Kjøpsloven § 25 med lovkommentar

Kjøpsloven § 25 med lovkommentar

Kjøpsloven § 25 gjelder kjøperens adgang til å heve kjøpet ved forsinkelse fra selgerens side. 


Kjøpsloven § 25:

§ 25. Heving.

(1) Kjøperen kan heve kjøpet når forsinkelsen medfører vesentlig kontraktbrudd.

(2) Kjøpet kan også heves dersom selgeren ikke leverer innen en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse som kjøperen har fastsatt.

(3) Mens tilleggsfristen løper kan ikke kjøperen heve, med mindre selgeren har sagt at han ikke vil oppfylle innen fristen.


Hensynet bak hevingsadgangen

Utgangspunktet i norsk rett er at avtaler skal holdes. Heving er et unntak fra denne hovedregelen, og krever et vesentlig avvik fra det avtalte.

Heving av kjøpet innebærer at partene ikke lenger plikter å oppfylle sine plikter eller rettigheter etter avtalen, og at de ytelsene som eventuelt allerede er ytt, må tilbakeføres. Formålet er at partene skal settes i tilnærmet tilsvarende posisjon som forut for avtalen.

Hvorfor skal man kunne heve et kjøp?

Det er to hovedbegrunnelser for adgangen til å heve et kjøp:

  1. En part som ikke får levert det han har krav på etter avtalen, skal kunne ha mulighet til å komme seg ut av avtalen, og heller inngå en ny avtale med noen som kan oppfylle i henhold til den.
  2. Prevensjonshensynet gjør seg gjeldende ved at selger risikerer å bli møtt med et krav om heving dersom han ikke oppfyller i henhold til avtalen.

(1) – «vesentlig kontraktbrudd»

Hovedregelen om kjøperens hevingsrett ved forsinkelse fremgår av første ledd. Det er et grunnvilkår at kontraktbruddet må være vesentlig.

Begrunnelsen for kravet om et vesentlig kontraktbrudd er at heving er en alvorlig misligholdsbeføyelse, som vil kunne ramme selger hardt. Det må derfor foreligge et mislighold av avtalen av et betydelig omfang. Dersom det gjør det, vil prinsippet om at avtaler skal holdes kunne fravikes.

Heving vil ramme selger ekstra hardt ved tilvirkningskjøp – der tingen/produktet er spesielt tilvirket for kjøper. Om heving ved tilvirkningskjøp, se § 26.

Vesentlighetsvurderingen – hva er et vesentlig kontraktbrudd?

Hvorvidt kontraktbruddet kan anses for å være vesentlig, beror på en vurdering av partenes avtale og forholdene rundt kjøpet.

Et viktig moment er forsinkelsens betydning for den enkelte kjøper. Det er imidlertid ikke kjøperens subjektive oppfatning som vil være av betydning, men hvorvidt forsinkelsen rent faktisk er av vesentlig betydning for ham.

Et annet moment er hvorvidt selger inngå eller burde ha innsett at forsinkelsen er av vesentlig betydning for kjøperen.

Dersom heving vil ramme selger særlig hardt, for eksempel på grunn av uforutsette konjunktursvingninger, kan vesentlighetskravet kunne skjerpes med rimelig grunn.

Det er også av betydning for vurderingen hvorvidt kjøper kunne ha vært hjulpet med å kreve erstatning for den oppståtte forsinkelsen fremfor heving. Heving og erstatning er imidlertid ikke alternative beføyelser, og erstatning kan i mange tilfeller ikke være tilstrekkelig eller hensiktsmessig alene som misligholdsbeføyelse.

Retten til å heve er ikke betinget av subjektiv skyld hos selgeren, men kan etter forholdene ha en viss betydning ved vesentlighetsvurderingen.

Dersom forsinkelsen er kombinert med at tingen viser seg å ha mangler, vil det være rimelig å se på den samlede betydningen av kontraktbruddene ved vurderingen av vilkårene for heving.

(2) – selger leverer ikke innen kjøperens rimelige tilleggsfrist

Andre ledd forutsetter at kjøperen har gitt en tilleggsfrist for oppfyllelse. Han kan da heve dersom denne fristen oversittes, uavhengig av om forsinkelsen ville ha blitt regnet som vesentlig dersom det ikke var oppstilt noen slik frist. Heving vil dermed ikke inntre automatisk ved oversittelse av fristen, men krever en særskilt hevingserklæring (jf. Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 71).

Fristen må ha form av et klart varsel. Den skal uttrykke kjøperens interesse for snarlig levering, og presisere den avgjørende tiden for heving.

Rimelig frist

En forutsetning for heving er at tilleggsfristen er rimelig. Hva som regnes for å være en rimelig frist, beror på en konkret vurdering ut fra blant annet tingens art, om det er handelskjøp eller sivilt kjøp, og kjøperens behov for tingen.

Det følger av Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 71 at det bør legges vekt på hva som kan være en akseptabel forsinkelse, sett fra kjøperens side.

Det er imidlertid ikke forutsatt at det er avgjørende hva som vil være en vesentlig forsinkelse. Tilleggsfristen kan settes kortere enn den tiden som ville gitt hevingsrett etter hovedregelen i første ledd. Men bestemmelsen brukes med sikte på lojal avklaring, og skal dermed ikke kunne misbrukes for å få hevingsrett ved ubetydelige forsinkelser.

Kjøper vil altså i prinsippet stå fritt til å sette en tilleggsfrist for oppfyllelse. Denne kan være av kortere lengde enn det som følger av andre ledd. Men dersom fristen er urimelig kort, vil kjøperen likevel ikke kunne heve kjøpet når fristen går ut, med mindre vilkårene etter første ledd er oppfylt.

Presist varsel

Det er ikke noe vilkår om en presis tilleggsfrist i den norske loven, men det må kreves at den angis forholdsvis presist. En noe mer åpen tidsangivelse vil kunne tilfredsstille vilkårene for heving dersom det fremgår at det er tale om et kortere, avgrenset tidsrom (for eksempel en bestemt uke). Men en oppfordring om å oppfylle «snart» vil for eksempel være for vag til at den kan tillegges betydning i forbindelse med hevingsretten etter andre ledd.

Tilleggsfristen vil som regel bli satt etter den avtalte leveringstiden. Dersom det allerede på forhånd er klart at det vil oppstå en forsinkelse, er det i prinsippet ingenting i veien for at kjøper allerede på det tidspunktet kan fastsette en tilleggsfrist etter andre ledd.

(3) – ingen hevingsadgang mens tilleggsfristen løper

Tredje ledd slår fast at kjøperen ikke kan heve kjøpet mens tilleggsfristen løper. Dersom kjøperen har fastsatt en frist som går ut over det som anses som en vesentlig forsinkelse, vil han være bundet av dette.

Dersom selger imidlertid gir beskjed om at han likevel ikke vil oppfylle innen fristen, må kjøperen kunne heve med en gang. Dersom selger ikke kan levere innen fristen fordi han anser fristen for kort, eller dersom han foreslår en lengre frist, kan § 24 komme til anvendelse. Når kjøper setter en slik frist, må han, så langt det er rimelig, gi selger muligheten til forhandlinger innen fristens utløp.

Tredje ledd gjelder i prinsippet kun heving på grunn av forsinkelse. Dersom kjøperen har rett til å heve på annet grunnlag, må han kunne gjøre det, selv om fristen løper. Slik grunnlag for heving kan følge av § 62 om forventet kontraktbrudd. I så fall vil varslingsplikten etter § 62 (2) være gjeldende. Heving på grunn av mangel vil sjelden være aktuelt. Dette er fordi spørsmålet om mangel først oppstår ved tiden for risikoens overgang.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.