Kjøpsloven § 67 med lovkommentar

Kjøpsloven § 67 er den generelle bestemmelsen om erstatningsutmåling. Den inneholder de grunnleggende reglene om hvilke tapsposter som skal erstattes, samt beregningen av disse. Andre ledd lister opp hvilke tap som regnes som indirekte tap. Bestemmelsen suppleres av §§ 68–69 om tapsposten prisforskjell og av § 70 om bl.a. lemping av erstatningsansvaret.

---

Kjøpsloven § 67:

§ 67. Alminnelig regel.

(1) Erstatning for kontraktbrudd fra en parts side skal svare til det tap, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, som den annen part er påført ved kontraktbruddet. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktbruddet. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktbruddet.

(2) Som indirekte tap reknes:

(a) tap som følge av minsket eller bortfalt produksjon eller omsetning (driftsavbrudd)

(b) tap som følge av at tingen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt (avsavn)

(c) tapt fortjeneste som følge av at en kontrakt med tredjemann faller bort eller ikke blir riktig oppfylt, men bare for så vidt kjøperen uten rimelig grunn lar være å foreta dekningskjøp eller treffe andre tiltak for å unngå eller minske tapet

(d) tap som følge av skade på annet enn salgstinden selv og gjenstander som den brukes til framstilling av eller som har nær og direkte sammenheng med dens forutsatte bruk.

(3) Reglene i andre ledd gjelder ikke

(a) kostnader ved vanlige tiltak som kompenserer at salgstinden er forsinket eller har mangler,

(b) kostnader ved tiltak som begrenser annet tap enn det som andre ledd omfatter, eller

(c) erstatning utbetalt til en forbrukjerkjøper etter reglene i forbrukerkjøpsloven § 34.

---

Ansvarsgrunnlag

Ansvarsgrunnlaget reguleres i §§ 27, 40, 41 og 57. Definisjonen i § 67 andre ledd får også en særlig betydning, fordi vilkårene for erstatning blant annet er knyttet til skillet mellom direkte og indirekte tap.

Individuelt og økonomisk tap

Bestemmelsene gjelder kun økonomisk tap og notmalt kun det individuelle tap som parten lider.

(1) – full tapsdekning

Første ledd fastslår utgangspunktet – prinsippet om full erstatning for tap og utgifter som skyldes kontraktbruddet.

Årsakssammenheng

Det kreves årsakssammenheng mellom misligholdet av kjøpsavtalen og tapet. Hva dette innebærer må bero på alminnelige erstatningsregler, for eksempel om konkurrerende skadeårsaker, tilfeldige sammentreff av to eller flere hindringer (casus mixtus), indirekte og avledet tap m.m.

Samme økonomiske stilling

Den parten som lider et tap skal stilles i samme økonomiske stilling som han hadde vært i dersom motparten hadde oppfylt i henhold til kontrakten. Dette prinsippet blir modifisert av det generelle adekvansprinsippet, samt regelen i andre punktum. Reglene om plikten til å begrense tap og om lemping av ansvar i § 70 er også modifikasjoner av utgangspunktet.

Positiv og negativ kontraktsinteresse

Det er videre kun den positive kontraktsinteressen – dvs. oppfyllelsesinteressen – som kan kreves dekket. Det innebærer at den som har blitt påført et økonomisk tap ved et kontraktbrudd skal bli stilt økonomisk som om kontrakten hadde blitt oppfylt. Et annet prinsipp er negativ kontraktsinteresse. Dette innebærer at den som har blitt påført økonomisk tap som følge av en ugyldig kontrakt skal bli stilt økonomisk som om kontrakten aldri var inngått. Det kan ikke kreves erstatning for negativ kontraktsinteresse etter denne bestemmelsen.

Nettotap

Erstatningen skal dekke partens faktiske netto tap. Dersom parten grunnet kontraktbruddet har unngått kostnader som han ville fått dersom kontrakten ble oppfylt, skal et tilsvarende beløp komme til fradrag i erstatningen. Dette følger av alminnelige prinsippet for erstatning i kontraktforhold.

Et unntak fra dette prinsippet finnes i § 69. Etter denne bestemmelsen kan parten kreve erstattet forskjellen mellom kjøpesummen og gjengs pris for tingen, uten å måtte dokumentere at denne forskjellen svarer til hans faktiske tap.

Tapsposter

Første punktum lister opp tre ulike tapsposter som erstatningen skal dekke. Disse er utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste. Opplistingen er ikke uttømmende, og sier heller ingenting om vilkårene for å kreve de enkelte typer tap dekket. Vilkårene fremgår av andre bestemmelser, for eksempel § 67 første ledd andre punktum, samt §§ 68 og 69. Hvis kontraktsbruddet ikke skyldes feil eller forsømmelse fra den andre partens side, vil det også være avgjørende hvorvidt tapet er av slik indirekte art som nevnt i andre ledd eller ikke.

Utlegg

Utlegg er kostnader som parten har måttet dekke på grunn av kontraktbruddet. Eksempler på utlegg er post- telefon- transport- og reiseutgifter. Kjøperen har for eksempel forgjeves reist for å hente tingen, som viste seg å ikke være klar for levering. Det kan også være snakk om kostnader for å avdekke og klarlegge omfanget av en mangel, eller for å sende tingen tilbake til selgeren for reparasjon. Videre kan kjøperen ha pådratt seg kostnader ved å avhjelpe følgene av kontraktbruddet,  ved å for eksempel leie et erstatningsobjekt.

Dersom det er kjøperen som har misligholdt kontrakten, kan selgeren få kostnader i forbindelse med dekningssalg, oppbevaring eller inndriving av kjøpesummen.

Utlegg og utgifter som nevnt ovenfor kan kreves erstattet selv om parten som rammes av kontraktbruddet hever kjøpet, og dermed unngår et tap fordi kontrakten er økonomisk ufordelaktig for han.

Merverdiavgift

Pliktig merverdiavgift skal tas med i erstatningen dersom den kommer i tillegg til en tapspost, for eksempel hvis den inngår i markedsprisen for en vare eller tjeneste. Dersom avgiften ikke faktisk påløper, skal den normalt ikke tas i betraktning.

Kjøperens egeninnsats

Forbrukerrådet ønsket i sin høringsuttalelse at det skulle åpnes for erstatning for ulemper, tidstap og egeninnsats til utbedring av mangler. Begrunnelsen for et slikt ønske var at det er vanskelig for forbrukerkjøpere å forstå at det ikke kan kreves erstatning for slike typer tap, se proposisjonens s. 121.

Departementet fant det vanskelig å utforme en generelle bestemmelse som kunne møte kjøperens behov for kompensasjon for slike ikke-økonomiske konsekvenser av et kontraktbrudd. En slik erstatning kunne fort gi urimelige utslag i enkelttilfeller. Det ville også være vanskelig å foreta kontere utmålinger i de enkelte sakene. Videre ville skillet mellom næringskjøpere og forbrukere være uunngåelig i en slik situasjon. Noen følger av et kontraktbrudd er målbare for en næringsdrivende, men ikke for en forbruker.

På dette grunnlaget ble det ikke gitt noen uttrykkelig bestemmelse om slike tap. Dette er heller ikke gjort i forbrukerkjøpsloven § 52.

Spørsmålet vil imidlertid fortsatt være aktuelt i kjøpsretten ved salg mellom ikke-næringsdrivende. Loven er ikke til hinder for at det kan gis erstatning i form av kompensasjon for arbeid utført på fritiden o.l. – i rimelig utstrekning. Retningslinjene for dette må trekkes opp i rettspraksis. Se for eksempel Rt. 1992 s. 1469.

Tapsutmåling

Det kan tenkes tilfeller hvor det ikke kan måles noe økonomisk tap. Da vil det ikke tilkjennes kompensasjon etter tradisjonell erstatningsrett. Se § 34 (3) om erstatning for forsvarlige «utgifter» ved å få en mangel rettet. Dette vil imidlertid ikke bety at kjøperen vil bli uten erstatning for egeninnsats ved reparasjon av en mangel. Tapet vil kunne bli utmålt indirekte.

Hvis selgeren ikke vil avhjelpe mangelen, kan kjøperen kreve et oppgjør basert på et forholdsmessig prisavslag etter § 38. Han kan også kreve kompensasjon på grunnlag av fri tapsutmåling etter §§ 67 til 70, basert på en sammenlikning av tingens verdi med og uten mangel.

Prisforskjell

Dersom det skjer prisendringer i markedet, kan det oppstå tap i form av prisforskjell. Det kan også være prisforskjell mellom de ulike leverandørene i markedet. Erstatning for prisforskjell vil kompensere for virkningene av slike prisendringer på partens kostnader og fortjeneste.

Det er en forutsetning for erstatning for prisforskjell at parten lider et tap i form av prisforskjell, men ikke uten videre at dekningstransaksjon blir gjennomført, jf. § 69. Erstatning kan være aktuelt der kjøperen hever grunnet forsinkelse, og prisen stiger i etterkant av avtaletiden, slik at tingen nå kun kan kjøpes for en høyere sum. Tilsvarende vil selgeren kunne få erstatning for prisforskjell dersom kjøpet heves og tingen synker i verdi etter avtaletiden.

Se kommentarene til §§ 68 og 69 om vilkårene for erstatning for prisforskjell. Dersom det er lidt tap i tillegg til prisforskjellen, vil dette også kunne kreves dekket etter reglene i § 67.

Verdiforskjell

Dersom en ting leveres med mangel, og kjøpes ikke heves, må det tas hensyn til verdiforskjellen mellom tingen i kontraktsmessig feilfri stand og den leverte mangelfulle tingen. I en slik vurdering må man kunne ta hensyn til muligheten for et dekningskjøp, selv om hevingsvilkåret i § 68 ikke foreligger. Dette kan særlig være et alternativ til avhjelp ved omlevering eller reparasjon. Oppgjøret kan da imidlertid ikke skje direkte etter reglene i §§ 68 og 69.

Kjøperens avhjelp

Dersom kjøperen avhjelper mangelen, skal han ha dekket sine rimelige avhjelpskostnader, samt verdiforskjellen mellom kontraktsmessig feilfri ting og tingen i utbedret stand. Erstatningens formål her vil være å gjenopprette kjøperens økonomiske stilling, som han ville hatt dersom selgeren hadde oppfylt i henhold til kontrakten.

Tapt fortjeneste

Dersom fortjenesten ikke blir kompensert for gjennom erstatning for prisforskjell, kan erstatning for tapt fortjeneste være aktuelt. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom selgerens kontraktbrudd fører til at kjøperen må selge tingen videre til en lavere pris enn om avtalen skulle vært oppfylt riktig. Et annet eksempel er tilvirkningskjøp. Ved tilvirkningskjøp vil tingen som regel være av slik karakter at selger ikke har mange muligheter til å gjøre seg av med den dersom den ikke blir overtatt av kjøperen. Hvis selgeren hever, eller kjøperen avbestiller, vil selgeren tape en fortjeneste som han har krav på å få erstattet.

Andre tapsposter

Opplistingen av tapsposter er, som tidligere nevnt, ikke uttømmende. For eksempel vil indirekte tap etter andre ledd kunne bli erstattet, selv om enkelte av de tapspostene verken er direkte kostnader, prisforskjell eller tapt fortjeneste. Eksempler på andre tapsposter kan være kurstap, inflasjonstap og likviditetstap.

Andre punktum – forutsigbarhet

Første ledd andre punktum begrenser retten til erstatning til tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktbruddet. Bestemmelsen må ikke forveksles med vilkåret om forutsigbarhet i ansvarsreglene i §§ 27, 40 og 57. Disse bestemmelsene gjelder grunnlaget for erstatningsansvar, og vilkårene for fritak der er knyttet til kontraktbruddets årsak. § 67 (1) gjelder selve utmålingen av erstatningen, og vil derfor kun komme til anvendelse dersom det foreligger et ansvar etter §§ 27, 40 eller 57 (eventuelt etter særskilt kontraktbestemmelse). Begrensningene i andre punktum knytter seg til tapets art og omfang.

Bestemmelsen angir at den skadelidte parten ikke kan kreve erstattet ethvert tap som på noen måte kan tilbakeføres til kontraktbruddet. Den må forstås som en retningslinje for fastsettelsen av erstatningen som utelukker erstatning for gjerne og avledede følger av kontraktbruddet, jf. proposisjonen. Den forutsetter også en vurdering av hvorvidt tapets art og omfang med rimelighet kunne vært forutsett som en følge av kontraktbruddet.

Misligholdstiden – forhold kjent på avtaletiden

Tidspunktet for vurderingen av påregnelighet må bero på kontraktbruddets art og tidspunktet for dette. Dersom kontraktbruddet skyldes en objektiv hendelse, vil det være rimelig å ta utgangspunkt i de forhold som parten kjente eller burde kjent til på avtaletiden. Dersom kontraktbruddet skyldes feil eller forsømmelse fra partens side, bør vurderingen foretas fra den tiden da kontraktbruddet skjedde.

En vurdering av forutsigbarheten må ta utgangspunkt i misligholdspartens erfaring, samt den andre partens behov og situasjon.

Utmåling

Utmålingen av det faktisk lidte tap er noe annerledes. Her vil man trolig ta utgangspunkt i tapssituasjonen på den tiden og det stedet kontraktbruddet skjer. Tid og sted for avtalt levering vil ha betydning ved forsinkelsesansvar, mens tid og sted for faktisk levering vil ha betydning ved mangelansvar.

Dersom det dreier seg om mangler som blir avhjulpet, er det rimelig å legge til grunn tapsforholdene på den tiden da kjøperen fikk eller burde ha fått kjennskap til mangelen. For andre mangler må man ta hensyn til når det ble klart at mangelen ikke ville bli avhjulpet av selgeren.

(2) – indirekte tap

Andre ledd definerer indirekte tap. Bestemmelsen vil først og fremst ha betydning i forbindelse med de ulike tapsgruppene i ansvarsreglene, jf. § 27 tredje ledd og § 27 femte ledd, samt § 40 andre og tredje ledd. Bestemmelsen får imidlertid ikke betydning for ansvar etter § 57 første ledd eller etter særskilte bestemmelser om kostnadsdekning, for eksempel § 34 tredje ledd og § 75. Mens direkte tap vil reguleres av kontrollansvaret, vil kjøperens indirekte tap kun erstattes ved tilsikring eller dersom skaden er voldt ved feil eller forsømmelse fra selgerens side.

Definisjonen av indirekte tap er uttømmende i forhold til lovens bestemmelser. Det vil si at andre tap enn de angitte tap som følge av et kontraktbrudd regnes for å være direkte tap etter loven. Disse vil gå inn under kontrollansvaret. Dette må være forsvarlig på bakgrunn av forutsigbarhetskravet i første ledd andre punktum.

Definisjonen er ment å fungere som en ledetråd for å kunne skille ut fjerne, avledede og uberegnelige tapsrisikoer.

Forutsigbarhet

Forutsigbarhetskravet i § 67 første ledd har fortsatt betydning som en alminnelig grense for ansvaret. Det vil for det første være en begrensning for hvor langt direkte skadefølger og tap skal erstattes på grunnlag av kontroll- og skyldansvaret. Videre vil kravet begrense ansvaret for både direkte og indirekte tap i internasjonale kjøp, se § 70 (3) og konvensjonen Art. 74. Det vil også fungere som en justering av ansvaret for indirekte tap basert på skyld, garanti eller annen avtale.

Direkte tap

Hva som regnes som direkte tap følger motsetningsvis av bestemmelsen. Dette er typisk slike utlegg som nevnt i første ledd, tapt fortjeneste for selger grunnet heving av kjøpet, samt redusert verdi av en defekt ting hos kjøperen. Prisforskjell som nevnt i §§ 68 og 69 og kostnader i forbindelse med dekningstransaksjon (jf. § 68) vil også regnes for å være direkte tap. Se tredje ledd om kostnader ved tiltak som kompenserer for et mislighold eller begrenser direkte tap, disse vil også anses som direkte tap.

Hvorvidt den skadelidte part har hatt direkte utgifter til utenforstående eller om tapet har form av ekstra interne kostnader i hans virksomhet er ikke avgjørende ved vurderingen av om tapet er direkte eller indirekte. Dersom kjøperen for eksempel forgjeves sender transport for å hente en ting som viser seg å ikke være klar for levering, skal utgiftene i utgangspunktet dekkes som direkte tap. Dette er uavhengig av om han har leid transport eller brukt eget kjøretøy. På en annen side må han kunne påvise at interne tiltak har medført ekstra kostnader. Det kan ikke uten videre kreves erstatning for noe som partens folk har gjort innenfor rammen av sine ordinære arbeidsoppgaver.

Noen bestemmelser i loven gir en part uttrykkelig rett til å få dekket nærmere angitte kostnader, se § 34 (3) og § 75. I slike tilfeller følger ikke erstatningsplikten av de generelle erstatningsbestemmelsene, og det vil heller ikke være noe spørsmål om skille mellom direkte og indirekte tap. Tilsvarende gjelder dersom for eksempel selgeren benytter seg av sin rett til å avhjelpe mangler etter § 36. Rettingen skal skje på selgerens kostnad. Han må følgelig dekke alle utlegg som kjøperen måtte ha i den forbindelse, uavhengig av om disse kan regnes som direkte eller indirekte tap.

Definisjonen av indirekte tap er delt inn i fire ulike grupper: driftsavbrudd, avsavn, avtale med tredjemann, samt skade på andre ting.

Bokstav (a) – driftsavbrudd

Bokstav (a) gjelder tap i form av driftsavbrudd. Dette er tap som skyldes minsket eller bortfalt produksjon, eller annen forretningsvirksomhet. Kjøperen kan for eksempel ha mistet muligheten til å inngå fremtidige avtaler med sine kunder eller oppfylle løpende leveranseavtaler som følge av selgerens kontraktbrudd.

Indirekte tap vil også foreligge hvis omsetningen minsker grunnet svikt i produksjons- og lagringskapasitet. Kjøperen har for eksempel mistet kontrakter fordi han, grunnet selgerens kontraktbrudd, ikke har mulighet til å konkurrere med andre på leveringstid.

Bokstab (a) kan anvendes både der produksjonen eller omsetningen reduseres rent kvantitativt og kvalitativt. Et eksempel er dersom innkjøpt produksjonsutstyr viser seg å ha mangler som fører til dårligere kvalitet på produktene. Dette kan påføre kjøperen inntektstap ved videresalg. Dette vil være naturlig å likestille med slike tap som nevnt i bokstav (a).

I mange tilfeller vil kjøperen ha mulighet til å begrense sitt produksjons- eller omsetningstap ved å leie en erstatningsting for salgstingen. Han kan også benytte seg av andre interne tiltak for å kompensere for tapet ved kontraktbruddet. Etter ordlyden kan det tenkes at slike tilfeller går under bokstav (a), eventuelt (b). Departementet fant det imidlertid rimelig å anse slike kostnader som direkte tap, se proposisjonen s. 124, samt kommentarene til tredje ledd nedenfor.

Bokstav (b) – avsavn

Bokstav (b) gjelder avsavnstap. Dette er tap som skyldes at tingen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt. Bestemmelsen vil fange opp alle tap som ikke er direkte knyttet til produksjon eller omsetning. Dersom tapet har form av driftsavbrudd, vil det falle inn under bokstav (a).

Et eksempel er at gårdsdrift kan bli vanskeliggjort ved at en bestilt traktor ikke blir levert til rett tid, uten at dette direkte påvirker produksjonen. En forbrukerkjøper kan også bli påført et avsavnstap ved at en bil ikke blir levert i tide.

Det er en forutsetning for erstatning etter bokstav (b) at det foreligger et erstatningsmessig tap. Det kan være vanskelig å påvise et konkret tap, særlig for forbrukere, grunnet avsavn ut over ren misnøye og ødelagte private planer.

En interessant dom i denne sammenheng er Rt. 1992 s. 1469 (Leiebil-dommen). Her fikk skadelidte sin privatbil ødelagt to dager før hun skulle på ferie. Spørsmålet i saken var om kostnadene til leiebil til ferieturen var et økonomisk tap som skadevolder og hans forsikringsselskap pliktet å erstatte. Ferie og fritid er i utgangspunktet interesser av ikke-økonomisk art. Høyesterett mente imidlertid at dette ikke utelukket at tapet kunne være erstatningsbetingende. Det ble vist til at en privatbil gjerne anskaffes for å dekke vesentlige behov for eieren. Utgifter til leiebil kunne være nødvendig for å opprettholde muligheten til å bruke bil som det var investert i, og som ble avskåret ved den skadevoldende handlingen. Høyesterett fant at skadeerstatningsloven § 4-1 hjemlet erstatning for utgifter til leiebil til fritidsformål. Det måtte her anses rimelig og naturlig å avverge følgene av skaden ved leie av bil.

Dommen gjaldt erstatning utenfor kontraktforhold. Avgrensningen er imidlertid stort sett den samme ved utmåling av erstatning i og utenfor kontraktforhold. Dommen vil derfor ha viss betydning også for forståelsen av § 67.

Bokstav (c) – avtale med tredjemann

Bokstav (c) gjelder dersom kontraktbruddet får konsekvenser for den andre partens avtaler med tredjemann. Et typisk eksempel er at kjøperen har inngått avtale om videresalg av den bestilte tingen, og kontraktbruddet medfører at denne avtalen blir hevet.

Det er kun tapt fortjeneste som anses som indirekte tap etter denne bestemmelsen. Andre tap overfor tredjemann blir direkte tap, dersom tapet ikke dekkes av andre alternativer i andre ledd. Dette innebærer blant annet at erstatning for direkte tap som kjøperen må betale til tredjemann, også blir direkte tap i forbindelse med selgerens ansvar.

Tapt fortjeneste blir bare regnet for indirekte tap for så vidt kjøperen uten rimelig grunn lar være å foreta dekningskjøp ellet treffe andre tiltak for å unngå eller minske tapet. Dette skyldes at det vil være urimelig dersom kjøperen ikke får dekket sitt tap i kontrakten med tredjemann som direkte tap, dersom tingen er kjøpt for videresalg eller selgeren på annen måte er klar over at tingen vil bli solgt videre. En rimelig grunn til å la være å foreta dekningskjøp vil for eksempel være at tredjemann hever kontrakten før kjøperen rekker å foreta et dekningskjøp.

Bokstav (d) – skade på andre ting

Bokstav (d) gjelder de tilfeller hvor salgstingen har skadevoldende egenskaper som skader andre ting.

Bestemmelsen regulerer ikke forholdet mellom kjøpsloven og reglene om produktansvar for sikkerhetsmangler. Den gir likevel viss veiledning. I NU 1984 s. 359 ble det lagt til grunn at nærliggende skader måtte reguleres av kjøpsloven, mens fjerne følgeskader måtte reguleres av produktansvarsreglene. Departementet var enig med arbeidsgruppen i at det var naturlig at enkelte skader ble regulert av kjøpsloven. Hovedregelen måtte imidlertid være at ansvaret for slike skader skal bygge på produktansvarsreglene. Etter departementets syn var det ikke mulig å trekke noen presis grense mellom regelsettene. Hvorvidt kjøpslovens bestemmelser får anvendelse må vurderes i det enkelte tilfellet ut fra retningslinjene som er nevnt i kommentarene til § 40.

Tap som skyldes skade på salgstingen selv er direkte tap. Dette følger motsetningsvis av bokstav (d). Tilsvarende gjelder tap grunnet skade på gjenstander som salgstingen brukes til fremstilling av, eller andre gjenstander som har nær og direkte sammenheng med tingens forutsatte bruk. Dersom en vaskemaskin ødelegger klærne som vaskes i den, vil det være tale om et direkte tap.

Tap som følge av skade på andre gjenstander som befinner seg i nærheten av salgstingen, vil imidlertid være indirekte. Dette er såfremt de ikke står i en nær funksjonell sammenheng med salgstingen. Eksempel på skade som medfører indirekte tap kan være at en maskin på en fabrikk volder skade på andre, adskilte maskiner.

Virkeområdet for bokstav (d) blir relativt snevert. Dette skyldes at ansvaret for skader i første omgang må reguleres av reglene om produktansvar.

(3) – unntak fra andre ledd

Tredje ledd inneholder tre generelle unntak fra andre ledd.

Bokstav (a) – surrogatløsninger

Bokstav (a) innebærer at kostnader ved vanlige tiltak som kompenserer for at salgstingen er forsinket eller mangelfull, alltid skal være direkte tap. Med det menes avhjelp og surrogatløsninger for å få kontroll over den situasjonen som kontraktbruddet har medført. Hvorvidt kompensasjonen får virkning for et direkte eller indirekte tap, er irrelevant. Det er heller ikke noe vilkår om at tiltakene skal kompensere et økonomisk tap.

Kompensasjon kan skje ved for eksempel leie av erstatningsting, eller kjøp/leie av tjenester utenfra. Dersom leveringen av en gravemaskin er forsinket, kan kjøperen leie en annen gravemaskin i mellomtiden. Han kan også inngå en avtale med et annet firma om å utføre det gravearbeidet som han ønsker å få utført.

Kompensasjon kan også skje i form av interne tiltak, for eksempel overtidsarbeid. Også rimelige kostnader til dette vil kunne regnes som direkte tap. Det forutsetter imidlertid at disse holdes innenfor rammen av «vanlige» kompensasjonstiltak i kjøpsforhold. Det vil her være tale om egeninnsats som kan likestilles med andre anerkjente surrogatløsningen, samt avhjelp eller leiehjelp.

§ 70 (1) setter grenser for hva slags kostnader en part kan pådra seg for å begrense tapet. Hvis vedkommende misbruker situasjonen til å gjøre om et indirekte tap til et direkte på urimelig måte, vil § 70 (2) om lemping kunne komme til anvendelse.

Bokstav (b) – begrensningstiltak

Bokstav (b) innebærer at kostnader ved tiltak som begrenser et direkte tap, skal regnes som direkte tap. Dette gjelder uansett om tiltaket også får betydning for tap som i utgangspunktet faller inn under andre ledd.

Bakgrunnen for bestemmelsen er partens plikt til å begrense sitt tap etter § 70 (1). Bestemmelsen må ses i sammenheng med bokstav (a) om kompensasjonstiltak. En part må forsøke å begrense sitt tap på en rimelig og formålstjenlig måte. Kostnader med dette vil, på visse vilkår, kunne kreves dekket som direkte tap til tross for reglene i andre ledd.

Dersom det foreligger en mangel, vil kostnader med retting, omlevering, leieting eller dekningskjøp kunne kreves dekket som direkte tap. Dette gjelder uansett om mangelen medfører indirekte tap, sml. bokstav (a) om «vanlige» kompensasjonstiltak. Det samme gjelder dersom tingen er forsinket.

Det er imidlertid et krav etter bokstav (b) at tiltaket må begrense annet tap enn det som andre ledd omfatter, altså et direkte tap. Dette gjelder for begrensningstiltak som faller utenfor rammen, for eksempel mindre kjøpsrelevante interne tiltak i skadelidtes virksomhet.

Kostnadene må ha ført til en begrensning av tapet. Dette følger av ordlyden. En part kan ikke kreve dekket kostnader som direkte tap dersom de ikke har vært nyttige. Kostnadene kan heller ikke overstige reduksjonen av det direkte tapet. Dette følger også av § 70 (1).

Det er kun forsvarlige kostnader som regnes som direkte tap, ikke selve produksjonstapet eller det reduserte tapet. Dette kan være misvisende når proposisjonens s. 125 sier at produksjonstapet vil kunne dekkes som direkte tap til tross for andre ledd bokstav (a).

Bokstav (c) – forbrukerkjøp

Bokstav (c) har sin bakgrunn i at forbrukerkjøpsloven § 34 pålegger selgeren et relativt vidtgående erstatningsansvar for produktskader. Dersom selgeren utbetaler slik erstatning, er det rimelig at utbetalingen anses som et direkte tap.