Forbrukerkjøpsloven § 49 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 49 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 49 gir regler om virningen av heving og omlevering.


Første, annet og fjerde ledd regulerer virkningen av heving og gjennomføringen av hevingsoppgjøret. Bestemmelsene gjelder både når selgeren og forbrukeren krever heving.

Tredje ledd utgjør en særlig bestemmelse om forbrukerens tilbakeholdsrett dersom selgeren skal omlevere. Bestemmelsen gjelder uavhengig av om forbrukeren krever omlevering etter § 29 første ledd eller selgeren tilbyr omlevering etter § 29 tredje ledd.

Hovedvirkningen av heving

Forbrukerkjøpsloven § 49 første ledd regulerer den viktigste virkningen av at kjøpet heves. Virkningen er at partenes plikt til å oppfylle kjøpet bortfaller.

Bestemmelsen forutsetter at hevingen er berettiget. I motsatt fall vil hevingen utgjøre et kontraktsbrudd.

Hovedregelen er at bortfallet gjelder samtlige oppfyllelsesforpliktelser, ikke bare plikter for selgeren til å levere tingen og plikten for forbrukeren til å betale kjøpesummen.

Avtalens økonomiske realitet

Selv om partenes plikt til å oppfylle kjøpet faller bort ved heving, skal avtalens økonomiske realitet likevel fastholdes.

Dette kommer til uttrykk ved at den part som hever, kan kreve erstatning for det økonomiske tapet han lider som følge av motpartens kontraktsbrudd. Erstatning for oppfyllelsesinteressen medfører at parten settes i samme økonomiske stilling som om motparten hadde foretatt riktig oppfyllelse av kontrakten.

Tilbakeføring av det mottatte – Restitusjonsplikt

Forbrukerkjøpsloven § 49 annet ledd første punktum regulerer tilbakeføring av ytelsene hvis kjøpet helt eller delvis er oppfylt fra noen av sidene.

Hva skal tilbakeføres?

Bestemmelsen gjelder for alle ytelser som er utvekslet, med den vil først og fremst gjelde forbrukerens krav på å få tilbake kjøpesummen og selgerens krav på å få tilbake salgstingen.

Restitusjonsplikten forutsetter at det som er oppfylt kan tilbakeføres. Noen ytelser er av en slik art at de ikke kan tilbakeføres. Dersom forbrukeren har medvirket og ytelsen ikke kan tilbakeføres, kan forbrukeren når han hever kreve erstatning for det økonomiske tapet etter § 24 eller § 33. Hvis det er selgeren som hever i et slikt tilfelle, kan ikke forbrukeren kreve erstatning. Det kan likevel etter omstendighetene tenkes at selgeren må betale vederlag på bakgrunn av berikelsesbetraktninger.

Når forbrukeren hever, begrenses selgerens krav på tilbakeføring av forbrukerens rett til å heve, selv om tingen ikke kan leveres tilbake i samme stand og men gode som den ble mottatt, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 116 sp. 1. Dette gjelder både uvesentlige forringelser etter § 51 første ledd og de tilfeller som er omfattet av § 51 annet ledd.

Hvis selgeren hever, gjelder ikke § 51. Om denne situasjonen i Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 116 sp. 2:

Spørsmålet om tilbakeføring vil sjelden komme på spissen når selgeren hever. For det første vil selgerens hevingsrett på grunn av betalingsmislighold være begrenset når tingen er overgitt til kjøperen, jf § 54 (4). Men selv om selgeren kan heve, vil han ha liten interesse av dette dersom kjøperen ikke kan levere tingen tilbake i samme stand og mengde.

Dersom forbrukerens vederlag helt eller delvis har bestått i en naturalytelse, er lovens utgangspunkt at hevingsoppgjøret skjer ved at denne ytelsen føres tilbake.

Hvor skal ytelsene tilbakeføres?

Spørsmålet om hvor salgstingen skal stilles til rådighet når kjøpet heves, har først og fremst betydning for hvem som skal bære utgiftene til transport av tingen tilbake til selgeren, men også for hvem som skal bære de praktiske ulempene ved å sørge for tilbakeføring.

Løsningen fremgår ikke av lovteksten, men i NOU 1993: 27 s. 149 sp. 1 uttales det:

Kjøperen må normalt kunne nøye seg med å stille gjenstanden til selgerens disposisjon på sin egen bopel. Han plikter således ikke å besørge og bekoste den sendt tilbake til selgeren. Det oppstår derfor ikke noe spørsmål om erstatning for utgifter forbundet med hevning når kjøperen hever. Er det imidlertid selgeren som hever, kan utgifter forbundet med hevningsoppgjøret i prinsippet kreves kompensert etter de vanlige regler.

Hvor raskt må tilbakeføringen skje?

Det er etter forbrukerkjøpsloven opp til partene å «leve» egen ytelse tilbakeført. Et slikt krav må normalt anses som innbakt i hevingserklæringen.

Utveksling av ytelsene må skje innen rimelig tid etter at heving er krevd.

Hevingens betydning for tilknyttede avtaler

Dersom forbrukeren har inngått andre avtaler som har sammenheng med det kjøpet som heves, oppstår spørsmålet om hvilken virkning heving av kjøpsavtalen har for de øvrige avtalene.

Utgangspunktet er at heving av kjøpsavtalen ikke berører øvrige avtaler. Forpliktelsene etter disse avtalene skal bestå som før.

Tilbakeholdsrett i motpartens ytelse – Retensjonsrett

Forbrukerkjøpsloven § 49 annet ledd annet punktum gir en part tilbakeholdsrett i motpartens ytelse til sikring av kravet på retur av egen ytelse.

Selgeren kan holde tilbake kjøpesummen til forbrukeren leverer tilbake tingen, og forbrukeren kan holde tilbake tingen til selgeren betaler tilbake kjøpesummen.

Tilbakeholdsrett kan dessuten etter tredje punktum brukes til sikring av krav på erstatning og rente. Tredje punktum må også omfatte krav på erstatning etter § 512 annet ledd når forbrukeren hever, da dette kravet normalt ikke er så omfattende at det må likestilles med tilbakeføring av hovedytelsen. Det fremgår ikke eksplisitt av tredje punktum, men tilbakeholdsretten kan også sikre selgerens krav på avkastning og vederlag etter § 50 første ledd, jf. NOU 1993: 27 s. 149 sp. 2 og Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 116 sp. 2.

Parten kan etter tredje punktum unngå at tilbakeholdsretten utøves til sikring av krav på erstatning og rente mv. ved å sørge for at betryggende sikkerhet blir stilt. Slik sikkerhet kan imidlertid ikke avverge tilbakeholdsrett til sikring av kravet på restitusjon av hovedytelsen.

Forbrukerens tilbakeholdsrett til sikkerhet for krav på omlevering

Forbrukerkjøpsloven § 49 tredje ledd forutsetter at omlevering skal skje. Dette kan enten være etter krav fra forbrukeren (§ 29 første ledd) eller etter tilbud fra selgeren (§ 29 tredje ledd). I slike tilfeller kan forbrukeren holde tilbake det som er mottatt, inntil omlevering skjer.

Etter forarbeidene forutsetter bestemmelsen at selgeren har krav på den mangelfulle tingen tilbake når den nye tingen leveres, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 116 sp. 2.

Enkelte andre virkninger av heving

Etter forbrukerkjøpsloven § 49 fjerde ledd har hevingen ingen betydning for avtalevilkår om forretningshemmeligheter, om løsning av tvister eller om partenes rettigheter og plikter som følge av hevingen.

Forbrukerkjøpsloven § 49:


§ 49. Virkninger av heving og omlevering

Når kjøpet heves, faller partenes plikt til å oppfylle kjøpet bort.

Er kjøpet helt eller delvis oppfylt fra noen av sidene, kan det mottatte kreves tilbakeført. En part kan likevel holde tilbake det som er mottatt, inntil den andre gir tilbake det han eller hun har fått. Tilsvarende gjelder når parten har krav på erstatning eller rente, og betryggende sikkerhet ikke blir stilt.

Skal selgeren omlevere, kan forbrukeren holde tilbake det han eller hun har mottatt, inntil omlevering skjer.

Hevingen har ingen betydning for avtalevilkår om forretningshemmeligheter, om løsning av tvister eller om partenes rettigheter og plikter som følge av hevingen.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.