Kjøper krevde prisavslag – fikk medhold

Dette er en dom fra tingretten fra 2005. Kjøper krevde retting av bilkjøpet, eventuelt prisavslag. Han mente bilen var mangelfull. Kjøper mente bilen hadde for dårlig trekkkraft i forhold til det som var opplyst om motoren. Tingretten fant det mest sannsynlig at motorytelsen var lavere enn det selger hadde opplyst om. Det forelå følgelig en mangel ved bilen, og kjøper fikk dermed prisavslag.

Dersom du ønsker å lese mer om heving, som er det de fleste av våre klienter krever, kan du lese mer om dette i våre artikler om dette. Heving av bilkjøp er altså at kjøper får returnere tilbake bilen og får pengene tilbake. Har du kjøpt en bruktbil og vil heve kan du lese mer om dette i denne artikkelen, og dersom du vil lese mer om heving av bilkjøp i forhold til kjøpsloven kan du lese mer om dette her.

---

Dommen i tingretten

Sakens bakgrunn:

Saken gjelder krav om retting, eventuelt prisavslag/erstatning p.g.a. påståtte mangler ved ny bil.

Ved kontrakt av 12.04.2003 kjøpte saksøkeren, Svein H. Thomassen, en Nissan X-Trail personbil med bensinmotor og automatgir av Bilsenteret AS i Karmsund for kr 399.995 inkl. avgifter og div. ekstrautstyr. Nissan X-Trail er en høyreist personbil/stasjonsvogn i mellomklassen med firehjulstrekk, en såkalt SUV. I flg. typegodkjenning, tekniske spesifikasjoner og salgsmateriell skulle bilens motor ha en maksimal effekt på 140 hestekrefter (HK) eller 103 kilowatt (kW) ved 6000 omdreininger pr. minutt. Kjøpekontrakten ble inngått etter at Thomassen hadde vurdert og prøvekjørt de fleste aktuelle bilmodeller innenfor segmentet.

Den første tiden etter levering i mai 2003, brukte Thomassen bilen stort sett i nærområdet, først og fremst til daglig kjøring til og fra arbeid. Han var godt fornøyd med bilen, men registrerte at akselrasjonen var forholdsvis svak i enkelte fartsområder.

I sommerferien ble bilen brukt med flere personer og noe last i, bl.a. på turer til Stord og Kristiansand. Disse turene innebar også kjøring i større undersjøiske tunneler med lange stigninger. I motbakkene opp fra tunnelene registrerte Thomassen at bilen trakk dårlig og at automatgiret stadig skiftet opp og ned og hadde vanskeligheter med å stabilisere seg i ett gir. 11.08.03 reklamerte Thomassen skriftlig til selgeren over dårlig trekkraft og høyt bensinforbruk samtidig som bilen ble satt inn på selgers verksted. Det ble ikke funnet noen feil på bilen, men fra verkstedets side ble det muntlig antydet at motoren nok var i minste laget for bilen og at flere enn han hadde klaget på manglende trekkraft.

Thomassen var åpenbart ikke fornøyd med svaret og fastholdt at han var misfornøyd med trekkraften i bilen. Forholdet ble av Bilsenteret AS tatt opp med Nissan Norge AS, saksøkte i denne sak, som er importør for Nissan biler i Norge. I flg. en E-post av 26.09.03 fra Bilsenteret AS til Thomassen hadde en serviceingeniør hos Nissan Norge fremholdt at det ikke var noe galt med bilen og at det ikke var noe å gjøre med problemet. Det ble samtidig opplyst at det ikke var mulig å øke motoreffekten ved omprogrammering av motorens styringsenhet, såkalt chiptrimming.

Redaktøren i bladet «Motor» som utgis av Norges Automobilforbund (NAF), hadde også anskaffet en Nissan X-Trail med bensinmotor og automatgir i 2003. Han var også misfornøyd med trekkraften i bilen og den ble undergitt nærmere vurdering av NAF’s tekniske avdeling. Ved testing på såkalt «rullende landeveg» fant man at denne bilen bare ga ca. 115 HK som maksimal motoreffekt. Dette forhold ble omtalt i en artikkel i bladet «Motor» på nyåret 2004. Som en følge av dette reklamerte Thomassen igjen skriftlig overfor Bilsenteret AS ved brev av 28.03.04. Han fremholdt at hans bil fortsatt led av for dårlig trekkraft og for høyt bensinforbruk samtidig som han henviste til det som var fremkommet i «Motor» om manglende motoreffekt. Han fremsatte krav om minimum kr 50.000 i prisavslag, eventuelt bytte til større motor.

21.04.04 svarte Bilsenteret AS at motoren i bilen var typegodkjent og testet etter gjeldende EU direktiv og det fremgikk av dette at motoreffekten var 140 Hk eller 103 kilowatt (kW). Informasjon gitt ved salg av bilen var i overensstemmelse med typegodkjenningen og således korrekt. Selger fant ikke å kunne ta standpunkt til en test foretatt på rullende landeveg som er en helt annen testmetode enn det som er beskrevet i EU direktivet og som lå til grunn for typegodkjenningen.

NAF tok i april 2004 opp saken på mer generell basis med Nissan Norge. NAF hadde på det tidspunkt testet fire biler på sin rullende landeveg. I tillegg hadde de latt en bil teste på en annen rullende landeveg av et annet fabrikat. Disse fem testene viste at bilene hadde en effekt v/ca. 6000 omdr./min. i området 112,5 – 116,6 HK. Samtidig ble det påpekt at testene viste at motorens effektkurve toppet ved ca. 5000 omdr./min. og ikke ved 6000 omdr./min. slik som det ble oppgitt i spesifikasjonene for bilen. Nissan Norge svarte i brev av 12.05.04 at bilene som var levert, var i henhold til typegodkjenning og at man ikke kunne legge vekt på effektmålinger foretatt etter en annen metode enn det EU direktivet fastsetter som grunnlag for typegodkjenning.

Ytterligere kontakt mellom NAF og Nissan Norge førte ikke til noen avklaring eller løsning i saken.

Noe utpå nyåret i 2005 tok så NAF’s juridiske avdeling p.v.a. Thomassen ut forliksklage mot Nissan Norge AS. Etter behandling i forliksrådet 12.05.05. ble saken henvist til retten. Stevning ble tatt ut 20.06.05. Nissan Norge tok til motmæle i tilsvar av 23.08.05.

Hovedforhandling i saken ble holdt 05. og 06.12.05 i Tinghuset, Hokksund. Saksøker møtte sammen med sin prosessfullmektig. For saksøkte møtte adm.dir. Tor Erling Halvorsen sammen med prosessfullmektigen. Saksøkeren ga partsforklaring og det ble avhørt tre vitner. Det ble for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Saksøkeren har i det vesentlige anført:

En rekke kjøpere av Nissan X-Trail med bensinmotor og automatgir har klaget over manglende trekkraft i bilen. Seks biler, inkl. saksøkers bil, av aktuell modell er testet på rullende landeveg. Disse testene viser at motorene på disse bilene leverer en effekt ved ca. 6000 omdr./min. på fra 82,9 til 87,3 kW eller 112,7 til 118,7 HK målt på drivhjulene. Mangelen på effekt er gjennomgående og viser at det må foreligge en feil ved bilene. Effektmangelen er også en kjøpsrettslig mangel, jf. forbrukerkjøpsl. § 16, jf. § 15. Det aksepteres at det må gis spillerom for et visst avvik fra oppgitt effekt før det kan konstateres en kjøpsrettslig mangel, men mer enn ca. 10 % avvik kan ikke være akseptabelt. Thomassens bil som viser den høyeste effekt av de biler som er målt, gir 87,3 kW ved ca 6000 omdr./min. og 92,6 kW ved ca. 5000 omdr./min. Avvikene blir da henholdsvis 15,2 % og 10,1 %.

Det bestrides ikke at motorene i seg selv er i overensstemmelse med spesifikasjonene. Noe i drivverket eller konstruksjonen for øvrig gjør imidlertid at den oppgitte effekt ikke lar seg utnytte på drivhjulene. Det avgjørende for kjøperen er at den oppgitte effekt er tilgjengelig og det er den ikke i disse bilene. At noe er fundamentalt galt fremgår av kurvene for effektutviklingen. Testene viser en normal effektutvikling opp til ca. 5000 omdr./min. Der når motoren sin høyeste effekt. Deretter flater effektkurven ut og faller noe mot 6000 omdr./min. Normalt skulle effekten fortsette å stige jevnt fra 5000 omdr./min. mot 6000 omdr./min. for deretter å vise et klart fall.

Den tekniske forklaringen på effektmangelen er ukjent, men det kan ikke være Thomassens, forbrukerens, oppgave å påvise den konkrete årsak. For ham må det være nok å påvise at bilen ikke fungerer som den skal.

NAF’s egne tester er foretatt på rullende landeveg av type Bosch FLA-203. Dette er et velprøvet og anerkjent apparat for effektmåling på biler. Tilsvarende apparater brukes bl.a. av de store forbrukerorganisasjonene FDM i Danmark og ADAC i Tyskland samt av store deler av den seriøse motorpressen i Europa. Enkelte kontrollmålinger på rullende landeveger av annet fabrikat enn Bosch viser for øvrig akkurat det samme bildet. NAF har målt effekten på nye biler med samme apparattype siden tidlig på 1980 tallet. Et stort antall biler fra de aller fleste bilprodusenter er testet. Målingene har, med to unntak, alltid gitt resultater som samsvarer med eller overstiger oppgitt effekt. Forskjellige bilmodeller fra Nissan er også testet uten at det har vært funnet store avvik mellom målt og oppgitt effekt. Nissan X-Trail med bensinmotor og manuelt gir er også testet for kontrollens skyld. Denne testen viste godt samsvar mellom oppgitt og målt motoreffekt.

Saksøkeren og NAF har ikke funnet det praktisk mulig å teste motoren i saksøkers bil i benk etter EU direktivets beskrivelse. En slik test er meget komplisert og ville kostet minimum ca. kr 70.000 å få gjennomført.

Det kan ikke tillegges nevneverdig vekt at Thomassen prøvekjørte tilsvarende bil før han inngikk kjøpsavtalen. Testingen besto i normal prøvekjøring på veger i nærområdet. Bilens effektmangel viser seg først når motoren utsettes for kraftig belastning som kjøring med lastet bil i lange og seige motbakker.

Saksøkeren har reklamert retttidig. Han reklamerte skriftlig overfor selger så snart han registrerte problemet med manglende trekkraft sommeren 2003. Dette ble fulgt opp med ny skriftlig reklamasjon med konkret angivelse av krav i mars 2004. Det kan ikke stilles krav om særskilt reklamasjon overfor bakenforliggende salgsledd som vilkår for søksmål mot en selgers hjemmelsmann. For øvrig fremgår det klart av korrespondansen at Nissan Norge av forhandleren i Haugesund er blitt informert om reklamasjonen og rådspurt i saken.

Thomassen har i utgangspunktet krevd utbedring. Utbedringsforsøk har ikke ført til noe resultat og Nissan Norge har ikke kunnet anvise noen metode for utbedring. Siden utbedring ikke synes mulig, må det gis prisavslag etter forbrukerkjøpsl. § 31. Prisavslaget må fastsettes skjønnsmessig. Ved fastsettelsen må det også kunne tas hensyn til at bilen bruker ca. 10 % for mye bensin i forhold til det som oppgis i salgsbrosjyrene.

Saksøkeren har nedlagt slik påstand:

Prinsipalt:
Nissan Norge AS v/styrets formann dømmes til å foreta retting på Svein H. Thomassens Nissan X-Trail, slik at bilen settes i kontraktsmessig stand.

Subsidiært:
Nissan Norge AS v/styrets formann dømmes til å betale Svein H. Thomassen prisavslag/erstatning etter tingrettens skjønn oppad begrenset til kr 50.000.- med tillegg av forsinkelsesrenter fra 27. april 2004 til betaling skjer.

I begge tilfelle:
Nissan Norge AS v/styrets formann dømmes til å betale sakens omkostninger med tillegg av forsinkelsesrenter.

Saksøkte har i det vesentlige anført:

Spørsmålet i saken er om det er påvist at det foreligger en kjøpsrettslig mangel.

Den eneste dokumenterte offisielt godkjente måling av motoreffekten i Nissan X-Trail er målingen som ble foretatt i forbindelse med typegodkjenningen. Den viser en motoreffekt på 140 HK eller 103 kW. Bilen er markedsført med gjengivelse av data fra denne målingen og dette er i overensstemmelse med regelverket og fast praksis i bransjen. Saksøkeren har ikke påberopt at motoren er i strid med spesifikasjonen fra typegodkjenningen. For øvrig godtar EU direktivet avvik på inntil 5 % opp eller ned i forhold til det tallet som er fastsatt ved typegodkjenningen.

For å kunne nå fram med sitt krav, må kjøperen kunne dokumentere at det foreligger en mangel ved bilen. Eneste forsøk på dokumentasjon er tester foretatt på rullende landeveg og beregnet motoreffekt ut fra disse målingene. Dette er en mindre presis målemetode og den godtas ikke av myndighetene som bevis for en bils motoreffekt. Den baserer seg på målt effekt på drivhjulene og en tilbakeregning for å finne motoreffekten. Den inneholder usikkerhetsmomenter som tilsier at det må gis godt slingringsmonn for feil og usikkerhet. Et slingringsmonn på 5 – 6 % har vært angitt for biler med automatgir.

Det er også uklart hvilket måltall som skal legges til grunn, effekten ved 6000 omdr./min. eller maks. effekt som i følge målingene oppnås ved ca. 5000 omdr./min. Det må være naturlig å basere seg på den høyeste målte effekt. For brukeren er det temmelig likegyldig om denne oppnås ved 5000 eller 6000 omdr./min. Saksøkerens bil har et avvik på maksimal effekt på 10,1 %. Med et tillatt avvik på 5 % fra typegodkjent effekt og en margin på 5 – 6 % for unøyaktighet ved måling på rullende landeveg, kan det vanskelig sies å være noen mangel ved saksøkerens bil.

Fra saksøkersiden har det vært klaget over manglende trekkraft. Dette er ikke noe entydig, målbart begrep, men et uttrykk for subjektiv følelse. Det kan vanskelig være et kriterium for vurdering av om det foreligger mangel. En mangel må relateres til noe konkret. Her er det vanskelig å se hva en eventuell mangel skal relateres til.

Det må tillegges betydning at saksøkeren på forhånd prøvekjørte den aktuelle biltypen og sammenlignet den med de fleste aktuelle konkurrenter. Nissan X-Trail tilfredsstilte hans krav til trekkraft. Derimot vraket han en av hovedkonkurrentene fordi han følte at den manglet kraft. Dette var en bil med en oppgitt effekt på 150 HK og som i følge kontrollmåling på rullende landeveg holder denne effekten.

Thomassen har neppe reklamert retttidig overfor Nissan Norge, jf. forbrukerkjøpsl. § 35, jf. § 27. Når han vil gå på et tidligere salgsledd, må han reklamere innen rimelig tid overfor dette leddet.

Dersom retten skulle komme til at det foreligger en mangel blir spørsmålet hvilken økonomisk kompensasjon det skal medføre. Noe direkte tap er ikke dokumenter. Det er ikke påvist noe verdifall for tilsvarende biler i bruktmarkedet etter at «Motor» skrev om manglende motoreffekt. Fastsettelsen av et prisavslag må uansett bli svært skjønnsmessig og retten har få holdepunkter for denne skjønnsutøvelsen.

Saksøkte har nedlagt slik påstand:

1.	Nissan Norge AS frifinnes.

 

2.	Svein H. Thomassen dømmes til å betale til Nissan Norge AS sakens omkostninger med tillegg av renter i henhold til lov om forsinkelsesrenter fra tingrettens oppfyllelsesfrist.

 

---

Vil du lese mer generelt om å heve bilkjøp kan du lese om dette i denne artikkelen

---

 

Rettens vurderinger:

Det er på det rene at den aktuelle bilen er typegodkjent med en motoreffekt på 140 HK eller 103 kW. Disse tallene er brukt i alle produktspesifikasjoner og i alt aktuelt salgsmateriell fra Nissan Norge og deres forhandlere. Det kan således ikke være noen tvil om at både kjøper og selger i denne sak la til grunn at dette var den effekt motoren i Nissan X-Trail skulle gi.

Motoreffekten er et viktig kriterium for de fleste bilkjøpere. Effekten forteller noe om motorens trekkraft og akselrasjonsevne. Både i reklame og i vanlig diskusjon mann og mann i mellom er det først og fremst motoreffekten – hestekreftene – som brukes som uttrykk for en bilmotors ytelse og kapasitet. Betydningen av motoreffekten vises også i at den er et av de tre kriterier som legges til grunn ved bergningen av engangsavgift for nye biler her i landet. Systemet er basert på at jo høyere motoreffekt jo høyere avgift.

For retten fremstår det som utvilsomt at dersom en ny bil ikke leverer den motoreffekt som er forutsatt og oppgitt, så vil det kunne representere en mangel i kjøpsrettslig forstand, jf. forbrukerkjøpsl. § 16, 1. ledd a) og c). Selvsagt er ikke et hvert avvik å betrakte som en mangel. Det EU direktiv som gir regler for effektmåling ved typegodkjenning av nye biler, aksepterer et avvik på inntil 5 % opp eller ned i forhold til typegodkjenningen. Et avvik innenfor disse rammer vil normalt ikke representere en kjøpsrettslig mangel. Hvor langt ut over disse rammene man kan gå før det kan konstateres en kjøpsrettslig mangel står åpent, men etter rettens syn vil det som hovedregel være en klar mangel dersom avviket passerer 10 %.

Det er ingen enkel sak å påvise at en bils motor ikke har den oppgitte effekt. Den eneste offisielt godtatt målemetode er testing i dertil innrettet testbenk. For å foreta en slik test, må motoren tas ute av bilen og plasseres i benken. Motoren kjøres så i benk uten drivverk, men med øvrige aggregater og tilbehør tilkoblet. Dette er en omfattende og kostbar operasjon. Pris for slik testing, utført i Sverige, er i saken oppgitt til ca. 70.000 kroner.

En enklere måte å måle effekten på er det som kalles «rullende landeveg». Her måles effekten på drivhjulene ved at bilens drivhjul settes på ruller i et testapparat. Når bilen kjøres og drar i gang rullene med et tilhørende tungt svinghjul, kan effekten måles. Den målte effekt vil alltid være lavere enn motoreffekten fordi det skjer et krafttap i drivverket mellom motor og landeveg. Effekttapet måles i ettertid ved at motoren, etter å vært kjørt opp til aktuelt turtall (omdr./min.), frikobles fra drivverket. Drivverket vil da være med å bremse ned rullene drivhjulene står på og det tilhørende svinghjul. Den motstand som drivverket gir måles kontinuerlig under retardasjonen slik at man får et mål for effekttapet i drivverket. På dette grunnlag beregnes så den effekt motoren gir.

De forskjellige målinger som NAF og andre har foretatt av Nissan X-Trail og andre biler i denne sak, er foretatt på rullende landeveg. Etter det som er fremkommet i retten, legges det til grunn at dette er en anerkjent målemetode og at de aktuelle tester er utført på apparater som nyter full anerkjennelse i bransjen for sin pålitelighet. Det er opplyst at rullende landeveg av typen Bosch FLA-203 som NAF har benyttet ved sine målinger, er godkjent av TuV i Tyskland som på mange måter kan likestilles med Veritas i Norge. Videre brukes tilsvarende apparater bl.a. av de store bilorganisasjonenene FDM i Danmark og ADAC i Tyskland. Apparatene brukes også ved biltester i regi av flere av de store, seriøse bilmagasinene i Europa. Det fremstår som klart at de både de måleapparater som er brukt og målemetoden nyter betydelig anerkjennelse i uavhengige bilmiljøer i Europa.

Retten må etter de opplysninger som er fremkommet, legge til grunn at målinger på rullende landeveg gir et pålitelig og riktig bilde av motoreffekten i testede biler. Retten henviser her til at NAF og g «Motor» har brukt rullende landeveg ved testing av nye biler siden tidlig på 1980-tallet. Et betydelig antall biler fra de fleste seriøse bilprodusenter har vært testet. I det alt vesentlige har det vært godt samsvar mellom oppgitt effekt og det som er blitt målt. Bare to ganger tidligere er det registrert så store negative avvik som på Nissan X-Trail med automatgir. I det ene tilfellet innrømmet bilprodusenten straks at det var feil ved motoren på de testede bilene. I det andre tilfellet takket produsenten for interessante målinger og endret på motoren ved første modellskifte!

Retten tar sitt utgangspunkt i de fire målingene av forskjellige X-Trailer med automatgir foretatt på Bosch rullende landeveg hos NAF, måling av en bil på MAHA rullende landeveg hos Botne Bil AS og måling av saksøkerens bil på Bosch rullende landeveg hos firma Rune Helleland AS. I snitt viser disse seks målingene en motoreffekt ved ca. 6000 omdr./min på 85,2 kW eller 115,8 HK. Maks. effekt ved ca. 5000 omdr./min. er ikke oppgitt for testen på MAHA apparatet. For de øvrige fem er snittet av maks. effekt 89,5 kW eller 121,7 HK. Saksøkerens bil ligger høyest av de testede bilene med 87,3 kW ved ca. 6000 omdr./min og maks effekt 92,6 kW ved ca. 5000 omdr./min. Gjennomsnittstallene viser et avvik i effekt på ca. 17,3 % ved ca. 6000 omdr./min. og ca. 13,1 % for maks. effekt.

Hvor nøyaktig målingene er i forhold til testing i benk, kan være noe usikkert. Det er flere usikkerhetsmomenter ved måling på rullende landeveg enn i benk og målingene kan ikke oppfattes som like sikre og nøyaktige. Retten finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette og på hvilke sikkerhetsmarginer som eventuelt skal benyttes. Retten legger til grunn gjennomsnittene av de foretatte målinger og det bildet som dermed fremkommer.

Ved bruk av gjennomsnittstall må det antas at unøyaktigheter og avvik som kan gå i begge retninger, i rimelig grad jevnes ut. Retten finner det overveiende sannsynlig at disse måleresultatene gir et tilstrekkelig godt bilde av hva motorene yter. Resultatene fra målingen av saksøktes bil viste høyest effekt av de målte biler, men det er ikke dermed gitt at hans bil virkelig har en høyere effekt enn de andre bilene. Retten mener å ha kommet fram til det riktigste resultat ved å legge gjennomsnittstallene til grunn framfor enkeltmålinger.

Retten finner å måtte legge til grunn som klart sannsynliggjort at Nissan X-Trail med bensinmotor og automatgir ikke gir den motoreffekt som bilene skal gi etter typegodkjennelse og selgers spesifikasjoner. At noe er galt med disse bilene bekreftes også av at testene på rullende landeveg viser et høyst uvanlig utviklingsforløp i forhold til det normale og det som ligger til grunn for typegodkjenningen. I stedet for en jevnt stigende effektkurve mot maks effekt ved 6000 omdr./min. når bilene med automatgir sin maksimale effekt ved ca. 5000 omdr./min. Deretter stopper effektøkningen og det viser seg en svakt fallende tendens mot 6000 omdr./min.

Retten legger også en viss vekt på at en rekke eiere av X-Trail med automatgir har klaget over manglende akselrasjon og trekkraft i bilene. Det er opplyst at NAF etter artikkelen om manglende effekt i «Motor» i mars 2004 fikk over 60 henvendelser fra andre eiere av tilsvarende bil som hadde registrert og følt effektmangelen. Etter rettens syn bekrefter eiernes subjektive oppfatning av bilen riktigheten av de foretatte målinger.

Retten ser ingen grunn til å betvile at den aktuelle motoren har potensiale til å gi den effekt som typegodkjenningen viser. Dette bekreftes for så vidt av en test foretatt på NAF’s rullende landeveg av Nissan X-Trail med samme motor, men med manuelt gir. Denne målingen viste en effekt på 99 kW ved ca. 6000 omdr./min. og en maks. effekt på 99,8 kW ved ca. 5000 omdr./min. Dette er litt i underkant av det bilen skulle ha, men klart innenfor godkjente toleranser.

Retten ser det som klart at det er noe ved Nissan X-Trail med automatgir som gjør at motorens effekt ikke er tilgjengelig for brukeren av bilen. Dette mener retten er en klar mangel i kjøpsrettslig forstand. Det er uinteressant for kjøperen av bilen hva motoren isolert sett kan yte dersom ytelsen p.g.a. andre forhold ved bilen ikke er tilgjengelig og utnyttbar. Forskjellen mellom oppgitt effekt og tilgjengelig effekt er så stor at mangelen må få rettslig betydning. Det kan se ut som om 2,0 liters motoren i bilene med automatgir yter på linje med det som eller er normalt for en motor på 1,8 liter.

Grunnen til at oppgitt effekt ikke er tilgjengelig er uavklart. Nissan Norge har ikke kunnet/villet stille med teknisk ekspertise som har kunnet avklare forholdet. Retten mener at noen innen Nissan systemet må vite eller forstå hva årsaken er. Hvorvidt aktuell kunnskap eller forståelse finnes hos Nissan Norge er usikkert, men hos produsenten bør i hvert fall kunnskapen finnes. Når Nissan Norge ikke har villet eller kunnet bidra med avklaring, må dette gå ut over Nissan Norge i den utstrekning spørsmålet får betydning for rettens avgjørelse. Det kan ikke forventes at bilkjøperen skal kunne avklare et teknisk komplisert forhold når verken produsenten eller importøren av bilen klarer å bibringe retten en forklaring.

Strengt tatt er det ikke nødvendig for retten å gå nærmere inn på hva som forårsaker effektmangelen. Det nevnes bare at en rekke forklaringer kan tenkes. En nærliggende mulighet er at motorens styringsenhet er annerledes programmert i bilene med automatgir enn i bilene med manuell girkasse. En annen forklaring kan være at automatgirkassa er utstyrt med et vern mot overbelastning som overstyrer motoren mot topp belastning. Andre muligheter er svikt eller forskjeller i bensintilførsel eller i eksosanlegget som gjør at motoren ikke får nok drivstoff ved høye turtall eller ikke klarer å kvitte seg med avgassen på fullgod måte.

Det er fra saksøkte anført at Thomassen ved prøvekjøringen av bilen må ha dannet seg en oppfatning av trekkraften og at han ikke i ettertid kan påberope seg at denne er for svak. Retten er ikke enig i dette. Motorens svakheter viser seg først tydelig ved høy belastning. Det kan ikke forventes at en vanlig bilkjøper ved normal prøvekjøring skal utsette bilen for slik høy belastning som synes nødvendig for å avsløre denne bilens svakheter. Uansett bør en bilkjøper kunne basere seg på at de tekniske opplysninger selger gir om bilen er riktige og at han som kjøper av bilen får tilgang til den oppgitte motoreffekt når han måtte få behov for den.

Det er også anført at saksøkeren har reklamert for sent. Retten er ikke enig i dette. Thomassen reklamerte temmelig umiddelbart etter at han hadde fått klart for seg at bilen manglet kraft. Dette fulgte han opp med et konkret krav da han gjennom artikkelen i «Motor» fikk en teknisk begrunnet bekreftelse på at det han rent subjektivt hadde følt var riktig. For øvrig mener retten at det i en sak som denne må stilles små krav til oppfølging etter den første klare og entydige reklamasjonen. Thomassen hadde bare sin subjektive oppfatning som grunnlag for reklamasjonen. For ham alene å finne fram til det tekniske grunnlag for å forfølge saken vider, var svært vanskelig. Etter at NAF tok saken opp med Nissan Norge på generelt grunnlag var det naturlig for Thomassen å avvente utfallet av denne saken.

Det kan etter retten skjønn ikke tillegges betydning at Thomassen aldri reklamerte direkte overfor Nissan Norge, men bare overfor forhandleren. Det fremgår klart av det som er dokumentert i saken at selgeren informerte Nissan Norge om reklamasjonen og drøftet behandlingen av denne med Nissan Norge. Dette ble også Thomassen gjort kjent med. Han hadde da ingen foranledning til i tillegg å reklamere direkte overfor Nissan Norge. Retten legger ellers til grunn at det er vanlig i bilbransjen at reklamasjoner på nye biler rettes til forhandleren som så i nødvendig utstrekning tar saken opp med importøren.

Retten legger til grunn at det forelå en mangel ved Svein Thomassens Nissan X-Trail i form av avvik fra oppgitt og avtalt motoreffekt. Avviket er klart større enn det som kan aksepteres. Det foreligger således en kjøpsrettslig mangel som gir grunnlag for mangelsbeføyelser.

Saksøkeren har prinsipalt påstått utbedring, men samtidig erkjent at det ikke synes aktuelt. Selgeren og Nissan Norge har forsøkt utbedring, men meddelt at utbedring ikke er mulig. Det tiltak som da er aktuelt for å avhjelpe mangelen er prisavslag.

Partene har vært enige om at et eventuelt prisavslag må fastsettes skjønnsmessig, men de har ikke gitt retten noe av nevneverdig verdi for utøvelsen av skjønnet. Retten har således selv måttet finne fram til grunnlaget for skjønnsutøvelsen.

Forbrukerkjøpsl. § 31 fastslår at prisavslag ved mangler skal settes slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom salgsgjenstandens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstiden. Bruktbilpriser som saksøkte har henvist til, kan ut fra lovens bestemmelse ikke bli noe avgjørende moment ved fastsettelsen av prisavslaget.

Som nevnt ovenfor yter motorene i Nissan X-Trail med automatgir nærmest på linje med en gjennomsnittlig 1,8 liters motor på tross av at det er en 2,0 liter. En rekke bilmodeller i mellomklassen, dog ikke X-Trail eller andre biler i SUV segmentet, leveres alternativt med 1,8 eller 2,0 liters motor. Prisforskjellen mellom biler med 1,8 og 2,0 liters motorvolum kan etter rettens syn gi en god pekepinn på verdiforskjellen på en X-Trail med ytelse i h.h.t. spesifikasjonene og en bil med ytelse som levert.

Lister med nybilpriser fra 1. halvår 2003 viser at prisen for biler med 1,8 liters motor stort sett lå 20. – 50.000 kroner under prisen for tilsvarende bil med 2,0 liters motor. Særlig nærliggende som sammenligningsgrunnlag er Nissan Primera stasjonsvogn. Dette er en bil av samme størrelse som X-Trail basert på mange av de samme komponenter, men med et helt annet karosseri og uten firehjulsdrift. For Nissan Primera stasjonsvogn var prisforskjellen mellom bil med 2,0 liters motor og 1,8 liters motor våren 2003 ca. kr 40.000.

Etter en samlet vurdering kommer retten til at prisavslaget passende kan settes til kr 40.000. Retten har da også tatt hensyn til saksøkerens rentetap i tiden fra kjøpet til domsavsigelsen. Morarenter blir da først å regne fra forfall i følge denne dom.

Retten har ved fastsettelsen av prisavslaget ikke lagt vekt på angivelig høyt bensinforbruk. Thomassens registrerte forbruk overstiger oppgitt gjennomsnittsforbruk med mindre enn 10 %. Dette må sies å ligge innenfor rammene av normalt avvik og avviket kan i like stor grad skyldes sjåføren som bilen.

Etter det resultat retten kommer til, må saksøkte sies å ha tapt saken fullstendig. Nissan Norge AS må derfor pålegges å betale saksomkostninger til Svein Thomassen, jf. tvml. § 172, 1. ledd. Retten finner ikke anvendelse for unntaksbestemmelsen i § 172, 2. ledd.

Thomassens prosessfullmektig har inngitt omkostningsoppgave som viser samlede omkostninger på kr 57.670,- inkl. mva. . Av dette er kr 45.550 prosessfullmektigens salær for tingretten, kr 5.760,- er omkostninger m.v. ved forliksrådsbehandlingen, kr.5.520,- er partens egen reise- og oppholdsutgifter ved behandlingen i tingretten og kr 840,- er prosessfullmektigens reiseutgifter ved hovedforhandlingen. I tillegg til oppgitte omkostninger kommer statens gebyr for tingrettsbehandlingen, kr 4.225,-.

Nissan Norge har ikke hatt bemerkninger til omkostningsoppgaven. Retten legger den til grunn og tilkjenner saksomkostninger med kr 61.895,- inkl. mva.

Domsslutning: 

1.	Nissan Norge AS dømmes til å betale Svein H. Thomassen prisavslag med kroner 40.000 – førtitusen -.

 

2.	Nissan Norge AS dømmes til å betale Svein H. Thomassen saksomkostninger med kroner 61.895 – sekstientusenåttehundreognittifem -.

 

3.	Oppfyllelsesfristen etter pkt. 1. og 2. ovenfor er 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. Fra oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer svares morarente etter morarentelovens bestemmelser.

 

Klage på bruktbilkjøp? Les mer om det her