Forbrukerkjøpsloven § 52 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 52 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 52 oppstiller fellesregler om erstatningens omfang. Paragrafen gjelder ved alle typer kontraktsbrudd fra både selgerens og forbrukerens side.


Bestemmelsens første ledd inneholder de grunnleggende reglene om beregningen av den skadelidte kontraktspartens tap som følge av motpartens kontraktsbrudd.

I annet ledd avskjæres forbrukerkjøpsloven som grunnlag for erstatning av tap som følge av personskade og tap i forbrukerens næringsvirksomhet, selv om tapene er en følge av motpartens kontraktsbrudd.

Hovedregelen om erstatningsutmålingen

Forbrukerkjøpsloven § 52 første ledd første punktum regner opp hva erstatningen skal dekke. I annet punktum avgrenses erstatningsplikten mot tap som en ikke med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet.

Lovens utgangspunkt er at den skadelidte skal ha full erstatning for sitt individuelle og økonomiske tap som er en følge av motpartens kontraktsbrudd. Tapet må altså stå i årsakssammenheng med kontraktsbruddet. Etter første ledd annet punktum må årsakssammenhengen være adekvat.

Den skadelidte parten skal gjennom erstatningen stilles i samme økonomiske stilling som om motparten hadde foretatt riktig oppfyllelse av kontrakten, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 120 sp. 2.

Utgangspunktet er prinsippet om full erstatning for tap og utgifter som skyldes kontraktbruddet. Den skadelidende part skal gjennom erstatningen stilles i samme økonomiske stilling som om motparten hadde foretatt riktig oppfyllelse av kontrakten. Dette prinsippet modifiseres bl a av generelle adekvansprinsipper og av regelen i andre punktum, jf særregelen for internasjonalt kjøp i § 70 (3).

Full erstatning for det individuelle tapet

Kravet om full erstatning for lidt økonomisk tap er i større grad en realitet i forbrukerkjøp enn i kjøpsavtaler som er regulert av kjøpsloven. Grunnen til dette er at det ikke skilles mellom direkte og indirekte tap.

Kravet kan bare fravikes hvis det er særlig grunnlag for det – først og fremst gjennom daekvansregelen i § 52 første ledd annet punktum, tapsbegrensningsplikten i § 54 første ledd og lempingsbestemmelsen i § 54 annet ledd.

Målet er å finne frem til den individuelle skadelidtes faktiske tap.

Netto tap skal erstattes

Skadelidte har krav på full erstatning for sitt tap – men heller ikke mer. Dette innebærer at skadelidte skal settes i samme økonomiske stilling som om tapet ikke hadde skjedd, men vedkommende skal heller ikke tjene på skaden. Dette kan uttrykkes som at erstatningen bare skal dekke skadelistes faktiske netto tap som følge av kontraktsbruddet. Se Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 120 sp. 2:

Erstatningen skal bare dekke partens faktiske netto tap. Det innebærer bl a at dersom parten på grunn av kontraktbruddet har unngått kostnader som ville påløpt om kontrakten var blitt riktig oppfylt, skal et tilsvarende beløp komme til fradrag i erstatningen.

At det er det faktiske netto tap som skal erstattes, innebærer at det skal gjøres fradrag for eventuelle fordeler som skadelidte har oppnådd som følge av kontraktsbruddet.

Kravet til årsakssammenheng mellom kontraktsbruddet og tapet

Lovens ordlyd «ved kontraktsbruddet» i første ledd første punktum impliserer at det kreves årsakssammenheng mellom kontraktsbruddet og tapet. Utgifter som den skadelidte ville hatt uavhengig av kontraktsbruddet skal med dette ikke erstattes.

Unntaksvis rett til erstatning for negativ kontraktsinteresse

Selv om erstatning etter § 52 forutsetter at det foreligger en gyldig avtale, og dermed bare omfatter tap som er en følge av kontraktsbruddet, er det ikke utelukket at det på annet grunnlag kan kreves erstattet visse tapsposter som regnes til den negative kontraktsinteressen.

Økonomisk tap

Det fremgår klart av loven at erstatningen bare skal dekke «det økonomiske tapet« som den skadelidte part lider. Det er dermed utelukket at skader av rent ideell natur – slik som ulemper, tap av tid og ergrelse – i seg selv ikke gir rett til erstatning, jf. NOU 1993: 27 s. 151 sp. 1.

Utgifter må være økonomisk målbare. Uttrykket omfatter ikke ulemper, tidstap og ergrelser, som ikke har økonomisk verdi […]

Tapspostene

Forbrukerkjøpsloven § 52 ramser i første ledd første punktum opp enkelte tapsposter. Oppregningen er ikke ment å være uttømmende, jf. ordlyden «herunder». Først og fremst omfattes kostnader som er bortkastet på grunn av kontraktsbruddet.

Utlegg

Utlegg utgjør kostnader som en part er påført som følge av kontraktsbruddet. Dette kan for eksempel være post-, telefon-, transport- og reiseutgifter, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 121 sp. 1.

Prisforskjell

Prisforskjell er differansen mellom den avtalte kjøpesummen og prisen ved dekningstransaksjon.

Erstatning for prisforskjell er et substitutt til motpartens hovedforpliktelse, i den forstand at forbrukeren ved å kreve prisforskjell settes i stand til å kjøpe seg en tilsvarende og kontraktsmessig ting. Selgeren kan på sin side sikre seg verdien av vederlaget etter den misligholdte kontrakten ved å kreve prisforskjell.

Tapt fortjeneste

Tapt fortjeneste vil som regel ikke oppstå fra forbrukerens side. Tapt fortjeneste i forbrukerens næringsvirksomhet kan uansett ikke kreves erstattet etter forbrukerkjøpsloven, se § 52 annet ledd bokstav b.

Tapt fortjeneste som oppstår fra selgerens side, er i midlertid en vanlig tapspost. Tapsposten er som følge av selgerens tapsbegrensningplikt etter § 54 første ledd, likevel subsidiær i forhold til krav på dekning for prisforskjell etter § 53.

Adekvansbegrensningen

Forbrukerkjøpsloven § 52 første ledd annet punktum begrenser det erstatningsmessige tapet til «tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet».

Bestemmelsen innebærer at den skadelidte ikke kan kreve erstatning for ethvert tap som på en eller annen måte kan føres tilbake til kontraktsbruddet. Begrensningene knytter seg både til tapets art og omfang.

Det naturlige utgangspunktet for vurderingen av om adekvanskravet er oppfylt, er å se på om det aktuelle tapet er påregnelig etter sin art og omfang. I tillegg må det legges vekt på hvor fjernt og avledet det aktuelle tapet er uavhengig av om det objektivt sett kan sies å være påregnelig. Disse tre momentene fremheves i Rt. 2004 s. 675 (bambuspinnedommen) avsnitt 69.

Skyldgraden har også betydning for hvor langt erstatningsplikten strekker seg. Grovere skyld gir vedkommende kontraktspart ansvar for fjernere og mer avledede følger. På grunn av muligheten for å lempe ansvaret etter § 54 annet ledd må hva som fremstår som rimelig i det enkelte tilfelle, først og fremst vurderes i forhold til lempingsregelen.

Utdrag fra avsnitt 69 i Rt. 2004 s. 675 (bambuspinnedommen):

Ved vurderingen av om et tap er adekvat, har det i tillegg til påregnelighet og hvor fjernt og avledet tapet er, tradisjonelt også vært tatt hensyn til hva som fremstår som rimelig i det enkelte tilfelle, jf. Hagstrøm/Aarbakke: Obligasjonsrett (2003), side 532. For erstatningsansvar i kjøpsforhold inneholder imidlertid kjøpsloven § 70 andre ledd en lempingsregel som fastsetter at erstatningen kan «settes ned dersom den vil virke urimelig for den ansvarlige part ut fra tapets størrelse i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og tilhøva ellers». Dette må etter mitt syn innebære at hva som fremstår som rimelig i det enkelte tilfelle, først og fremst må vurderes i forhold til lempingsregelen.

Det må settes et skjæringspunkt i tid for påregnelighetsvurderingen. Det uttales følgende om dette i Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 123 sp. 1:

Tidspunktet for påreknelighetsvurderingen må avhenge av kontraktsbruddets art og tidspunktet for dette. Skyldes kontraktbruddet en objektiv hending, er det rimelig å ta utgangspunkt i forhold som parten kjente eller burde kjent til på avtaletiden. Er kontraktbruddet derimot en følge av feil eller forsømmelse fra partens side etter kjøpet, må vurderingen skje ut fra den tid kontraktbruddet skjedde.

Tapsposter som ikke kan kreves erstattet etter forbrukerkjøpsloven

Forbrukerkjøpsloven § 52 annet ledd fastslår at visse tap ikke kan kreves erstattet etter forbrukerkjøpsloven, se henholdsvis bokstav a og b.

Bokstav a: Tap som følge av personskade

Etter bokstav a omfatter ikke erstatning etter forbrukerkjøpsloven tap som følge av personskade.

Bokstav b: Tap i forbrukerens næringsvirksomhet

Etter bokstav b omfatter ikke erstatning etter forbrukerkjøpsloven tap i forbrukerens næringsvirksomhet.

Forbrukerkjøpsloven § 52:


§ 52. Erstatningens omfang

Erstatning for kontraktsbrudd fra den ene parts side skal svare til det økonomiske tapet, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, som den annen part er påført ved kontraktsbruddet. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet.

Erstatningen omfatter ikke

a) tap som følge av personskade

b) tap i forbrukerens næringsvirksomhet.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.