Forbrukerkjøpsloven § 30 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 30 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 30 regulerer på hvilke betingelser avhjelp fra selgeren skal skje. Kravene er felles for retting og omlevering.


Krav til hvordan avhjelp skal skje

Forbrukerkjøpsloven § 30 første ledd oppstiller fire krav som må være oppfylt for at avhjelp skal være rettmessig i henhold til loven. Avhjelp skal skje:

  1. Uten kostnad for forbrukeren
  2. Uten vesentlig ulempe for forbrukeren
  3. Innen rimelig tid
  4. Uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren

 

1) Avhjelp skal skje uten kostnad for forbrukeren

Selgerens avhjelp skal skje «uten kostnad» for forbrukeren. Dette innebærer både at selgeren ikke kan kreve betaling av forbrukeren for arbeid og utlegg knyttet til avhjelpen, og at forbrukeren har krav på å få dekket sine eventuelle utlegg.

Bestemmelsen regulerer bare kostnader som forbrukeren har sin følge av avhjelp av mangel. Selgerens plikt til å dekke forbrukerens kostnader dersom det viser seg at det ikke foreligger mangel, reguleres i fjerde ledd.

2) Avhjelp skal skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren

Selgerens avhjelp skal skje «uten vesentlig ulempe» for forbrukeren. Vilkåret forutsetter at forbrukeren har en viss plikt til å medvirke slik at selgeren kan gjennomføre avhjelp.

Forbrukeren har som utgangspunkt plikt til å gi selgeren adgang til å undersøke den påståtte mangelfulle tingen, slik at han har mulighet til å vurdere om der foreligger en mangel og hvilke krav dette i tilfelle kan gi grunnlag for.

Forbrukeren må akseptere ulemper i forbindelse med transport av tingen til selgeren eller mottakelse av eventuelle reparatører. Det må likevel være rom for å ta hensyn til individuelle forhold hos forbrukeren som kan gjøre det ekstra vanskelig for vedkommende å tilfredsstille sin medvirkningsplikt.

Forbrukeren kan også måtte forvente ulemper i forbindelse med å legge ut for utgifter som selgeren siden skal dekke.

Forbrukeren kan dessuten få ulemper ved at salgsgjenstanden ikke kan disponeres som forutsatt i avhjelpsperioden. Dette må forbruker akseptere, og regnes i utgangspunktet ikke som en urimelig ulempe i lovens forstand. Det kan imidlertid stille seg annerledes dersom det går lang tid. I tillegg vil forbrukerens daglige behov for tingen kunne få betydning for hvorvidt ulempen er vesentlig eller ikke.

3) Avhjelp skal skje innen rimelig tid

Avhjelp skal skje «innen rimelig tid». Ordlyden legger opp til en bred og konkret vurdering der det kan tas hensyn til forhold både på forbrukerens og selgerens side.

Det skal blant annet tas hensyn til varens art, forbrukerens formål med å anskaffe varen og mangelens art, jf. Ot.prp. s. 185 sp. 1.

4) Avhjelp skal skje uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren

Loven forutsetter at forbrukeren i en viss utstrekning kan ha plikt til å legge ut for utgifter i forbindelse med gjennomføringen av avhjelpen. Hvorvidt en slik plikt foreligger, avhenger særlig av beløpets størrelse, jf. NOU 1993: 27 s. 131 sp. 2.

I denne sammenheng er det et minstevilkår at avhjelpen skjer «uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren».

For øvrig vil det være et spørsmål om hvilke ulemper utlegget ellers innebærer, jf. vilkåret «uten vesentlig ulempe». I den forbindelse må det foretas en avveining der det også tas hensyn til hvilke praktiske muligheter selgeren har til å bære utgiften direkte.

Begrensning til to avhjelpsforsøk for samme mangel

Det følger av forbrukerkjøpsloven § 30 annet ledd at selgeren ikke har rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel, med mindre «særlige grunner» gjør at ytterligere avhjelp er rimelig.

Ett og flere avhjelpsforsøk

Avgjørende for grensen mellom ett sammenhengende forsøk og to forsøk er i de fleste tilfeller om tingen er «tilbakelevert» til forbrukeren etter avhjelpen, jf. NOU 1993: 27 s. 135 sp. 2.

Forsøk kan imidlertid være avsluttet selv om tingen ikke er levert tilbake til forbrukeren. For eksempel dersom selgeren erklærer at mangelen er rettet, men at forbrukeren oppdager at dette ikke er tilfellet når han skal hente tingen hos selgeren, jf. NOU 1993: 27 s. 135 sp. 2. Forbrukeren vil i disse tilfellene allerede være påført de ulempene som er forbundet med gjennomføringen av et avhjelpsforsøk.

Provisoriske utbedringer som skjer etter avtale med forbrukeren for at han skal kunne bruke tingen frem til fullstendig reparasjon kan finne sted og skal ikke regnes som et eget forsøk, jf. NOU 1993: 27 s. 135 sp. 2.

Hva er samme mangel?

Annet ledd gjelder kun for flere avhjelpsforsøk for «samme mangel». Hva som utgjør «samme mangel» forklares slik i NOU 1993: 27 s. 136 sp. 1:

Når det skal tas stilling til dette, vil det være nødvendig å foreta en konkret vurdering. Av betydning for vurderingen vil det, foruten selve feilens karakter, bl.a. være hva slags ting det dreier seg om og hvor lang tid som er gått siden den tidligere avhjelpssituasjonen.

Forarbeidene oppstiller også et generelt vurderingstema:

Generelt bør det, for at selgeren skal kunne nå fram med at det ikke dreier seg om avhjelp av samme mangel, kunne forlanges at manglende sammenheng mellom feilene er synbar selv for en uprofesjonell kjøper.

Dette tyder på at ordlyden «samme mangel» må gis en relativt vid forståelse.

Unntak: Særlige grunner gjør ytterligere avhjelp rimelig

Selgeren har etter annet ledd unntaksvis rett til mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel dersom det foreligger «særlige grunner som gjør at ytterligere avhjelp er rimelig».

Som et minimumskrav må ytterligere forsøk kunne skje innen rimelig tid og uten vesentlig ulempe for forbrukeren.

Forbrukerens rett til å kreve erstatningsgjenstand

Etter forbrukerkjøpsloven § 30 tredje ledd kan forbrukeren kreve å få stilt en erstatningsgjenstand til rådighet for selgerens regning dersom selgerens avhjelp vil medføre at forbrukeren i mer enn en uke vil bli avskåret fra å bruke tingen.

Retten til erstatningsgjenstand avhenger av at «selgerens avhjelp vil medføre» at forbrukeres vil bli «avskåret fra å bruke tingen». Det oppstilles med dette to kumulative vilkår som må oppfylles samtidig.

  1. Det forutsettes at en reell avhjelpssituasjon er inntrådt, jf. NOU 1993: 27 s. 137 sp. 1.
  2. Den inntrådte avhjelpssituasjon må medføre at forbrukeren er «avskåret fra å bruke tingen».

Lovens ordlyd «bruke» må forstås vidt, i den forstand at det avgjørende er hvorvidt forbrukeren er avskåret fra å bruke tingen på vanlig måte.

Krav til erstatningsgjenstanden

Det fremgår ikke direkte av lovteksten hvilke krav som stilles til erstatningsgjenstanden. Kravene som skal stilles bør ses i lys av det grunnleggende vilkåret om at avhjelp ikke skal være til «vesentlig ulempe» for forbrukeren, jf. første ledd.

Det overordnede synspunktet er at erstatningsgjenstanden «fyller det samme eller tilnærmet det samme formål som salgsgjenstanden». Forbrukeren «kan ikke kreve at erstatningsgjenstanden på alle måter skal være identisk med» salgsgjenstanden, jf. NOU: 27 s. 137 sp. 2.

Erstatningsgjenstand må fremstå som rimelig

Det følger av forbrukerkjøpsloven § 30 tredje ledd annet punktum at retten til erstatningsgjenstand bare  gjelder dersom «kravet står som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres.

I forarbeidene er det presisert at forbrukerens behov for erstatningsgjenstand i avhjelpsperioden og kostanden eller ulempen som påføres selgeren, må ses i sammenheng, jf. NOU 1993: 27 s. 138 sp. 1 og Ot.prp. s. 187 sp. 1.

På forbrukerens side må det tas hensyn til forbrukerens behov for en gjenstand som kan kompensere for fravær av salgsgjenstanden. På selgerens side kan det tas hensyn til både kostander og ulemper. Det må blant annet tas hensyn til om selgeren har en erstatningsgjenstand lett tilgjengelig, eller om han er avhengig av å leie eller kjøpe inn en gjenstand.

Betaling for undersøkelser og reparasjoner hvis det ikke foreligger mangel

Forbrukerkjøpsloven § 30 fjerde ledd regulerer forbrukerens plikt til å betale for undersøkelse som har vært nødvendig for å avgjøre hvorvidt mangel foreligger, og reparasjon av tingen der det viser seg å ikke foreligge en mangel.

Forbrukerens plikt til å betale er betinget av at selgeren har gitt tilstrekkelig informasjon om dette. Fra selgerens ståsted er det ikke tale om en opplysningsplikt, men en betingelse for å få betaling. Kravet til at forbrukeren skal ha blitt gjort «uttrykkelig oppmerksom» er nærmere utdypet i Ot.prp. sp. 2:

Dette innebærer at selgeren på en klar måte må angi at dette er tilfellet. Det er ikke noe krav om at opplysningene gis skriftlig, men selgeren vil i så måte måtte vurdere sin bevismessige stilling.

Forbrukerkjøpsloven § 30:


§ 30. Gjennomføring av avhjelp

Avhjelp skal skje uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbrukeren innen rimelig tid og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren.

Selgeren har ikke rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel, med mindre det foreligger særlige grunner som gjør at ytterligere avhjelp er rimelig.

Hvis selgerens avhjelp vil medføre at forbrukeren i mer enn en uke vil bli avskåret fra å bruke tingen, kan forbrukeren kreve å få stilt en erstatningsgjenstand til rådighet for selgerens regning. Dette gjelder likevel bare hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres.

Dersom det ikke foreligger en mangel, kan selgeren bare kreve betaling for undersøkelser som har vært nødvendige for å avgjøre om det foreligger en mangel, og betaling for reparasjon av tingen, dersom selgeren har gjort forbrukeren uttrykkelig oppmerksom på at han eller hun selv må dekke slike kostnader.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.