Kjøpsloven § 61 med lovkommentar

Kjøpsloven § 61 med lovkommentar

Kjøpsloven § 61 gir en part rett til å innstille sin oppfyllelse og holde sin ytelse tilbake ved forventet mislighold fra den andre parts side. Det må foreligge nærmere angitte holdepunkter for en slik forventning. Forholdet til dekningsloven er ikke uttrykkelig omtalt i forarbeidene. Det følger imidlertid av deknl. § 7-1 at deknl. § 7-2 bare gjelder så langt kjl. § 61 ikke fører til andre resultater.


Kjøpsloven § 61:

§ 61. Forventet kontraktbrudd.

(1) Dersom det etter kjøpet fremgår av en parts handlemåte eller av en alvorlig svikt i hans kredittverdighet eller evne til å oppfylle at han ikke kommer til å oppfylle en vesentlig del av sine plikter, kan den annen part innstille sin oppfyllelse og holde sin ytelse tilbake.

(2) Har selgeren allerede sendt tingen og viser det seg forhold på kjøperens side som nevnt i første ledd, kan han hindre at tingen blir overgitt til kjøperen eller hans bo. Dette gjelder selv om kjøperen eller boet har mottatt transportdokument.

(3) Den part som innstiller oppfyllelsen eller hindrer at tingen blir overgitt, må straks varsle den annen part. Blir varsel ikke gitt, kan den annen part kreve erstattet tap som kunne vært unngått om han var blitt varslet.

(4) Part som har innstilt sin oppfyllelse eller hindret at tingen blir overgitt, må fortsette oppfyllelsen dersom den annen part stiller betryggende sikkerhet for sin oppfyllelse.


Stansingsrett

Retten etter § 61 omfatter retten til å innstille en oppfyllelse og holde ytelser tilbake, samt hindre at en avsendt ting blir overgitt til kjøperen eller hans bo. Alle disse beføyelser omfattes av stansingsretten, som kan ses på som et naturlig supplement til prinsippet ytelse mot ytelse.

Utsettelse

Bestemmelsen gjelder utsettelse med å oppfylle, herunder foreløpig innstilling eller stansing av forberedelser til oppfyllelse eller av påbegynt oppfyllelse. For kjøperen sin del kan det være aktuelt å stanse forberedelser til betaling, for eksempel innhenting av kreditt, utstedelse av kredittbrev eller forhåndsbetaling. Selgeren kan, på sin side, innstille en produksjon, utsette bestillinger, stanse forberedelser til levering eller stanse foretatt levering.

Bestemmelsen gir imidlertid ikke rett til å ta noen skritt av endelig karakter som vil hindre oppfyllelse. Dette kan for eksempel være disponering av salgstingen til et annet formål, realisasjon av nødvendig lager, foreta dekningssalg, heve kontrakten m.m. Hevingen må i et slikt tilfelle skje etter reglene i § 62.

Fullført oppfyllelse

Retten gjelder bare frem til oppfyllelse er fullført. Etter dette kan det ikke være tale om innstilling eller tilbakehold etter første ledd, men i tilfelle stansing av sendt salgstid etter andre ledd.

Det kan hende at avtalte betalingsvilkår er til hinder for å innstille betaling. Dette kan være tilfelle ved at for eksempel et ugjenkallelig kredittbrev er utstedt og overgitt. Vanlig avtale om kredittkjøp vil på en annen side ikke hindre stansingsretten. Kjøperen vil også kunne holde tilbake sin betaling selv om han har gått med på å gi kreditt ved avtale om forskuddsbetaling.

Ved kontantkjøp vil partene ha muligheten til å holde tilbake sine ytelser allerede gjennom reglene i §§ 10 og 42. De kan likevel ha interesse i å gjøre sine rettigheter gjeldende etter § 61. Etter § 61 kan selgeren for eksempel ikke bare hindre at tingen blir overgitt til kjøperen, men han kan også la være å sende den. Tilsvarende får ikke kjøperen bare rett til å holde kjøpesummen tilbake, men kan også innstille forberedelsene til betalingen før den avtalte tiden for oppfyllelse.

(1) – utsettelse og tilbakehold

Første ledd gir en part rett til å innstille sin oppfyllelse og holde sin ytelse tilbake på nærmere vilkår.

Ved tilvirkningskjøp hvor tilvirkningen ikke er ferdig kan selgeren stanse sitt arbeid og holde tingen tilbake også ut over leveringstiden. Tilsvarende kan kjøperen avbryte sin medvirkning til kjøpet eller holde kjøpesummen tilbake.

Vilkåret for å anvende første ledd er at det, etter at kjøpsavtalen er inngått, «framgår» at motparten ikke kommer til å oppfylle en vesentlig del av sine plikter.

«vesentlig del»

Det må være en fare for mislighold av en vesentlig del av motpartens plikter. Formuleringen sikter ikke på å omfatte mislighold av mindre betydning. Vurderingen må foretas konkret. Både økonomiske og funksjonelle forhold må tas i betraktning. Det behøver imidlertid ikke å være et vesentlig mislighold som gir hevingsrett etter § 62.

«framgår»

Faren for fremtidig mislighold må først fremgå etter avtaleslutningen. Bestemmelsen vil ikke komme til anvendelse dersom det var fare for mislighold allerede ved avtaleslutningen. Vilkåret er ment for å beskytte en svak økonomisk part mot å bli utsatt for nye krav om garantier m.m. under oppfyllelsestiden.

Bestemmelsen er altså ment å omfatte de tilfeller hvor faren for mislighold overhodet ikke forelå på avtaletiden, eller hvor de forelå, men først viste seg senere.

Uttrykket «framgår» innebærer at faren for det fremtidige misligholdet må være en rimelig slutning ut fra konkrete holdepunkter. Kun mistanke eller antagelse er ikke tilstrekkelig. Det kreves at mistanken har et påviselig rimelig grunnlag. Den parten som ønsker å benytte seg av tilbakeholdsretten må ha sikre holdepunkter for at den andre parten ikke vil oppfylle en vesentlig del av sine plikter.

Holdepunkt

Holdepunktet for et forventet mislighold må være konkrete forhold. I bestemmelsen angis partens handlemåte eller alvorlig svikt i hans kredittverdighet eller evne til å oppfylle. Årsaken kan være enten manglende evne eller vilje.

Svikt

Med svikt menes enhver utilstrekkelighet.

Evne

Med evne menes økonomisk, forretningsmessig, arbeidsmessig, teknisk, kunnskapsmessig eller annen evne eller kapasitet til å betale, produsere eller skaffe tingen. En svikt behøver følgelig ikke å være direkte knyttet til økonomiske forhold. Dette vil imidlertid være det normale.

Kredittverdighet

Med kredittverdighet menes solvens og finansiell tillit. En av partene vil for eksempel kunne benytte seg av tilbakeholdsretten dersom motparten kommer under konkurs eller gjeldsforhandling. Tilsvarende vil gjelde dersom en part innstiller sine betalinger eller for øvrig erklærer seg insolvent, samt dersom andre kreditorer har foretatt mislykkede forsøk på inndriving gjennom utlegg eller annen enkeltforfølgning.

Det er imidlertid ingen forhold som automatisk gir rett til å innstille oppfyllelsen eller holde tingen tilbake. Det må foretas en konkret vurdering om forholdet har betydning for partens mulighet til å oppfylle. Selv en alvorlig svikt i selgerens økonomi trenger ikke nødvendigvis å påvirke mulighetene for å oppfylle i henhold til avtalen. Dersom tingen blir fratatt selgeren ved utleveringsforretning eller tvangssalg, vil det klart vise at levering ikke vil kunne skje, forutsatt at det er tale om et individuelt bestemt kjøp.

Dersom det gjelder et tilvirkningskjøp, kan en svikt i selgerens økonomi lettere få betydning enn dersom kjøpet gjelder en lagervare. Manglende kredittverdighet vil svekke selgerens muligheter til å få tak i tingen eller nødvendige materialer. Ved tilvirkningskjøp må det imidlertid tas i betraktning om kjøperen skal skaffe materialer, og i så fall hvor stor del.

Tilknytning til den aktuelle kontrakten

Svikten må ha en tilknytning til den aktuelle kontrakten. En svikt i oppfyllelsen av andre kontrakter vil kunne styrke en frykt for svikt av den aktuelle kontrakten. En betalingssvikt ved partens andre kontrakter vil også kunne være relevant for bedømmelsen av hans kredittverdighet. Mangelfulle leveranser til andre kjøpere kan også i visse tilfeller gi grunn for å frykte at selgeren heller ikke vil kunne oppfylle det aktuelle kjøpet. For eksempel kan dette være tilfelle der en konstruksjons- eller fabrikasjonsfeil viser seg å gå igjen på de fleste leveranser fra selgeren.

Individuell svikt og allmenne forhold

En svikt i en parts evne kan være subjektiv, dvs. bero på personlige eller individuelle forretningsmessige forhold. Svikten kan også bero på inntrufne allmenne eller ytre forhold. Eksempler på slike forhold er krigsutbrudd, naturkatastrofer, langvarig streik eller nye handelsrestriksjoner.

Handlemåte

Det andre holdepunktet som kan gi grunnlag for å frykte at motparten ikke vil oppfylle i henhold til avtalen er partens atferd eller handlemåte. Dette kan være ord, unnlatelser eller handlinger i forbindelse med forberedelser eller oppfyllelsen.

For eksempel kan selgeren etter kjøpet ha unnlatt å foreta det som er nødvendig for at leveringen skal skje i tide. Han har kanskje ikke bestilt nødvendige materialer for tilvirkningen, eller ikke begynt på tilvirkningen til fordel for andre oppgaver. Årsaken til en slik handlemåte kan være både manglende evne og vilje fra selgerens side.

Ved et tilvirkningskjøp kan det tenkes at selgeren bruker uegnede produksjonsmetoder eller materialer, og at dette blir avslørt etter avtaleslutningen, for eksempel ved defekte leveringer til andre kjøpere. Dette er eksempel på atferd som kan tyde på oppfyllelsessvikt også ved det aktuelle kjøpet. Merk at defekte leveranser til andre kjøpere i seg selv ikke gir tilbakeholdsrett. Den aktuelle situasjonen må vurderes konkret.

Forhåndsvarsel

Det kreves ikke noe forhåndsvarsel fra en part som ønsker å utsette sin oppfyllelse. Han må imidlertid gi et varsel når han faktisk utsetter oppfyllelsen, se tredje ledd.

Rettens varighet

Tilbakeholdsretten gjelder så lenge de forholdene som utløser retten er til stede. Dersom vilkårene for retten faller bort, må den parten som benyttet seg av retten fortsette oppfyllelsen av sine plikter. Forholdene kan utvikle seg slik at parten får hevingsrett etter § 62.

Forsinkelsen som måtte oppstå som følge av bruken av tilbakeholdsretten, gir ikke motparten rett til å gjøre gjeldende misligholdsbeføyelser.

Konsekvens dersom en part benytter seg av tilbakeholdsretten uten at vilkårene foreligger

Dersom en part utsetter sin oppfyllelse uten at vilkårene etter første ledd foreligger, begår han et kontraktbrudd. Det er vedkommende part som selv bærer risikoen for at vilkårene for å holde tingen tilbake er til stede. Dersom parten tar feil på dette punktet, kan motparten gjøre gjeldende virkninger av kontraktbrudd.

 (2) – stansingsrett

Andre ledd er en spesiell bestemmelse for de tilfeller hvor selgeren allerede har sendt tingen, og det viser seg forhold på kjøperens side som nevnt i første ledd. Selgeren kan da hindre at tingen blir overlevert til kjøperen eller hans bo. Bestemmelsen utvider altså rekkevidden av tilbakeholdsretten etter første ledd for selgeren, slik at retten avskjæres først når tingen er overgitt til kjøperen eller boet. Dette er stansingsrett i snever forstand.

Vilkår

Det første vilkåret for stansingsretten er at det foreligger fare for svikt hos kjøperen av årsaker som nevnt i første ledd. Det andre vilkåret er at disse årsakene ikke forelå da tingen ble sendt, eller at de ikke hadde vist seg klart nok. Selgeren kan altså sende tingen uten å tape stansingsretten, selv om han mistenker at kjøperens betalingsevne er usikker. Forutsetningen er at svikten og dens alvor ble klar først senere.

Selgeren kan, i alle tilfeller, sende tingen med vilkår om at den ikke blir overlevert til kjøperen uten betaling, jf. § 49 (3).

Bestemmelsens andre punktum innebærer at det ikke er avgjørende om kjøperen eller boet har mottatt transportdokument som i utgangspunktet gir kjøperen rett til å få utlevert tingen.

(3) – varsel

Tredje ledd pålegger partene en varselplikt ved bruk av rettighetene i første og andre ledd. Varselet må gis straks etter at oppfyllelsen er innstilt, tingen holdt tilbake eller overlevering stanset.

Det stilles ingen krav til hvordan varselet skal gis. Årsaken må heller ikke oppgis, men det kan være greit for at motparten skal kunne treffe sine tiltak.

Manglende varsel har ingen betydning for retten til å opprettholde stansingen. Motparten kan imidlertid kreve å få erstattet tap som kunne vært inngått dersom varsel var blitt gitt. Eksempel på slikt tap kan være utgifter som kjøperen pådrar seg til transport av tingen, som blir forgjeves fordi selgeren ikke har gitt beskjed om at han holder tilbake tingen.

(4) – sikkerhet

Fjerde ledd pålegger den parten som har innstilt oppfyllelsen eller stanset tingen å fortsette oppfyllelsen dersom motparten stiller betryggende sikkerhet.

Dette kan sies å følge allerede av en tolkning av første ledd. Dersom det stilles betryggende sikkerhet, fremgår det ikke lenger at vedkommende part ikke kommer til å oppfylle. Det er likevel en fordel at det er slått uttrykkelig fast at sikkerhetsstillelse avskjærer stansingsretten.

Vedrørende kjøperens betalingsplikt vil bankgaranti eller liknende vanligvis være tilstrekkelig sikkerhet. For selgerens del kan det være tilstrekkelig å legge frem kvalitetsbevis som viser at det ikke er noen fare for en mangelfull levering.

Et løfte eller utsagn fra den andre parten om at oppfyllelse vil skje, er ikke tilstrekkelig. En slik «forsikring» inneholder ikke mer enn det som allerede fremgår av avtalen.

En part kan også motbevise de holdepunktene som påstanden om fare for manglende oppfyllelse bygger på. Med andre ord kan han bevise at vilkårene etter første ledd ikke foreligger.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.