Forbrukerkjøpsloven § 48 a med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 48 a med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 48 a regulerer nettselskapets rett til å stenge overføringen ved kontraktsbrudd fra forbrukerens side. 


Bestemmelsen er begrenset til å gjelde avtaler med et nettselskap om overføring av elektrisk energi, jf. forbrukerkjøpsloven § 2 første ledd bokstav d.

Vesentlig kontraktsbrudd som vilkår for stenging

Forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum oppstiller som et absolutt vilkår for stenging at det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side.

Brudd på alle typer plikter etter avtalen er omfattet, men i praksis vil det som regel være tale om betalingsmislighold. Det er sjeldent at brudd på andre plikter vil kunne tilfredsstille vesentlighetskravet, men slike brudd kan likevel inngå i den samlede vurderingen. I Ot.prp. nr. 114 (2004-2005) s. 148 sp. 1 er det uttalt følgende:

Begrepet kontraktsbrudd dekker i prinsippet både betalingsmislighold og andre former for mislighold fra forbrukerens side, men vesentlighetskravet vil nok sjelden være oppfylt ved brudd på andre forpliktelser enn betalingsplikten. Det kan være aktuelt at brudd på andre forpliktelser sammen med betalingsmislighold vil utgjøre vesentlig kontraktsbrudd. Videre vil flere kontraktsbrudd kunne kumuleres slik at de til sammen utgjør vesentlig kontraktsbrudd.

Stenging innebærer i prinsippet ikke at avtalen heves, men loven og forarbeidene legger opp til at vesentlighetsvurderingen i hovedsak skal skje på samme måte som om det var spørsmål om heving. Se gjennomgåelsen i NOU 2004: 4 s. 159-160:

Ved vurderingen av om det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd, må man ta utgangspunkt i avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse og legge vekt både på avvikets karakter og omfang. Vesentlighetskravet innebærer at det må være tale om et markert avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse. Stenging innebærer at forbrukeren blir koblet av og ikke får tilgang til noe som langt på vei må anses som et nødvendighetsgode i dagens samfunn, uten at han eller hun kan henvende seg til en annen aktør og få tilgang til det samme (monopolytelse). Dette tilsier generelt at det må være høy terskel for å gå til det skritt å stenge av overføringen av elektrisk energi. Det forhold at avtaler om overføring av elektrisk energi har en langvarig karakter, tilsier også at det må kreves en del før vesentlighetskravet er oppfylt.

Selv om vesentlighetskravet ofte kan avgjøres ved en isolert betraktning av avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse etter en rent objektiv vurdering, må misligholdet prinsipielt relateres til den aktuelle kreditor og den betydning det har for ham. Det må også tas hensyn til hvilke virkninger en stenging vil ha for vedkommende forbruker. Som et overordnet utgangspunkt bør det være en viss forholdsmessighet mellom nettselskapets interesse i å gjennomføre stenging og virkningene av stengingen for forbrukeren, slik at vesentlighetskravet ikke kan anses oppfylt når virkningen av stengingen blir hardere enn vanlig og ikke står i forhold til nettselskapets interesse. Dersom det er klart at en stenging vil føre til betydelige skader, vil den nødvendige forholdsmessighet normalt mangle.

I den avveiningen som må gjennomføres mellom hensyn til nettselskapet og forbrukeren, kan også andre faktorer enn dem som så langt er nevnt være relevante. Disse kan svekke eller styrke det resultat en vurdering bygget på momentene nevnt ovenfor skulle tilsi. Man kan bl.a legge vekt på årsaken til kontraktsbruddet. Dersom det skyldes forhold forbrukeren kan bebreides for, er det mindre betenkelig å tillate stenging. Det kan her være av betydning om misligholdet skyldes manglende betalingsevne eller manglende betalingsvilje. Generelt er det mindre betenkelig å foreta stenging dersom misligholdet skyldes manglende betalingsvilje enn dersom det skyldes manglende betalingsevne.

Generelt kan det i forhold til heving legges vekt på om det aktuelle misligholdet utløser andre krav, for eksempel prisavslag og erstatning. I forholdet mellom et nettselskap og en forbruker er det imidlertid lite aktuelt med erstatning – problemet er jo normalt den uteblitte betaling. Øvrige misligholdssanksjoner er ikke aktuelle. Dette kan isolert sett tale for at man må innrømme nettselskapene en noe videre stengingsrett enn dersom man hadde hatt andre adekvate alternativer til stenging. Det er i alle fall et moment som man bør være oppmerksom på.

Unntak fra stengingsretten

Forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd annet punktum opplistet to tilfeller der stenging ikke kan skje selv om det skulle foreligge et vesentlig kontraktsbrudd.

Bokstav a: Fare for liv, helse eller betydelig tingskade

Etter bokstav a kan stenging ikke skje dersom det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade. Det forutsettes at det må være årsakssammenheng mellom eventuell stenging og den aktuelle faren.

Det er uttalt følgende i Ot.prp. nr. 114 (2004-2005) s. 117 sp. 1 om alternativet «fare for liv, helse»:

Unntaket for liv eller helse tar ifølge arbeidsgruppen sikte på «mer akutte situasjoner der forbrukeren eller noen i vedkommendes husstand ikke vil tåle at forsyningen av elektrisk energi blir stengt av de nevnte grunner» (s. 136). […] Hva som nærmere ligger i formuleringen «akutte situasjoner», vil måtte bero på en konkret vurdering. Departementet vil for sin del anta at det må være tale om fare for at forbrukeren eller noen i vedkommendes husstand pådrar seg helsemessige plager av betydning, som ikke kan unngås ved andre rimelige tiltak.

Når det gjelder alternativet «fare for […] betydelig tingskade» synes det å være et minstekrav at det dreier seg «nokså omfattende økonomiske tap», jf. NOU 2004: 4 s. 160 sp. 2. Det må i tillegg til dette skje en konkret vurdering der det bør tas i betraktning hva forbrukeren «med rimelighet kan gjøre for å begrense faren for skade», jf. Ot.prp. nr. 114 (2004-2005) s. 148 sp. 1.

Det avgjørende for berettigelsen av en stenging synes å være hva nettselskapet i det konkrete tilfellet visste eller burde vite, og ikke om de aktuelle forholdene objektivt sett foreligger, slik som ordlyden kan antyde. Disse slutninger kan trekkes fra forarbeidene, se NOU 2004: 4 s. 136-137 og Ot.prp. nr. 114 (2004-2005) s. 117 sp. 2.

Bokstav b: Innsigelser

Etter bokstav b kan stenging heller ikke skje dersom forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen som ikke er åpenbart grunnløse.

For at innsigelsen skal være relevant, må den knytte seg til «grunnlaget for stengingen». Dette vil som oftest være gjelden og det misligholdet forbrukeren har utvist overfor nettselskapet.

Reservasjonen for innsigelser som er «åpenbart grunnløse» skal beskytte nettselskapet mot «innvendinger som bare tjener til å trenere saken», jf. Ot.prp. nr. 114 (2004-2005) s. 117 sp. 2.

Skriftlig varsel om stenging

Forbrukerkjøpsloven § 48 a annet ledd krever at nettselskapet sender skriftlig varsel til forbrukeren om stengingen før den kan skje. Kravet om skriftlighet utelukker ikke bruk av elektronisk kommunikasjon, jf. NOU 2004: 4 s. 161 sp. 1.

Det stilles nærmere krav til varselets innhold som er angitt i annet ledd annet punktum bokstav a-d.

Bokstav a: Betaling innen fire uker

For det første skal det angis at stenging ikke vil skje dersom forbrukeren betaler innen fire uker regnet fra den dato varselet ble sendt.

Hvis forbrukerens kontraktsbrudd omfatter noe annet enn betalingsmislighold, må varselet tilpasses slik at det «gjøres klart hva dette gjelder», jf. Ot.prp. nr. 114 (2004-2005) s. 118 sp. 1.

Stengingsvarsel er en melding som omfattes av forbrukerkjøpsloven § 4. Dette innebærer at forbrukeren har risikoen for at det oppstår forsinkelse eller feil under fremsendingen.

Bokstav b: Snarlig kontakt med nettselskap

For det annet skal det angis at forbrukeren bør ta snarlig kontakt med nettselskapet dersom stenging kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller dersom forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen.

Forbrukeren oppfordres med dette til å opplyse om forhold som etter første ledd annet punktum bokstav a og b utelukker stengingsrett.

Bokstav c: Dekning av kostnader

For det tredje skal det angis at forbrukeren kan bli pålagt å dekke nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg.

Formålet er at forbrukeren gjøres oppmerksom på et eventuelt kostnadsansvar etter fjerde ledd. Dette kan medføre at forbrukeren påvirkes til å betale innen fristen.

Bokstav d: Sosialtjenesten

For det fjerde skal det angis at forbrukeren kan ta kontakt med sosialtjenesten i den kommunen forbrukeren har fast bosted for å avklare om sosialtjenesteloven kapittel 5 gir rett til økonomisk stønad for å avhjelpe situasjonen.

Virkningen av at sosialtjenesten tar på seg ansvar

Det følger av forbrukerkjøpsloven § 48 a tredje ledd at stenging ikke kan skje dersom sosialtjenesten innen fristen i annet ledd annet punktum bokstav a meddeler skriftlig at den tar på seg ansvaret for å oppfylle forbrukerens forpliktelse.

Det kreves ikke at sosialtjenesten faktisk har betalt forpliktelsen for at stenging avskjæres.

Rett til dekning av kostander i forbindelse med stenging og gjenåpning av forbrukerens anlegg

Etter forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd første punktum kan nettselskapet kreve at forbrukeren dekker nødvendige kostnader i forbindelse med stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg.

Kravet til at kostnadene må være «nødvendige» innebærer en tapsbegrensningsplikt for nettselskapet, jf. Ot.prp. nr. 114 (2004-2005) s. 149 sp. 1.

Etter bestemmelsens annet punktum kan nødvendige kostnader knyttet til utarbeiding og sending av varsel etter annet ledd kreves dekket om stenging ikke skjer.

Etter bestemmelsens tredje punktum kan nettselskapet likevel ikke kreve dekning for sine kostnader dersom det har opptrådt i strid med bestemmelsene i første til tredje ledd.

Forholdet til § 45 og § 55

Forbrukerkjøpsloven § 48 a femte ledd første punktum presiserer at lovens bestemmelser – § 45 – om heving ikke gjelder ved forbrukerens kontraktsbrudd. Dersom ikke dette hadde vært tilfellet, ville det vernet stengingsreglene gir, ha blitt illusorisk.

Etter femte ledd annet punktum skal heller ikke § 55 om forventet kontraktsbrudd gjelde ved forventet kontraktsbrudd fra forbrukerens side.

Forbrukerkjøpsloven § 48 a:


§ 48 a. Stenging på grunn av forbrukerens kontraktsbrudd ved avtaler om overføring av elektrisk energi

Nettselskapet kan avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side i en avtale som nevnt i § 2 første ledd bokstav d. Stenging kan likevel ikke skje hvis

a) det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller

b) forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse.

Før stenging kan skje, skal nettselskapet sende forbrukeren et skriftlig varsel om stenging. Varselet skal angi

a) at stenging ikke vil skje dersom forbrukeren betaler innen fire uker regnet fra den dato varselet ble sendt,

b) at forbrukeren bør ta snarlig kontakt med nettselskapet dersom stenging kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller dersom forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen,

c) at forbrukeren kan bli pålagt å dekke nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg,

d) at forbrukeren kan ta kontakt med sosialtjenesten i den kommunen forbrukeren har fast bosted, for å avklare om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gir rett til økonomisk stønad for å avhjelpe situasjonen.

Dersom sosialtjenesten innen fristen i annet ledd annet punktum bokstav a har meddelt skriftlig at den tar på seg ansvaret for å oppfylle forbrukerens forpliktelse, kan stenging ikke skje.

Nettselskapet kan kreve at forbrukeren dekker nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. Nødvendige kostnader knyttet til utarbeiding og sending av varsel etter annet ledd kan kreves dekket selv om stenging ikke finner sted. Nettselskapet kan ikke kreve å få dekket sine kostnader etter første og annet punktum dersom det har opptrådt i strid med bestemmelsene i første til tredje ledd.

Bestemmelsene i § 45 om heving ved kontraktsbrudd fra forbrukerens side gjelder ikke. Bestemmelsen i § 55 om forventet kontraktsbrudd gjelder ikke ved forventet kontraktsbrudd fra forbrukerens side.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.