Kjøpsloven § 15 med lovkommentar

Kjøpsloven § 15 med lovkommentar

Kjøpsloven § 15 regulerer risikoens overgang der kjøpet gjelder en ting som ved avtaleslutningen er i transport, og begge parter er vitende om dette. Risikoen går da som hovedregel over på kjøper allerede ved kjøpet.


Kjøpsloven § 15:

§ 15. Transitt.

Gjelder kjøpet ting under transport, går risikoen over ved avtaleslutningen når forholdene ikke viser at kjøperen har påtatt seg risikoen allerede fra det tidspunktet da tingen ble overgitt til den fraktfører som har utstedt transportdokumentet. Selgeren har i alle høve risikoen for tap eller skade som han kjente eller burde kjenne til ved kjøpet, men ikke opplyste kjøperen om.


Bestemmelsen gjelder så langt ikke annet følger av avtale, herunder leveringsklausuler, transportvilkår eller bindende handelsbruk (§ 3).

Hovedregelen i første punktum

Hovedregelen er at kjøper har risikoen fra avtaleslutningen, mens tingen er i transitt. Selger vil dermed ikke være ansvarlig dersom tingen blir skadet eller går tapt etter avtaleslutningen som følge av en tilfeldig hendelse, slik som f.eks. uvær eller kollisjon. Det kan imidlertid være vanskelig å påvise eller tidfeste en bestemt ytre hendelse som hovedårsak til skaden eller tapet.

Unntaksregelen i andre punktum

Et unntak fra hovedregelen er dersom forholdene viser at kjøper allerede har overtatt risikoen på det tidspunktet da tingen ble overgitt til bfraktføreren som har utstedt transportdokumentet. Med unntaksregelen unngår man de bevisvansker som kan oppstå ved hovedregelen. Dersom det oppstår skade på tingen under transitten, kan kjøper gjøre krav mot tredjemann alene uten å involvere selgeren. På den andre siden vil kjøper ha ansvaret for mulige mangler, så lenge disse ikke skyldes mislighold fra selger.

Det er en forutsetning for risikoens overgang at tingen er identifisert i henhold til avtalen, jf. § 14.

Hva «forholdene viser»

Ved spørsmålet om det er hovedregelen eller unntaksregelen som skal få anvendelse, kommer det an på hva «forholdene viser». Uttrykket åpner for ulike tolkninger.

Dersom unntaksregelen skal få anvendelse, må partene ha ment eller antas å ha ment at kjøper hadde overtatt risikoen fra et tidligere tidspunkt. Det er tilstrekkelig at man klarer å påvise en felles partsvilje etter en objektiv tolkning.

Dersom det ikke følger av avtalen, kan ytre forhold som for eksempel transportdokumenter og/eller forsikringsbevis som overføres til kjøperen, være grunnlag for at unntaksregelen får anvendelse.

«…den fraktfører som har utstedt transportdokumentet».

Med fraktføreren menes her den som har utstedt dokumentene om fraktavtalen. Uttrykket «transportdokumentet» omfatter ethvert fraktbrev.

Selgerens onde tro

Etter andre punktum vil selger likevel ha risikoen dersom han ved avtaleslutningen kjente eller burde kjent til at tingen var tapt eller skadet, men lot være å opplyse kjøperen om dette.

Skade som den onde tro ikke refererer seg til

Det er uklart om andre punktum innebærer at selger har risikoen for nettopp det tap som han har vært i ond tro om, eller også annen inntruffet skade hvor selger var i isolert god tro. Det vil her være tale om risikoen i tiden fra overleveringen til fraktfører og til avtaleslutningen. Dersom selgerens onde tro gjelder totaltapet eller totalskaden, er det på det rene at selger bør ha hele risikoen. Resultatet blir da det samme som etter første punktum. Gode grunner taler også for å legge det samme til grunn ved partielle skader.

Sammenheng mellom skader

Regelen må også legges til grunn for etterfølgende skader eller tap som har sammenheng med den skaden eller risikoen som selgerens onde tro refererer seg til. Det kan for eksempel være en skade som utvikler seg eller gjentas, eller et havari som setter tingen i fare, og hvor skadene først realiserer seg i ettertid.

Avgrensede deler

Dersom det kun er tale om skade på eller tap av bestemt avgrensede deler av en ting, og det ikke oppstår noen etterfølgende skader, vil risikoen for andre deler sannsynligvis fortsatt ligge hos kjøper. Dette bør også gjelde i de tilfeller hvor selgerens onde tro kun refererer seg til en del av en skade som er inntruffet, og hvor han har vært i god tro angående andre deler av tingen eller omfanget av skaden.

Bevisbyrden

Loven gir ingen veiledning for spørsmålet om bevisbyrden for selgerens onde tro. Dette må avgjøres etter de alminnelige reglene om bevisbyrde og tvilsrisiko.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.