Kjøpsloven § 19 med lovkommentar

Kjøpsloven § 19 med lovkommentar

Kjøpsloven § 19 angir når det vil foreligge mangler ved ting solgt «som den er»/»as is». Det kreves noe mer for å konstatere en mangel ved ting kjøpt med et «som den er»-forbehold, men man står likevel ikke helt uten rettigheter. 

Dersom du har kjøpt en bil med et slikt forbehold, plikter du ikke automatisk å dekke alle kostnadene selv dersom noe skulle skje etter kjøpet. Selger vil være ansvarlig dersom bilen viser seg å være i «vesentlig dårligere stand» enn hva du hadde grunn til å regne med etter prisen og forholdene ellers.


Kjøpsloven § 19:

§ 19. Ting solgt «som den er». Auksjonssalg.

(1) Selv om tingen er solgt «som den er» eller med liknende alminnelig forbehold, foreligger mangel når

(a) tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet.

(b) selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, eller

(c) tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

(2) Selges brukte ting på auksjon gjelder reglene i første ledd tilsvarende så langt de passer.


(1) – salg med forbehold

Første ledd gjelder kjøp hvor selger har tatt et «som den er»-forbehold eller andre liknende forbehold om mangelansvaret. Selger har adgang til å ta et slikt forhold grunnet lovens fravikelige karakter, jf. § 3.

Selger kan likevel bli ansvarlig for enkelte mangler, til tross for at han har tatt et slikt forbehold. Ansvarsfraskrivelser kan også rammes av avtalerettslige ugyldighetsregler, for eksempel avtalelovens § 36.

(a) – ansvar for opplysninger

Bokstav (a) innebærer at selger vil ha et mangelansvar til tross for et «som den er»-forbehold dersom tingen ikke svarer til «opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet».

Bestemmelsen er formulert likt som § 18 (1), og er i følge forarbeidene ment å ha samme rekkevidde.

(b) – «vesentlige forhold»

Bokstav (b) gjelder i de tilfeller hvor selger ved kjøpet har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få.

Hva regnes som et «vesentlig forhold»?

At forholdet må være vesentlig, må ses i lys av at bestemmelsen gjelder kjøp av ting med «som den er»-forbehold. Dette tillater en høyere terskel for hva en kjøper kan anse som vesentlig enn ved kjøp uten forbehold.

Forholdet må være mer vesentlig enn at mangelen på opplysningen har innvirket på kjøpet. Det er imidlertid ikke noe krav om at det må være så vesentlig at det gir grunnlag for heving av kjøpet etter § 39. Et forhold ved tingen kan være vesentlig i relasjon til denne bestemmelsen uten at det vil oppfylle vesentlighetskravet i § 39.

Innvirket på kjøpet

Det er et vilkår at den manglende opplysningen kan «antas å ha innvirket på kjøpet». Vilkåret er det samme som i § 18 (1).

Tidspunktet

Ansvaret gjelder opplysninger som selger har unnlatt å gi «ved kjøpet». Det vil si opplysninger som selger måtte kjenne til senest på det tidspunktet da kjøpet var inngått.

«måtte kjenne til»

Uttrykket svarer til formuleringen «måtte være kjent med» i § 17 (2) (b), og må forstås på tilsvarende måte, jf. forarbeidene. Det er altså tale om forhold som selger ikke har rimelig unnskyldning for å ikke vite noe om.

«rekne med å få»

Bestemmelsen er avgrenser til å bare gjelde de opplysninger som kjøper «hadde grunn til å rekne med å få».  Vilkåret har sammenheng med kjøperens undersøkelsesplikt etter § 20. Det følger av forarbeidene at selger normalt ikke har opplysningsplikt om forhold som kjøper burde ha oppdaget ved en normal undersøkelse av tingen. Bestemmelsen blir dermed mest aktuell når det er tale om vesentlige egenskaper som kjøper ikke kan oppdage ved en vanlig undersøkelse, eller som han ellers ikke har mulighet til å kjenne til.

(c) – «vesentlig dårligere stand»

Bokstav (c) tar sikte på de tilfeller hvor kjøper har kjøpt «katta i sekken». Selger kan ikke fraskrive seg all ansvar for at tingen holder en viss minstestandard.

Det avgjørende er om tingen er i vesentlig dårligere stand enn hva kjøper hadde grunn til å regne med. Dette er en objektiv standard – kjøperens subjektive forventning er ikke like relevant. Et sentralt moment ved vesentlighetsvurderingen er kjøpesummen, men også andre vilkår og forholdene rundt kjøpet kan ha betydning. Det må være et klart misforhold mellom tingens stand og det kjøper kunne regne med.

(2) – likestilling med salg «som den er»

Andre ledd innebærer at kjøper har de samme rettigheter ved mislighold også dersom kjøpet er skjedd ved auksjon. Ved salg av brukte ting på auksjon blir definisjonen av mangel innskrenket på samme måte som når tingen er solgt «som den er».

Reglene i første ledd skal gjelde «tilsvarende så langt de passer» ved auksjonssalg. Det må tas hensyn til særlige forhold som kan gjelde ved auksjonssalg.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.