Forbrukerkjøpsloven § 4 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 4 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 4 regulerer hvem av partene som har risikoen for at det under fremsending av meldinger etter loven oppstår feil eller forsinkelser, eller at meldingen ikke når frem til adressaten. Paragrafen har sin parallell i kjøpsloven § 82.


Hovedregelen

Innenfor bestemmelsens virkeområde legges risikoen for de aktuelle forholdene på mottakeren. Dette må ses i sammenheng med at bestemmelsen forutsetter et etablert avtaleforhold, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 134 sp. 2. En stor del av de meldingene som faller inn under virkeområdet til § 4, forutsetter dessuten også at motparten har begått kontraktsbrudd. Etter denne begrunnelsen er det rimelig å legge risikoen ved sending på mottakeren.

Mottakeren har for de situasjoner der bestemmelsen kommer til anvendelse, risikoen for både for forsinkelse, feil under fremsendelsen og for det tilfelle at meldingen ikke kommer frem overhodet.

Virkeområde

Om bestemmelsens virkeområde heter det i Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 135 sp. 1: «Hovedregelen gjelder først og fremst for de tilfeller der loven uttrykkelig angir at en part kan eller skal gi melding». Dette er således bestemmelsens kjerneområde.

Utenfor dette kjerneområdet må det vurderes konkret om bestemmelsen kommer til anvendelse. Dette følger av lovtekstens ordlyd «og ikke annet fremgår», jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 135 sp. 1.

Forbrukerkjøpsloven § 4 har betydning når en melding etter loven må være gitt innen en bestemt frist, jf. ordlyden «i tide».

Ordlyden «melding» må forstås i en vid betydning. Den er ikke begrenset til å gjelde meldinger som innebærer dispositive utsagn. Meldinger som har karakter av informasjon til motparten omfattes også.

Tilfeller der hovedregelen i § 4 gjelder

Melding om krav som følge av motpartens kontraktsbrudd

Omfattet av hovedregelen i § 4 er som utgangspunkt alle bestemmelser som innebærer at forbrukeren eller selgeren innen visse frister må fremsette krav som følge av motpartens kontraktsbrudd for å unngå rettstap. Dette kan sies å følge av NU 1984: 5 s. 378, jf. s. 379.

Disse tilfellene gjelder nærmere bestemt:

  • Ved heving: § 23 første ledd annet punktum, § 32 (hvis det gjelder frister), § 58 annet ledd og § 59 annet ledd.
  • Ved krav på oppfyllelse: § 21 tredje ledd, § 44 annet ledd og § 44 tredje ledd.

Bestemte frister gjelder ikke ved fremsettelse av krav på erstatning (§§ 24, 33 og 46), avhjelp (§ 29) eller prisavslag (§ 31).

Visse andre meldinger og varsler

Melding om tilleggsfrist og svar på denne etter § 23 tredje ledd første og annet punktum skal følge hovedregelen, jf. NU 1984: 5 s. 379. Dette gjelder videre meldinger etter § 45 annet ledd første og annet punktum, jf. NU 1984: 5 s. 379. En parts varsel etter kjøpsloven § 61 tredje ledd, jf. forbrukerkjøpsloven § 55, er også omfattet av hovedregelen, jf. NU 1984: 5 s. 378, jf. s. 379.

Tilfeller der § 4 ikke gjelder

Selgerens tilbud om avhjelp

Hva som gjelder for selgerens tilbud om avhjelp etter § 29 tredje ledd første punktum kan være noe uklart. Et slikt «tilbud» avskjærer forbrukeren fra å velge prisavslag eller heving, og har derfor i realiteten påbudsvirkninger. Dessuten er det selgeren som begår kontraktsbrudd. De beste grunner taler for at det er selgerens om har risikoen for at hans tilbud uten feil når frem i tide.

Annet fremgår av lovteksten

Som en første gruppe tilfeller der hovedregelen i § 4 ikke gjelder, fremhever forarbeidene «tilfeller der det framgår av lovteksten at avsenderen har risikoen, f eks ved at det kreves at mottakeren har «fått», «mottatt» eller «er kjent med meldingen», jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 135 sp. 1.

Eksempler nevnt i forarbeidene som svarer til forbrukerkjøpsloven:

  • § 22 om svar på selgerens forespørsel.
  • § 25 om selgeres plikt til å opplyse om hindring for rettidig oppfyllelse.
  • § 48 annet ledd om frost for å protestere på selgerens spesifikasjoner av tingens egenskaper.

Også forbrukerkjøpsloven § 47 om forbrukerens plikt til å opplyse om hindring for rettidig oppfyllelse må være omfattet på lik linje med § 25.

Det kan synes rimelig å mene at forbrukerens melding etter § 48 første ledd skal gå på selgerens risiko.

Selgeren har også risikoen for sending av melding om at tingen er stilt til forbrukerens rådighet på leveringsstedet etter § 14 annet ledd om risikoovergang.

Meldinger gitt i forbindelse med inngåelse eller endring av avtale

Som en annen gruppe tilfeller der hovedregelen i § 4 ikke gjelder, fremhever forarbeidene at «det [kan] framgå av selve det forhold at meldingen gjelder at avsenderen har risikoen. I første rekke gjelder dette meldinger som gis i samband med inngåelse aller endring av avtale», se Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 135 sp. 1.

Eksempler nevnt i forarbeidene:

  • Opplysning fra selger om et forbehold etter § 17.
  • Kjøperens avbestilling etter § 41 første ledd.
  • Boets tilkjennegivelse etter forbrukerkjøpsloven § 56 om at det vil tre inn i avtalen.

Selgeren må ha risikoen for sending av melding etter § 18 a tredje ledd annet punktum.

Forutsetninger

Forutsetningen for at avsenderen kan gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide, til tross for at den ikke har nådd frem til motparten, er for det første at den er gitt «i samsvar med loven». Enkelte bestemmelser angir nærmere hva en underretning skal inneholde for å bli effektiv.

Forutsetningen er for det annet at meldingen må være sendt på en måte som er «forsvarlig etter forholdene». Hva som regnes som forsvarlig, vil bero på de konkrete forholdene i den enkelte sak, se Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 134-135. I noen tilfeller vil en muntlig melding være tilstrekkelig, mens i andre tilfeller må skriftlighet kreves. Standarden er fleksibel, og vil avhenge av meldingens viktighet, tidskrav og kommunikasjonsmiddelets egnethet.

Har bestemmelsen betydning for når fristavbrudd inntrer?

Ordlyden i forbrukerkjøpsloven § 4 omfatter direkte kun spørsmålet om hvem som har risikoen for visse forhold ved sending av melding. Spørsmålet om når virkningen av meldingen inntrer og når den senest kan trekkes tilbake, må holdes atskilt. Det aktuelle spørsmål er om bestemmelsen også har betydning for når de aktuelle meldingene etter loven er fristavbrytende.

Den foretrukne løsning er at alle meldinger som er omfattet av hovedregelen i § 4, virker fristavbrytende når de er forsvarlig avsendt. Dette må ses i sammenheng med hvilke meldinger det er tale om, og at eventuelle påbudsvirkninger av en melding må behandles annerledes.

Så langt en melding har påbudsvirkninger, inntrer disse først idet meldingen kommer frem til adressaten. Det altså selv om meldingen virker fristavbrytende når den er forsvarlig avsendt.

Tvil om sending

Hvis avsenderen får grunn til å tvile på om meldingen er kommet riktig frem til mottakeren, må han etter forholdene ta kontakt på ny eller gjenta meldingen.

Dersom det oppstår tvist må avsenderen kunne godtgjøre at meldingen er sendt på forsvarlig måte. Det gjelder imidlertid ikke bestemte krav til dokumentasjon.

Forbrukerkjøpsloven § 4:


§ 4. Risikoen for sending av meldinger

Dersom en part gir melding i samsvar med loven og sender den på en måte som er forsvarlig etter forholdene, og ikke annet fremgår, kan avsenderen gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide, selv om det oppstår forsinkelse eller feil under fremsendingen eller meldingen ikke når frem til den andre parten.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.