Kjøpsloven § 31 med lovkommentar

Kjøpsloven § 31 med lovkommentar

Kjøpsloven § 31 regulerer kjøperens undersøkelsesplikt etter at tingen er levert.


Kjøpsloven § 31:

§ 31. Kjøperens undersøkelse etter leveringen.

(1) Etter levering skal kjøperen så snart han etter forholdene har rimelig høve til det, undersøke tingen slik god skikk tilsier.

(2) Framgår det at tingen skal transporteres fra leveringsstedet, kan kjøperen vente med å undersøke den til den er kommet fram til bestemmelsesstedet.

(3) Endrer kjøperen bestemmelsesstedet mens tingen er undervegs, eller sender han den videre uten at han har hatt rimelig høve til å undersøke den, og selgeren ved kjøpet kjente eller burde ha kjent til muligheten for slik omdirigering eller videresending, kan undersøkelsen utsettes til tingen er kommet fram til det nye bestemmelsesstedet.


Forholdet til § 20:

Paragrafen må holdes adskilt fra § 20, som gjelder kjøperens undersøkelse før kjøpet blir inngått. Etter § 20 har kjøperen ingen direkte plikt til å undersøke tingen, men bestemmelsen regulerer virkningen av manglende undersøkelse, særlig dersom kjøper blir oppfordret til det.

§ 31, derimot, pålegger kjøperen en undersøkelsesplikt. Den regulerer imidlertid ikke virkningene av brudd på denne plikten. Undersøkelsesplikten vil likevel ha betydning for eksempel i forbindelse med å kunne gjøre mangelen gjeldende etter § 32. Her vil kjøperen tape denne retten dersom han ikke reklamerer innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen.

Forskjellene mellom § 20 og § 31 illustreres også ved plasseringen av paragrafene. Det kjøperen burde ha oppdaget etter § 20, kan han ikke gjøre gjeldende som mangel. Brudd på undersøkelsesplikten etter § 31 har derimot ingen betydning for hvorvidt det foreligger en mangel, men det kan indirekte føre til tap av krav på grunn av mangelen.

Forholdet til § 49 (2):

Utgangspunktet etter § 49 (2) er at kjøperen har en rett til å undersøke tingen før han betaler kjøpesummen. Hensynet bak denne retten er å ivareta kjøperens tilbakeholdsrett etter prinsippet om ytelse mot ytelse, se § 42.

Det er ingen bestemt sammenheng mellom § 31 og § 49 (2), og kjøperen vil i praksis kunne ivareta både sin plikt etter § 31 og sin rett etter § 49 (2) gjennom å utføre undersøkelse.

(1) – hovedregelen

Første ledd slår fast hovedregelen om kjøperens undersøkelsesplikt.

Plikten til å undersøke tingen inntrer etter levering. Likevel inntrer den først når kjøperen «har rimelig høve til det». Om dette uttales følgende i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 78:

«Hvor raskt undersøkelsen må foretas, avhenger bl a av hva slags ting kjøpet gjelder og hvor tingen blir levert. Skal kjøperen hente tingen hos en selger som bor på samme sted, f eks ved kjøp hos den lokale kjøpmann, vil han som regel kunne vente med undersøkelsen til han har fått brakt den heim. Gjelder det avansert teknisk utstyr eller liknende, må kjøperen også kunne ha rimelig god tid på seg til å gjennomføre undersøkelsen, mens man kan kreve at det skjer raskere dersom undersøkelsen er enkel å foreta.

Tilsvarende må gjelde dersom kjøperen skal hente tingen på en transportterminal eller liknende. Han må også her kunne vente med å undersøke tingen til han har fått den til sitt bosted eller forretningssted. I slike tilfelle vil jo en undersøkelse også forutsette at eventuell innpakning blir fjernet, og det er lite praktisk å gjøre dette før man har fått tingen heim. Derimot kan det ha betydning for vurderingen etter § 32 første ledd om kjøperen venter lenge med å hente tingen etter at han har fått melding om at den er kommet til terminalen.«

«god skikk»

Første ledd angir ingen presise kriterier til hva slags undersøkelse som kreves, men slår fast at den skal være i samsvar med «god skikk».

Hva kravet innebærer, avhenger blant annet av tingens art, hva den skal brukes til, innpakningen og andre forhold. Dersom tingen er kurant og enkel i bruk, skal det kreves forholdsvis lite. Dersom det derimot er tale om avansert utstyr, kan god skikk tilsi grundig testing.

Det vil også være av betydning for kravet om tingen skal selges videre i samme innpakning eller ikke. Dersom den skal selges videre, kan det være forutsatt at innpakningen ikke skal åpnes, hvilket begrenser kjøperens undersøkelsesplikt til en rent ytre undersøkelse.

I proposisjonen på side 78 nevnes for eksempel kjøp av vakuumpakket kaffe. God skikk tilsier her klart at kjøperen verken må eller burde åpne emballasjen på hver enkelt pakning. Men dersom det er tale om et større parti, kan det være aktuelt å foreta en stikkprøve. Han må også undersøke om emballasjen er hel, om antallet varer stemmer etc.

Selv om varene ikke skal videreselges, kan det være vanlig og anbefalt at de lagres uten undersøkelse inntil de brukes. Dette ville for eksempel vært tilfelle dersom det var en restaurant som bestilte inn et parti vakuumpakket kaffe. Her ville det både vært rimelig og nødvendig at store deler av partiet ble satt på lager i uåpnet stand.

I enkelte tilfeller kan god skikk tilsi at kjøperen ikke trenger å undersøke tingen normere. Dette vil for eksempel være tilfelle der kjøperen bare opptrer som mellomledd uten å ha noen direkte befatning med tingen.

Som uttrykkelig nevnt på proposisjonens s. 79, må det tas hensyn til «hvem som er kjøper og hva som er god skikk i de forhold det gjelder».

Særskilt avtale om undersøkelse

Kjøpsloven er fravikelig. Det betyr at partene står fritt til å avtale et annet omfang av undersøkelsen – eller et annet tidspunkt for undersøkelsen – enn hva som følger av loven.

Forholdet til annet kontraktbrudd

Det kan tenkes at kjøperen ønsker å heve kjøpet på grunn av en forsinkelse. Dette kan medføre at han ikke vil bry seg med å undersøke tingen. Dersom forsinkelsen er vesentlig, vil ikke hevingsretten gå tapt på grunn av manglende undersøkelse. Dersom kjøperen imidlertid også vil gjøre gjeldende mangelskrav, gjelder undersøkelsesplikten fullt ut.

(2) – transport fra leveringsstedet

Andre ledd er en særregel som regulerer tidspunktet for undersøkelsen i de tilfeller hvor tingen skal transporteres fra leveringsstedet. Bestemmelsen tar først og fremst sikte på sendekjøp, jf. § 7 (2). Den får også anvendelse ved hentekjøp hvor selgeren og kjøperen ikke bor på samme sted. I slike tilfeller kan kjøper alltid vente med å undersøke tingen til den er kommet til bestemmelsesstedet.

Med «bestemmelsesstedet» siktes det ikke til kjøperens bolig eller forretningskontor, men til stedet hvor kjøperen bor, jf. uttrykket «samme sted» i § 7 (1).

Det er ikke nødvendig at det er uttrykkelig avtalt at tingen skal transporteres videre. Bestemmelsen forutsetter imidlertid at det i alle fall må være synbart for selgeren, jf. uttrykket «framgår det».

(3) – endret bestemmelsessted

Tredje ledd gjelder de tilfeller hvor kjøperen endrer bestemmelsesstedet eller sender tingen videre uten at han har fått rimelig mulighet til å foreta noen undersøkelse av den.

I slike tilfeller vil undersøkelsen kunne utsettes til tingen er kommet frem til det nye bestemmelsesstedet.

Årsaken til at kjøperen ikke får mulighet til å undersøke tingen på det opprinnelige stedet er ikke avgjørende. Det kan være at det for eksempel er upraktisk å åpne innpakningen før videresendingen. Det kan også tenkes at tingen blir solgt videre til en ny kjøper for levering så snart at det ikke er praktisk mulig å gjennomføre en undersøkelse på det opprinnelige bestemmelsesstedet.

Selgerens kunnskap

Kjøperen står ikke helt fritt til å forskyve tidspunktet for undersøkelsen.

Det er et absolutt vilkår at selgeren kjente eller burde ha kjent til muligheten for videresending. Dette innebærer et alminnelig aktsomhetskrav, jf. tilsvarende uttrykk i f.eks. § 15 (1), § 18 (1) of § 41 (2).

Et eksempel som også nevnes i proposisjonen er dersom selgeren vet at kjøperen er en grossist, og at han ofte pleier å selge varer direkte videre uten å ta dem inn på eget lager først. En annen mulighet er at selgeren vet at kjøperen har flere forretningsstedet, og at tingen kan være tenkt brukt på flere av disse stedene.

Forholdet mellom andre og tredje ledd

Unntakene i andre og tredje ledd henger sammen ved at tredje ledd er en utvidelse av unntaket i andre ledd. Om dette uttales det i proposisjonen på s. 89:

«Slik andre og tredje ledd er utformet, framstår andre ledd som hovedregelen som tar sikte på tilfelle hvor det allerede ved kjøpet var avtalt eller forutsatt at tingen skulle sendes videre fra det avtalte leveringsstedet. Tredje ledd gjelder det spesialtilfelle at kjøperen endrer bestemmelsesstedet eller sender tingen videre til et nytt bestemmelsessted. Teoretisk kan det tenkes tvil om hvorvidt det er tale om et nytt bestemmelsessted som selgeren burde kjent muligheten av, eller om det egentlig har vært forutsatt ved kjøpet at tingen skulle sendes til dette bestemmelsesstedet. Dette er imidlertid et bevisspørsmål som må løses konkret i det enkelte tilfelle. Grensetrekkingen får betydning ved at retten til å vente med undersøkelsen er ubetinget etter andre ledd, mens den ytterligere utsettelse etter tredje ledd er betinget av at kjøperen ikke hadde rimelig høve til å undersøke tingen før.«

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.