Kjøpsloven § 49 med lovkommentar

Kjøpsloven § 49 med lovkommentar

Kjøpsloven § 49 handler om betalingstiden og spørsmål knyttet til dette. 


Kjøpsloven § 49:

§ 49.

(1) Følger ikke betalingstiden av avtalen, skal kjøperen betale når selgeren krever det, men ikke før tingen blir overlevert kjøperen eller stilt til hans rådighet i samsvar med avtalen og loven.

(2) Før kjøperen betaler har han likevel rett til å få undersøke tingen på vanlig måte, når dette ikke er uforenlig med den avtalte fremgangsmåte for levering og betaling av kjøpesummen. Kjøperen kan ikke som følge av en slik undersøkelse utsette betalingen med mer enn 30 dager, med mindre selgeren uttrykkelig har godkjent dette.

(3) Dersom det brukes konnossement ved transporten av tingen til bestemmelsesstedet, eller transporten til kjøperen for øvrig skjer på slike vilkår at selgeren ikke kan rå over tingen etter betalingen, kan betaling kreves mot konnossement, fraktbrev eller annet bevis for at tingen blir transportert på slike vilkår. Dette gjelder selv om tingen ikke er kommet frem eller kjøperen ikke har hatt høve til å undersøke den.


(1) – betalingstiden

Første ledd gjelder tiden for betaling av kjøpesummen. Bestemmelsen gjelder ikke dersom annet følger av avtalen, hvilket fastslås uttrykkelig innledningsvis. Betalingstiden kan følge av avtalen selv om den ikke er uttrykkelig fastsatt. Det er tilstrekkelig at det fremgår av forholdene at partene har forutsatt en betaling til en viss tid.

Påkrav

Dersom betalingstiden ikke følger av avtalen, er hovedregelen at kjøperen skal betale ved krav fra selgeren. Her gjelder ingen formkrav; enhver skriftlig eller muntlig oppfordring er tilstrekkelig. Hvis det ikke settes noen frist for betalingen i kravet, må den i prinsippet skje omgående, «når selgeren krever det», dvs. uten ytterligere frist.

At betalingen skal skje omgående må forstås slik at kjøperen har et visst slingringsmonn. Rettspraksis på området viser at avtalebestemmelser hvor betaling skal skje «straks» eller «omgående» åpner for betaling etter en eller noen få dager uten at det skal anses som en forsinkelse. Det kan ikke være grunn til å stille strengere krav når betaling skjer etter påkrav.

Tidsrommet for betalingen kan også følge av den forutsatte betalingsmåten. Dersom selgeren sender en regning vedlagt en bankgiroblankett, må det være naturlig at kjøperen har minst så lang frist som bankenes betalingsformidling tar.

Tidsrom for betaling

Loven har ingen uttrykkelig bestemmelse for tilfeller hvor det er avtalt et tidsrom for betaling, tilsvarende § 9 (2). Dersom betalingstiden likevel er angitt ved et tidsrom, for eksempel «mai måned», er det naturlig å anvende § 9 (2) tilsvarende. Det vil imidlertid være kjøperen som i utgangspunktet får valgretten. Dersom betalingstiden er avtalt til «etter påske», må det forstås slik at selgeren ikke kan kreve betaling før påsken er over. Deretter må sannsynligvis regelen i første ledd komme til anvendelse.

Ytelse mot ytelse

Regelen blir modifisert av prinsippet om «ytelse mot ytelse», jf. §§ 10 og 42, samt §§ 22 og 51. Dette kommer frem ved at kjøperen ikke plikter å betale før han får tingen overlevert eller stilt til sin rådighet i samsvar med avtalen og loven.

Selgeren kan ikke kreve forskuddsbetaling, med mindre dette følger av avtalen. Han kan heller ikke utføre delvis levering dersom han vil kreve hele kjøpesummen. Hvorvidt han i det hele tatt kan kreve noe av kjøpesummen, beror på om det er avtalt dellevering mellom partene. Dersom dette ikke er avtalt, og leveringstiden er ute, kan kjøperen utøve tilbakeholdsrett etter § 42.

Alternativet «stilt til hans rådighet» er ment å omfatte de tilfeller der det beror på kjøperen at tingen ikke blir hentet eller mottatt, jf. § 13 (2).

(2) – rett til å få undersøke

Andre ledd gjelder kjøperens rett til å undersøke tingen før betaling. Denne bestemmelsen modifiserer prinsippene i første ledd.

Vanlig måte

Undersøkelsen skal skje på vanlig måte. Dette tar sikte på formen for undersøkelsen. Det er ikke forutsatt at det foreligger noen sedvane med hensyn til retten til undersøkelse eller omfanget av den. Dersom dette er tilfelle, vil sedvanen selvsagt sette rammen for hva som er «vanlig». Dersom slik sedvane ikke foreligger, beror omfanget av undersøkelsen på de konkrete forhold, blant annet hva slags ting det gjelder.

Kjøperen kan i alle tilfeller bare foreta en rent ytre, overfladisk undersøkelse. I mange tilfeller innebærer undersøkelsesretten at emballasjen må åpnes. Den kan imidlertid sannsynligvis ikke ødelegges. Retten er dermed mer begrenset enn undersøkelsesretten etter § 31.

Rt. 1924 s. 433 illustrerer omfanget av en slik undersøkelse. Høyesterett fant her at kjøperen kunne kreve å foreta en viss undersøkelse av varene på jernbanestasjonen der de skulle overleveres. Han kunne imidlertid ikke kreve å få fraktet varene til sine lokaler for nærmere undersøkelse før kjøpesummen ble betalt. Dette ville også etter forholdene føre til at varene måtte anses overlevert i strid med prinsippet i første ledd.

Undersøkelse i strid med avtalt fremgangsmåte

Undersøkelsesretten gjelder ikke dersom den kommer i strid med den fremgangsmåten som er avtalt for levering og betaling av kjøpesummen. Dette vil være tilfelle for eksempel hvor det er avtalt at tingen skal sendes mot postoppkrav.

Selv om denne avtalte fremgangsmåten ikke i seg selv utelukker en undersøkelse, kan den få betydning for omfanget av undersøkelsen. Kjøperens rett må i alle fall anses begrenset til en forholdsvis overfladisk undersøkelse.

Dersom det ikke er avtalt noen bestemt fremgangsmåte, kan ikke selgeren ensidig velge en slik transportmåte som gjør at kjøperens undersøkelsesrett etter andre ledd avskjæres. I et slikt tilfelle må kjøperen kunne nekte å overta tingen og betale kjøpesummen, uten å pådra seg ansvar for kontraktbrudd etter §§ 51 følgende.

(3) – konnossement

Tredje ledd inneholder særlige regler for kjøp hvor det er brukt konnossement og «dokumentløse» transporter. Bestemmelsen gjelder der transporten skjer på slike vilkår at selgeren ikke kan rå over tingen etter betalingen.

I slike tilfeller kan selgeren kreve betaling mot overlevering av konnossement, fraktbrev eller annet bevis for at tingen blir transportert på slike vilkår. Bestemmelsen kommer til anvendelse både når tingen skal sendes fra leveringsstedet, og der den skal leveres der kjøperen har sitt forretningssted.

Tredje ledd er et unntak fra både første og andre ledd. Selgeren kan, etter denne bestemmelsen, kreve betaling før tingen er stilt til kjøperens rådighet, og uten at kjøperen får undersøke den i medhold av andre ledd.

Kontraktbrudd

Dersom selgeren har begått kontraktbrudd, kan kjøperen gjøre gjeldende tilbakeholdsretten etter § 42 og andre misligholdsbeføyelser uavhengig av bestemmelsen. Ved å holde kjøpesummen tilbake avskjærer kjøperen seg imidlertid fra å få tingen overlevert.c

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.