Kjøpsloven § 27 med lovkommentar

Kjøpsloven § 27 med lovkommentar

Kjøpsloven § 27 er en regel om selgerens erstatningsansvar ved forsinkelse. Bestemmelsene i § 27 får med visse modifikasjoner også anvendelse på selgerens erstatningsansvar for mangler og kjøperens erstatningsansvar for kontraktbrudd, jf. §§ 40 og 57. §. 27 regulerer bare vilkårene for erstatningsansvar. Erstatningens størrelse reguleres av §§ 67 til 70.


Kjøpsloven § 27:

§ 27. Erstatning.

(1) Kjøperen kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av forsinkelse fra selgerens side. Dette gjelder likevel ikke så langt selgeren godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor hans kontroll som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.

(2) Beror forsinkelsen på en tredjemann som selgeren har gitt i oppdrag helt eller delvis å oppfylle kjøpet, er selgeren fri for ansvar bare om også tredjemann ville være fritatt etter regelen i første ledd. Det samme gjelder om forsinkelsen beror på en leverandør som selgeren har brukt, eller på noen annen i tidligere salgsledd.

(3) Ansvarsfrihet gjelder så lenge hindringen virker. Faller hindringen bort, kan ansvar gjøres gjeldende dersom selgeren da plikter å oppfylle men ikke gjør dette.

(4) Reglene foran i paragrafen her omfatter ikke slikt indirekte tap som nevnt i § 67 (2).

(5) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning dersom forsinkelsen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse på selgerens side.


Med forsinkelse fra selgerens side menes det at tingen ikke blir levert eller blir levert, når dette ikke skyldes kjøperen eller forhold på kjøperens side, se § 22 (1). Om selgerens erstatningsansvar for mangler gjelder § 40. Kjøperens ansvar for sin forsinkelse reguleres av § 57.

(1) – kontrollansvaret

Første ledd inneholder hovedregelen om selgerens erstatningsansvar ved forsinkelse – det såkalte kontrollansvaret. At selger har kontrollansvar innebærer at han hefter for feil som ligger innenfor hans kontroll.

Utgangspunktet etter første punktum er at selgeren er ansvarlig for forsinkelsen på objektivt grunnlag. Kjøperen har dermed krav på erstatning for det tap han lider som følge av forsinkelsen.  Men selgeren kan etter andre punktum på nærmere vilkår bli fri for erstatningsansvaret, jf. Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 73. Kontrollansvaret blir dermed en innsnevring av ansvaret etter første punktum.

For at selger skal slippe ansvar, må fire vilkår være oppfylt:

  1. Det må foreligge en hindring for oppfyllelse,
  2. som ligger utenfor selgerens kontroll,
  3. som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden,
  4. og som han ikke med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av.

Vilkår 1: Hindring

Det første vilkåret er at det må foreligge en hindring som gjør at selger ikke kan levere til rett tid. Det er ikke krav om at det skal foreligge en objektiv hindring. Det vil si at det ikke må være umulig for enhver selger å levere til rett tid, så lenge det er umulig for den konkrete selger.

Det er heller ikke krav om at hindringen må være absolutt. Det kan foreligge forhold som ikke gjør oppfyllelsen absolutt umulig, men som gjør det så ekstraordinært tyngende å oppfylle at forholdet etter en objektiv vurdering må sies å utgjøre en hindring for oppfyllelse.

Som eksempler på hva som kan utgjøre en slik hindring nevnes krig, naturkatastrofer eller alvorlige brann- eller eksplosjonsulykker som rammer selgerens bedrift, streik, eksport- eller importforbud eller andre myndighetstiltak (Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 73).

Økonomisk hindring

Forhold av økonomisk art kan også i prinsippet tenkes å utgjøre en hindring for oppfyllelse, for eksempel ekstraordinær utgifts- eller prisstigning. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at det har blitt dyrere å oppfylle avtalen enn forutsatt. Dersom man selger til fast pris, er man vanligvis nødt til å bære følgene av en uventet pris- eller kostnadsøkning.

Men en slik kostnadsøkning kan ha andre årsaker, som for eksempel i LA-2006-82635. I denne saken førte endret avgiftspraksis til at det påløp en engangsavgift på bilen som kjøpet gjaldt, som utgjorde nesten 60 prosent av den avtalte kjøpesummen. Etter rettens syn utgjorde dette en hindring som fritok selgeren fra erstatningsansvar for unnlatt levering.

Dersom oppfyllelse vil medføre ulemper og kostnader som står i misforhold til kjøperens interesse i oppfyllelsen, kan selger bli fritatt fra plikten til å levere etter § 23. Dette vil imidlertid ikke være tilstrekkelig til å frita for erstatningsansvar etter § 27. For at det skal være en hindring etter § 27 må kostnadsøkningen være mer omfattende. Oppfyllelse av avtalen må påføre selgeren en belastning som ligger utenfor forutsetningene ved tilsvarende kjøp.

Forholdene som er nevnt er ikke fritaksgrunner for erstatningsansvar i seg selv. Det er en forutsetning at de faktisk hindrer selgeren i å oppfylle det aktuelle kjøpet. Dette må ses i sammenheng med vilkåret om at selgeren ikke med rimelighet har mulighet for å overvinne eller unngå følgene av hindringen.

Tidspunkt for hindring

Hvorvidt et forhold kan sies å utgjøre en hindring for rettidig oppfyllelse, kan i mange tilfelle bero på når det inntreffer. For eksempel kan en hendelig skade som inntreffer under transporten til leveringsstedet gjøre det umulig for selgeren å levere til rett tid. Dette kan være tilfelle selv ved kjøp av en kurant og artsbestemt ting, som er lett å erstatte.

Dersom skaden oppstår mens tingen fortsatt er på lageret til selgeren, vil det ikke utgjøre noen hindring dersom selgeren kan erstatte tingen med en annen ting fra samme lager.

Hva som kan sies å utgjøre en hindring beror også på avtalens innhold, her først og fremst karakteren av selgerens ytelse etter avtalen.

Vilkår 2: Utenfor selgerens kontroll

Det andre vilkåret for fritak av erstatningsansvar er at hindringen må ligge utenfor selgerens kontroll.

Selgeren vil være ansvarlig for forhold som ligger innenfor hans kontrollsfære, uansett om han kan bebreides for at de har oppstått eller ikke. Det skal ikke foretas noen uaktsomhetsvurdering. Det er tilstrekkelig at kontraktbruddet kan sies å ligge innenfor det som i prinsippet er noe som kan kontrolleres av selgeren.

Forhold som kan kontrolleres av selgeren er forhold som han kan påvirke. Dette gjelder særlig interne forhold i hans bedrift, og normalt også det som beror på hans folk eller medhjelpere.

Medhjelpere

Personkretsen som selger har kontroll over omfatter også medhjelpere som han bruker for å oppfylle kontrakten, og som står under hans ledelse og overvåkning. Dette kan være kontrakthjelpere, oppfyllelseshjelpere, varekontrollører, ekspeditører, ombringere, montører og installatører. Tilsvarende gjelder fraktførere som skal frakte tingen til leveringsstedet, men ikke nødvendigvis videre fra leveringsstedet.

Streik og andre forhold ved selgerens virksomhet

Streik og andre arbeidskonflikter som ledd i generelle lønnsforhandlinger i bransjen må sies å ligge utenfor selgerens kontroll. Dette gjelder selv om konflikten kun rammer et begrenset antall virksomheter, inkludert selgeren sin. Streiker som er utløst grunnet tariffstridige forhold ved selgerens virksomhet, vil imidlertid være noe som selgeren i prinsippet har kontroll over.

Det avgjørende må være om årsaken er en generell konflikt, og hvorvidt streiken er ulovlig eller utløst på grunn av slike tariffstridige forhold.

Andre forhold som direkte eller indirekte beror på selgerens tiltak eller handlinger, må også sies å ligge innenfor hans kontrollsfære. Selgeren vil dermed alltid være ansvarlig for årsaker til hindringer som oppstår på grunn av måten virksomheten drives på.

Også uhell, som sammenbrudd i maskiner og brann, omfattes av dette. Et unntak er dersom årsakene ligger utenfor det selgeren kan kontrollere, for eksempel dersom brannen skyldes lynnedslag, jordskjelv e.l.

Selgeren er også ansvarlig for sin tilgang på råvarer og annet som trengs for å oppfylle kjøpet. Selger kan ikke fritas for erstatningsansvar hvis råvareleveransen svikter, dersom det skyldes at han har gjort seg selv avhengig av én bestemt leverandør. Selger må sørge for tilstrekkelig varelager og alternative leveringskilder.

Selgerens økonomiske forhold ligger naturligvis innenfor selgerens kontroll. Insolvens og annen svikt i betalingsevnen vil ikke frita for ansvar. Om selgeren for eksempel på grunn av sviktende økonomi blir nektet kreditt av sine leverandører og ikke har råd til å betale kontant, kan han ikke unngå ansvar under henvisning til dette. Det vil stille seg annerledes dersom det er stans i betalingsformidlingen grunnet bankstreik e.l.

Vilkår 3: Forutsigbar hindring

Det tredje vilkåret er at selger ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt hindringen i betraktning på avtaletiden. Selv om hindringen er utenfor selgerens kontroll, vil han ikke være fri for erstatningsansvar dersom hindringen med rimelighet kunne forutses da kjøpet ble inngått.

Det avgjørende vil være hva man kan forvente at selgeren kunne forutse muligheten av og ta i betraktning. Kunne selger for eksempel ha forutsett og tatt i betraktning muligheten for en streik som ville hindre oppfyllelsen? Dersom svaret er bekreftende, vil han ikke kunne fritas for erstatningsansvar.

Hva bør selgeren ta i betraktning?

Hva selgeren bør ta i betraktning, beror på de konkrete forhold.

Det kan typisk være forhold som inntreffer ofte i forbindelse med den aktuelle virksomheten. Selger har dermed rimelig grunn til å ta disse forholdene i betraktning.

Et eksempel som er nevnt i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 74 er kjøp der muligheten for å levere er avhengig av været. Selger bør da ta værendringer og sjansene for uvær i betraktning, og sørge for nødvendige forbehold i avtalen. Det kan stille seg annerledes dersom værforholdene blir ekstreme. Det kan ikke forventes at selgeren skal ta i betraktning at det plutselig kommer en storm eller orkan.

Dersom det foreligger en konkret hendelse som tilsier fare for at et visst forhold skal inntreffe og påvirke muligheten for å levere, bør selger ta dette i betraktning.

Vilkår 4: Overvinnelige følger

Det fjerde vilkåret går ut på hva man med rimelighet kan forvente at selger gjør for å unngå eller overvinne følgene av en hindring. Selgeren blir ikke fri for erstatningsansvar dersom han kan unngå eller overvinne hindringen, hvilket allerede følger av at hindringen må ligge utenfor selgerens kontroll.

Selger kan unngå følgene av en hindring ved å ta visse forholdsregler, for eksempel ved å bygge opp et stort nok lager til å møte mulige leveranseproblemer. Han må også, så fort som mulig varsle kjøperen om faren for at forsinkelse vil inntre (jf. § 28).

En hindring kan overvinnes ved å for eksempel benytte seg av alternative leveringskilder. At slik alternativ kontrahering blir dyrere enn planlagt, fritar som tidligere nevnt ikke selgeren for ansvar. Men den økonomiske virkningen i et slikt tilfelle kan bli så stor at den vil utgjøre en hindring.

Dersom hindringen inntrer etter at forsinkelse har oppstått av en annen grunn, blir selgeren ikke fri for ansvar når hindringen ikke ville fått betydning dersom avviklingen av kjøpet for øvrig hadde vært kontraktmessig.

Sammenhengen mellom vilkårene

Alle fire vilkår må foreligge for at selgeren skal bli fritatt for erstatningsansvar.

Vilkårene må ses i sammenheng. For eksempel vil det sjeldent være noen relevant hindring dersom selgeren kan unngå eller overvinne følgene av den.

Kjøpets art og karakter etter avtalen vil være av stor betydning for selgerens ansvar.

Jo mer artsbestemt selgerens ytelse er, desto flere oppfyllelsesmuligheter vil selger normalt ha. Hans ansvar blir følgelig også strengere. Ved kjøp av artsbestemte ting som finnes lett tilgjengelig i markedet, vil selgerens ansvar derfor bli tilnærmet objektivt.

Dersom selgerens ytelse derimot er individuelt bestemt, vil han ikke ha noen alternative oppfyllelsesmuligheter dersom tingen blir ødelagt. Men dersom hindringen består i at det er streik hos transportøren, kan selger ha mulighet for å sørge for en annen transportør, eller å frakte tingen selv. I et slikt tilfelle blir det altså ikke noen forskjell på artsbestemte og individuelt bestemte kjøp.

Selger må godtgjøre at vilkårene for fritak er til stede

At selgeren må godtgjøre at vilkårene for fritak er til stede, innebærer for det første at det er selgeren som i utgangspunktet har bevisføringsplikten. Forarbeidene forutsetter også at selgeren har bevisbyrden for at vilkårene foreligger (jf. NU 1984:5 s. 262). Det sies imidlertid ingenting om hvor sterk selgerens bevisbyrde skal være. Dette er et spørsmål som må avklares nærmere gjennom rettspraksis.


(2) – selgerens ansvar for tredjemann

Andre ledd gjelder selgerens ansvar for tredjemann.

Med tredjemann menes:

  • En tredjemann som har fått i oppdrag å helt eller delvis oppfylle kjøpet (første punktum)
  • En leverandør som selgeren har brukt, eller tidligere salgsledd (andre punktum)

Selgeren vil i mange tilfeller være ansvarlig etter første ledd for kontraktbrudd grunnet tredjemanns handlinger. Han må svare for sine tilsatte og sine medhjelpere, i den utstrekning deres handlinger og deres konsekvenser kan sies å ligge innenfor selgerens kontrollsfære.

Andre ledd utvider selgerens ansvar ved at han i enkelte tilfeller kan bli ansvarlig selv om det er tredjemanns forhold som innebærer en hindring for selgerens oppfyllelse. Dersom selgeren skal slippe ansvar i slike tilfeller, må vilkårene i første ledd annet punktum også være oppfylt for tredjemanns del.

Både selger og tredjemann må være rammet av hindring

For å slippe ansvar, må selgeren godtgjøre både at tredjemann er rammet av en hindring som nevnt i første ledd, og at dette innebærer at han selv er det. Det forutsettes i forarbeidene at det er selger som har bevisbyrden for at samtlige vilkår for fritak foreligger (NU 1984:5 s 262, og Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 75).

Et eksempel kan være at selger har inngått en avtale med et firma om levering av en spesialprodusert del til en maskin som selgeren skal levere. Det er da ikke tilstrekkelig at selgeren kan påvise at leverandørens svikt utgjorde en hindring for hans oppfyllelse. Han må også godtgjøre at leverandørens manglende oppfyllelse skyldtes en hindring av slik art som nevnt i første ledd.

Det er imidlertid ikke nok at selger påviser at leverandøren var rammet av hindringen dersom han selv hadde mulighet til å unngå den, for eksempel ved å inngå avtale med en annen leverandør.

Hvem omfattes av selgerens ansvar etter bestemmelsen?

Selgerens ansvar omfatter tredjemenn som selgeren har gitt i oppdrag å helt eller delvis oppfylle kjøpet. Her omfattes også leverandører som selgeren har bestilt varer hos til oppfyllelsen av det aktuelle kjøpet.

Det er ingen forutsetning at tredjemannen skal oppfylle direkte overfor kjøperen.

Selger blir ikke ansvarlig etter andre ledd for leverandører som kjøperen selv har utpekt. Årsaken til dette er, i følge forarbeidene, at selgerens ansvar for leverandører etter bestemmelsens andre ledd forutsetter at selgeren har en valgmulighet. Det ville være urimelig å la selger hefte for leverandører som står i en rettslig eller faktisk monopolsituasjon. Slike tilfeller kan ikke falle under andre ledd, men må reguleres av første ledd.

Det er et vilkår at tredjemann sitt oppdrag gjelder oppfyllelsen av kjøpet, jf. ordlyden i andre ledd. Selgeren vil kunne bli ansvarlig allerede etter hovedregelen i første ledd for forsinkelse som skyldes generelle underleverandører – under rimelige forutsetninger. Dette gjelder uansett hvilket formål selgerens bestilling har hatt og hans videre salgsbestemmelse. Dermed blir det ingen sondring i selgerens ansvar enten svikten skyldes leverandører som selgeren generelt benytter, eller leverandører som engasjeres særskilt for vedkommende kjøp, jf. Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 75.

Kan selger likevel bli fri for ansvar?

I enkelte tilfeller innebærer bestemmelsen at selgeren blir fri for ansvar selv om han i utgangspunktet har hatt mulighet til å velge mellom flere leverandører. Forarbeidene illustrerer dette med følgende eksempel:

«Som eksempel kan nevnes at en fiskegrossist har bestilt fersk laks som skal leveres hos grossisten dagen før videresending til kjøperen. Det forutsettes at grossisten har foretatt et forsvarlig valg mellom flere mulige leverandører av laksen. Under transporten til grossisten ødelegges fiskepartiet ved en ulykke. Fordi tidsfristen er knapp, kan det være umulig for grossisten å skaffe et nytt parti i tide. Det foreligger da en hindring som for så vidt skulle frita ham etter første ledd. Men han går også fri etter andre ledd, fordi også leverandøren var rammet av en tilsvarende hindring. Dette må gjelde uavhengig av om grossisten i og for seg kunne ha valgt en annen leverandør av partiet


(3) – midlertidig hindring

Tredje ledd slår fast at ansvarsfritaket kun gjelder så lenge fritaksgrunnen består. En midlertidig hindring utelukker dermed ikke automatisk ansvar dersom tidsrommet etter at hindringen falt bort var tilstrekkelig til at selgeren kunne klare å oppfylle i tide. Dette kan sammenliknes med plikten til etter evne å unngå eller overvinne følgene av forsinkelsen i første ledd.

Dersom hindringen varer ut over den avtalte leveringstiden, kan selger likevel bli erstatningsansvarlig etter bestemmelsen for forsinkelse som vedvarer etter at hindringens virkninger er falt bort. Forutsetningen for å gjøre et slikt ansvar gjeldende er at selgeren hadde plikt til å oppfylle, jf. § 23.


(4) – indirekte tap

Fjerde ledd inneholder en begrensning av rekkevidden til de foregående bestemmelsene. Her slås det fast at første til tredje ledd ikke gjelder indirekte tap som nevnt i § 67 (2). Kontrollansvaret gjelder dermed kun direkte tap.

Begrepet «indirekte tap» har ingen entydig definisjon, men kan forstås som mer eller mindre fjerntliggende tapsposter, som kan være vanskelige å kalkulere på forhånd. For nærmere forklaring av begrepet, se § 67.


(5) – skyldansvaret

Femte ledd slår fast at kjøperen i alle tilfeller kan kreve erstatning hvis forsinkelsen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse på selgerens side. Dette gjelder uansett om tapet er direkte eller indirekte. Selgeren kan dermed bli ansvarlig selv om han ikke kan bebreides for selve forsinkelsen, dersom han likevel kan bebreides for at tapet har oppstått.

Begrepet «feil» betyr her en subjektivt tilregnelig feil.

«på selgerens side»

Uttrykket «på selgerens side» innebærer at selgeren ikke bare svarer for egen forsømmelse. Selger svarer for både sine arbeidstakere, og for selvstendige medhjelpere som han har engasjert for å oppfylle avtalen. Dette er i samsvar med alminnelige prinsipper for erstatning i kontraktsforhold, se også NOU 1976:34 s. 27.

Selgeren vil for eksempel dermed bli ansvarlig for forsinkelse på grunn av uaktsomhet hos en underleverandør eller undertilvirker; sml. Rt. 1982 s. 1357 om en byggherres ansvar for sin underentreprenør. Vest-Telemark Næringsbygg A/S ble holdt ansvarlig for den uaktsomhet som entreprenøren hadde utvist som medhjelper ved oppfyllelsen av Vest-Telemark Næringsbygg A/S’ forpliktelser overfor Nortex.

Selgeren vil også bli ansvarlig for slik forsinkelse hos en som transporterer tingen til leveringsstedet.

Selgeren vil imidlertid kun få ansvar etter femte ledd for medhjelpere som han selv har valgt, og som han har så nær forbindelse og kontroll med at de med rimelighet kan identifiseres med ham i forbindelse med oppfyllelsen av kjøpet.

Tidspunkt for skyldvurderingen

En feil eller forsømmelse kan foreligge allerede på avtaletiden. Selgeren kan ha vært klar over, eller burde ha vært klar over, at han ville få problemer med å oppfylle i tide allerede før kontraktslutningen. Uaktsomheten kan også bestå i valget av hjelpere til oppfyllelsen.

I forbindelse med selge oppfyllelsen kan feil eller forsømmelse oppstå i form av manglende kontroll med tilvirkningen, mangelfull forberedelse av transporten til kjøperen o.l. Det kan også tenkes at selger velger et uheldig transportmiddel, eller at transportøren begår en feil under transporten, hvilket fører til forsinkelse.

I etterkant av leveringen kan selgerens uaktsomhet få betydning ved oppfyllelsen av tilleggsplikter. Det kan også tenkes at forsinkelsen med leveringen i seg selv er unnskyldelig, men at det oppstår et tap som følge av at selgeren uaktsomt unnlater å varsle kjøperen om det nye leveringstidspunktet, jf. § 28.

Sviktende økonomi

Det kan være et spørsmål om hvorvidt sviktende økonomi i seg selv er noe som selger kan bebreides for.

Bestemmelsen i femte ledd tar ikke sikte på å regulere dette direkte. Det følger av alminnelige prinsipper for erstatning i kontraktsforhold at økonomiske vanskeligheter ikke fritar for ansvar i kontraktbrudd.

Dersom selger på grunn av pengemangel eller manglende kredittverdighet ikke klarer å betale det som er nødvendig for å oppfylle kontrakten, vil han også bli ansvarlig for det indirekte tap som kjøperen måtte lide på grunn av den forsinkelsen som oppstår.

Misforståelse hos selger

Selger vil også etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper svare for tar som skyldes at han har misforstått sine plikter.

Bevisbyrden

Bestemmelsen inneholder ingen direkte regulering av partenes bevisbyrde med hensyn til uaktsomheten, i motsetning til § 23. Spørsmålet om bevisbyrde må dermed avgjøres ut fra alminnelige rettsprinsipper. Det gjelder ikke noen lovbestemt skyldpresumsjon.

Direkte tap

Bestemmelsen i femte ledd vil ha liten betydning for ansvaret for direkte tap. Dersom forsinkelsen eller tapet kan tilskrives noen på selgerens side, vil selgeren som regel være ansvarlig etter første til tredje ledd.

Femte ledd er dermed først og fremst et grunnlag for erstatningsplikt ved indirekte tap.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.