Kjøpsloven § 18 med lovkommentar

Kjøpsloven § 18 regulerer selgerens ansvar for opplysninger som er gitt om tingen. Bestemmelsen supplerer § 17 ved at reglene om mangler også gjelder når tingen ikke svarer til slike opplysninger.

---

Kjøpsloven § 18:

§ 18. Opplysning om egenskaper eller bruk.

(1) Reglene om mangler gjelder også når tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet.

(2) Reglene i første ledd gjelder tilsvarende når tingen ikke svarer til opplysning som noen annen enn selgeren har gitt på tingens innpakning, i annonse eller annen markedsføring på vegne av selgeren eller tidligere salgsledd. Dette gjelder ikke om selgeren verken visste eller burde ha visst at opplysningen var gitt.

(3) Reglene i første og andre ledd gjelder ikke når opplysningen i tide er rettet på en tydelig måte.

---

(1) – selgerens opplysninger

Første ledd regulerer de opplysninger som er gitt av selger. Selger er ansvarlig for at tingen svarer til de opplysninger som han har gitt om den. Med «selger» menes ikke bare selgeren personlig, men også hans tilsatte, kontrakthjelpere og andre som eventuelt har fullmakt til å gi opplysninger på vegne av selgeren. Det er imidlertid ikke noe vilkår om at vedkommende må ha fullmakt til å inngå selve kjøpsavtalen. For eksempel er det ofte en egen avdeling i et firma som tar hånd om markedsføringen, uten at noen der har fullmakt til å inngå salgsavtaler.

Hvilke opplysninger omfattes av ansvaret?

Ansvaret omfatter både opplysninger som er gitt i markedsføring, og opplysninger gitt direkte til kjøper. Generelle opplysninger som ikke er gitt i forbindelse med markedsføring, omfattes også. Det er ikke avgjørende hvordan opplysningene er gitt, og det er heller ingen formkrav til hvordan de skal være gitt. Det er for eksempel ikke noe krav om skriftlighet.

Opplysningene må imidlertid være konkrete og til en viss grad spesifiserte for at de skal kunne føre til ansvar for mangel. Det er for eksempel ikke grunnlag for å konstatere en mangel dersom selger har gitt en generelt rosende omtale om sitt produkt, som viste seg å ikke være fullt så bra.

Saken stiller seg annerledes dersom selger har garantert bestemte egenskaper ved sitt produkt, og kjøper senere finner ut at produktet ikke har disse egenskapene. Det er nettopp slike uriktige opplysninger om tingens tilstand eller egenskaper som bestemmelsen tar sikre på, jf. formuleringen «ikke svarer til».

Riktige opplysninger vil først og fremst ha betydning i forbindelse med § 17 (1), da de vil vise hva som anses å følge av kjøpsavtalen mellom partene.

Opplysninger gitt i bruksanvisninger, som først fremkommer etter kjøpet, omfattes ikke direkte av bestemmelsens ordlyd. Det kan likevel tenkes at opplysningene kan føre til feilaktig bruk av tingen, som følgelig påfører tingen skade. Det følger av forarbeidene at det avgjørende for slike opplysninger er om de har innvirket på bruken, jf. NU 1984 s. 230. Det er imidlertid uklart hvor langt et slikt ansvar kan bygges på § 18 (1).

Tidspunktet for opplysningene

Det er ingen direkte krav til når opplysningene skal ha vært gitt i loven, men det er et vilkår om at de må ha innvirket på kjøpet. Derfor vil det oftest være opplysninger som er gitt før eller ved inngåelsen av kjøpet som er relevante for mangelsvurderingen.

Ikke skyldkrav

Bestemmelsen beskriver bare hvilke opplysninger som kan regnes som en mangel, ikke følgene av at eventuell mangel foreligger. Det er ikke noe vilkår om at selgeren har handlet uaktsomt eller burde ha visst bedre. Selger kan ha vært i god tro da opplysningene ble gitt, og det kan likevel bli regnet for å være en mangel at tingen ikke svarer til disse opplysningene. Det gjelder også om det er gitt feil opplysninger ved inkurie, se Rt. 1929 s. 589 om dette.

«ikke svarer til opplysninger»

At tingen «ikke svarer til opplysninger» omfatter først og fremst direkte uriktige opplysninger. Bestemmelsen omfatter også villedende opplysninger; opplysninger som kan være riktige, men som er presentert på en villedende måte.

Bestemmelsen presiserer at opplysninger om både «tingen, dens egenskaper eller bruk» omfattes. Det er følgelig ikke bare opplysninger om selve tingen som kan være uriktige etter § 18 (1), men også opplysninger om hvordan den skal brukes.

«kan antas å ha innvirket på kjøpet»

Opplysningene må kunne antas å ha virket inn på kjøpet. Det følger av dommen inntatt i Rt. 2005 s. 257 (avsnitt 37) at beviskravet ikke er særlig strengt:

«Forutsetningen for at de uriktige opplysningene skal gi grunnlag for mangelsbeføyelser, er at de «kan antas å ha innvirket på kjøpet». Denne formuleringen viser at beviskravet for at opplysningene har innvirket på kjøpet, ikke er særlig strengt.«

(2) – opplysninger gitt av andre

Andre ledd gjelder opplysninger gitt av andre enn selgeren på vegne av denne eller tidligere salgsledd. Det gjelder ikke hans tilsatte, kontrakthjelpere og andre som eventuelt har fullmakt til å gi opplysninger på vegne av selgeren.

Bestemmelsen gjelder kun opplysninger som er gitt i markedsføring. Det har ingen betydning hvordan denne markedsføringen har foregått. Opplysninger på innpakning og i annonse er kun eksempler.

Bestemmelsen innebærer at opplysninger som er gitt i markedsføring har betydning for mangelansvaret uavhengig av om de er gitt av selger, produsenten, importøren eller andre tidligere salgsledd. Ordlyden i bestemmelsen begrenser kretsen til dem som driver markedsføring av tingen på vegne av selgeren eller tidligere salgsledd.

Unntak: Dersom selgeren ikke visste at opplysningen var gitt

Andre ledd andre punktum inneholder et unntak for de tilfeller der selger verken visste eller burde ha visst at opplysningen var gitt.

Det følger ikke av bestemmelsen hvilket tidspunkt som er avgjørende for denne kunnskapen. Det er naturlig å legge til grunn kontraktstiden. Opplysningen må være gitt før denne tiden.

Dersom kjøper kjenner til en opplysning, og ikke gjør selger oppmerksom på denne før kjøpet, vil det være nærliggende at kjøper selv må bære risikoen dersom tingen ikke svarer til opplysningen.

Opplysningene må ha innvirket på kjøpet

I likhet med bestemmelsen i første ledd får andre ledd kun anvendelse dersom opplysningene har innvirket på kjøpet.

(3) – retting

Tredje ledd er et unntak fra første og andre ledd for de tilfeller hvor opplysningene er rettet på en tydelig måte.

Vilkåret «tydelig»

Hva som kreves for at opplysningene skal være rettet på en «tydelig» måte, beror på hvordan opplysningene er gitt, hvem som gir dem, hva de gjelder og forholdene ellers. Det kreves generelt at opplysningen må være rettet på en like effektiv måte som den opprinnelige opplysningen ble gitt på. Dersom den opprinnelige opplysningen ble gitt direkte til den enkelte kjøperen, er det ikke tilstrekkelig at rettingen skjer gjennom en annonse. Det kan også tenkes tilfeller hvor retting gjennom annonse ikke vil være tilstrekkelig, selv om det var slik den opprinnelige opplysningen var gitt.

Andre krav til rettingen

Rettingen behøver ikke å formelt være betegnet som retting, og kan ha form av en ny opplysning. Det må imidlertid være klart at den går foran den tidligere opplysningen.

Rettingen må være gitt i tide. Den må «foreligge på relevant måte før inngåelsen av kjøpet», jf. forarbeidene. Det er ikke et vilkår at den må ha kommet til kjøperens kunnskap, men den må være egnet til å korrigere kjøperens feilaktige oppfatning. Selger kan ikke utnytte at kjøper ikke har oppfattet rettingen ved kjøpet, dersom han blir klar over dette.

Kjøper kan ha risikoen for å ikke ha fått melding om retting dersom selger gir melding i tide, men denne ikke kommer frem grunnet forhold som ikke beror på selgeren. Dette følger av § 82. Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke dersom rettingen har skjedd på en annen måte, for eksempel i annonse.