, jf. reklamasjonsfristen i § 32 (2). Det kan også være at hevingen blir utsatt i påvente av mulig avhjelp, jf. hevingsfristen i § 39 (2). Et alternativ for kjøperen vil da være å foreta et konkret dekningskjøp med oppgjør etter § 68, eller et oppgjør basert på en fri tapsvurdering etter § 67. Se § 70 om tapsbegrensningsplikten, eventuelt ved dekningskjøp i tide. Tidsbegrensningen vil da ligge i denne plikten, ikke i § 69.

(2) – stedet for gjengs pris

Andre ledd slår nærmere fast hva gjengs pris er. Bestemmelsen stedfester den relevante gjengse prisen i to alternativer.

Leveringsstedet

Utgangspunktet er prisen som gjelder for tilsvarende ting på det stedet hvor tingen skulle ha vært levert, jf. §§ 6 og 7. Ved sendekjøp vol leveringsstedet normalt være der tingen blir overført til den første bfraktføreren for oversending til kjøperen, eventuelt et avtalt overleveringssted, se § 7 andre og tredje ledd.

Mange varer vil ha en lik gjengs pris over et større område. Prisen kan også variere fra sted til sted, og det er da mest rimelig å legge prisen på leveringsstedet til grunn.

Annet alternativt sted

Dersom det ikke er noen gjengs pris på leveringsstedet for samme slags ting, vil den gjengse prisen på et annet sted legges til grunn som et rimelig, subsidiært alternativ. Dette kan være produksjonsstedet, bestemmelsesstedet, overtakingsstedet, et anerkjent omsetningsmarked i bransjen osv.

Hva som vil være et rimelig alternativ må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Det må tas hensyn til teknisk mulige beregningskriterier for gjengs pris på stedet, praksis mellom tilsvarende parter i bransjen og begge parters rimelige interesser.

En part kan kun velge et subsidiært alternativ dersom det overhodet ikke finnes noen gjengs pris på leveringsstedet. Det er ikke relevant at et subsidiært alternativ er mer eller mindre gunstig for en av partene.

Transportkostnader

I enkelte tilfeller må det tas hensyn til forskjell i transportkostnader for å få et likeverdig sammenlikningsgrunnlag. Gjengs pris på det alternative stedet må justeres etter hva en tilsvarende pris ville vært på leveringsstedet ut fra hva transportkostnadene ligger på.

Ingen gjengs pris?

Dersom det ikke er noen gjengs pris, verken på leveringsstedet eller noe alternativt sted, må erstatningsutmålingen skje etter hovedregelen i § 67.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.