Kjøpsloven § 34 med lovkommentar

Kjøpsloven § 34 gjelder kjøperens rett til å kreve at selgeren avhjelper mangelen ved retting eller omlevering.

---

Kjøpsloven § 34:

§ 34. Krav på retting og omlevering (avhjelp).

(1) Kjøperen kan kreve at selgeren for egen rekning retter mangel dersom dette kan skje uten å volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe. Selgeren kan isteden foreta omlevering etter § 36.

(2) Kjøperen kan kreve omlevering når mangelen er vesentlig. Dette gjelder ikke dersom det foreligger hindring eller misforhold som nevnt i § 23. Omlevering kan heller ikke kreves når kjøpet gjelder en ting som foreligger ved kjøpet og har slike egenskaper at den ut fra partenes forutsetninger ikke med rimelighet kan erstattes med en annen.

(3) Oppfyller ikke selgeren sin plikt til å rette eller omlevere, kan kjøperen kreve erstatning for sine forsvarlige utgifter ved å få mangelen rettet.

---

(1) – kjøperens rett til å kreve retting av mangelen

Kjøperen kan kreve retting av alle typer mangler, uavhengig av om mangelen er vesentlig eller ikke. Det kan være minst like praktisk for kjøperen å kreve retting når mangelen er beskjeden, fordi rettingen da vanligvis vil være en rimelig og ukomplisert løsning fremfor å gjøre andre beføyelser gjeldende. Dersom det for eksempel oppstår et ledningsbrudd i et elektrisk apparat, vil det være lettere for kjøper å kreve at selger bytter ut ledningen, fremfor å diskutere prisavslag eller erstatning.

Selgerens ansvar er objektivt. Det vil si at kjøperen kan kreve retting uansett om selgeren kan klandres for mangelen eller ikke. Fordelen for kjøperen med å velge retting fremfor erstatning etter § 40 er at han ikke risikerer å bli møtt med innvendinger om at mangelen skyldes hindringer som nevnt i § 27.

Hva innebærer retting?

Retting omfatter ikke omlevering. Retting kan skje både ved reparasjon, og eventuelt ved at en manglende del etterleveres. Kjøperen kan kreve at tingen blir satt i tilsvarende stand som den skulle være i etter avtalen, men ikke mer. Dersom kjøpet gjelder en bruktbil hvor motoren må skiftes, kan ikke kjøperen uten videre kreve en fabrikkny motor. Det stiller seg imidlertid annerledes dersom det er enkeltdeler til maskiner o.l. som kun kan skaffes som nye deler. I så fall må selgeren finne seg i å dekke kostnadene dette medfører.

Retting skal skje for selgerens regning

Retting i medhold av bestemmelsen skal skje for selgerens regning. Dette innebærer at selgeren må ta kostnadene både for selve rettingen og for nødvendige transportkostnader. Det omfatter også reiseutgifter i forbindelse med at selgerens folk foretar rettingen hos kjøperen.

Selgeren må også dekke nødvendige utlegg som kjøperen har hatt i forbindelse med rettingen. Dersom kjøper har hatt utgifter til for eksempel sending av tingen, eller til korrespondanse, må selgeren refundere dette så langt utgiftene har vært nødvendige.

Utgifter til leie av en annen ting mens salgstingen er på reparasjon vil trolig inngå i det som selgeren må dekke etter bestemmelsen.

Selgeren svarer kun for kostnadene ved rettingen. Utgifter til for eksempel undersøkelse av tingen må dekkes av kjøperen selv, så lenge det dreier seg om en ordinær undersøkelse etter § 31.

Dersom det blir nødvendig med ekstra undersøkelser for å klarlegge omfanget av mangelen, kan kjøperen i prinsippet kunne kreve utgiftene ved dette erstattet etter § 40.

«urimelig kostnad eller ulempe»

Kjøperen kan bare kreve retting dersom det kan la seg gjøre uten å påføre selgeren urimelig kostnad eller ulempe.

Hva som regnes som «urimelig», beror på en konkret vurdering av det aktuelle tilfellet.

Selgerens plikt til å foreta retting vil bero på blant annet de tekniske og praktiske mulighetene for retting. I den forbindelse vil både mangelens art og selgerens sakkunnskap kunne ha betydning.

De praktiske mulighetene for retting henger tett sammen med selgerens sakkunnskap. Profesjonelle selgere og selgere som er næringsdrivende vil ofte ha egne serviceapparater som er beregnet for utbedring av mangler. De vil dermed lettere bli ansett pliktige til å foreta retting enn andre.

Det er imidlertid ingen forutsetning for rettingsplikten at selgeren har et slikt apparat, fortsatt at han likevel kan få utbedret mangelen uten noen særlig ulempe. Mangelen kan for eksempel kunne rettes uten noen videre sakkunnskap, eller selgeren kan ha gode muligheter for å engasjere andre til å avhjelpe den. Plikten til retting gjelder dermed ikke kun for næringsdrivende.

Et eksempel er at du kjøper en bil fra en privatperson. Bilen blir levert uten at varseltrekanten følger med, noe som er i strid med avtalen. Dersom han som har solgt bilen til deg har varseltrekanten liggende hjemme, er det neppe tvil om at han har plikt til å rette mangelen og ettersende eller levere trekanten. Dersom han ikke har den, er det likevel en kurant del som er mulig å skaffe fra en bilrekvisitaforretning. Selgeren vil da også kunne ha plikt til å kjøpe en ny trekant.

I mange tilfeller vil det imidlertid være lettere for kjøperen å rette mangelen selv, og heller kreve erstatning fra selgeren. Kjøperen må kunne finne seg i å gjøre dette.

Store kostnader

Selv om det er praktisk mulig for selgeren å reparere mangelen, kan det tenkes at utgiftene ved rettingen vil bli så store at det må anses urimelig å forlange at han skal foreta avhjelp. Det kan for eksempel være tilfelle der kjøperen bor i utlandet, og selgeren er avhengig av å sende sine folk til kjøperen for å foreta retting.

Et annet tilfelle kan være at selge rettingen blir uforholdsmessig kostbar i forhold til å omlevere hele tingen. Dersom det for eksempel koster flere hundre kroner å reparere en del i en barbermaskin, kan der være rimeligere å levere en helt ny, tilsvarende maskin.

Mye arbeid

Tilsvarende vil selgeren kunne bli fritatt for kravet om retting dersom det vil medføre urimelig mye arbeid i form av demontering og innmontering eller reparasjon.

Det kan være tilfelle hvor tingen er veldig teknisk komplisert, eller hvor den er montert inn i en annen ting. I slike tilfeller kan det også være en betydelig risiko for at tingen blir ødelagt ved reparasjonen. En slik risiko er også relevant å ta i betraktning ved forholdsmessighetsvurderingen.

Midlertidig ulempe

Selgerens kostnader og ulemper ved retting kan noen ganger avhenge av om rettingen må foretas straks, eller om den kan utsettes.

Proposisjonen nevner noen eksempler:

«Dette kan t d være tilfellet dersom behovet for retting oppstår utenfor vanlig forretningstid eller dersom salgstingen for øyeblikket befinner seg på et fjernt sted i forhold til selgerens forretningssted, men kan bringes til et mer beleilig sted. Praktiske døme er ting som til dels brukes på et anlegg eller feriested eller på reise, særlig biler og båter. I slike tilfelle kan ikke selgeren ubetinget avvise krav på retting, men må etter tilhøva kunne kreve utsettelse eller at tingen for kjøperens rekning blir brakt til et sted som er mer passende for rettingsarbeidet. Selgeren har da med andre ord hele tiden en abstrakt og betinget rettingsplikt.«

Selgeren må i alle tilfeller forutsettes å ha en rimelig tid på seg til å utføre rettingen, jf. § 37.

Omlevering som alternativ

Andre punktum gir selgeren rett til å møte et krav om retting med å foreta omlevering. Dette gjelder uansett om vilkårene i første ledd foreligger, men forutsetter at vilkårene for omlevering etter § 36 er til stede.

Omlevering kan være enklere for selgeren enn å foreta retting, og kjøperen kan i mange tilfeller se seg bedre tjent med å få en ny ting fremfor å få reparert den opprinnelige tingen.

(2) – kjøperens krav på omlevering

Selv om omlevering kan være mer gunstig enn retting i det konkrete tilfellet, kan det generelt være en mer inngripende reaksjon overfor selgeren. Det er derfor et vilkår for at kjøperen skal kunne kreve omlevering at mangelen er vesentlig.

Hvorvidt mangelen er vesentlig, må vurderes ut fra det konkrete tilfellet. Følgende blir uttalt i proposisjonen om vesentlighetsvurderingen:

«Bl a må det legges vekt på mangelens faktiske betydning for kjøperen. Det er ikke avgjørende hva kjøperen selv mener om mangelens betydning. På den annen side er det den konkrete kjøperens situasjon som må vurderes. Ved denne vurderingen må det også tas hensyn til mulighetene for å få mangelen avhjulpet på annen måte enn ved omlevering, når retting kan skje før kontraktbruddet samlet sett blir av vesentlig betydning. I denne forbindelse må det kunne tas hensyn også til kjøpets karakter. Ved tilvirkingskjøp vil f eks selgeren kunne lide tap ved at han blir sittende med en mangelfull, spesialtilvirket ting som han ikke blir kvitt på annen måte. Det bør derfor i slike tilfelle tas særlig hensyn til muligheten for å rette mangelen.»

Hindring

Etter andre punktum kan omlevering ikke kreves dersom det foreligger en hindring eller et misforhold som nevnt i § 23.

Omlevering kan være hindret av forhold som beror på mangelens art. Det kan for eksempel være en konstruksjonsfeil som rammer hele produksjonsserien som tingen skal tas fra.

Et annet eksempel er art mangelen kan skyldes feilaktige opplysninger om tingens egenskaper, slik at det overhodet ikke finnes noen ting som fyller de forutsatte vilkår.

Misforhold

Misforhold mellom kjøperens interesse i omlevering og selgerens kostnad og ulempe kan foreligge for eksempel hvor en varemodell har gått ut av produksjon i tiden etter leveringen. Kjøperen vil i et slikt tilfelle heller ikke ha krav på den nye modellen, selv om han ønsker å betale en eventuell prisdifferanse. På den andre siden kan selger heller ikke kreve at kjøperen skal akseptere en vare med andre egenskaper enn den opprinnelige. Partene står imidlertid fritt til å forhandle seg frem til løsninger og en eventuell ny avtale dersom kontraktbruddet først foreligger.

Det kan også oppstå misforhold mellom partenes interesser dersom kjøpet gjelder en ting som er særskilt tilvirket for kjøperen, jf. § 26. Selgeren kan i slike tilfeller bli pådratt unødvendig store ulemper og kostnader ved å bli sittende igjen med en ting som ikke kan brukes til andre formål samtidig som tilvirkningen av den nye tingen kan være komplisert. Det finnes imidlertid ingen regel om fritak fra omlevering ved tilvirkningskjøp, og det må derfor foretas en konkret vurdering av misforholdet i det enkelte tilfellet.

Spesieskjøp

Tredje punktum inneholder et unntak for rene spesieskjøp. Tilvirkningskjøp er uttrykkelig holdt utenfor ved at regelen kun gjelder ting som foreligger ved kjøpet. Tilvirkningskjøp reguleres derfor bare av første og andre punktum,

Kravene til individualisering er mer spesifiserte. Tingen må ha slike egenskaper at den ut fra partenes forutsetninger ikke med rimelighet kan erstattes med en annen.

Dersom tingen har veldig utpregede individuelle egenskaper, vil det som regel være klart at partenes formål var at kjøpet skulle gjelde den tingen og ingen annen. Kjøperen kan følgelig ikke kreve levering av en annen liknende ting.

Dersom det er tale om ting som er serieproduserte eller standardiserte på en annen måte, vil ikke regelen gjelde. Dette gjelder selv om selgeren har demonstrert et bestemt eksemplar, og kjøperen valgte dette. Et eksempel er kjøp av en ny bil. Selv om bilen skal ha spesifiserte egenskaper som farge, ekstrautstyr m.v. etter avtalen, vil det nesten alltid være mulig å skaffe en tilsvarende bil med de samme egenskapene. Dersom det ikke lar seg gjøre, vil selgeren måtte falle tilbake på regelen i andre punktum.

Bestemmelsen i tredje punktum vil få anvendelse ved blant annet kjøp av brukte ting, kunstverk o.l. For eksempel vil en brukt bil som regel ha så spesielle egenskaper at det vil være umulig å erstatte den med en annen som har de samme egenskapene. Krav om omlevering vil derfor være avskåret i slike tilfeller. På samme måte kan omlevering ikke kreves ved kjøp av ett bestemt maleri.

(3) – erstatning for kjøperens utgifter ved å selv få mangelen rettet

Bestemmelsen i tredje ledd pålegger selgeren et objektivt ansvar for rettingskostnadene, uavhengig av kontrollansvaret etter § 40. Forutsetningen er at selgeren ikke har oppfylt sin plikt til å avhjelpe mangelen.

Hva som er årsaken til dette, er ikke avgjørende. Det er heller ikke av betydning hvis selgeren har forsøkt å rette men ikke lykkes i tide, eller om han har latt være å forsøke.

Bestemmelsen gjelder ikke i tilfeller hvor vilkårene for avhjelp midlertidig ikke er til stede, for eksempel fordi det vil påføre selgeren urimelig kostnad eller ulempe. Selv om det kan være urimelig å kreve at kjøperen skal vente på selgerens avhjelp, må kjøperen i slike tilfeller nøye seg med å kreve prisavslag eller heving etter § 37, og/eller erstatning etter § 40.

Kjøperens rett til erstatning etter § 40 er ikke begrenset etter § 34. Bestemmelsen får selvstendig betydning i tilfeller hvor det foreligger en hindring som ville ført til ansvarsfritak etter § 40, og hindringen senere faller bort. Selgeren vil da kun være ansvarlig for tap som oppstår etter at hindringen er falt bort, og for indirekte tap bare hvis han kan klandres.

Forsvarlige utgifter

Kjøperen kan kun kreve erstatning for forsvarlige utgifter ved å få mangelen rettet. Det omfatter ikke bare utgifter til selve rettingen, men også for eksempel nødvendige transportkostnader.

Fremgangsmåte

Valget av fremgangsmåte må være forsvarlig. Det er ikke avgjørende om kjøperen har gjort ett eller flere forsøk på å rette mangelen, heller ikke om han har utført rettingen selv eller med hjelp fra andre. Dersom kjøperen har foretatt en retting selv, uten å ha hatt tilstrekkelig sakkunnskap til å gjøre det, kan han ikke kreve erstatning dersom rettingen mislyktes. Tilsvarende gjelder dersom han velger en unødig dyr reparasjonsmåte selv om mangelen kunne vært reparert på et rimeligere vis.

Økonomisk begrensning

Om den økonomiske begrensningen i uttrykket «forsvarlige utgifter» uttales følgende i proposisjonen på s. 87:

«Selv om kjøperen i og for seg handler forsvarlig, må det kreves at utgiftene står i et rimelig forhold til tingens verdi. Lar ikke tingen seg reparere uten kostnader som langt overstiger kjøpesummen, kan kjøperen ikke kreve erstattet disse. I mange tilfelle vil dette følge allerede av at selgeren ikke har noen plikt til retting. Men selv om han har det, kan det tenkes at utgiftene ved den retting kjøperen foretar blir ekstra store, f eks fordi han må foreta flere forsøk før rettingen lykkes.»

Dersom kjøpesummen ikke enda er betalt, må kjøperen kunne holde tilbake en del av kjøpesummen som er nødvendig for å dekke sine forsvarlige utgifter.

Les mer om krav om retting her