Kjøpsloven § 23 med lovkommentar

Kjøpsloven § 23 med lovkommentar

Kjøpsloven § 23 gjelder kjøperens rett til å kreve oppfyllelse. 


Kjøpsloven § 23:

§ 23. Rett til oppfyllelse.

(1) Kjøperen kan fastholde kjøpet og kreve oppfyllelse. Dette gjelder ikke om det foreligger en hindring som selgeren ikke kan overvinne, eller for så vidt oppfyllelse vil medføre så stor ulempe eller kostnad for selgeren at det står i vesentlig misforhold til kjøperens interesse i at selgeren oppfyller.

(2) Faller vanskene bort innen rimelig tid, kan kjøperen kreve oppfyllelse når ikke dette etter den tid som er gått, vil være vesentlig mer tyngende eller få en annen karakter enn selgeren kunne forutse eller det for øvrig vil være urimelig å kreve oppfyllelse.

(3) Kjøperen taper sin rett til oppfyllelse om han venter urimelig lenge med å fremme kravet.


(1) – kjøperens rett til oppfyllelse og selgerens mulighet for fritak fra oppfyllelse

Første ledd første punktum fastslår hovedregelen om at kjøper kan fastholde kjøpet og kreve oppfyllelse. Kjøper står imidlertid fritt til å velge om han ønsker oppfyllelse, eller om han heller ønsker å heve. Heving kan være et nærliggende alternativ dersom kjøper kan få tak i tingen på andre måter. Det er imidlertid andre årsaker som kan gjøre at kjøper vil foretrekke å kreve oppfyllelse, særlig i tilfeller hvor selger har et monopol i markedet eller ved individuelt bestemte kjøp.

Unntak

Første ledd andre punktum er et unntak fra hovedregelen. Selger kan bli fritatt fra sin oppfyllelsesplikt dersom ett av de to alternative vilkårene er oppfylt. Med oppfyllelsesplikt siktes her kun til naturaloppfyllelsen, ikke øvrige plikter etter avtalen.

En unnlatt oppfyllelse vil representere et kontraktsbrudd fra selger i henhold til § 22. Kjøper kan derfor også gjøre gjeldende andre misligholdsbeføyelser, for eksempel kreve erstatning. Vilkårene for erstatningsfritak etter § 27 er strengere enn vilkårene for fritak fra oppfyllelsesplikten i § 23, og selger kan dermed bli pålagt erstatningsansvar selv om han slipper å oppfylle.

Vilkårene

Selger kan bli fritatt fra oppfyllelsesplikten dersom:

  • det foreligger en hindring som selgeren ikke kan overvinne, eller
  • oppfyllelse vil medføre så stor ulempe eller kostnad for selgeren, at det står i vesentlig misforhold til kjøperens interesse i at selgeren oppfyller.

Vilkår 1:

«hindring»

Alle forhold som rent faktisk hindrer oppfyllelsen er av relevans, uansett årsak.

Kjøper vil kunne bli fritatt fra oppfyllelsesplikten uansett om den uovervinnelige hindringen beror på tidligere forhold hos ham selv. Et illustrerende eksempel er hvis hele partiet med frysevarer blir ødelagt som følge av en svikt i selgerens fryseanlegg, som skyldes manglende vedlikehold. Det vil være en hindring fra oppfyllelse, men selger kan likevel bli erstatningsansvarlig etter § 27.

«…som selgeren ikke kan overvinne»

Hvorvidt hindringen ikke kan overvinnes, beror på hvilke muligheter selger har for å oppfylle. Dersom selgeren i eksempelet ovenfor for eksempel kan skaffe tilsvarende frysevarer fra et annet lager, vil det ikke foreligge noen uovervinnelig hindring.

Det er ikke noe krav om absolutt umulighet, jf. Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 66. Forholdene må imidlertid være slik at selger ikke på kort sikt kan overvinne hindringen uten særlige vansker. Det er ikke enhver ulempe eller kostnad som vil kvalifisere til å være en uovervinnelig hindring. Selgerens plikt i kjøpsforholdet er å sørge for oppfyllelse, og det forventes at han skal kunne avhjelpe følgene av forhold som truer med å hindre oppfyllelsen. Dette kan gjøres ved at en ødelagt vare blir reparert eller erstattet med en annen, slik at selgeren kan oppfylle. Dersom hindringen kan unngås eller overvinnes uten spesielle vansker og ved alternative forhåndsregler, vil det ikke foreligge noen hindring etter § 23. Det følger av proposisjonen at pengemangel hos selgeren vanligvis ikke vil være en relevant hindring.

Dersom selgerens ytelse er veldig spesifisert, kan det lettere oppstå en hindring for oppfyllelse som selger ikke kan overvinne. I proposisjonen nevnes kjøp av en bestemt travhest som et eksempel. Selger vil være avskåret fra å oppfylle dersom hesten dør. Dersom det derimot dreier seg om kjøp av en generisk ytelse eller masseprodusert lagervare, vil selger antas å ha gode muligheter til å oppfylle.

Vilkår 2:

Kjøper kan ikke kreve oppfyllelse dersom det vil medføre en så stor ulempe eller kostnad for selger at det står i vesentlig misforhold til kjøperens interesse i at selgeren oppfyller. Selger kan dermed bli fritatt for oppfyllelsesplikten til tross for at det ikke foreligger noen fullstendig uovervinnelig hindring, så sant en interesseavveining tilsier at han burde bli det.Selgerens ulemper og kostnader må veies opp mot kjøperens interesse i at selgeren oppfyller.

Kan avtaleloven § 36 få anvendelse?

Kjøpsloven § 23 tar sikte på tilfeller der  avtalebalansen er forrykket etter kjøpet. Det må ha inntrådt forhold i etterkant av kjøpet som har vanskeliggjort oppfyllelse for selger. Bestemmelsen er ikke en generell lempingsregel på linje med avtaleloven § 36. Det er også presisert i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 66 at det er mer naturlig å anvende de kjøpsrettslig reglene i en slik situasjon, enn lempingsregelen i avtaleloven § 36. Avtaleloven § 36 kan imidlertid få anvendelse der endringene knytter seg til andre forhold enn selve naturaloppfyllelsen.

Interesseavveiningen – «vesentlig misforhold»

Det avgjørende for interesseavveiningen og hvorvidt selger kan bli fritatt for oppfyllelsesplikten er om det foreligger et vesentlig misforhold mellom selgerens kostnader og ulemper og kjøperens interesse i at selgeren oppfyller. Avveiningen beror på de konkrete avtaleforholdene, blant annet hva slags ting kjøpet gjelder.

Endringer i pris- og markedssituasjonen er drøftet i NU 1984 s. 248. Her anføres det at fritaksregelen kun i ekstreme tilfeller bør komme til anvendelse ved en ren endring i markedsforholdene. At tingen stiger i pris i tråd med alminnelig prisstigning er derfor ikke tilstrekkelig for å frita selger for oppfyllelse. En sterk kostnadsutvikling kan derimot skape et vesentlig misforhold, særlig dersom kjøper kan skaffe tilsvarende ting fra andre som ikke er blitt berørt av kostnadsutviklingen.

For konjunkturømfintlige varer nevner proposisjonen at det må «sies å følge av kjøpsituasjonen at selgeren må akseptere en del prisstigning før det kan sies å foreligge noe vesentlig misforhold» (Ot.prp.nr.80 (1986-1987), s. 66).

Hvor generisk ytelsen er vil være av betydning. Det må tas hensyn til kjøperens mulighet for å få tak i tingen fra andre. Dette følger av ordlyden i bestemmelsen: Det er kjøperens interesse for at selgeren oppfyller som er avgjørende.

I Rt. 1962 s. 175 ble det lagt vekt på at kjøpet gjaldt en artsbestemt ting – en dieselmotor. Selger kunne her ikke fritas for erstatningsansvar på grunn av at han ble nektet importlisens, da han burde ha tatt dette i betraktning ved kjøpet. Tidligere rettspraksis er imidlertid vanskeligere å vurdere med utgangspunkt i den nye kjøpsloven, da spørsmålet om oppfyllelse tidligere alltid var knyttet til krav om erstatning.

(2) – dersom vanskene faller bort innen rimelig tid

Andre ledd regulerer virkningene av at grunnlaget for fritak fra oppfyllelsesplikten for selger faller bort. Det vil si at hindringene og/eller vanskene som kunne gitt fritak fra oppfyllelsesplikten etter første ledd, ikke lenger er aktuelle.

Hovedregelen etter andre ledd er at selger kun vil være fritatt fra oppfyllelsesplikten så lenge fritaksgrunnen foreligger. Når denne har falt bort, kan kjøper kreve oppfyllelse.

Bestemmelsen har kun praktisk betydning i de tilfeller hvor hindringen er til stede etter oppfyllelsestiden. Den forutsetter at forsinkelse er inntrådt. Dersom forhold som begrunner fritak er oppstått før leveringstiden, og også faller bort før kjøpet skal oppfylles, vil det normalt ikke oppstå noen forsinkelse som følge av hindringen.

«innen rimelig tid»

Det er et vilkår at fritaksgrunnen må falle bort innen rimelig tid. Utgangspunktet for beredningen er leveringstiden.

Hva som er rimelig tid, beror blant annet på hva slags ytelse det gjelder, kjøperens interesse i å få oppfyllelse fra selger og de ulempene som tidsforløpet medfører for selgeren. Et akseptabelt tidsrom kan dermed ikke tidfestes, det må vurderes konkret. Det uttales i proposisjonen at «rimelig tid» i denne sammenheng også godt kan være lenger eller kortere enn hva som følger av den tilsvarende formuleringen i reklamasjonsreglene.

Proposisjonen er også klar på at det er liten grunn til at selgeren skal bli nødt til å oppfylle «når det er gått for lang tid«.

«vesentlig mer tyngende»

Kjøper kan ikke kreve oppfyllelse når det, etter den tid som har gått, vil være vesentlig mer tyngende eller få en annen karakter enn selgeren kunne forutse. Tilsvarende gjelder dersom det for øvrig vil være urimelig å kreve oppfyllelse.

Forbrukerrådet har reist spørsmål ved bestemmelsen, og anført at det kan være tilstrekkelig å vise til vilkårene i § 25 (1) i en slik situasjon. Departementet har i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 68 uttalt seg om spørsmålet som følger:

«Departementet finner grunn til å presisere at utgangspunktet etter andre ledd er at de forhold som har bevirket fritak fra oppfyllelse etter første ledd er falt bort. Selgeren har da plikt til å oppfylle med mindre det er gått urimelig lang tid. Ved vurderingen av hva som er rimelig tid, vil man som før nevnt måtte se på avtalens innhold og kjøperens interesse i oppfyllelse. Selv om tidsforløpet ligger innenfor det som må anses «rimelig», kan det imidlertid ha kommet til nye forhold som gjør det urimelig å kreve at selgeren nå oppfyller.

Som eks kan nevnes at selgeren har vært hindret fra å oppfylle på grunn av produksjonsstans i forbindelse med brann. Produksjonen tas etter en tid opp igjen med nye maskiner som ikke uten videre kan gi produktet de samme egenskaper som forutsatt i avtalen. Produksjonen for den aktuelle kjøper må derfor gjøres på en spesielt dyr og arbeidskrevende måte. Selv om vilkårene etter første ledd i og for seg ikke er oppfylt, kan det i et slikt tilfelle være grunn til å frita selgeren fra oppfyllelsesplikten. Men dette hindrer selvsagt ikke kjøperen fra å gjøre gjeldende andre beføyelser som måtte stå åpne, f eks å holde kjøpesummen tilbake. Erstatning kan han likevel ikke kreve dersom hindringen var av den art som nevnt i § 27 (1).«

Bestemmelsen i andre ledd legger opp til en intgresseavveining som likner på den som må foretas i første ledd andre punktum andre alternativ. Det er omtrent de samme hensynene som begrunner de ulike reglene.

Som uttalt i proposisjonen, vil bestemmelsen i andre ledd ha selvstendig betydning der tidsforløpet helt klart er rimelig, men oppfyllelsesplikten likevel er berørt av mer eller mindre dramatiske endringer i forholdene.

(3) – passivitetsregel

Tredje ledd går ut på at kjøperens krav faller bort dersom han venter urimelig lenge med å gjøre det gjeldende. Bestemmelsen er tilknyttet både første og andre ledd, og tar hensyn til selger. Selger vil for eksempel ha et behov for avklaring dersom det har foreligget en hindring som senere har falt bort.

Hvor lenge kan kjøper vente med å kreve oppfyllelse?

Hvor lenge kjøper kan vente med å kreve oppfyllelse, beror på de konkrete forholdene i saken. Dette kan blant annet være hva kjøpet gjelder og selgerens opptreden etter at forsinkelse er inntrådt.

I proposisjonen nevnes det at det generelt kan antas at fristen for å kreve oppfyllelse vil være lenger enn fristen for å heve eller kreve erstatning etter levering. Foreldelsesreglene vil her sette en siste tidsgrense.

Kjøperens frist for å reagere må trolig regnes fra tidspunktet for bortfallet av hindringen.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.