Forbrukerkjøpsloven § 7 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 7 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 7 regulerer når levering har skjedd i alle typer kjøp som er omfattet av loven.


Lovens hovedregel er at tingen er levert når dem overtas av forbrukeren. På dette punkt har forbrukerkjøpsloven en enklere ordning enn kjøpsloven, som skiller mellom ulike hovedtyper kjøp i relasjon til reglene om levering, se kjøpsloven §§ 6 og 7.

Betydningen av leveringstidspunktet og beslektede skjæringspunkter

I ulike sammenhenger i forbrukerkjøpsloven har det direkte eller indirekte betydning at tingen er levert i henhold til § 7. I det følgende kommer en opplisting:

Bilde av boken
  • Det foreligger forsinkelse etter § 19 første ledd dersom ringen ikke er levert på det leveringstidspunktet som følger av loven eller avtalen og det ikke skyldes forhold på forbrukerens side. Forsinkelse er et grunnvilkår som åpner for å gjøre gjeldende lovens kontraktsbruddsvirkninger.
  • Selgeren bærer kostnadene med tingen frem til den er levert, jf. § 10.
  • Hovedregelen er at risikoen går over på forbrukeren når tingen er levert, jf. § 14 første ledd. Viktige unntak følger av § 14 første ledd annet punktum og annet ledd.
  • Forbrukeren har rett til avbestilling fremt til tingen er levert, jf. § 41 første ledd.
  • Leveringstidspunktet får som regel indirekte betydning for hvilket tidspunkt mangelsbedømmelsen settes til. Utgangspunktet er at tidspunktet for risikoens overgang er grunnlaget for bedømmelsen av om tingen har en mangel, jf. § 18 første ledd. Dette tidspunktet er som hovedregel leveringstidspunktet etter § 7.
  • Dermed får også leveringstidspunktet indirekte betydning for prisberegningsbestemmelsen i § 37 annet ledd første punktum.

Når er tingen levert?

Forbrukerkjøpsloven § 7 fastslår at tingen er levert når den «overtas» av forbrukeren. Loven er imidlertid taus om hva som nærmere ligger i dette.

Det følger av forarbeidene at det i overtakelse ligger et krav om at «kjøperen har fått gjenstanden i sin besittelse», jf. NOU 1993: 27 s. 116 sp. 1, jf. Ot.prp. s. 160-161. Besittelse må forstås som et faktisk herredømme over tingen.

Besittelse kan utøves av forbrukeren selv, eller av en tredjeperson på forbrukerens vegne. Dette skjer typisk i de tilfeller der tredjepersoner transporterer eller oppbevarer tingen. Avgjørende for om tingen i disse tilfellene er levert, er om transportøren eller den som oppbevarer tingen skal identifiseres med forbrukeren eller selgeren. Det kan være veiledende å se på hvem som har avtale med og/eller betaler vedkommende.

Det må skje en konkret vurdering ut fra forholdene i det enkelte kjøp, for å ta stilling til om varen er levert i henhold til § 7.

Det skjæringspunktet for når levering anses for å ha skjedd som følger av loven, kan i prinsippet ikke fravikes ved avtale til ugunst for forbrukeren, jf. § 3 første ledd. Loven innebærer hovedsakelig gunstige løsninger for forbrukeren, noe som i praksis medfører at det sjelden er aktuelt med avtaleregulering.

Noen typetilfeller

Hentekjøp

Ved typiske butikkjøp der forbrukeren selv finner tingen og frakter den til kassen, skjer leveringen idet vedkommende har passert kassen, jf. NOU 1993: 27 s. 116 sp. 1. Dersom butikken etter forbrukerens passering av kassen umiddelbart hjelper til med pakking av varen, må levering anses å ha skjedd når forbrukeren får hånd om den ferdig pakkede varen.

Når selgeren hjelper til med å bære tingen ut i forbrukerens bil ved kjøp av større forbruksartikler, skjer levering først når tingen er plassert i bilen, jf. NOU 1993: 27 s. 116 sp. 1. Dersom forbrukeren henter tingen på selgerens lager, er det avgjørende når forbrukeren begynner å laste opp tingen som bli brakt frem til bilen av selgeren. Hvis selgeren utfører lastingen, er tingen først levert når den er ferdig lastet i forbrukerens bil.

Selgeren bistår med transport

For noen tilfeller vil selgeren av praktiske grunner hjelpe til med å ordne transport for forbrukerens regning, selv om forbrukeren etter avtalen skal hente tingen hos selgeren. Det vil da være rom for å si at tingen er overtatt og levert idet den overgis til vedkommende som utfører transporten. Forbrukeren blir identifisert med transportøren, i den forstand at vedkommende besitter tingen på forbrukerens vegne.

Tingen skal hentes hos tredjeperson

I noen tilfeller vil forbrukeren måtte hente tingen når den befinner seg et annet sted hos enn hos selgeren. Det kan i disse tilfellene ikke regnes som levering at leveringstiden er inne og forbrukeren er kjent med at tingen er stilt til hans rådighet på leveringsstedet. Levering har først skjedd når forbrukeren tar hånd om tingen.

Dersom forbrukeren lager en avtale med tredjepersonen om å oppbevare tingen, f.eks. over vinteren, må levering anses skjedd ved melding til vedkommende om at salget er gjennomført. Det er kombinasjonen av avtalen og melding som her er avgjørende. Tredjepersonen anses da å ha besittelse over tingen på vegne av forbrukeren.

Plasskjøp og sendekjøp

Hovedregelen er at levering ved plasskjøp og sendekjøp skjer når forbrukeren eller forbrukerens representant fysisk har fått tingen i sin besittelse, jf. NOU 1993: 27 s. 116.

Ved sendekjøp fritas forbrukeren for transportrisikoen. Det er ikke tilstrekkelig for levering at tingen blir overgitt til en transportør, sml. kjøpsloven § 7 annet ledd første punktum.

Ved plasskjøp er utgangspunktet at tingen ikke er levert dersom den settes utenfor forbrukerens dør eller i forbrukerens hage, jf. NOU 1993: 27 s. 116 sp. 2. Begrunnelsen er at forbrukeren ikke har fått en slik rådighet over tingen at han kan sies å ha besittelsen over den. Levering må anses å ha skjedd når forbrukeren fysisk tar hånd om tingen. En tommelfingerregel er at tingen må ha kommet over dørstokken til forbrukeren. Det må likevel skje en konkret vurdering. Unntak fra utgangspunktet kan tenkes når det foreligger særskilt avtale eller annet grunnlag, f.eks. tidligere praksis mellom partene , jf. NOU 1993: 27 s. 116 sp. 2.

Ved den konkrete bedømmelsen må det kunne legges vekt på at lovens mening er at selgeren ved plasskjøp skal ha hele transportrisikoen. Et tilsvarende synspunkt må kunne legges til grunn også ved sendekjøp i forbrukerkjøp, som ikke har noen bestemmelse tilsvarende kjøpsloven § 7 annet ledd. Der det er truffet nærmere avtale om selgerens transportoppdrag, vil denne få betydning for bedømmelsen av når tingen skal anses levert.

Postkasse

Levering har skjedd når tingen er plassert i forbrukerens postkasse, forutsatt at en slik leveringsmåte er avtalt eller forutsatt. Det kan legges vekt på om det er vanlig fremgangsmåte å levere tingen på en slik måte.

Postkontor

Ved kjøp av ting som må hentes av forbrukeren på et postkontor, har levering skjedd først når forbrukeren eller en representant av forbrukeren fysisk overtar tingen. Det er ikke tilstrekkelig at varen har kommet frem på leveringsstedet og forbrukeren har fått melding om at den kan hentes. Dette vil gjelde til tross for at forbrukeren skulle være kraftig forsinket med å hente tingen.

Overføring av rådighet uten overtakelse

Det vil ikke være tilstrekkelig til at  tingen er levert dersom forbrukeren får overført rådighet over tingen ved overlevering av et dokument el. Det samme vil trolig gjelde der forbrukerens rettighet oppstår ved overlevering av en nøkkel til et sted der tingen er låst inne.

Manglende overtakelse skyldes forbrukeren eller forhold på hans side

Levering har ikke skjedd selv om den manglende overtakelsen av tingen skyldes forbrukeren selv, eller forhold på forbrukerens side. I disse tilfellene vil forbrukeren likevel ha risikoen for tingen i henhold til § 14 første ledd annet punktum og § 14 annet ledd, jf. også § 14 tredje ledd.

Forbrukeren vil avvise en ting

Det kan forekomme at forbrukeren vil avvise en ting som er sendt og stilt til hans rådighet på leveringsstedet uten at levering har skjedd. Da vil det ikke medføre at tingen anses som levert dersom forbrukeren tar hånd om tingen for å oppfylle sin omsorgsplikt i henhold til § 60 annet ledd annet punktum.

Kjøp med monteringsplikt

Tvil om levering kan oppstå i de tilfeller der selgeren har påtatt seg å montere tingen hos forbrukeren som en del av kjøpsavtalen. Lovens ordlyd «når tingen overtas» gir i liten grad veiledning til spørsmålet. Forarbeidene ser ut til å forutsette på det generelle plan at risikoovergang, og dermed levering, kan ha skjedd selv om selgeren har plikt til å montere tingen etter avtalen og dette ennå ikke er gjort, se Ot.prp. s. 176 sp. 1, Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 64 sp. 1 og NU 1984: 5 s. 216. Avklarende praksis finnes imidlertid ikke.

Hendelige uhell som rammer tingen direkte i forbindelse med monteringen, er det som utgangspunkt selgeren som må ha risikoen for. Det er imidlertid ikke nødvendig å si at levering ikke har skjedd for å oppnå et slikt resultat. På den annen side vil det trolig være for vidtgående at det samme skal gjelde for hendelig tap og skade som inntrer i perioden mellom forbrukerens overtakelse av tingen og montering som skjer på et senere tidspunkt.

Gode grunner taler for et utgangspunkt om at tingen er levert idet den er kommet fysisk i forbrukerens besittelse, selv om den ennå ikke er montert. Fra dette utgangspunktet må det tas forbehold om unntak der den konkrete sak tilsier det. Dette kan typisk være i tilfeller der monteringsarbeidet er meget omfattende.

Levering i flere omganger

Forbrukerkjøpsloven § 7 gjelder også i tilfeller der levering skjer etter hvert, selv om bestemmelsen primært tar sikte på tilfeller der kjøpet består av en eller flere ting som skal leveres samtidig.

Når det følger av avtalen at alt skal leveres samtidig, men selgeren likevel bare leverer en del, bør det legges vekt på om de ulike ytelsene er delelige eller ikke. Dette gir best sammenheng med § 57 første ledd. For det tilfelle at ytelsene er delelige, bør levering anses å ha skjedd for hver enkelt av delene etter hvert som de overtas av forbrukeren. For det motsatte tilfelle, at ytelsene ikke er delelige, er det er mest nærliggende å gå ut fra at levering har skjedd først når alle ytelsene er mottatt av forbrukeren.

Når det er avtalt levering etter hvert, må spørsmålet om levering har skjedd som hovedregel vurderes i relasjon til den enkelte dellevering. Hovedregelen etter § 58 er at de enkelte delene av slikt kjøp skal behandles som separate avtaler. Det kan tenkes unntak når det er nær sammenheng mellom delleveringene. For det tilfelle at ytelsene ikke er delelige i § 57 sin forstand, bør leveringsspørsmålet vurderes for ytelsene sett under ett.

Forbrukerkjøpsloven § 7:


§ 7. Leveringen

Levering skjer når tingen overtas av forbrukeren.

Av advokat Eirik Teigstad

Biladvokat Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg. Vi er biladvokater i TV2 Broom og Bilforumet.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.