Kjøpsloven § 32 med lovkommentar

Kjøpsloven § 32 med lovkommentar

Kjøpsloven § 32 inneholder to reklamasjonsfrister for mangler: den relative fristen på «rimelig tid» og den absolutte fristen på to år.


Kjøpsloven § 32:

§ 32. Reklamasjon.

(1) Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder.

(2) Reklamerer kjøperen ikke innen to år etter den dag da han overtok tingen, kan han ikke seinere gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.


(1) – den relative reklamasjonsfristen

Første ledd gjelder den relative reklamasjonsfristen. Dersom det foreligger en mangel, må kjøperen reklamere innen en rimelig tid.

Utgangspunktet for fristen er den tiden da kjøperen oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen.

Når burde kjøperen ha oppdaget mangelen?

Dette vil tidligst være da risikoen går over på kjøperen, altså som regel ved leveringen, jf. § 21.

Ved sendekjøp vil tingen som regel være levert og risikoen gått over på kjøperen før han har fått noen befatning med tingen, jf. § 7 (2). Kjøperen vil i slike tilfeller ikke ha noen praktisk mulighet til å oppdage mangelen før tingen er kommet frem til ham.

Når kjøperen burde ha oppdaget mangelen, beror også på undersøkelsesplikten etter § 31. Selv om god skikk ikke tilsier at kjøperen burde ha undersøkt tingen nærmere, kan mangelen ha vært så åpenbar at han umiddelbart burde ha oppdaget den.

Hva kjøperen bør oppdage beror blant annet på hva mangelen består i, og hva slags kjøp det gjelder. Kravene vil være forskjellige til for eksempel en profesjonell biloppkjører kontra en forbruker.

Skjulte feil

I noen tilfeller kan det være tale om skjulte feil, som først viser seg etter en tids bruk. Slike feil kunne ikke ha vært oppdaget ved en vanlig undersøkelse. I slike tilfeller vil reklamasjonsfristen begynne å løpe «når mangelen viser seg på en slik måte at kjøperen burde oppdage den», jf. Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 80.

Tilsvarende gjelder holdbarhetsmangler og tilfeller hvor mangelen ikke har utviklet seg, men har vært til stede hele tiden – uten at kjøperen burde ha oppdaget den ved en vanlig undersøkelse.

Dersom kjøperen har solgt tingen videre, kan det tenkes at han blir gjort oppmerksom på mangelen ved at hans kjøper reklamerer. Reklamasjonsfristen vil da løpe fra denne reklamasjonen.

Funksjonsfeil

En funksjonsfeil ved tingen kan være et tegn på at det foreligger mangel. Men funksjonsfeil kan også skyldes feilaktig bruk, slitasje, manglende vedlikehold o.l. En ren funksjonsfeil vil dermed ikke automatisk utløse reklamasjonsfristen, med mindre forholdene er slik at kjøperen burde ha forstått at funksjonsfeilen skyldtes en mangel.

«rimelig tid»

Den relative reklamasjonsfristen er den samme for alle typer kjøp: kjøperen må reklamere innen rimelig tid.

Hva som regnes for å være «rimelig tid» beror først og fremst nettopp på hvem som er kjøper. Dersom tingen er kjøpt av en næringsdrivende til bruk i næringsvirksomhet, vil det stilles strengere krav til raskere reaksjon enn dersom det dreier seg om en forbrukerkjøper. I forbrukerkjøp vil personlige forhold som for eksempel ferie eller sykdom lettere kunne få betydning.

I handelskjøp kan «rimelig tid» etter forholdene gjerne bety «straks».

Hva som skal være «rimelig tid», beror også på hva slags ting kjøpet gjelder. Dersom det for eksempel er snakk om en vare med kort holdbarhet, vil det ofte være nødvendig med en raskere reklamasjon enn dersom det er snakk om en vare som har lenger holdbarhet.

Dersom tingen er teknisk komplisert, kan det være nødvendig med mer omfattende testing og undersøkelser for å klarlegge om det foreligger mangler. Et spesielt tilfelle finnes i Rt. 1958 s. 112, hvor en bulldoser viste seg å være i slik stand at kjøper ikke kunne foreta prøvekjøring før først etter ett år. Ved prøvekjøringen ble det oppdaget ytterligere mangler. Kjøperens reklamasjon ble her ansett som rettidig.

Det er også av betydning hva slags sakkunnskap kjøperen har om tingen. Dersom kjøperen mangler sakkunnskap, kan han være nødt til å benytte seg av sakkyndig hjelp for å vurdere hvorvidt det foreligger en mangel. I slike tilfeller må kjøper rimeligvis ha noe tid på seg.

Nøytral reklamasjon

Det som kreves etter § 32 er en nøytral reklamasjon. Det vil si at kjøperen ikke trenger å angi hva slags beføyelser han vil gjøre gjeldende etter denne bestemmelsen. Det kreves imidlertid særskilt reklamasjon i tillegg til nøytral reklamasjon etter § 32 for krav om avhjelp og heving etter § 35 første ledd og § 38 andre ledd.

Det kreves imidlertid mer enn at kjøperen bare klager på tingen etter § 32 første ledd. Etter ordlyden skal meldingen inneholde opplysninger om hva slags mangel reklamasjonen gjelder. Det følger av proposisjonen at bestemmelsen ikke kan tas strengt på ordet:

«Det kan ikke alltid kreves en snever og presis angivelse. Det kan tenkes situasjoner hvor det foreligger klare symptomer på mangler uten at det er mulig å si akkurat hva slags mangel det er tale om. I så fall må det være tilstrekkelig å angi hvordan manglene viser seg

Hensynene bak reklamasjonsreglene tilsier også at det ikke skal være en særlig streng tolkning på dette punktet. I de fleste tilfeller vil det være bedre at selgeren får beskjed om at det faktisk foreligger mangel, enn at kjøperen venter helt til han har fått detaljert kunnskap om årsaken og omfanget før han gir beskjed.

Formkrav

Det stilles i prinsippet ikke noen formkrav til reklamasjonen. Det kan være lurt om reklamasjonen skjer skriftlig av bevishensyn, men det har likevel ingen betydning for rettsvirkningene. Man ser imidlertid ofte eksempler i praksis hvor tvister om reklamasjon kunne ha vært unngått dersom reklamasjonen hadde skjedd skriftlig. Dersom det er store verdier som står på spill, kan også rekommandert sending være nødvendig for bevissikringen.

Det følger av § 82 at det er selgeren som har risikoen for at meldingen kommer frem.

Følgene av at reklamasjonsfristen overskrides

Følgen av at kjøperen ikke foretar reklamasjon innen rimelig tid er at han mister sin rett til å gjøre mangelen gjeldende. Loven gjør ingen unntak fra dette enn hva som følger av § 33 om selgerens onde tro.

Kjøperens rett kan også gå tapt på grunn av manglende oppfølgning, selv om reklamasjonen i utgangspunktet er tilstrekkelig. Et eksempel er Rt. 1992 s. 166, hvor kjøperen av en hjullaster ikke hadde fulgt opp sin reklamasjon over manglende sidetipp, og hadde reklamert for sent over feil opplysning om årsmodell.

(2) – den absolutte reklamasjonsfristen

Andre ledd setter en absolutt frist for reklamasjon på to år. Kravet vil falle bort etter to år uavhengig av andre forhold. Dette skiller den absolutte fristen fra den relative fristen etter første ledd, hvor fristens lengde varierer i tid og kan avhenge av subjektive forhold knyttet til partene.

Selger vil kunne bli ansvarlig også etter utløpet av toårsfristen dersom han har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro, jf. § 33.

Utgangspunktet for fristen

Utgangspunktet for den absolutte fristen er den dagen da kjøperen overtok tingen, altså ikke tiden for levering eller risikoens overgang. Kjøperens overtakelse vil imidlertid i mange tilfeller falle sammen med både leveringstiden eller tidspunktet for risikoens overgang.

Fristens utløp

Fristen løper ut samme dato to år etter at den startet. Det vil si at dersom kjøperen overtok tingen 6. juni 2018, må han reklamere ikke senere enn 6. juni 2019.

Risikoen for at meldingen kommer frem i tide

Det er selgeren som har risikoen for at meldingen kommer frem i tide, jf. § 82. Det betyr imidlertid ikke at kjøperen kan vente helt til fristens utløp med å sende meldingen. Risikoen etter § 82 vil knytte seg til forsinkelse eller feil som er oppstått under sendingen, eller ved tilfeller hvor meldingen kommer på avveie under sendingen.

Kjøperen bør sende meldingen såpass tidlig at den skal rekke å komme frem til selgeren før fristens utløp. Her må det tas hensyn til hvor lang tid en slik sendemåte vanligvis tar. Dersom fristens siste dag er kommet, bør kjøperen gi melding over telefon eller e-post, og ikke ordinært brev.

Omlevering og retting

Dersom selgeren foretar en omlevering etter §§ 34 eller 36, vil en ny toårsfrist begynne å løpe fra den tid da kjøperen overtar den nye tingen.

Tilsvarende vil gjelde ved retting. Den nye fristen vil løpe fra det tidspunkt kjøperen mottar tingen etter reparasjonen.

Virkningen av at reklamasjonsfristen løper ut

Virkningen av at den absolutte fristen etter annet ledd løper ut er den samme som etter første ledd – at kjøperen ikke kan gjøre gjeldende krav på grunn av mangelen.

Garanti o.l.

Etter andre ledd andre punktum gjelder ikke toårsfristen dersom selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid. Dette følger også av § 3.

Unntaksbestemmelsen i andre punktum vil først og fremst få betydning der selgeren har garantert eller på annen måte tilsikret tingens egenskaper for lengre tid enn to år, men uten at avtalen sier noe uttrykkelig om reklamasjon.

Hvorvidt selgeren har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid, og eventuelt hva slags garanti det er tale om, beror på en tolkning av avtalen.

En garanti kan i noen tilfeller tolkes som en funksjonsgaranti. Det vil si at selgeren påtar seg ansvar for feil i garantitiden som ikke uten videre kan føres tilbake til en mangel på tiden for risikoens overgang. En garanti eller bilsikring kan også ha betydning for ting som klart er ment å vare i mer enn to år.

De opplysningene som selgeren har gitt om holdbarheten av tingen kan etter forholdene være slik at de innebærer en garanti for den angitte holdbarhetstiden.

Forholdet mellom den relative og den absolutte fristen

Reklamasjonsfristene i første og andre ledd løper parallelt. Det vil si at kravet på grunn av mangelen vil falle bort dersom en av dem er overskredet.

Det er i praksis sjelden at den relative fristen kan bli så lang som to år. Derfor vil den relative fristen ofte være utløpt lenge før den absolutte fristen. Den relative fristen har imidlertid et annet utgangspunkt, og det kan tenkes unntakstilfeller.

Dersom mangelen ikke har kommet til syne før det har gått to år fra tingen ble overtatt, vil kravet være tapt uansett om kjøperen reklamerer med en gang han blir klar over mangelen. For eksempel, se Rt. 1978 s. 678.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.