Kjøper ville heve – fikk bare erstatning

Kjøper ville heve – fikk bare erstatning

Dette er en relativt ny dom fra tingretten fra 2014. Kjøper mente at bilen hadde mangler og fremmet krav om heving av bruktbilkjøpet, subsidiært erstatning og prisavslag. Retten kom til at kravet om heving ikke førte frem, men ga saksøker en mindre erstatning for de feilene ved bilen som utgjorde en mangel. Vi har skrevet andre flere artikler om heving, blant annet denne artikkelen om heve bilkjøp. Dersom du vil lese mer om heving av bilkjøp i forhold til kjøpsloven kan du lese mer om dette her.


Dommen fra tingretten

Saken gjelder krav om heving av kjøp av bruktbil, subsidiært krav om erstatning eller prisavslag.
Saksøker, Ben Åshri Edvardsen, kjøpte i desember 2013 en Mercedes-Benz S-klasse 320 av saksøkte, Pia Jeanet Skjollby. Bilen er en 2004-modell, og kjøpesummen var kr 205 000 (eks. omregistreringsavgift). På salgstidspunktet var bilens kilometerstand 257 864.

Skjollby hadde høsten 2013 bilen på verksted hos Øyvind Larsen, en bekjent av hennes far. Larsen er bilmekaniker og teknisk leder ved et bilverksted/dekkhotell på Langhus. Skjollby hadde tidligere samme høst innhentet en NAF-test, med tanke på salg av bilen. Larsen skulle utbedre enkelte avvik som ble funnet under NAF-testen.
Larsen var kjent med at bilen var til salgs. Samtidig hadde Arthur Edvardsen, saksøkers far og en bekjent av Larsen, fortalt at saksøkeren var på utkikk etter en bil. Larsen tok derfor kontakt med Arthur Edvardsen. Det endte med at Ben Edvardsen prøvekjørte bilen sammen med sin far, på kvelden 4. desember 2013.
Ben Edvardsen og Pia Skjollby møttes neste ettermiddag/kveld, 5. desember 2013, og de inngikk da avtale om kjøp av bilen. Edvardsen overtok bilen, og overførte samtidig kjøpesummen til Skjollby.

Det var meningen at også Skjollbys far, Eivind Einarsen, skulle være til stede på dette møtet. Einarsen hadde skaffet en standard kjøpekontrakt og fylt ut denne, etter innspill fra sin datter. Einarsen ble imidlertid forhindret fra å møte. Partene møttes derfor igjen neste dag, 6. desember 2013, og signerte da kontrakten. Det fremgår av kontrakten at bilen selges «som den er». Retten kommer tilbake til enkelthetene i kontrakten nedenfor.

Etter overtakelse oppdaget Edvardsen feil ved bilen. 12. desember 2013 tok han bilen med til et verksted og fikk gjennomført en diagnosetest. Det ble da funnet feil både på navigasjonssystemet og på systemene for ABS, antispinn og cruisekontroll. Han tok deretter kontakt med Skjollby og ga uttrykk for at han ønsket å gå fra kjøpet.
Romjulen 2013 ble det holdt et møte hos Øyvind Larsen for å drøfte forhold rundt bilen. Til stede var Edvardsen og faren, Einarsen, Larsen og ytterligere én person (som er ukjent). På dette møtet ble også NAF-testen fremlagt for Edvardsen, men partene er ikke enige om hvorvidt Edvardsen fikk beholde ett eget eksemplar av denne.

I perioden frem til hovedforhandling har saksøker oppdaget flere feil ved bilen. Frontruten hadde en steinsprutskade og måtte skiftes. Den elektriske seterammen var defekt. Vannpumpen, som ble skiftet i forbindelse med salget, var heller ikke montert riktig. I romjulen oppdaget saksøker en lekkasje i taket ved bilens høyre bakdør. Hjulstillingen er dessuten skjev, og bilens fremre sidevinduer må etter det opplyste skiftes.

Saksøker engasjerte på nyåret advokat Jensen, som i brev til Skjollby 9. januar2014 hevet kjøpet, jf. kjøpsloven § 39. Kravet ble imøtegått av advokat Riege, på vegne av Skjollby, i brev 15. januar 2014. Saksøkers advokat sendte søksmålsvarsel 20. januar 2014.

Stevning ble sendt 14. februar 2014, og saksøkte innga tilsvar 3. mars 2014. Hovedforhandling ble avholdt 28. mai 2014. Begge parter ga partsforklaring. Det ble ført fire vitner, herunder ett sakkyndig, og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Saksøkers påstandsgrunnlag

Saksøker har i korte trekk anført at det foreligger mangel ved bilen etter alle tre alternativer i kjøpsloven § 19 (1) bokstav (a) til (c). I grensetilfeller må man også kunne kumulere disse tre alternativene, og foreta en samlet vurdering.

Det foreligger mangel etter § 19 (1) bokstav (a), ved at flere tilsikrede egenskaper for bilen ikke er til stede: Det er ikke byttet registerreim, slik det heter i kjøpekontrakten. Bilen mangler utstyr som er opplistet i annonsen på finn.no. Det er i kjøpekontrakten også tilsikret at bilen ikke er drosjekjørt, noe som er feil. Lyktespyler og xenon hovedlyspære skal være byttet, men det er ikke gjort. Vannpumpe skal være byttet, men det er gjort feil. I finn.no-annonsen heter det dessuten at «Komplett servicehistorikk og servicehefte medfølger», men det er ikke riktig, ettersom det medfølgende serviceheftet mangler troverdighet.

Det foreligger også mangel etter § 19 (1) bokstav (b), ved at selger har unnlatt å opplyse om vesentlige forhold ved bilen. For det første ble NAF-testen ikke overlevert kjøper før møtet i romjulen 2013, til tross for at selger var i besittelse av denne. For det andre ble mange av feilene ved bilen oppdaget kort tid etter overtakelsen. Disse må selger ha kjent til, ettersom det har formodningen mot seg at så mange feil skal dukke opp så kort tid etter overtakelse av bilen. Det dreier seg om forhold knyttet til navigasjonen, bilens servosystem og antispinn, den elektriske stolrammen, vannlekkasjen, vindusspyler som ikke var montert og en defekt nakkestøtte-motor.

Endelig foreligger det uansett mangel etter § 19 (1) bokstav (c), ved at bilen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med. Utbedringskostnadene beløper seg til nesten kr 150 000, som utgjør ¾ av kjøpesummen. Ser man bort fra utskifting av sidevinduer, utgjør utbedringskostnadene omtrent kr 110 000, som er over halve kjøpesummen. Selv om det er grunn til å regne med at feil kan inntreffe på en bruktbil, kan det ikke påregnes så omfattende og så mange feil som i dette tilfellet. Bilen er kjørt langt, men ikke uvanlig langt, og det er en biltype som er kjent for sin slitestyrke.

Prinsipalt anføres det at feilene innebærer et vesentlig kontraktsbrudd, og at Ben Edvardsen derfor har rett til å heve kjøpet etter kjøpsloven § 39. Særlig vises det til omfanget av problemer. Også avtalens tilblivelse, hvor det ble gitt uriktig informasjon, tilsier heving. Det foreligger dessuten klanderverdige forhold på selgers hånd, særlig ved at NAF-rapporten ikke ble fremlagt, og ved at selger må ha kjent til mange av forholdene. I tillegg til kjøpesummen kreves kostnader med kr 41 271 restituert som del av hevingsoppgjøret.
Subsidiært kreves det erstatning etter rettens skjønn, atter subsidiært prisavslag. Vilkårene for kontrollansvar er oppfylt, og det alt vesentlige av tapet er direkte tap. For øvrig foreligger det skyld hos selger, slik at også indirekte tap kan kreves dekket. Det er først og fremst utbedringskostnadene som kreves dekket. Kravet utgjør nødvendige kostnader.

Saksøkers påstand

Prinsipalt

1.
Kjøpet heves.

2.
Mot at Ben Edvardsen tilbakeleverer bilen til Pia J. Skjollby, betaler Pia J. Skjollby til Ben Edvardsen et beløp fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset kr246271,51 som restitusjon i hevingsoppgjør.

3.
Ben Edvardsen tilkjennes sakens omkostninger.

Subsidiært:

1.
Pia J. Skollby betaler slik erstatning eller prisavslag til Ben Edvardsen som retten ved skjønn bestemmer.

2.
Ben Edvardsen tilkjennes sakens omkostninger.

Saksøktes påstandsgrunnlag

Saksøkte har anført at det ikke foreligger noen mangel. Særlig er det fremhevet at det dreier seg om en bil med høyt kilometertall, solgt «som den er». Det er da påregnelig at det må foretas utbedringer. Ettersom bilens nypris er høy, må det også regnes med at utbedringskostnadene kan bli betydelige.

Det foreligger ikke noe avvik fra tilsikrede egenskaper som kan ha virket inn på avtalens innhold, jf. kjøpsloven § 19 (1) bokstav (a). Avkrysningen i kontrakten må ses som et uttrykk for hva som er selgers kunnskap, og ikke som noen tilsikring utover det. Til de konkrete anførslene, er det ikke godtgjort at bilen er drosjekjørt. Objektivt sett er det nok riktig at det bare er skiftet multireim, og ikke registerreim/-kjede, men dette kan vanskelig ha virket inn på avtalens innhold. Et registerkjede har ikke noe skiftintervall, og det har heller ikke vært problemer med registerkjedet. Det er heller ingen holdepunkter for at avvikene fra finn.no-annonsen var til stede på tidspunktet for avtaleinngåelsen. Det er skiftet vannpumpe, og slik sett ikke gitt uriktig informasjon. At lyktespyler og xenon hovedlyspære ikke er byttet, er relativt udramatisk. Det er for øvrig ingenting som tilsier at serviceheftet er tuklet med.

Heller ikke etter § 19 (1) bokstav (b) foreligger det mangel. Det er ikke holdt tilbake informasjon fra NAF-testen. Det er heller ikke dokumentert, eller på noen måte ført bevis for, at selger kjente eller måtte kjenne til noen feil eller mangler.

Bilen er ikke i vesentlig dårligere stand enn kjøper kunne regne med, jf. § 19 (1) bokstav (c). Også Larsen vurderte bilen som bra på salgstidspunktet. At det oppstår feil og avvik, må anses høyst påregnelig for en bil med denne alderen, og med et slikt kilometertall.

Det foreligger følgelig ingen mangler, og dermed verken rett til heving eller rett til prisavslag eller erstatning.


Saksøktes påstand

1.
Pia Jeanet Skjollby frifinnes.

2.
Pia Jeanet Skjollby tilkjennes sine saksomkostninger for tingretten.
Vil du lese mer generelt om å heve bilkjøp kan du lese om dette i denne artikkelen

Rettens vurdering

Retten har kommet til at kravet om heving ikke kan tas til følge, men at saksøker må gis en mindre erstatning for de feil ved bilen som utgjør kjøpsrettslige mangler.

Salget reguleres av kjøpsloven, ettersom begge parter er forbrukere. Bilen er solgt med et «som den er»-forbehold, slik at det kun foreligger mangel hvis vilkårene i kjøpsloven §19(1) bokstav (a), (b) eller (c) er oppfylt. Disse utgangspunktene er partene enige om. Slik lovteksten er utformet, utgjør bokstav (a) til (c) tre selvstendige mangelsgrunnlag. Det skal altså ikke foretas noen samlet vurdering av de tre alternativene. En annen sak er at kjøpers berettigede forventninger og selgers eventuelle subjektive forhold, som står sentralt i vurderingen etter henholdsvis § 19 (1) bokstav (a) og (b), også kan være av betydning for den helhetsvurderingen som skal finne sted etter § 19 (1) bokstav (c).

Retten vil først ta stilling til de forskjellige anførslene om mangel, og deretter vurdere spørsmålet om heving eller erstatning/prisavslag.

Spørsmålet om mangel etter kjøpsloven § 19 (1) bokstav (a)

Saksøker har for det første gjort gjeldende at bilen er mangelfull etter kjøpsloven § 19 (1) bokstav (a). Etter denne bestemmelsen foreligger det en mangel dersom tingen «ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet» (såkalt tilsikring). Vurderingen er objektiv, i den forstand at det ikke spiller noen rolle om opplysningene er gitt i god tro. Samtidig må opplysningene være såpass konkrete at de gir grunnlag for innrettelse hos kjøper.

Etter kjøpsloven § 19 (1) bokstav (a) må egenskapene være tilsikret på avtaletidspunktet. Dette følger av ordlydens krav til innvirkning – det foreligger en mangel kun når opplysningene «kan antas å ha innvirket på kjøpet». Opplysninger som blir gitt etter at avtalen er inngått, kan derfor ikke ha virket inn på avtalen, jf. for så vidt Hagstrøm: Obligasjonsrett (2011) s. 144.
Saksøkers anførsler om tilsikring kan deles i to hovedgrupper: egenskaper som er tilsikret i annonsen på finn.no, og egenskaper som er tilsikret i kjøpekontrakten. Retten behandler først forholdet til finn.no-annonsen.

Opplysningene i finn.no-annonsen innebærer først og fremst en tilsikring av at bilen har det aktuelle utstyret. Etter rettens syn må det kreves ytterligere holdepunkter dersom opplysningene også skal tilsikre en bestemt holdbarhet. Saksøkers hovedanførsel er at mye av utstyret har sviktet, uten at det fremgår klart når svikten har inntrådt. Dermed er det tvilsomt om det i det hele tatt foreligger noe avvik fra det tilsikrede. Det er imidlertid ikke nødvendig for retten å ta stilling til dette, ettersom opplysningene uansett ikke kan ha virket inn på avtalen.

Etter bevisbedømmelsen, herunder saksøkers partsforklaring, legger retten til grunn at saksøker først ble kjent med finn.no-annonsen en stund etter at avtalen var inngått og kontrakten skrevet under. Utgangspunktet må derfor være at opplysningene i annonsen ikke kan ha virket inn på avtaleinngåelsen.

Saksøker har imidlertid anført at Øyvind Larsen var kjent med finn.no-annonsen, og at opplysningene dermed må legges til grunn som en del av kontraktsgrunnlaget. Særlig har saksøker vist til at Larsen var kjent med at Edvardsen ønsket en bil med mye utstyr. Loven inneholder ikke noe krav til at opplysningene må være gitt direkte til kjøper, men det gjelder altså et innvirkningskrav. Det er ingen holdepunkter i bevisførselen for at konkrete opplysninger om det aktuelle utstyret ble videreformidlet til Edvardsen på en slik måte at opplysningene kan ha virket inn på kjøpet.
Anførselen om tilsikring i finn.no-annonsen, både hva gjelder utstyrspunktene og at «komplett servicehistorikk og servicehefte medfølger», kan dermed ikke føre frem.

Tilbake står da egenskapene som det anføres at ble tilsikret i kjøpekontrakten. Kjøpekontrakten ble signert dagen etter at muntlig avtale ble inngått. Også for den skriftlige kjøpekontrakten melder det seg dermed et spørsmål om innvirkning. Retten legger imidlertid til grunn at avtaleslutningen her må ses som et hele, og at det var en forutsetning for endelig avtale at det skulle inngås en skriftlig kontrakt.

I kontrakten er det krysset av for at bilen ikke er brukt «i næringsvirksomhet som drosje, leasingbil eller lignende».

Saksøker har vist til at selger i sin tid kjøpte bilen av Nisar Ahmed, at Ahmed driver et enkeltpersonforetak innenfor drosjebiltransport, og at salgsmeldingen i Autosys er registrert med et organisasjonsnummer på selgersiden (og ikke et fødselsnummer). Saksøkte har på sin side vist til at bilen var registrert for egentransport, og ikke som drosje. Skjollby har forklart at hun og hennes daværende mann forhørte seg med Ahmed, og at han da hadde opplyst at bilen ikke var brukt som drosje. Hun forklarte også at bilen ikke hadde noen synlige tegn på at den var benyttet som drosje.

Saksøker har anført at det ikke er grunnlag for et sikkert svar, og at det da var en feil av selger å krysse av slik det er gjort i kontrakten – selger burde heller unnlatt å krysse av for både «ja» og «nei» på spørsmålet om drosjebruk. Retten ser det imidlertid slik at spørsmålet er om det er sannsynlighetsovervekt for at bilen er brukt som drosje.

Anførselen om bruk som drosje bygger på at innehaveren av bilen også drev drosjevirksomhet, og at et organisasjonsnummer står som selger av bilen. Det foreligger imidlertid også bevis som trekker i motsatt retning – særlig registreringen av bilen for egentransport, Skjollbys forklaring og mangelen på ytre kjennetegn som kan tilsi drosjebruk. Ahmed er den som kunne kastet lys over forholdet, men han er ikke innkalt som vitne. At Ahmed ikke møter som vitne, er imidlertid et forhold som saksøker må bære den bevismessige risikoen for. Slik saken er opplyst, og særlig sett hen til Skjollbys forklaring, foreligger det ikke holdepunkter for å konkludere med at bilen er brukt som drosje.

Også for øvrig inneholder kontrakten imidlertid opplysninger om bilen. Under «Andre opplysninger» i kontrakten står det skrevet:

«Bremseskiver og bremseklosser på alle 4 hjul. 11.2013. Teleskop lyktespyler og Xenon hovedlyspære høyre side 11.2013. Vannpumpe 12.2013. Registerreim 12.2013. Full motorservice og kontroll 12.2013.»

Øyvind Larsen forklarte for retten at han skiftet bremseskiver og bremseklosser på bilen, men at det var noen måneder i forkant av kjøpet. Han forklarte også at han ikke hadde skiftet lyktespyler eller Xenon hovedlyspære på bilen. Han skiftet dessuten vannpumpe og multireim på bilen.

Det er etter dette riktig at det er skiftet bremseskiver og bremseklosser. At det kan være noen måneders avvik mellom kontraktens tidfesting og når disse faktisk ble skiftet, kan vanskelig ha virket inn på kjøpet.

Retten har imidlertid kommet til at andre av opplysningene i kontrakten er uriktige, for det første ved at det er opplyst at registerreimen var skiftet. Flere av vitnene har gitt uttrykk for at den aktuelle bilen ikke er konstruert med registerreim, men med registerkjede. Retten legger det til grunn. Bilens registerkjede er ikke skiftet. Reimen som ble skiftet av Larsen var en såkalt multireim (det som tidligere kaltes viftereim). En slik reim driver vannpumpe, dynamo etc., og er noe vesentlig annet enn en registerreim. Kjøper har imidlertid hatt grunn til å regne med at bilen ble levert med en ny registerreim. Det foreligger dermed en uriktig opplysning. I denne sammenhengen har det mindre betydning når det gamle registerkjedet eventuelt måtte vært byttet; avgjørende må være at kontraktsmessig ytelse går ut på en bil med ny registerreim eller tilsvarende. Etter vitneforklaringene legger retten til grunn at selger ikke har vært oppmerksom på sondringen mellom registerreim og multireim. Etter kjøpsloven §19 (1) bokstav (a) har det imidlertid ingen betydning, det avgjørende her er at det objektivt sett er gitt uriktige opplysninger.

Retten er videre enig i at det foreligger et avvik fra det som er tilsikret i kontrakten, ved at lyktespyler og xenon-hovedlyspære ikke er skiftet. Det synes heller ikke omtvistet.

Kontrakten tilsier videre at vannpumpe skal være skiftet i desember 2013. Saksøker har anført at den nye vannpumpen ikke var riktig montert, og at det derfor har vært nødvendig med en ny reparasjon. Etter bevisførselen legger retten til grunn at en slangeklemme på vannpumpen var feilmontert, noe som førte til en feil på bilens kjølevifte.

Når selger har opplyst om at noe er utbedret eller reparert, antar retten at det foreligger en uriktig opplysning dersom den foretatte reparasjonen ikke er tilfredsstillende. Unntak kan gjelde dersom opplysningen gir grunn til å stille spørsmål ved kvaliteten på arbeidene, men det er ikke tilfellet i inneværende sak.

Den konkrete vurderingen har imidlertid bydd på tvil, ettersom vitnet Larsen har forklart at det var Edvardsen som betalte for arbeidet, mens det var selger som sørget for delene. En fremlagt kvittering, hvor Edvardsen står som kunde, trekker i samme retning. På kvitteringen står det at arbeidet er «utført 04,12,2013. ved overtagelse av bil». Betydningen av hvem som har fått utført reparasjonen, og dermed må bære risikoen for eventuelle feil ved reparasjonen, har imidlertid ikke vært trukket frem som noe sentralt poeng av noen av partene. Retten finner det mest riktig å falle tilbake på kontraktens ordlyd, som lest i sammenheng innebærer en tilsikring av at vannpumpen ble skiftet i desember 2013. Selger må da bære risikoen for at utskiftningen var mangelfull.

Det foreligger etter dette uriktige opplysninger knyttet til registerreim, lyktespyler og xenon hovedlyspære, samt vannpumpe. Retten legger videre til grunn at disse opplysningene, hver for seg og i hvert fall samlet, kan ha virket inn på kjøpet. Retten vil vise til Rt-2003-612 avsnitt 42, som gjaldt tilsvarende bestemmelse i avhendingsloven §3-8. Om innvirkningskriteriet uttalte Høyesterett, med henvisning til forarbeidene:

«For det annet pekes det på at dersom en opplysning er egnet til å virke kjøpsmotiverende, vil det trolig være en presumsjon for at den også har vært det for den aktuelle kjøperen. Her gis det altså anvisning på at vurderingen i utgangspunktet skal objektiviseres. Spørsmålet blir altså om en opplysning generelt sett må antas egnet til å motivere. Jeg er enig i dette syn, som etter min mening også bevismessig har gode grunner for seg. Når det så legges til at det er selger som har bevisbyrden for at avtalen ville vært inngått på samme vilkår med korrekt informasjon, jf. Ot.prp.nr.66 (1990-1991) side 91 annen spalte, vil det normalt avgjørende at kjøpere generelt tillegger et bestemt forhold vekt i kjøpsbeslutningen. Med mindre helt konkrete omstendigheter foreligger, vil selgeren i denne situasjon ikke ha oppfylt sin bevisbyrde med hensyn til å vise at salget hadde funnet sted på samme vilkår også dersom korrekte opplysninger var blitt gitt.»

Det dreier seg om generelt kjøpsmotiverende opplysninger, som dessuten er trukket frem av selger i kontrakten. Retten finner da ikke grunnlag for å fravike presumsjonen for at opplysningene har vært motiverende også for den aktuelle kjøperen. En annen sak er at avvikene er nokså beskjedne i omfang – noe som får betydning for hvilke mangelsbeføyelser som kan gjøres gjeldende, se nedenfor.

Spørsmålet om mangel etter kjøpsloven § 19 (1) bokstav (b)

Saksøker har videre gjort gjeldende at det foreligger en mangel etter kjøpsloven § 19 (1) bokstav (b), ved at selgeren «har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få». Også etter bokstav (b) gjelder det et krav til innvirkning.

Saksøker har vist til at NAF-testen ikke var overlevert kjøper. I kontrakten er det krysset av for at «NAF-test/annet testdokument» er fremlagt. Partene synes enige om at kjøper først fikk se testrapporten på møtet i romjulen. Sett hen til avkrysningen i kontrakten, legger retten til grunn at NAF-testen ikke forsettlig ble holdt tilbake fra Edvardsen. Både Skjollby og hennes far var i besittelse av testen, og de møtte Edvardsen hver for seg. Snarere synes det derfor å bero på en misforståelse at verken Skjollby eller faren overleverte testen. I kontrakten er det krysset av for at NAF-test er fremlagt. Det er altså ikke holdt tilbake opplysninger om at NAF-testen eksisterer. Edvardsen har like fullt signert kontrakten, uten merknader, og uten å etterlyse NAF-testen. Etter kjøpsloven § 20 (1) kan kjøperen «ikke gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet». Retten legger til grunn at Edvardsen, som følge av kontrakten, var kjent med at det forelå en NAF-test. Når han likevel unnlot å etterspørre den, ser retten det slik at forholdet ikke kan påberopes som en mangel.

Man kan også se det slik at det var de underliggende opplysningene i testen som utgjør opplysningssvikten. Det er i så fall ikke NAF-testen i seg selv, men snarere de enkelte forholdene som NAF-testen påpeker, som utgjør «vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få».

Retten legger til grunn at det alt vesentlige av avvikene fra NAF-testen enten ble utbedret eller opplyst om i kontrakten. Det mest alarmerende var formodentlig «Liten ulyd i forkant motor» (punkt 326). Dette ble imidlertid brakt i orden ved skifte av vannpumpen. Drivrem til generator (punkt 513) ble skiftet, som omtalt ovenfor, og også rustskade på rør (punkt 109) ble utbedret.

Når det gjelder servicedokumentasjon, er det i NAF-testen gitt uttrykk for at en eller flere servicer ikke er utført i henhold til intervall. Skjollby har opplyst at dette skyldtes at noe service, ved en forsømmelse, ikke var innført i serviceheftet, og at dette ble rettet opp før salget. Retten finner ikke grunn til å trekke det i tvil, og kan da ikke se at dette utgjør noen mangel etter kjøpsloven.

Derimot legger retten til grunn at Edvardsen ikke ble orientert om steinsprutskaden i frontruten. Skjollby har forklart at hun mener å huske at hun nevnte dette for Edvardsen. Andre feil og avvik er det imidlertid opplyst om i selve kontrakten. Retten har derfor kommet til at selger må bære den bevismessige risikoen for hvorvidt det ble opplyst om steinsprutskaden eller ikke.

I tillegg til NAF-testen, har saksøker vist til at det foreligger mange feil ved bilen, alle oppdaget kort tid etter overtakelsen, og at selger derfor må ha kjent til flere av disse. Det er vist til feil ved navigasjonssystemet, servosystem og antispinn, feil i den elektriske stolrammen, vannlekkasjen ved høyre bakdør, manglende vindusspylermontering og defekt nakkestøtte-motor.

At det kort tid etter overtakelsen oppstår feil, innebærer etter rettens syn ikke at selger må ha kjent til dette. Retten viser til at ingen av disse feilene ble avdekket på NAF-testen i oktober 2013. Enkelte av feilene, knyttet til elektronikk i bilen, ville normalt også utløst en varsellampe hos føreren. Det var ingen varsellamper eller feilmeldinger da Edvardsen prøvekjørte bilen. Etter rettens syn kreves det mer konkrete holdepunkter dersom det skal legges til grunn at Skjollby «måtte kjenne til» eventuelle feil, som altså først manifesterte seg senere.


Spørsmålet om mangel etter kjøpsloven § 19 (1) bokstav (c)

Saksøker har endelig anført at det foreligger mangel etter kjøpsloven § 19 (1) bokstav (c). Etter denne bestemmelsen har bilen en mangel hvis den er «i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers». Rettslig sett har det ikke avgjørende betydning om feilen manifesterte seg før eller etter salget, i det «som den er»-klausulen i utgangspunktet innebærer at kjøper overtar risikoen også for skjulte feil og mangler.

Retten tar utgangspunkt i at det dreier seg om en nesten ti år gammel bil, som på salgstidspunktet hadde gått 257 864 km. Det er da påregnelig at det oppstår feil, og at utbedringskostnadene kan bli betydelige. For brukte biler generelt gjelder at utbedringskostnadene ofte kan bli vel så store som kjøpesummen. Kjøpesummen på kr205000 må regnes som høy for en bil av denne alderen. Retten legger imidlertid til grunn at det først og fremst kommer av at bilen er en premiumklasse-bil, som vitnet Bergerud forklarte. Kjøpesummen kan ikke tas til inntekt for at risikoen for skjulte feil og mangler var mindre enn ved andre brukte biler med tilsvarende alder og kilometerstand.

Retten har derfor kommet til at verken kjøpesummen eller forholdene ellers tilsier at bilen var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med.

Nærmere om mangelsbeføyelsene

Etter dette foreligger det en mangel ved at det ikke er montert ny registerreim (dvs. registerkjede), at det ikke er montert lyktespyler eller Xenon hovedlyspære, at ny vannpumpe er montert feil og ved at det forelå en steinsprutskade. Feilene må regnes som nokså bagatellmessige, også i utbedringskostnader. Retten finner det klart at det ikke foreligger noe «vesentlig kontraktsbrudd» etter kjøpsloven § 39. Kravet om heving kan dermed ikke føre frem.

Subsidiært har saksøker imidlertid krevd erstatning, jf. kjøpsloven § 40. Det dreier seg om direkte tap etter kjøpsloven § 67 (1), og feilaktige opplysninger er innenfor selgerens kontrollsfære etter kjøpsloven § 40 (1), jf. § 27 (1). Det foreligger slik sett ansvarsgrunnlag for selger, og kjøper skal ha erstattet sitt økonomiske tap.

Erstatningen utmåles til utbedringskostnadene for å få satt bilen i kontraktsmessig stand. For utbedring av lyktespyler foreligger det et tilbud på kr 2 061. Til utbedring av kjøleviften, som følge av feilmontert vannpumpe, har det påløpt kr 1 081.

Edvardsen har innhentet tilbud på en rekke av utbedringene, men bevisførselen gir få holdepunkter for å fastsette kostnader for de to andre postene som utgjør mangler etter kjøpsloven § 19 (1) bokstav (a). Erstatning er krevd etter rettens skjønn. Retten setter derfor erstatningen skjønnsmessig til kr 2 000 for Xenon hovedlyspære. Etter vitneførselen legger retten til grunn at det er noe dyrere å skifte et registerkjede enn en registerreim, først og fremst på grunn av arbeidet. Kostnaden ved dette settes derfor til kr12 000.
Endelig skal det utmåles erstatning for steinsprutskade. Erstatningen settes til egenandelen ved skifte av frontrute, kr 2 000.
Samlet erstatning utgjør etter det kr 19 142. Ettersom det prinsipalt er krevd heving, avsier retten også dom for at Skjollby for øvrig frifinnes.

Sakskostnader

Etter tvisteloven § 20-2 skal en part som har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige tilkjennes sakskostnader. Som medhold «i det vesentlige» siktes det til saker hvor det er naturlig å si at motparten praktisk talt har tapt fullstendig, og bare har vunnet frem på et mindre punkt, jf. Schei mfl.: Tvisteloven. Kommentarutgave Bind II (2013) s. 698. Utgangspunktet er differansen mellom det totale kravet og domsslutningen, men det må foretas «en bredere vurdering hvor det legges vekt på hvor tyngdepunktet i saken ligger, herunder hvilke deler av saken som har tatt lengst tid under hovedforhandlingen og krevd mest saksforberedelse», jf. Schei s. 698.

Retten har kommet til at saksøkte har fått medhold «i det vesentlige», og dermed skal tilkjennes sakskostnader etter tvisteloven § 20-2. Særlig er det lagt vekt på at søksmålet er bredt anlagt, med en rekke mangelsanførsler, og at bare et nokså begrenset antall av disse er tatt til følge. Hovedtyngden i saken har ligget på anførsler som ikke har ført frem – herunder opplysningene i finn.no-annonsen, mangler ved serviceheftet og omstendigheter rundt NAF-rapporten.

Saken ligger nok i et grenseområde mot anvendelse av tvisteloven § 20-3, men grensedragningen har ikke hatt betydning for rettens avgjørelse av kostnadsspørsmålet, jf. også Schei s. 698. Etter § 20-3 ville det vært av betydning at Skjollby har fått medhold på de aller fleste punktene i saken, og at det samtidig har vært nødvendig for henne å ta til motmæle mot et nokså omfattende krav om heving. Etter rettens syn ville det derfor også foreligget «tungtveiende grunner» for å tilkjenne sakskostnader etter § 20-3. Av samme grunn har retten ikke funnet grunnlag for å anvende unntaksregelen i tvisteloven §20-2(3).

Saksøkte skal da ha erstattet sine sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-5. Advokat Riege har fremlagt en kostnadsoppgave på totalt kr 44 000. Motparten har ikke hatt innvendinger til oppgaven, og retten finner kostnadene nødvendige.

Domsslutning

Pia Jeanet Skjollby dømmes til å betale erstatning til Ben Åshri Edvardsen med 19.142 – nittentusenetthundreogførtito – kroner innen to uker fra dommens forkynnelse.

2.
For øvrig frifinnes Pia Jeanet Skjollby.

3.
I sakskostnader for tingretten betaler Ben Åshri Edvardsen til Pia Jeanet Skjollby 44.000 – førtifiretusen – kroner innen to uker fra dommens forkynnelse.

 

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.