Forbrukerkjøpsloven § 45 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 45 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 45 regulerer selgerens rett til å heve kjøpet som følge av kontraktsbrudd fra forbrukerens side.


Forbrukerkjøpslovens hevingsbestehmelse skiller seg fra kjøpsloven § 54 og § 55 ved at vilkårene for heving er de samme ved alle typer kontraktsbrudd.

Heving ved vesentlig kontraktsbrudd

Hovedregelen etter forbrukerkjøpsloven § 45 første ledd første punktum er at selgeren kan heve kjøpet på grunn av forsinket betaling eller annet kontraktsbrudd fra forbrukerens side dersom forbrukerens kontraktsbrudd er «vesentlig».

Bestemmelsen gjelder som nevnt innledningsvis alle typer kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Dette gjelder både forsinket betaling, andre feil ved betalingen, brudd på medvirkningsplikten etter § 40 bokstav a, manglende overtakelse etter § 40 bokstav b, brudd på andre medvirkningsplikter og andre plikter som måtte følge av avtalen.

Selv om hevingsterskelen er formulert likt for alle typer kontraktsbrudd fra forbrukerens side, vil kontraktsbruddets art ha betydning. Dette vil omtales i det følgende.

I NOU 1993: 27 s. 147 sp. 1 er det uttalt følgende om vesentlighetsvurderingen – særlig med sikte på betalingsmislighold:

Vesentlighetsvurderingen må bero bl.a på misligholdets omfang, både i forhold til tiden og i forhold til hvor stor del av kjøpesummen som ikke betales ved forfall. Det sier seg selv at det skal mer til for å heve hvis det bare er en mindre del av kjøpesummen som ikke betales, enn om kjøpesummen uteblir totalt. Også kjøpets art vil være av betydning. Det er alminnelig antatt at betalingsforsinkelse skal tillegges større vekt i handelskjøp enn ellers. Forbrukerkjøpsbegrepet forutsetter at selgeren er en yrkesselger, og slik sett kan det fra selgerens synspunkt sies at virkningene av et betalingsmislighold er det samme hva enten kjøperen er en forbruker, en sivil kjøper eller en næringsdrivende. Utvalget legger imidlertid til grunn at vesentlighetskravet skal tolkes noe lempeligere i forhold til en forbrukerkjøper enn det som ellers ville være tilfellet. Årsaken til at kjøperen misligholder vil ikke inngå som en del av vesentlighetsvurderingen.

Årsaken til kontraktsbruddet

Det siterte utdraget fra forarbeidene legger opp til at årsaken til forbrukerens kontraktsbrudd ikke inngår som en del av vesentlighetsvurderingen. Dette kan være vanskelig å forene med de alminnelige prinsipper for hevingsvurderingen.

Det kan fornuftig argumenteres for at det i vesentlighetsvurderingen må kunne tas hensyn til om betalingsmisligholdet for eksempel skyldes et akutt og forbigående likviditetsproblem på forbrukerens side, eller en ren forglemmelse. Etter omstendighetene kan det for slike forhold være nokså sikkert at problemet vil løse seg innen relativt kort tid. Det bør med rimelighet kunne tillegges slike forhold en viss betydning for vurderingen av om uteblivelsen er vesentlig eller ikke.

Betydningen av purring

Ved vurderingen av om det er grunnlag for heving, må det kunne legges vekt på om forbrukeren har fått purring uten å reagere på denne. Dette vil ha mye å si for hvorvidt misligholdet kan betraktes som vesentlig.

Dersom et betalingsmislighold for eksempel skyldes en ren forglemmelse, vil purring være et effektivt middel for å påminne forbrukeren om den uteblitte betalingen. På denne måten kan misligholdet raskt rettes opp, noe som trekker i retning av at forsinkelsen er mindre vesentlig for selgeren. Dersom motsatt fall er tilfellet – at selger har sendt ut purring og forbrukeren ikke responderer – trekker dette i retning av at misligholdet i større grad kan karakteriseres som vesentlig.

Betydningen av selgerens økonomiske situasjon

Det heter videre i NOU 1993: 27 s. 147 sp. 1:

Det er ikke uten videre et avgjørende kriterium for hevning etter bestemmelsen at misligholdet er av vesentlig betydning for selgeren, sml. § 17 annet ledd og § 25 annet ledd for så vidt gjelder vilkårene for kjøperens hevningsadgang. Ulikheten i formuleringen er bevisst fra utvalgets side. Konsekvensen er at selgerens økonomiske situasjon ikke skal tillegges spesiell vekt ved vesentlighetsvurderingen.

Selv om forarbeidene angir at det ikke skal legges «spesiell vekt» på selgerens økonomiske situasjon, skal ikke vektleggelsen av dette forholdet utelukkes helt. Dersom betalingsforsinkelsen har særlig betydning for vedkommende selger, og forbrukeren visste eller burde ha visst dette, kan det bli aktuelt å ta dette i betraktning.

I motsatt retning kan det imidlertid vanskelig legges vekt på at et enkelt kjøp utgjør en betydningsløs del av selgerens virksomhet. Dette ville i tilfelle ha ført til at større virksomheter ved alt av mindre ting sjelden hadde hatt hevingsadgang.

Manglende medvirkning

Siden brudd på medvirkningsplikter angår forbrukerens sideplikter, vil det som regel være rimelig å legge til grunn et noe strengere vesentlighetskrav enn ved brudd på selgerens leveringsplikt eller forbrukerens betalingsplikt, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 107 sp. 2.

Heving kan til illustrasjon være aktuelt når selgeren skal tilvirke tingen og forbrukerens manglende medvirkning får betydelige skadevirkninger for selgerens samlede virksomhet, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 107 sp. 2.

Manglende overtakelse

At forbrukeren unnlater å overta tingen vil ofte kunne være et tegn på at han heller ikke har planer om å betale kjøpesummen. I så fall kan selgeren etter forholdene heve etter § 55, jf. kjøpsloven § 61 og § 62. Hvis det i tillegg er konstatert betalingsmislighold, kan heving vurderes etter § 45 første ledd.

Forbrukerkjøpsloven § 45 første ledd åpner imidlertid for å heve alene på grunn av at tingen ikke overtas. Det skal likevel mye til for at manglende overtakelse av tingen medfører hevingsrett dersom kjøpesummen allerede er betalt. Det vil inngå som et moment i vesentlighetsvurderingen om selgeren har en særlig interesse i å bli kvitt tingen, jf. Ot.prp. s. 195 sp. 1. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom kjøpet gjelder gjenværende byggemateriale fra en bygge plass eller varer fra et lager som må tømmes.

Hevingsretten er avskåret når hele kjøpesummen er betalt

Forbrukerkjøpsloven § 45 første ledd annet punktum fastslår at selgeren ikke kan heve etter at hele kjøpesummen er betalt. Dersom deler av kjøpesummen gjenstår, er fortsatt hevingsretten i behold, forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt.

Begrensningen i hevingsretten bygger op at ingen tungtveiende hensyn tilsier hevingsadgang etter at hele kjøpesummen er betalt, jf. NOU 1993: 27 s. 147 sp. 1. Selv om selgeren ikke kan heve, kan han fortsatt benytte seg av reglene om erstatning.

Kjøpesummen er betalt

Det må foretas en objektiv vurdering av om hevingen skjer før betalingen for å avgjørende om hevingsadgangen er i behold. Heving er avskåret selv om selgeren trodde – gjerne med god grunn – at betaling ikke var skjedd. Slike subjektive forhold har ikke betydning for vurderingen.

Kontraktsbrudd ved en del av tingen

For det tilfellet at selgeren skal levere etter hvert og forbrukeren skal betale i tilsvarende poster etter § 59, oppstår spørsmålet om betaling av hele kjøpesummen for en dellevering avskjærer hevingsretten for denne delleveringen, eller om hevingsretten er i behold inntil hele kjøpesummen for samtlige delleveringer er betalt.

Det er det første alternativet som er det riktige, slik at de ulike delleveringer anses som isolerte leveringer. Følgelig vil forbrukeren ved å betale hele kjøpesummen for én av flere leveringer, avskjære selgerens hevingsrett for den aktuelle dellevering som er betalt.

Virkning av tilleggsfrist fastsatt av selgeren

Forbrukerkjøpsloven § 45 annet ledd første punktum gir selgeren rett til heving også dersom forbrukeren ikke betaler innen en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse.

Bestemmelsen får ikke anvendelse ved forsinkelse med delbetaling der selgeren skal gi sin ytelse under ett. Ordlyden «kjøpesummen» skal forstås som hele kjøpesummen. 

Rimelig tilleggsfrist

Ved vurderingen av hva som skal anses som en rimelig tilleggsfrist, er det fremhevet følgende Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 108 sp. 1:

Ved vurderingen av hva som er en rimelig tilleggfrist må det tas hensyn til hva slags plikt det gjelder. Fristen må gi kjøperen – eller kjøpere generelt i samme stilling – en rimelig faktisk mulighet til å oppfylle vedkommende plikt. Det kan ikke kreves at selgeren tar hensyn til kjøperens rent individuelle behov og stilling. Men her som ellers vil det være en rettesnor at retten til å sette tilleggfrist ikke skal kunne utnyttes til å skaffe seg hevingsrett på grunnlag av et klart uvesentlig kontraktbrudd.

Betydningen av at frist er satt

Når det gjelder betydningen av et en tilleggsfrist er satt, uttales følgende i NOU 1993: 27 s. 147 sp. 2:

Det kan vanskelig tenkes at en frist som ikke minst tilsvarer tidsrammen for vesentlig kontraktsbrudd kan være rimelig etter bestemmelsen.

Uttalelsen må forstås slik at fristutløp som skjer tidligere enn det tidspunktet som gir grunnlag for å konstatere vesentlig kontraktsbrudd etter første ledd, vanskelig kan tenkes å gi grunnlag for heving etter annet ledd.

Uttalelsen kan kritiseres for å gå for langt i å frakjenne en tilleggsfrist virkning. Sitatet fra proposisjonen ovenfor – som fremhever at det vil være en rettesnor at retten til å sette tilleggsfrist ikke skal kunne utnyttes til å skaffe seg hevingsrett på grunnlag av et klart uvesentlig kontraktsbrudd – er antageligvis mer treffende.

Rettsstillingen mens tilleggsfristen løper

Forbrukerkjøpsloven § 45 annet ledd annet punktum påpeker at selgeren ikke kan heve mens tilleggsfristen løper, med mindre forbrukeren har sagt at han eller hun ikke vil oppfylle innen fristen.

Heving hvis tingen allerede er overtatt av forbrukeren

Forbrukerkjøpsloven § 45 tredje ledd oppstiller et tilleggsvilkår for heving hvis tingen allerede er overtatt av forbrukeren. Selgeren kan for dette tilfellet bare heve dersom det er tatt forbehold om det eller forbrukeren avviser tingen.

Bestemmelsen forutsetter at tingen er «overtatt» av forbrukeren. Dette «innebærer at skjæringstidspunktet vil være når kjøperen har fått varen i sin besittelse», jf. NOU 1993: 27 s. 147 sp. 2.

Forbrukerkjøpsloven § 45:


§ 45. Heving

Selgeren kan heve kjøpet på grunn av forsinket betaling eller annet kontraktsbrudd fra forbrukerens side dersom forbrukerens kontraktsbrudd er vesentlig. Selgeren kan ikke heve etter at hele kjøpesummen er betalt.

Kjøpet kan også heves dersom forbrukeren ikke betaler kjøpesummen innen en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse som selgeren har fastsatt. Mens tilleggsfristen løper, kan selgeren ikke heve, med mindre forbrukeren har sagt at han eller hun ikke vil oppfylle innen fristen.

Er tingen allerede overtatt av forbrukeren, kan selgeren bare heve dersom det er tatt forbehold om det eller forbrukeren avviser tingen.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.