Forbrukerkjøpsloven § 27 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 27 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 27 regulerer forbrukerens plikt til å reklamere dersom det skal gjøres gjeldende krav som følge av mangler.


Den relative reklamasjonsfristen: Nøytral reklamasjon

Forbrukerkjøpsloven § 27 første ledd angir den relative reklamasjonsfristen. Bestemmelsen fastlegger fristens utgangspunkt og lengde, i tillegg til kravene til reklamasjonens adressat, form og nærmere innhold. Dette skal redegjøres for i det følgende.

Krav til form og innhold

Ved reklamasjon krever loven at det skal gis «melding». Det stilles dermed ikke nærmere formkrav til reklamasjonen. Det vil være tilstrekkelig med for eksempel muntlig melding eller e-post.

Bilde av boken

Reklamasjonen må gi selgeren melding om at forbrukeren «vil påberope seg mangelen». Det er dette som kalles nøytral reklamasjon, i den forstand at forbrukeren ikke må spesifisere hvilket eller hvilke krav som skal gjøres gjeldende, se § 26.

Kravet til spesifikasjon av mangelen, er på følgende måte utdypet i Ot.prp s. 180 sp. 2:

Det kjøperen må få frem, er at han eller hun ikke er fornøyd med varen, og at det forholdet det klages over i noen grad konkretiseres gjennom en angivelse av hva feilen består i eller hvordan den viser seg. En mer generelt uttrykt misnøye med tingen er ikke tilstrekkelig til å si at kjøperen har påberopt seg mangelen. Det vesentlige er at selgeren får et varsel om at kjøperen kan komme til å gjøre krav gjeldende som følge av noe han eller hun mener kan være en mangel.

Det kreves ikke at forbrukeren konkret må varsle om at det vil ble fremsatt et krav som følge av mangelen. Selgeren får tilstrekkelig varsel om at forbrukeren kan komme til å gjøre krav gjeldende, ved at forbrukeren angir hva slags mangel det gjelder.

Det at forbrukeren ikke ønsker å ta standpunkt til hvorvidt selgeren er ansvarlig eller ikke, vil ikke frata meldingen sin karakteren av å være en reklamasjon. Det kan være nødvendig med ytterligere undersøkelser for å finne årsaken til feilen, og videre om det virkelig foreligger en mangel.

Ikke krav til spesifisert reklamasjon

Forbrukerkjøpsloven inneholder ikke noe krav om at kjøperen følger opp en nøytral reklamasjon med en spesifisert reklamasjon, sml. kjøpsloven § 35 og § 39 annet ledd. Se nærmere om dette i Ot.prp s. 180-181, jf. s. 104-107.

Men selv om det ikke i forbrukerkjøpsloven er gitt regler om spesifisert reklamasjon, er det på det rene at forbrukerens rettigheter kan gå tapt etter ulovfestede regler som følge av passivitet etter at det er skjedd en nøytral reklamasjon.

Reklamasjon der der det foreligger flere mangler

Reglene om reklamasjonsplikt i første ledd er knyttet til den enkelte mangelen ved tingen. Dersom det foreligger flere mangler ved tingen, må reglene om friststart, fristens lengde og krav til reklamasjonens innhold følges for hver enkelt av manglene.

Selv om reklamasjonsfristen for én mangel er utløpt, kan det likevel reklameres over mangler som senere blir avdekket. Det må likevel presiseres at mangelskrav som har gått tapt som følge av for sen reklamasjon, ikke kan vekkes til live ved at en annen mangel senere oppdages og påberopes som grunnlag for krav innen sin reklamasjonsfrist.

Les om kjøpers rettigheter ved reklamasjon på bruktbil her

Friststart og fristens lengde

Forbrukerkjøpsloven § 27 første ledd første punktum inneholder en nominell hovedregel om friststart og fristens lengde. En nominell unntaksregel fra dette følger videre av annet punktum. Forbrukeren står fritt til å velge den regelen som gir han den lengste fristen. Hovedregelen og unntaksregelen betegnes her som nominell fordi dette kun er det formelle utgangspunkt som ved første øyekast leses ut fra loven. Den praktiske regler er noe annerledes, og dette skal belyses i det følgende.

Det er etter gjeldende rett annet punktum som er den praktiske hovedregelen, og dette fremgår av blant annet av forarbeidene. Her fremheves det at «langt de fleste tilfeller, uten innføringen av en to måneders minstefrist, ville hatt en reklamasjonsfrist som var kortere», jf. Ot.prp. s. 180 sp. 1.

Loven kan på dette punkt virke noe forvirrede, ved at annet punktum i praksis er hovedregelen, og ikke første punktum, slik som det ved første øyekast ser ut som. Rettstilstanden kan likevel så enkelt som mulig beskrives på følgende måte:

  1. Ordlyd «to måneder», jf. § 27 (1) 2 pkt.: Dersom det foreligger en mangel ved tingen, må forbrukeren innen to måneder etter at han oppdaget den, gi selgeren melding om at han vil påberope seg mangelen. Dette er den praktiske hovedregel.
  2. Ordlyd «innen rimelig tid», jf. § 27 (1) 1 pkt.: Forbrukerens reklamasjon er likevel rettidig dersom særlige grunner gjør det rimelig ar han tilståes en lengre frist regnet fra det tidspunktet han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Ved vurderingen av om en slik lengre frist skal tilstås, skal det tas hensyn til forbrukerens behov for en lengre frist og selgerens behov for rask avklaring. Dette er lovens sikkerhetsventil.
Hovedregelen i annet punktum: to måneder fra forbrukeren oppdaget mangelen

Hovedregelen etter annet punktum er at reklamasjonsfristen er to måneder fra forbrukeren faktisk oppdaget mangelen. Det er for dette tilfellet uten betydning om forbrukeren burde ha oppdaget mangelen tidligere.

Tomånedersfristen utløper samme dato to måneder etter at den startet.

Sikkerhetsventilen i første punktum: innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen

Som nevnt ovenfor er den nominelle (ikke praktiske) hovedregelen i første punktum at forbrukeren må reklamere «innen rimelig tid» etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Hvis forbrukeren reklamerer innen to måneder etter at mangelen faktisk ble oppdaget, er det per definisjon raskt nok, jf. annet punktum.

Unntaksvis kan første punktum gi forbrukeren en utvidet frist dersom denne kan klassifiseres som i «rimelig tid» etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. En slik utvidet frist fingerer som en sikkerhetsventil fra tomånedersfristen.

Hva som skal anses som «rimelig tid» må vurderes konkret. Det skal blant annet tas hensyn til varens art, mangelens art og forbrukerens situasjon, jf. Ot.prp. s. 180 med henvisning til NOU 1993: 27 s. 129 sp. 2. Vurderingen er generelt ikke like streng mot forbrukere som for næringsdrivende, jf. NOU 1993: 27 s. 129 sp. 2. Det er dessuten større adgang til å ta hensyn til individuelle forhold hos forbrukeren, jf. NOU 1993: 27 s. 129 sp. 2 og Ot.prp. s. 180 sp. 2.

Som eksempler på tilfeller der det foreligger spesielle grunner som kan tilsi en utvidet frist, nevner Ot.prp. s. 180 sp. 1:

  • Reisefravær eller sykdom hos forbrukeren
  • Særlig kompliserte saker hvor det kan være behov for å områ seg
  • Tilfeller hvor mangelen nok er oppdaget på en slik måte at fristen har startet sitt løp, men hvor det er noe uklart hvilken betydning mangelen har for tingens funksjonsdyktighet
  • Tilfeller hvor kjøperen har god grunn til å vente med å reklamere, selv om det i og for seg har foreligget en mangel som kjøperen har vært klar over

Fristen etter første punktum løper fra forbrukeren oppdaget eller burde oppdaget mangelen. Dette innebærer at det oppstilles visse minstekrav til forbrukerens aktsomhet. Dette vil være aktuelt ved forbrukerens manglende undersøkelse i forbindelse med levering av varen, men også ved forhold som blir tilstrekkelig synbare i ettertid.

Adressat for reklamasjonen

Som utgangspunkt skal reklamasjonen skje til «selgeren».

Det vil som regel være tilstrekkelig at reklamasjonen sendes til selgerens adresse, e-postadresse, faksnummer eller tilsvarende. Dersom forbrukeren selv ringer eller oppsøker butikken, må det anses som tilstrekkelig at han snakker med en person som har fullmakt til å ta imot reklamasjoner på selgerens vegne.

Det er som utgangspunkt ikke tilstrekkelig at reklamasjon fremsetter overfor andre selgere (andre juridiske personer) innenfor samme konsern. Unntak kan imidlertid tenkes der den urette adressat for reklamasjonen forsikrer at han vil bringe reklamasjonen videre til rette adressat innenfor samme konsern.

 

Den absolutte reklamasjonsfristen

Forbrukerkjøpsloven § 27 annet ledd inneholder absolutte frister for reklamasjon. Disse setter en ytre ramme for hvor sent en reklamasjon etter første ledd kan skje, og er med andre ord lengstefrister. Det kreves at forbrukeren oppfyller den relative fristen etter første ledd og den absolutte fristen etter annet ledd for at en reklamasjon skal være rettmessig.

Toårsfristen

Etter forbrukerkjøpsloven § 27 annet ledd første punktum som hovedregel to år fra forbrukeren overtok tingen.

Toårsfristen gjelder også der mangelen oppdages senere enn 22 måneder etter overtakelse. Det er altså ikke tilstrekkelig å holde seg innenfor den relative tomånedersfristen i § 27 første ledd annet punktum, dersom den absolutte frist på to år er oversteget.

Femårsfristen

Etter forbrukerkjøpsloven § 27 annet ledd annet punktum utvides den absolutte reklamasjonsfristen til fem år dersom tingen eller deler av den ved «vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger enn to år».

Vurdering av hva som er «ment å vare»

Avgjørelsen av hvor lenge tingen er «ment å vare» må «i prinsippet bero på en vurdering som ligger nær opp til vurderingen som må foretas etter § 15 annet ledd bokstav b», jf. Ot.prp. s. 181 sp. 2. Det må foretas en objektiv vurdering, likevel slik at omstendighetene ved det enkelte kjøp kan trekkes inn, jf. Ot.prp. s. 181 sp. 2.

Det fremgår ikke direkte av lovens ordlyd om det med varighet menes hvor lenge tingen rent teknisk vil fungere i samsvar med forutsetningene for kjøpet eller den faktiske utskiftingstakten for den aktuelle produkttypen blant forbrukere flest.

Etter Ot.prp. s. 181  sp. 1 er det avgjørende «hvor lenge tingen kan fungere tilfredsstillende, i hovedsak på den samme måten som tidligere».

Høyesterett har i Rt. 2007 s. 1274 (Mobiltelfondommen) bygd på forarbeidenes uttalelser på dette punktet. Se dommens avsnitt 31:

Slik jeg leser forarbeidene, må utgangspunktet tas i forbrukerens forventning om varens tekniske holdbarhet ved normal bruk av tingen. Det må derfor som hovedregel ses bort fra utskiftninger som skyldes svingninger i motoren, nye tekniske funksjoner osv. Dette innebærer at den faktiske utskiftingstakten ikke kan være retningsgivende for hvor lenge en mobiltelefon er «ment å vare».

Tingens varighet må vurderes ut fra «vanlig bruk». Forbrukerens individuelle bruksmønster er dermed ikke av betydning for vurderingen.

Varighet: «vesentlig lenger enn to år»

Det er et vilkår for at femårsfristen skal komme til anvendelse, at tingen er ment å vare «vesentlig lenger enn to år». Tidsangivelsen er ikke helt klar.

I Ot.prp. s. 182 sp. 1 ble det uttalt: «En kan likevel ta som utgangspunkt at for en vare eller deler som er ment å vare om lag fire år, vil fem års fristen gjelde».

I Rt. 2007 s. 1274 (Mobiltelefondommen) la Høyesterett til grunn at fire år ikke er angitt som noen nedre grense. En varighet på tre til fire år vil også kunne tilfredsstille lovens krav.

Friststart og fristutløp

Fristen starter å løpe idet forbrukeren «overtok» tingen. Det er i forarbeidene fremhevet at den absolutte reklamasjonsfristens start, med dette indirekte er knyttet til leveringstidspunktet etter § 7, jf. Ot.prp. s. 181 sp. 1. Det er den faktiske levering, og ikke når levering skulle ha skjedd etter loven eller avtalen, som i utgangspunktet er avgjørende. Det er først når tingen er overtatt, at forbrukeren har muligheten til å oppdage eventuelle mangler.

Fristen løper ut samme dato to år/fem år etter at den startet, avhengig av om det er toårsfristen eller femårsfristen som gjør seg gjeldende

Ny lengstefrist etter avhjelp?

Løper det en ny absolutt frist for reklamasjon etter at selgeren har hatt tingen til retting eller omlevering?

Det avgjørende etter ordlyden i § 27 annet ledd første punktum er om det skjer en ny overtakelse av tingen. Forutsetningen for at spørsmålet oppstår, er at det i det hele tatt foreligger en reklamasjonsplikt etter første ledd. Det kan legges til grunn etter § 29 at reklamasjonsplikten etter § 27 første ledd bare gjelder hvis en ny mangel viser seg, og hvis den gamle mangelen ikke er avhjulpet.

Dersom selgeren foretar omlevering etter § 29, løper en ny toårsfrist/femårsfrist fra den tid da forbrukeren overtar den nye tingen, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 81 sp. 2.

Dette er mer tvilsomt dersom selgeren fortar retting etter § 29. Etter at retting har skjedd, skjer det strengt tatt ikke noen ny overtakelse, i alle fall ikke slik § 7 forstås.

I Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 81 sp. 2 er det uttalt: «Departementet legger til grunn at det etter omlevering løper en ny frist på to år fra overtakelsen av den nye tingen. Tilsvarende må gjelde ved utskifting av vesentlige komponenter». Uttalelsen er avgjørende for at det løper en ny, absolutt frist ved utskifting av vesentlige komponenter.

For andre tilfeller av retting enn ved utskifting av vesentlige komponenter løper ingen ny frist, jf. Ot.prp. nr. 29 (1988-89) s. 87 sp. 2.

Utvidet lengstefrist ved garantier

Etter annet ledd tredje punktum gjelder ikke lengstefristene i første og annet punktum så langt selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.

Tredje punktum er begrenset til å regulere lengstefristen for reklamasjon for forhold som utgjør mangel etter forbrukerkjøpsloven. Dermed regulerer bestemmelsen i prinsippet ikke hvilke krav som skal stilles til reklamasjon for å kunne gjøre gjeldende krav etter selve garantien.

Ingen lengstefrist ved mangler etter § 15 første ledd bokstav g

Etter annet ledd fjerde punktum gjelder lengstefristene i første og annet punktum ikke for mangler etter § 15 første ledd bokstav g. Det vil si i de tilfeller der en tredjeperson har rettigheter mv. i tingen og det ikke følger av avtalen at tredjeperson kan ha en slik rett.

Reklamasjon til den som etter avtale med selgeren har påtatt seg å avhjelpe mangler

Forbrukerkjøpsloven § 27 tredje ledd gjør det klart at reklamasjon i stedet kan fremsettes overfor den som etter avtale med selgeren har påtatt seg å avhjelpe mangler. Dette er til forskjell fra utgangspunktet etter fleste ledd om at reklamasjonen skal skje til «selgeren».

Bestemmelsen gjelder uavhengig av hvilke nærmere rettigheter forbrukeren vil gjøre gjeldende, jf. Ot.prp. s. 182 sp. 1. Reklamasjonen vil også ha virkning som om den var blitt fremsatt til selgeren selv.

Bestemmelsen regulerer ikke hvem som kan være adressat for fremsettelsen av de mer konkrete krav for selgeren. For eksempel krav om retting, omlevering, prisavslag, heving eller erstatning.

Virkningen av at det ikke er reklamert i tide

Forbrukerkjøpsloven § 27 fjerde ledd regulerer virkningen av at forbrukeren ikke har reklamert i tide.

Hovedregelen er ar forbrukeren taper retten til å gjøre mangelen gjeldende dersom reklamasjonsfristen ikke er overholdt, jf. første punktum. Overholdelse av reklamasjonsfristen innebærer at alle de krav til reklamasjonen som følger av § 27 må være oppfylt.

Hovedregelen i første punktum gjelder imidlertid ikke dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro, jf. annet punktum.

Det presiseres i tredje punktum at retten til å gjøre mangelen gjeldende også kan tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse.

Forbrukerkjøpsloven § 27:


§ 27. Reklamasjon

Dersom det foreligger en mangel ved tingen, må forbrukeren innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget den, gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen (reklamasjon). Denne fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen.

Reklamasjon må senest skje to år etter at forbrukeren overtok tingen. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år. Dette gjelder ikke så langt selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid. Fristene etter første og annet punktum gjelder heller ikke dersom det foreligger en mangel etter § 15 annet ledd bokstav g.

Reklamasjon kan i stedet fremsettes overfor den som etter avtale med selgeren har påtatt seg å avhjelpe mangler.

Hvis forbrukeren ikke reklamerer i tide, tapes retten til å gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro. Retten til å gjøre mangelen gjeldende kan også tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse.

Vil du klage på et bruktbilkjøp? Les mer om det her

Av advokat Eirik Teigstad

Biladvokat Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg. Vi er biladvokater i TV2 Broom og Bilforumet.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.