Kjøpsloven § 51 med lovkommentar

Kjøpsloven § 51 med lovkommentar

Kjøpsloven § 51 inneholder en oversikt over selgerens krav ved kontraktbrudd fra kjøperens side. For kontraktbrudd fra selgerens side, se tilsvarende bestemmelser i §§ 22 og 30.


Kjøpsloven § 51:

§ 51. Innledende bestemmelse.

(1) Dersom kjøperen ikke betaler eller oppfyller sine øvrige plikter etter avtalen eller loven, og dette ikke beror på selgeren eller forhold på hans side, kan selgeren kreve oppfyllelse, heving og erstatning etter bestemmelsene i kapitlet her. Han kan også holde tilbake ytelse etter § 10 samt kreve rente etter § 71.

(2) Oppfyller ikke kjøperen sin plikt til å overta tingen, og beror dette ikke på selgeren eller forhold på hans side, gjelder isteden reglene i §§ 55, 57 (2) og 58.

(3) Selgerens rett til erstatning og rente faller ikke bort ved at han gjør gjeldende andre krav eller ved at disse ikke kan gjøres gjeldende.


(2) – selgerens beføyelser ved kontraktbrudd fra kjøperens side

Første ledd gir en oversikt over selgerens beføyelser ved kontraktbrudd fra kjøperens side. Bestemmelsen er bygget opp på samme måte og har tilsvarende funksjon som §§ 22 (1) og 30 (1). Den gjelder imidlertid kun ved brudd på betalings- og medvirkningsplikten i snever forstand, jf. andre ledd om plikten til å overta tingen. Bestemmelsen gjelder også brudd på andre plikter som fremgår av avtalen eller loven, for eksempel etter kapittel XI om omsorg for tingen. Ved brudd på omsorgsplikten gjelder imidlertid særlige regler om selgerens krav, se § 75.

Særskilt om betaling

Innholdet i betalingsplikten fremgår hovedsakelig av §§ 48 og 49. I første ledd brukes uttrykket «ikke betaler», noe som direkte omfatter kun total unnlatelse av betaling. Det fremgår imidlertid av forarbeidene til bestemmelsen at den tar sikte på alle sider av brudd på betalingsplikten.

Forsinket betaling

All forsinkelse med betalingen vil omfattes, inkludert forsinkelse med plikt til å stille garanti o.l., jf. § 48 (2).

Forsinkelsesspørsmålet har sammenheng med hvem som bærer risikoen for forsinkelse i systemet for betalingsformidling. Dersom betalingen skal skje ved bankgiro til en oppgitt bankkonto, er det ikke tilstrekkelig at kjøperen betaler i sin bank på forfallsdagen. Dette følger av prinsippet i § 48 (1). Tilsvarende gjelder for postgiro. Beløpet må være inne på selgerens konto på forfallsdagen for å regnes som rettidig. Det betyr at det er kjøperen som har risikoen for de forsinkelser som måtte oppstå i betalingsformidlingssystemet. Dersom beløpet ikke blir godskrevet selgerens konto som følge av en feil ved mottaksbanken, kan forsinkelsen trolig ikke sies å bero på kjøperen.

Dersom betaling skal skje mot overlevering av tingen eller dokument, følger det av § 48 (1) at betalingsstedet er der overleveringen skjer. Selgeren vil da ha risikoen for at kjøpesummen blir overført derfra og til hans forretningssted. Dersom kjøperen for eksempel skal betale med postoppkrav, vil han ikke svare for forsinkelse som oppstår ved postens sending av beløpet til selgeren.

Andre betalingsfeil

Bestemmelsen omfatter også andre feil ved betalingen. Grensen mellom forsinkelse og andre feil er imidlertid flytende. For eksempel vil betaling på feil sted (§ 48 (1)) regnes i følge forarbeidene som forsinkelse med betalingen. Forsinkelsen vil da bestå i at betalingen ikke er kommet til betalingsstedet i tide.

Det gjøres et uttrykkelig unntak i lovteksten for tilfeller hvor kontraktbruddet beror på selgeren eller forhold på hans side. Denne formuleringen svarer til §§ 22 og 30, og må forstås på tilsvarende måte.

Selgerens beføyelser

Dersom det foreligger kontraktbrudd fra kjøperens side, kan selgeren kreve oppfyllelse (jf. § 52), heving (§§ 54 og 55) eller erstatning (§ 57). Endelig kan selgeren holde tilbake sin ytelse i medhold av § 10 og kreve rente etter § 71. Denne oppregningen av beføyelser er ikke uttømmende, jf. kommentarene til § 22.

Forholdet mellom de ulike beføyelsene

Første ledd sier ingenting om vilkårene for å gjøre gjeldende de ulike krav, eller forholdet mellom disse. Dette følger av de øvrige bestemmelsene som det er vist til.

Det sier seg imidlertid selv at selgeren for eksempel ikke kan heve og kreve oppfyllelse samtidig. Utenom det vil ikke de ulike beføyelsene uten videre utelukke hverandre. Selgeren kan for eksempel holde tingen tilbake for å sikre sitt krav på erstatning, selv om han har hevet eller krever oppfyllelse.

De nærmere forhold mellom de ulike beføyelsene beror på de aktuelle bestemmelsene, jf. likevel tredje ledd.

(2) – når kjøperen ikke oppfyller sin plikt til å overta tingen

Andre ledd gjelder de tilfeller hvor kjøperen ikke oppfyller sin plikt til å overta tingen etter § 50 bokstav b. Første ledd vil ikke gjelde i disse tilfellene, dette følger av formuleringen av bestemmelsen.

Bestemmelsen har sin bakgrunn i spørsmålet om selgerens rett til å kreve naturaloppfyllelse av plikten til å overta tingen. Proposisjonen sier følgende om dette:

«I arbeidsgruppens utkast var det i § 57 (2) uttrykkelig bestemt at selgeren ikke kunne kreve direkte oppfyllelse av denne plikten. En slik bestemmelse anses imidlertid unødvendig ved siden av formuleringene i proposisjonen. Det framgår der at selgeren ved brudd på plikten til å overta tingen (§ 50 (a)) bare kan gjøre gjeldende krav om heving etter § 55 og erstatning etter § 57 (2) eller 58. Dessuten er §§ 52 og 53 utformet slik at de ikke omfatter krav på oppfyllelse av plikten til å overta tingen. Samholdt med §§ 52 og 53 er det derfor etter § 51 (2) helt klart at selgeren ikke kan kreve direkte oppfyllelse av kjøperens plikt til å overta tingen.«

Kombinasjon med annet kontraktbrudd

Vanligvis vil kjøperens nekting av å overta tingen være kombinert med andre kontraktbrudd, for eksempel uteblitt betaling. I slike tilfeller kan selgeren også gjøre betalingsmisligholdet gjeldende i samsvar med første ledd. Det er kun for det enkelte selvstendige mislighold av plikten til å overta tingen at selgerens krav er begrenset.

(3) – erstatning og rente

Tredje ledd svarer til § 22 (1) andre punktum. I tillegg er selgerens krav på rente nevnt her. Om begrunnelsen for og innholdet i bestemmelsen vises til kommentarene til § 22 (1).

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.