Forbrukerkjøpsloven § 37 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 37 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 37 første og annet ledd regulerer beregningen av kjøpesummens størrelse dersom den ikke følger av avtale mellom partene. Bestemmelsens tredje ledd oppstiller et krav om klar avtale for at selgeren i tillegg til kjøpesummen kan kreve gebyr for utstedelse og sending av regning.


Beregning av kjøpesummen

Forbrukerkjøpsloven § 37 første ledd slår fast hovedprinsippene for beregning av kjøpesummen. Utgangspunktet er at kjøpesummen fritt kan avtales mellom selgeren og forbrukeren. Lovens regler kommer bare på banen i de tilfeller der prisen ikke følger av partenes avtale.

Pris følger av avtalen

Spørsmålet om prisen følger av avtalen, løses etter en konkret vurdering for det enkelte tilfellet, jf. NOU 1993: 27 s. 141 sp. 2. Forarbeidene fremhever følgende om lovens formulering «følger av avtalen»:

Det er intet vilkår at prisen eksplisitt er omtalt i et eventuelt avtaledokument eller at partene muntlig har forhandlet eller snakket om prisen som de så er blitt enige om, jf formuleringen «følger av avtalen» […]. Eksempelvis vil selgeren i den utstrekning det ikke foreligger andre holdepunktet, være bundet av priser i egne prislister etc.»

For at priser fra selgerens prislister er bindende for selgeren, gjelder en forutsetning om at disse prisene har vært kjent for forbrukeren.

Prisen behøver ikke å fremgå som et fast beløp. Det kan for eksempel avtales at prisen skal fastsettes etter takst, eller at prisen skal være selgerens kostpris tillagt en viss avanse.

Det forutsettes i forarbeidene at det er adgang til å ta forbehold om prisendringer innenfor rammen av pristiltaksloven § 2 og avtaleloven § 36, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 99 sp. 1. Bakgrunnen for denne adgangen er en uttalelse fra Norges Bilbransjeforbund om at det i bilbransjen ofte er behov for å avtale kjøpesummen til «leveringsdagens pris» – en pris som det er vanskelig å angi nøyaktig på avtaletidspunktet. Forbehold om pris vil normalt være gyldige så lenge de er knyttet til endringer i indeks, valutakurs eller liknende.

Loven fremhever at selgeren også kan være bundet av prisopplysninger som er gitt i annonser, utstillingstilbud eller liknende. Dersom dette er tilfelle, må disse prisopplysninger anses som en del av kjøpsavtalen.  Forutsetningen for at en oppgitt pris i en annonse er bindende, er for det første at der foreligger «en avtale om kjøps hvor kjøpesummen ikke følger av avtalen som sådan», jf. NOU 1993: 27 s. 142 sp. 1. For det annet må det foretas en konkret vurdering av hvorvidt prisopplysningene er bindende. Til dette kommer at loven ikke hindrer selgeren fra å ta ulike forbehold i en annonse. Slike forbehold må kartlegges før det kan avgjøres om en konkret prisopplysning er bindende, jf. NOU 1993: 27 s. 142 sp. 1. I forlengelsen av dette, kreves det at «kjøperen må ha sett annonsen før kjøpet finner sted», jf. NOU 1993: 27 s. 142 sp. 1.

Selgeren kan rette uriktige prisannonser dersom dette skjer før kjøpsavtalen sluttes, jf. NOU 1993: 27 s. 142. Forbrukerkjøpsloven § 37 gjelder bare for prisopplysninger gitt av selgeren, jf. NOU 1993: 27 s. 142 sp. 2. Selgeren må imidlertid identifiseres med de samme personene som hefter for hans opplysninger etter § 16 første ledd bokstav c.

Gjengs pris

Når det ikke foreligger noen avtale om prisen, er utgangspunktet at det skal betales gjengs pris på avtaletiden for samme slags ting solgt under tilsvarende forhold. Forklart med andre ord, kan gjengs pris forstås som en kurant eller gangbar pris.

Dette vilkåret er nærmere omtalt i NOU 1993: 27 s. 63 sp. 1:

Dette innebærer i forhold til forbrukerkjøp at man må sammenligne med prisen ved tilsvarende salg til forbruker. Hvis prisen varierer blant ulike selgere, må man finne den prisen som ligger nærmest opp til det aktuelle sted, de aktuelle betalings- og leveringsvilkår osv. Som utgangspunkt er det prisen på selgerens forretnings- eller bosted man skal finne, men proposisjonen [Ot.prp. nr. 80 (1986-87)] nevner (s. 99) at dersom selgeren har markedsført tingen på kjøperens sted, kan man legge til grunn prisnivået der.

Gjengs pris forutsetter at tingen er en typebestemt vare med en viss omsetning. Bruktkjøp og tilvirkningskjøp er eksempler på tilfeller der det vil være vanskelig å finne gjengs pris.

Dersom prisene for samme type ting solgt under tilsvarende forhold varierer betydelig mellom ulike selgere, vil det neppe foreligge noen gjengs pris. Dersom gjengs pris er urimelig, legges rimelig pris beregnet etter annet punktum til grunn, jf. nedenfor.

Rimelig pris

Forbrukerkjøpsloven § 37 første ledd annet punktum kommer til anvendelse der det ikke finnes noen gjengs pris, eller der gjengs pris er urimelig. I disse tilfellene må forbrukeren betale det som er «rimelig» under hensyn til «tingens art og godhet og forholdene ellers».

Forarbeidene til kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven gir få holdepunkter for hvordan rimelig pris skal fastsettes. Det kan likevel være veiledende å se hen til synspunkter hentet fra håndverkertjenestelovens forarbeider. Det uttales følgende i NOU 1979: 42 s. 97 sp. 2:

I forsøket på å finne frem til hva som vil være en rimelig pris, må man så langt det er mulig nyttiggjøre seg den veiledning som markedet kan gi, for eksempel vanlige prisberegningsmåter. De nokså selvsagte momenter, arbeidets art og omfang, er tatt med for å vise det. Man må forsøke å finne holdepunkter for hva som vil være rimelig pris, ved å sammenligne med lignende arbeid både av art og omfang. Noen prinsipiell forskjell mellom hvordan man skal finne frem til gjengs pris og hvordan man skal finne frem til rimelig pris, er det egentlig ikke. I begge tilfeller bruker man de holdepunkter markedet kan gi, men ved gjengs pris vil forholdene være direkte sammenlignbare, mens det ellers blir spørsmål om å finne best mulige paralleller.

Med utgangspunkt i dette vil det være en glidende overgang mellom alternativet «gjengs pris» og «rimelig pris», uten at dette vil by på nevneverdige problemer.

Det må også kunne tas hensyn til særlige kostnader eller ulemper som oppfyllelse av kjøpet medfører for selgeren, og som kjøperen var klar over på kjøpstidspunktet, samt eventuelle besparelser for selgeren som f.eks. dersom kjøperen på egen kostnad henter tingen på tilvirkningsstedet, jf. NU 1984: 5 s. 309.

Kjøpesum fastsatt etter tall, mål eller vekt

Forbrukerkjøpsloven § 37 annet ledd gir visse særregler om beregningen av kjøpesummen der denne avhenger av tall, mål eller vekt.

Første punktum fastsetter tidspunktet for måling av mengden der kjøpesummen skal fastsettes etter tall, mål eller vekt. Bestemmelsen har betydning når varen på grunn va sin art, transportmåte mv. kan variere i mengde.

Det avgjørende for måletidspunktet er mengden på det tidspunktet da risikoen for tingen går over på forbrukeren, jf. forbrukerkjøpsloven § 14. Ordinært svinn før risikoens overgang vil ramme selgeren, mens senere svinn vil ramme forbrukeren.

Bestemmelsen kan ikke fravikes ved avtale til skade for forbrukeren, jf. forbrukerkjøpsloven § 3 første ledd.

Annet punktum gir uttrykk for en særbestemmelse om beregning av pris dersom den er fastsatt etter vekt. Utgangspunktet er da at vekten av innpakningen først skal trekkes fra. Heller ikke denne bestemmelsen kan fravikes ved avtale til skade for forbrukeren.

Gebyr for utstedelse og sending av regning

Etter forbrukerkjøpsloven § 37 tredje ledd kan selgeren bare kreve gebyr for utstedelse og sending av regning i tillegg til kjøpesummen dersom dette følger klart av avtalen.

Klarhetskravet er nærmere presisert i Ot.prp. s. 192-192, jf. NOU 1993: 27 s. 143 sp. 1:

I kravet til klarhet ligger det intet vilkår om at gebyret må fremgå av en skriftlig avtale. Vanligvis må det være tilstrekkelig at det er opplyst om gebyret i skriftlig materiale, f.eks. en prisliste som er forelagt for kjøperen forut for avtaleinngåelsen.

Kravet til klarhet vil normalt også være oppfylt hvis selgeren muntlig har gjort kjøperen oppmerksom på gebyret. Hvis det derimot først foreligger en skriftlig avtale som inneholder bestemmelser også om kjøpesummen, vil det være naturlig å kreve at det tas inn en passus om gebyret hvis slikt skal/kan kreves. Kravet til klarhet vil for øvrig måtte føre til at selgeren ikke kan påberope seg en stilltiende forutsetning om at det skal påløpe faktureringsgebyr. Det vil heller ikke etter utvalgets syn være tilstrekkelig at gebyret er omtalt i skriftlig materiale fra selgerens side, hvis ikke kjøperen kan sies å ha hatt oppfordring til å sette seg inn i dette.

Den siste setningen i sitatet tyder på at det ikke kan stilles som ubetinget krav at forbrukeren har oppfattet at selgeren krever gebyr, så lenge han har oppfordring til å sette seg inn i materiale som viser dette.

Forbrukerkjøpsloven § 37:


§ 37. Kjøpesummens størrelse

Er kjøp inngått uten at prisen følger av avtalen eller av opplysninger selgeren har gitt i annonser, utstillingstilbud e.l., skal forbrukeren betale gjengs pris på avtaletiden for samme slags ting solgt under tilsvarende forhold, for så vidt prisen ikke er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, må forbrukeren betale det som er rimelig under hensyn til tingens art og godhet og forholdene ellers.

Skal kjøpesummen fastsettes etter tall, mål eller vekt, legges til grunn mengden på det tidspunktet da risikoen for tingen går over på forbrukeren. Er prisen fastsatt etter vekt, trekkes først vekten av innpakningen fra.

Selgeren kan ikke i tillegg til kjøpesummen kreve gebyr for utstedelse og sending av regning hvis ikke dette klart følger av avtalen.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.