Kjøpsloven § 65 med lovkommentar

Kjøpsloven § 65 med lovkommentar

Kjøpsloven § 65 supplerer § 64, og regulerer enkelte virkninger av at et kjøp blir hevet. Bestemmelsen gjelder kun ved heving, og ikke ved omlevering.


Kjøpsloven § 65:

§ 65. Avkasting og rente ved tilbakeføring.

(1) Heves kjøpet, skal kjøperen godskrive selgeren avkasting som han har hatt av tingen og gi rimelig vederlag for vesentlig nytte han ellers har hatt av den.

Bilde av boken

(2) Dersom selgeren skal betale kjøpesummen tilbake, plikter han å betale rente etter § 71 fra den dag han mottok betalingen.


Tidligere lov, avgrensningen mot omlevering

Tidligere lov fra 1907 hadde ingen bestemmelse som svarte til paragrafen. NOU § 57 hadde imidlertid regler om avkastning og rente ved oppgjør etter heving. NU 1984 hadde tilsvarende bestemmelser i § 69. Første ledd gjaldt da ved både heving og omlevering.

Første ledd i proposisjonen ble innskrenket til å bare gjelde heving etter innvendinger under høringen. Departementet mente at bestemmelsen ikke passet like godt ved omlevering, og uttalte i den forbindelse på s. 118 i proposisjonen:

«En vesentlig forskjell her er at formålet med heving er at kjøperen ikke skal bli sittende med tingen, mens formålet med omlevering er at kjøperen skal kunne disponere en tilsvarende ting. Krever kjøperen omlevering av ei ku, er det ikke uten videre rimelig at selgeren skal godskrives verdien av den melken kjøperen har fått etter overtakelsen. Melken skulle jo kjøperen hatt også om avtalen var blitt riktig oppfylt.«

Departementet mente også at det kunne være uheldig dersom selgeren skulle kunne bedre sin stilling ved å velge omlevering foran annen avhjelp.

(1) – avkastning

Første ledd gjelder kun ved heving. Det har ingen betydning om grunnlaget er forsinkelse eller mangel. Bestemmelsen vil også gjelde ved heving grunnet rettsmangel, se Rt. 2005 s. 480. Selgeren skal da først og fremst godskrives avkastningen som kjøperen har hatt av tingen.

Bestemmelsen tar kun sikte på å omfatte vanlig avkastning som ikke beror på kjøperens særlige innsats, for eksempel renter eller aksjeutbytte.

Utbytte som ikke omfattes av bestemmelsen kan være fortjeneste ved videresalg eller verdiøkning ved bearbeiding av tingen.

Avkastning eller utbytte av en utleieting vil komme i en mellomstilling. Det vil likevel i alle tilfeller fanges opp av det andre alternativet om vederlag for vesentlig nytte.

Vederlag for nytte

Videre skal kjøperen gi rimelig vederlag for vesentlig nytte som han har hatt av tingen. Hensynet bak regelen er at det kan gå lang tid fra tingen blir overtatt til heving er gjennomført.

Vesentlig nytte

Det er kun vesentlig nytte som kan gi grunnlag for vederlag. Hva som skal regnes som vesentlig beror på en konkret vurdering. Momenter som vil inngå i vurderingen er blant annet tingens art, kjøpesummen og forholdene for øvrig.

Dersom det foreligger vesentlig nytte, må fastsettelsen av vederlaget vurderes i det konkrete tilfeller. Det må i utgangspunktet legges til grunn en nettonyttevurdering. Det må gjøres fradrag i vederlaget for nødvendig arbeid, samt utgifter som kjøperen har hatt. Det skal også tas hensyn til at kjøperen har vært i besittelse av en mangelfull ting. Dette i seg selv kan ha påført kjøperen både utgifter og rene ulemper. Videre skal det også tas hensyn til mulighetene som kjøperen ellers ville hatt til å dekke behovene som kjøpet skulle dekke. Dersom salgstingen har erstattet en annen tilsvarende ting, er det altså kun den økte nytten av salgstingen som skal erstattes.

Rimelig vederlag

At vederlaget skal være rimelig må forstås slik at det ikke kan settes høyere enn verdireduksjonen som bruken har ført til. På en annen side har ikke kjøperen en plikt til å uten videre erstatte verdireduksjonen fullt ut.

Et eksempel er Rt. 2002 s. 173, som gjaldt heving av et kjøp av møblement. Høyesterett fant her at fastsettelsen av vederlag i hovedsak bør skje gjennom en vurdering av salgstingens verdi og den antatte brukstid, foretatt etter en mer objektiv vurdering. Se også Rt. 2005 s. 480, som viser at fastsettelsen av vederlaget kan bli ganske skjønnsmessig.

Tidsrom

Vederlag for bruken av tingen må omfatte tiden fra tingen ble overtatt. Det kan imidlertid følge av avtalen at kjøperen skal ha rett til avkastning fra et annet, vanligvis et tidligere tidspunkt. Dette må i så fall være avgjørende.

Dersom det er kjøperen som hever, må det særlig tas standpunkt til om kjøperen skal svare vederlag for bruken etter at mangelen ble oppdaget. Denne avgjørelsen må bero på en konkret vurdering av hva som utgjør et rimelig vederlag.

Betydningen av at kjøperen har tilført tingen en merverdi ved for eksempel utbedring er ikke regulert i loven. Det kan være en forutsetning at det er en merverdi som også andre enn kjøperen kan nyttiggjøre seg.

(2) – rente

Andre ledd pålegger selgeren å betale rente av kjøpesummen i samsvar med § 71 fra den dagen kan mottok betaling. Bestemmelsen gjelder bare når selgeren skal betale kjøpesummen tilbake. Den får følgelig også kun anvendelse ved heving.

Dersom kjøpesummen er betalt i flere avdrag, må renten regnes fra betalingen av det enkelte avdraget, også hvis betaling er skjedd på forskudd.

I Rt. 2002 s. 173 krevde selgeren at forsinkelsesrenten bare skulle regnes av netto kjøpesum etter fradrag for nytte som kjøperen skulle svare etter første ledd. Han fikk ikke medhold i dette.

Kjøperen har ikke noe krav på å få godskrevet nytte eller avkastning som selgeren har ut over forsinkelsesrentesatsen.

Av advokat Eirik Teigstad

Biladvokat Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg. Vi er biladvokater i TV2 Broom og Bilforumet.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.