Forbrukerkjøpsloven § 42 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 42 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 42 regulerer forbrukerens stilling etter at tingen er levert. Bestemmelsen innebærer at forbrukeren ikke uten særlig grunnlag kan bli fritatt fra å betale kjøpesummen etter at tingen er levert. Dette er et utslag av at kjøpsavtalen er bindende, og selgerens rett til å fastholde kjøpet og å kreve at forbrukeren betaler kjøpesummen, jf. § 44 første ledd første punktum.


Betalingsplikt etter levering

Utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 42 første ledd er at forbrukeren når tingen er levert, ikke blir fritatt fra å betale kjøpesummen selv om tingen leveres tilbake til selgeren. Dersom kjøpesummen allerede er betalt, har forbrukeren heller ikke krav på tilbakebetaling.

Det gjelder med dette ikke noen generell rett for forbrukeren til å levere tilbake tingen etter at den er levert. Bestemmelsen tar sikte på situasjoner der tingen allerede er levert i henhold til § 7.

Unntak: Tilfeller der forbrukeren fritas fra betalingsplikten

Forbrukerkjøpsloven § 42 annet ledd gir en oversikt over tilfeller der forbrukeren fritas fra betalingsplikten selv om tingen er levert. Tilfellene er listet opp i bokstav a-c. Bestemmelsen er gitt av opplysningshensyn, jf. Ot.prp. s. 84 sp. 2.

Bokstav a: Heving

Etter bokstav a bortfaller forbrukerens betalingsplikt ved heving. Dette følger av av forbrukerkjøpsloven § 49 første ledd.

Bokstav b: Angrerett

Etter bokstav b bortfaller forbrukerens betalingsplikt dersom vilkårene for angrerett etter angrerettloven er oppfylt.

Angrerettloven gjelder etter dens § 1 første ledd ved salg av varer og tjenester til forbrukere, når selgeren eller tjenesteyteren opptrer i næringsvirksomhet og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenfor fast utsalgssted. Kravet til at selgeren opptrer i næringsvirksomhet antas å være det samme som etter forbrukerkjøpsloven, se § 1 med merknader. Dessuten er angrerettlovens  definisjon av forbruker i § 6 første ledd bokstav e identisk med definisjonen i forbrukerkjøpsloven § 1 tredje ledd.

Loven tar sikte på to salgssituasjoner, henholdsvis salg uten fast utsalgssted etter § 6 første ledd bokstav d, og fjernsalg etter definisjonen i § 6 første ledd bokstav a sammenholdt med bokstav b. En underkategori av fjernsalg er telefonsalg etter § 6 første ledd bokstav c.

Etter angrerettloven § 11 første ledd første punkt, har forbrukeren rett til å gå fra avtalen ved å gi melding til selgeren innen 14 dager etter at hele varen og de opplysningene som kreves med hjemmel i lovens kapittel 3, er mottatt på foreskrevet måte.  Ved fjernsalg løper fristen ut senest 3 måneder etter at varen er mottatt, eller etter ett år dersom opplysninger om angrerett ikke er gitt, jf. § 11 første ledd annet punktum. Lovens § 13 angir nærmere bestemmelser om meldingens innhold, fristutløp, hva som utgjør fristavbrudd og hvem som har risikoen for forsinkelse eller forvansking av meldingen under fremsendelse. Lovens § 12 gir visse unntak fra og begrensninger i angreretten.

Når forbrukeren benytter seg av sin angrerett, innebærer dette at partenes plikt til å oppfylle avtalen faller bort, jf. angrerettloven § 14 første ledd første punktum og § 15 første ledd første punktum. Som en direkte konsekvens av dette, fritas forbrukeren fra å betale kjøpesummen. Dermed utgjør denne situasjonen et unntak fra hovedregelen i forbrukerkjøpsloven § 42 første ledd.

Dersom kjøpesummen allerede er betalt, skal den føres tilbake, jf. angrerettloven § 14 første ledd annet punktum og § 15 første ledd annet punktum.

Bokstav c: Avtale om rett til tilbakelevering

Etter bokstav c bortfaller forbrukerens betalingsplikt dersom det er avtalt rett til tilbakelevering av tingen. Loven nevner som eksempel at tingen er kjøpt på prøve i form av hjemlån eller deponering. Et annet praktisk eksempel er butikker som tilbyr returrett innen for eksempel 30 dager, også gjerne kalt «30 dagers åpent kjøp».

Bytterett

Forbrukerkjøpsloven § 42 tredje ledd fastslår at forbrukeren kan bytte tingen dersom bytterett må anses avtalt eller følger av alminnelige rettsregler.

Bestemmelsen er ment for å være opplysende, jf. Ot.prp. s. 86 sp. 2. Det følger ingen direkte rett til å bytte av loven selv.

Bytterett kan følge av både avtale og «alminnelige rettsregler». Formuleringen «alminnelige rettsregler» kan etter forarbeidene forstås som en henvisning til sedvanerett, jf. NOU 1993: 27 s. 57 sp. 1. Også etablert praksis mellom partene må kunne danne grunnlag for bytterett, sml. formuleringen i kjøpsloven § 3.

Fravike bytterett som følger av «alminnelige rettsregler»

Ut fra ordlyden i § 42 tredje ledd sammenholdt med § 3 første ledd kan det fremstå som uklart hvorvidt de «alminnelige rettsregler» kan fravikes ved avtale til skade for forbrukeren.

Som nevnt ovenfor, er bestemmelsen i tredje ledd er gitt av rent opplysende betydning, jf. Ot.prp. s. 86 sp. 2. Derfor bør det antas å være adgang til å før kjøpet avtale å innskrenke en sedvanerettslig bestemt bytterett.

Forbrukerkjøpsloven § 42:


§ 42. Retur etter levering

Etter at tingen er levert, blir forbrukeren ikke fritatt for å betale kjøpesummen selv om tingen leveres tilbake til selgeren.

Betalingsplikten bortfaller likevel

a) ved heving

b) hvis vilkårene for angrerett etter angrerettloven er oppfylt, eller

c) hvis en rett til tilbakelevering følger av avtalen, for eksempel ved at tingen er kjøpt på prøve (hjemlån, deponering).

Forbrukeren kan bytte tingen hvis bytterett må anses avtalt eller følger av alminnelige rettsregler.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.