Kjøper avbestilte bilkjøpet – måtte betale erstatning til selger.

Kjøper avbestilte bilkjøpet – måtte betale erstatning til selger.

Dette er en interessant dom som godt illustrerer tilfeller der kjøper inngår avtale om kjøp av bil og angrer seg. kjøper har normalt ingen angrerett ved bilkjøp. Kjøperen hevdet i denne dommen at han hadde inngått en kjøpekontrakt med forbehold. Han avbestilte bilen og nektet å motta bilen. Høyesterett kom imidlertid til at bilen var i tråd med de avtalte forutsetninger. Kjøper hadde dermed ulovlig brutt kontrakten, og måtte erstatte selgers økonomiske tap. Det er viktig å beskytte selger. Kunne kjøper avbestilt bilen ville det vært vanskelig å være en bilselger. Les mer om selgers rettigheter ved salg av bruktbil i denne artikkelen. Ønsker du selv å heve et bilkjøp kan du lese mer om dette her.

 


Dommen fra Lagmannsretten

Saken gjelder Autocenterets erstatningskrav mot Albertsen for manglende oppfyllelse av kjøpekontrakt gjeldende Mercedes E 250 D, drosje.

Partene undertegnet 11 04 95 en standard kjøpekontrakt, formular for salg av bil i forbrukerkjøp utarbeidet av NBF. I henhold til kontrakten skulle Albertsen kjøpe en ny Mercedes E 250 D i henhold til enkelte nærmere spesifikasjoner. Bilen ble senere avbestilt av Albertsen, og det er tvist om hvorvidt kontrakten må forstås som en bindende kjøpekontrakt, eller om den kun var en del av en foreløpig reservasjon som Albertsen i løpet av en uke kunne gå bort fra. Det er også uenighet mellom partene om hva som var avtalt om enkelte av bilens spesifikasjoner; så som soltak, klimaanlegg og interiør.

Da bilen, som måtte bestilles for produksjon i Tyskland, ankom Narvik i juni 1995, fastholdt Albertsen sin tidligere avbestilling, og bilen ble av Autocenteret solgt med en lavere fortjeneste enn forutsatt i kjøpekontraken med Albertsen.

Etter forgjeves forsøk på inndriving av påstått tap, tok Autocenteret ut stevning for herredsretten med krav tilkjenning av kr 57000 med tillegg av renter. Kravet ble senere redusert til kr 52535, og Ofoten herredsrett avsa 19 04 96 dom med slik slutning:

1. Kåre Albertsen dømmes til å betale til Autocenteret ved Ole Voje kr 52535,- med tillegg av 12% rente p.a. fra den 01.11.95 og til betaling skjer.

 

2. Kåre Albertsen dømmes til å betale til Autocenteret v/Ole Voje saksomkostninger med kr 16770,-.

 

3 Oppfyllelsesfristen for de under pkt. 1-2 pådømte beløp er 14 dager fra forkynnelsen av denne dom.

 

Saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for herredsretten framgår av dennes dom.

Kåre Albertsen har i rett tid påanket dommen. Anken gjelder bevisbedømmelsen. Autocenteret har tatt til gjenmæle for lagmannsretten. Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 12 februar 1997. Partene forklarte seg og det ble hørt tre vitner. For øvrig ble det foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboka. Saken framstår i et noe annet lys enn for herredsretten i det partene for lagmannsretten har søkt å dokumentere det faktiske tap som Autocenteret har hatt ved ikke å ha fått gjennomført salget av bilen i henhold til kontraktens prisforutsetninger.

Kåre Albertsen hevder at herredsretten feilaktig har lagt til grunn at det var inngått bindende kontrakt mellom partene om kjøp av bil. Herredsretten har også ilagt en erstatning som er langt høyere enn det tapet Autocenteret har lidt i forhold til oppfyllelse av eventuell kontrakt mellom partene.

Den kontrakt partene undertegnet 11 04 95 er ikke uttrykk for en bindende avtale mellom partene. Kontrakten ble undertegnet kun for å reservere en bil med en ukes frist for å bestemme endelig om kjøp skulle foretas. Dette ble avtalt muntlig mellom partene, og det var Voje som forlangte en kontraktsundertegning for å kunne gjøre den foreløpige reservasjonen. At så er tilfelle, underbygges ved vitneforklaring fra drosjeeier Akeberg samt ved at kontrakten, ved sine manglende utfyllinger, bærer preg av foreløpighet. Bakgrunnen for at Albertsen ønsket å kun foreta en uforpliktende reservasjon på det aktuelle tidspunktet, var hans sykdomssituasjon og derav følgende økonomiske stilling. Han ønsket ikke å kjøpe en så dyr bil dersom han måtte basere seg på innleie av sjåfører.

Albertsen benyttet seg av sin avbestillingsrett innen fristen ved muntlig å gå fra kjøpet. Denne avbestilling ble først godtatt av Voje, en godkjennelse som senere samme dag ble trukket tilbake. Avbestillingen ble deretter skriftlig bekreftet av Albertsen.

Heller ikke for det tilfelle at retten ikke finner det bevist at det kun var inngått en foreløpig avtale, men legger til grunn at avtalen av 11 04 96 var bindende, kan Voje tilkjennes erstatning. Den bilen som ble stilt til rådighet for Albertsen, var ikke den han hadde bestilt. Det forelå vesentlige feil og mangler ved leveringen slik at Albertsen ville ha kunnet heve kjøpet. Bilen ble levert med soltak i stedet for klimaanlegg som forutsatt. Interiøret var i skai, type MB tex, mens avtalen omfattet et stoffinteriør med skaisetetrekk som ekstrautstyr. Å rette disse feil var umulig innenfor en akseptabel pris, og manglene var vesentlige da de blant annet representerte en betydelig reduksjon i bilens annenhånds verdi.

Dersom retten kommer fram til at det skal utmåles en erstatning, må denne settes vesentlig lavere enn det herredsretten har kommet fram til. Det er det reelle tapet, den positive kontraktsinteressen, som må beregnes. Dette framkommer ved følgende regnestykke:

Avtalt pris som drosje: kr 411594

Avgiftsøkning pga salg som privatbil: kr 158797

Total «kontraktspris»: kr 570391

Pris ved dekningssalg: kr 520000

Ikke levert vinterhjul og radio: kr 11000

Ikke levert setetrekk: kr 5000

Fortjeneste ved salg av innbyttebil: kr 18000

Total inndekning: kr 554000

Tap kr 16391

Albertsen la ned slik påstand:

Prinsipalt: Kåre Albertsen frifinnes.

Subsidiært: Autocenteret v/Ole Voje tilkjennes maksimalt en erstatning på kr 16391.

For begge tilfelle: Kåre Albertsen tilkjennes sakens omkostninger.

Autocenteret v/Ole Voje hevder at bindende avtale mellom partene ble inngått, og at han har krav på erstatning på minst det beløp som er fastsatt av herredsretten.

Kontrakten mellom partene er en ordinær standard avtale. Det er riktignok feilaktig nyttet en forbrukerkjøpkontrakt, men det er uten betydning i saken. Voje har solgt slike biler i liten utstrekning ved siden av sin verksteddrift. Han er ikke egen Mercedesforhandler, men må gjøre sine salg gjennom Salminen i Harstad.

De vesentligste punkter er utfylt i kontrakten, og det er ikke noe som tyder på at det gjaldt forbehold. Albertsens påstander og forsøk på dokumentasjon av slike, er kommet i ettertid. Overfor selger ble det aldri nevnt om sykdom eller finansieringsforbehold. Verken Voje eller Salminen i Harstad, som Voje representerer, inngår kontrakter for foreløpige reservasjoner, og det er ikke vanlig i bransjen. Albertsen som har hatt 17 Mercedeser i drosjenæring, og selv inngått enda flere kontrakter, har heller ikke vært ute for slik praksis. At kontrakt ble inngått, var for å kunne sette bilen i bestilling for produksjon. Når det er gjort, med de her gitte spesifikasjoner, er det umulig å stoppe ordren. Kjøpekontrakten er bindende for begge parter, og bilen som i juni 1995 ble stilt til Albertsens disposisjon, var i henhold til de avtalte forutsetninger.

Mercedes hadde gått ut med et spesialtilbud til drosjenæringen på den aktuelle biltypen. Albertsen ville imidlertid, tross advarsler fra Voje og Salminen, heller ha soltak enn klimaanlegg som var en del av tilbudspakken. Prisen var den samme, men dette sammen med at Albertsen spesielt ønsket MB tex interiør, medførte at bilen måtte spesialbestilles som nevnt. Da Albertsen ville avbestille bilen en uke etter kontrakt, forsøkte Voje å oppfylle Albertsens ønske. Dette var imidlertid for sent, og bilen, som var satt i produksjon, måtte leveres som forutsatt. Det var Albertsen som i løpet av påsken hadde ombestemt seg. Han hadde solgt bilen som i kontrakten var tatt med som innbyttebil, og han gjorde et annet kjøp en måned senere hos en annen forhandler. Han kjøpte da en Toyota med soltak som ny drosje, og hadde da en annen innbyttebil.

Autocenteret har forsøkt å forlike saken ved at Albertsen ble tilbudt å bare måtte dekke 10% av kjøpesummen, kr 41000, slik det normalt avtales ved næringskjøp. For herredsretten ble tapet noe feilaktig utregnet, ut fra et forenklet oppsett, til kr 52535. Dette ble gjort ved at en fra bilens listepris på kr 590535 trakk fra prisen ved dekningssalget, kr 520000, og fortjenesten ved innbyttebil, kr 18000. En korrekt tapsberegning, må basere seg på den aktuelle tapte fortjeneste, den positive kontraktsinteressen. En må da holde gevinst/tap ved innbyttebiler utenfor. En gevinst ved første salg, kan slå tilbake med tap ved neste salg slik som i det aktuelle tilfellet. Innbyttebilen ved dekningssalget gikk med gevinst, mens ny innbyttebil ved neste salg, gikk med tap. Erstatningen skulle egentlig vært satt til kr 62164. Dette framkommer ved at den forventede fortjeneste var kr 66164, som er salgspris på kr 411594 fratrukket forhandlers kjøpspris som drosje, kr 345430. Resultat ble en fortjeneste på kr 4000, som framkommer ved salgspris på kr 520000 fratrukket forhandlers kjøpspris som privatbil, kr 516000. Forskjellen i forhandlers kjøpspris i de nevnte alternativer, utgjør avgiften som kommer i tillegg for privatbil.

Autocenteret v/Ole Voje la ned slik påstand:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

 

2. Den ankende part erstatter ankemotparten alle omkostninger.

 

Lagmannsretten er kommet til at anken ikke kan føre fram.

Lagmannsretten finner det bevist at den kontrakt partene undertegnet 11 04 95 er inngått uten forbehold. Avtalen er en bindende kjøpekontrakt som ingen av partene ensidig kan fri seg fra. Albertsen har i retten hevdet at han tok forbehold knyttet til sin helsesituasjon, og at partene muntlig avtalte at han hadde en uke på seg uten å være bundet av kontraktens ordlyd. Til støtte for dette syn har vitnet Akeberg forklart at han før kontraktsinngåelsen forsto Albertsen slik at det kun var aktuelt for ham å foreta en reservasjon før endelig bestilling.

Etter lagmannsrettens syn har det formodning mot seg at det er avtalt et slikt vesentlig forbehold – nemlig at den inngåtte kontrakt ikke er bindende – uten at dette kommer til uttrykk på noen måte skriftlig. Om Albertsen har ment at hans undertegning var med forbehold, var han den nærmeste til å sørge for at dette kom klart fram – både at det var et forbehold og hva dette forbeholdet besto i. Det framstår også som klart at en avtale med forbehold som hevdet av Albertsen, ville vært hensiktsløs. Partene kunne i så tilfelle like gjerne ventet en uke med å inngå en kontrakt. Det har formodningen mot seg at Autocenteret og/eller Salminen ville tatt den risiko det måtte representere å sette i bestilling for produksjon en bil av pris og type som den aktuelle, uten at bindende kontrakt var inngått. Retten finner heller ingen grunn til å betvile vitneutsagn fra Salminen om at han aldri hadde hørt om slik framgangsmåte som her er påstått, med undertegning av kontrakt kun for å reservere en bil uforpliktende. Voje bestred også at han skulle ha nyttet slik praksis, og Albertsen forklarte at han med sine erfaringer ved kjøp, heller ikke tidligere har vært med på noe slikt. Retten må etter dette legge den undertegnede kontrakt til grunn.

Det er tvist mellom partene om hva slags interiør det var avtalt at bilen skulle ha, og om den skulle leveres med soltak eller klimaanlegg. Autocenteret og Salminen hevder at avtalen i henhold til Albertsens bestilling mot deres klare råd, var at bilen skulle ha annen utrusting enn standard tilbudspakke. Albertsen var vant med og ønsket soltak, til tross for påpeking om at klimaanlegg ville være mer fordelaktig, spesielt med tanke på fuktighet med snø om vinteren. Stoffinteriør ble også anbefalt med tanke på annenhånds verdi. Albertsen hevder derimot at han forutsatte at bilen skulle ha klimaanlegg og stoffinteriør med skai setetrekk over. Vitnet Akeberg har støttet Albertsen forklaring og ga uttrykk for at de diskuterte saken før kontraktsundertegningen. Vitnet Jørgensen, som også er drosjeeier, har derimot forklart at Albertsen overfor ham og andre sjåfører har gitt uttrykk for at han måtte ha soltak. Dette vitnet kjører selv Mercedes, og han hadde MB Tex interiør som Albertsen skrøt av da han fikk studere dette.

Kjøpekontrakten omhandler ikke disse tvistepunkter, bortsett fra at det er angitt at det følger med som utstyr setetrekk, uten at dette har medført pristillegg. Salminens bilverksted, som er den aktuelle autoriserte forhandleren, har i bestillingsseddel datert 11 04 95 til importøren Bertel O Steen, oppgitt at interiøret skulle være «174 MB Tex Safran» og at det under ekstrautstyr skulle leveres blant annet «IKKE 580 Klimaanlegg men 412 El.luke».

Som nevnt har det til grunn for kjøpet ligget en tilbudspakke på bilen som drosje. Dette tilbudet var utarbeidet fra importøren og innbefattet klimaanlegg. Slike biler kunne skaffes på kort varsel. Det var det forhold at Albertsens bil ble ønsket med andre spesifikasjoner, som gjorde at denne måtte bestilles for produksjon i Tyskland, med dertil følgende lang leveringstid. Det har, ut fra den bevisførsel som lagmannsretten har fått seg presentert, formodningen mot seg at den foretatte bestilling er i strid med det som ble avtalt med Albertsen. Bortsett fra modell og farge, er det kun fire spesifikasjoner som framgår ved bestillingen. Dette gjelder interiør MB Tex, el luke, ASD sperre og beskyttelsesplate. Bestillingen er foretatt samme dag som kjøpekontrakt er undertegnet og basert på telefonsamtale i tillegg til kontrakten. Lagmannsretten finner ikke tilstrekkelig støtte i annet bevismateriale, til å anta at forhandleren har tatt feil på to av de fire spesifikasjoner som måtte gis. Dette særlig sett i lys av at det var nettopp disse to spesialbestillinger sammen med ASD sperre, som medførte at kjøpet innebar bestilling for produksjon. Lagmannsretten må konkludere med at bilen som ble levert i Narvik oppfylte de spesifikasjoner som Albertsen hadde bestilt.

Partene er enige om at det er den positive kontraktsinteressen som er aktuell å beregne. Autocenteret gjennomførte et dekningssalg av bilen til privatbruk for kr 520000 uten levering av vinterhjul, radio og ekstra setetrekk. Dette salget må legges til grunn ved beregningen og antas å ha vært det gunstigste man kunne oppnå. Autocenteret har oppgitt at den forventede fortjeneste var på kr 66164. Lagmannsretten kan ikke se at man da har tatt hensyn til at det skulle leveres gratis skreddersydde setetrekk til en kostnad for selger på omlag kr 3000. Det kan heller ikke ses av selgers oppsett at en har hensyntatt innkjøp av vinterhjul og radio. Med en salgspris på kr 11000 og avanse på 40%, er det dermed en bortfalt kostnad på kr 6600 som må medregnes. Lagmannsretten legger derfor til grunn at den forventede fortjeneste var kr 66164 med fradrag av kr 9600, totalt kr 56564. Dekningssalget er oppgitt å ha gitt en fortjeneste på kr 4000. Den fortjeneste som selger dermed har gått glipp av, er kr 52564. Å trekke inn fortjeneste og/eller tap ved salg av innbyttebiler, er en for avledet følge av kontraktsbruddet til at det kan få betydning ved erstatningsfastsettelsen. Autocenteret har også gått glipp av å selge den avtalte innbyttebilen til Albertsen.

Rentekravet som herredsretten har tatt til følge, er ikke bestridt og legges til grunn.

Anken har etter dette vært forgjeves, og ankende part må i medhold av tvistemålsloven § 180 første ledd erstatte motpartens saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Hienn har framlagt oppgave på salær for lagmannsretten med kr 18500 og omkostninger kr 4955 for seg og sin part og kr 5647 i utgifter til vitner. Retten finner å kunne legge oppgaven til grunn med unntak av oppført diettgodtgjørelse til parten, da dette ikke er en dokumentert kostnad ved saken. Saksomkostningene utgjør etter dette for lagmannsretten kr 28677.

For herredsretten er det feilaktig lagt til grunn at tvistemålsloven § 172 kommer til anvendelse. Det er påstanden i stevningen, tilkjennelse av kr 57000, som skal legges til grunn ved vurderingen av om motparten har tapt saken fullstendig. Lagmannsretten finner at Albertsen også for herredsretten bør dekke motpartens omkostninger, og da med hjemmel i tvistemålsloven § 174 annet ledd. Det er gjort en liten reduksjon i beløpet, endringen medførte ikke særlige omkostninger og Albertsen avslo forlikstilbud som ville ha satt ham i en gunstigere stilling. Lagmannsretten gjør derfor ikke endringer i herredsrettens omkostningsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

 

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Kåre Albertsen til Autocenteret v/Ole Voje 28677 -tjueåttetusensekshundreogsyttisju- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom.

 

 

Ønsker du å lese mer om hvilke rettigheter kjøpsloven gir bilkjøper kan du lese her.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.