Kjøpsloven § 55 med lovkommentar

Kjøpsloven § 55 med lovkommentar

Kjøpsloven § 55 gjelder selgerens hevingsrett når kjøperen ikke i tide medvirker til kjøpet eller overtar tingen. Det skilles mellom medvirkning i snever forstand og overtakelse av tingen, tilsvarende § 50. Uttrykket «medvirkning» i overskriften er brukt i en vid betydning, mens det i lovteksten ikke omfatter overtakelse av tingen etter § 50 bokstav b.


Kjøpsloven § 55:

§ 55. Heving når kjøperen ikke medvirker.

(1) Selgeren kan heve kjøpet når kjøperen ikke medvirker til kjøpet, dersom kontraktbruddet er vesentlig. Selgeren kan på samme vilkår heve kjøpet når kjøperen ikke overtar tingen etter § 50 bokstav (b) og selgeren har en særlig interesse i å bli av med den.

(2) Kjøpet kan også heves når kjøperen innen en rimelig tilleggsfrist som selgeren har fastsatt for oppfyllelse,

(a) ikke medvirker til kjøpet, eller

(b) ikke overtar tingen i tilfelle hvor selgeren har en særlig interesse i å bli av med den.

(3) Mens tilleggsfristen løper kan selgeren ikke heve, med mindre kjøperen har sagt at han ikke vil oppfylle innen fristen.


(1) – generelle vilkår

Første ledd inneholder generelle vilkår for heving når kjøperen ikke medvirker til kjøpet.

Medvirkning

Første punktum omfatter medvirkning som nevnt i § 59 bokstav (a), samt annen eventuell medvirkning som kan være avtalt. Dersom kjøperen har påtatt seg andre plikter som ikke kan karakteriseres som medvirkning, må bestemmelsen brukes analogisk.

Vilkårene for heving tilsvarer vilkårene i § 25 (1), jf. § 39 (1) og § 54 (1). Se kommentarene til disse bestemmelsene. Ettersom det her er snakk om kontraktbrudd som gjelder kjøperens biforpliktelser, vil det som regel likevel være rimelig å legge til grunn et strengere vesentlighetskrav enn ved brudd på leverings- eller betalingsplikten. Heving vil være aktuelt for eksempel dersom det er et tilvirkningskjøp, og kjøperens manglende medvirkning får betydelige konsekvenser for selgerens øvrige virksomhet. Dette kan være tilfelle ved kjøp av en bil som skal tilvirkes. Kjøperens manglende medvirkning fører til at bilen blir stående og opptar plass på selgerens verksted, slik at det går ut over andre planlagte oppdrag.

Overtakelse

Andre punktum regulerer retten til heving når kjøperen ikke overtar tingen etter § 50 bokstav b.

Dersom kjøperen unnlater å overta tingen, kan det ofte være et tegn på at han heller ikke vil betale kjøpesummen. Selgeren vil i så fall kunne heve i medhold av § 62. Selgeren vil være hjulpet med reglene i § 54 når kjøperens manglende overtakelse er kombinert med et betalingsmislighold, selv om vilkårene for å heve før leveringstiden ikke foreligger.

En situasjon hvor kjøperen har betalt, men ikke ønsker å overta tingen, vil som regel ikke være til ulempe for selgeren. Dersom det påfører selgeren kostnader og ulemper å ta vare på tingen, vil han kunne ha rett på særskilt erstatning for dette etter omsorgsreglene i §§ 72 til 78.

Selgeren har altså ikke et reelt behov for å kunne heve utelukkende grunnet manglende overtakelse av tingen, med mindre han har en særlig interesse i å bli kvitt med den. Hevingsretten er derfor begrenset til slike tilfeller.

Særlig interesse

Selgeren vil ha en særlig interesse i å bli kvitt tingen der dette er et særskilt selvstendig formål ved siden av betalingsinteressen. Eksempler kan være salg av hus for riving, salg av varer fra et lager som må tømmes, eller fra et område som må ryddes. Se også for eksempel Borgarting lagmannsretts dom LB-2000-001369. Her hevet selgeren kjøpet av en havnekran under henvisning til at kjøperen hadde oversittet fristen for å fjerne den.

(2) – tilleggsfrist

Andre ledd gir selgeren rett til å heve når kjøperen ikke medvirker til kjøpet innen en rimelig tilleggsfrist som selgeren har satt. Tilsvarende gjelder dersom kjøperen ikke overtar tingen innen en slik frist. Det vil i sistnevnte tilfelle, i likhet med første ledd, være et ekstra vilkår om at selgeren må ha en særlig interesse i å bli kvitt med tingen.

Bestemmelsen tilsvarer § 25 (2) og § 54 (2).

Rimelig tilleggsfrist

Ved vurderingen av hva som er en rimelig tilleggsfrist må det tas hensyn til hva slags plikt det gjelder. Fristen må gi kjøperen en rimelig faktisk mulighet til å oppfylle plikten. Det er ikke et krav at selgeren innretter seg etter kjøperens rent individuelle behov og stilling. Det må imidlertid være slik at retten til å sette tilleggsfrist ikke skal kunne utnyttes til å skaffe seg hevingsrett på grunnlag av et klart uvesentlig kontraktbrudd.

Når kan heving tidligst skje?

Heving kan tidligst skje dagen etter fristens utløp, eventuelt samme dag som selgeren mottar melding fra kjøperen om at han ikke vil oppfylle, jf. tredje ledd nedenfor. Heving kan også foretas senere.

(3) – hevingsrett mens tilleggsfristen løper

Tredje ledd er enslydende med § 54 (3). Selgeren kan ikke heve mens tilleggsfristen løper, med mindre kjøperen har gitt beskjed om at han ikke vil oppfylle innen fristen.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.