Forbrukerkjøpsloven § 2 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 2 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 2 angir lovens anvendelse i noen særlige forhold. Bestemmelsen lister opp flere spesifikke typetilfeller der loven gjelder, og der den ikke gjelder.


Tilvirkningskjøp

Etter § 2 første ledd bokstav a gjelder forbrukerkjøpsloven for bestilling av ting som skal tilvirkes, nærmere bestemt tilvirkningskjøp. Bestiller du for eksempel en spesiallaget bil som et bilverksted skal produsere vil dette være et tilvirkningskjøp, og da vil også forbrukerkjøpsloven komme til anvendelse.

Loven gjelder uansett om det er forbrukeren eller den næringsdrivende som skal skaffe materialene. Av bestemmelsen kan det utledes en forutsetning om at tingen ikke allerede foreligger på kjøpstidspunktet, jf. ordlyden «skal tilvirkes».

Det er også tale om et tilvirkningskjøp selv om selgeren bruker en underleverandør til å foreta hele eller deler av tilvirkningen.

Det må avgrenses mot tjenester som ikke innebærer tilvirkning eller produksjon av ting som skal leveres. Utenfor forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde faller avtaler som er begrenset til å gjelde reparasjon, vedlikehold, installasjon, montering eller ombygging av eksisterende gjenstander som allerede er i forbrukerens eie.

Utgangspunktet er at ren ombygging av en løsøregjenstand faller utenfor forbrukerkjøpsloven. Elementet av tilvirkning kan likevel etter omstendighetene bli så omfattende at det er tale om et tilvirkningskjøp. Dersom en avtale om montering gjelder i forbindelse med et kjøp av det som skal monteres, vil for eksempel avtalen i sin helhet kunne regnes som et kjøp.

Levering av vann

Etter § 2 første ledd bokstav b gjelder loven for levering av vann. Det gjelder både vannforsyning basert på avtale og offentlig vannforsyning, jf. Ot.prp. s. 71 sp. 2.

Forbrukerkjøpsloven gjelder uavhengig av om leveringen av vannet skjer løpende gjennom ledning, ved kjøp av vann i beholdere eller på annen måte.

Fordringer og rettigheter

Etter § 2 første ledd bokstav c gjelder loven for kjøp av fordringer eller rettigheter. Utenfor loven faller derimot stiftelse av slike posisjoner, se merknaden til § 1 første ledd.

Begrepet «fordringer og rettigheter» favner vidt. Loven stiller ikke noe krav til hva som må være gjenstand for fordringen eller rettigheten. Det kan for eksempel være krav på penger, krav på utføring av personlige tjenesteytelser, rettigheter i fast eiendom eller løsøre mv.

Avtale med nettselskap om overføring av elektrisk energi

Etter § 2 første ledd bokstav d gjelder loven for avtale med et nettselskap om overføring av elektrisk energi. Uten denne særbestemmelse ville slike avtaler falt utenfor forbrukerkjøpslovens alminnelige virkeområde i henhold til § 1.

Kravet til at det skal foreligge en avtale med kraftleverandøren, skal ikke forstås for strengt. Det er forutsatt i NOU 2004: 4 s. 132 at også rettsforhold der levering skjer på grunnlag av nettselskapets leveringsplikt etter energiloven § 3-3 første ledd, omfattes av forbrukerkjøpsloven.

Loven definerer ikke hva som menes med nettselskap, jf. Ot.prp. nr. 114 (2004-2005) s. 147 sp. 1. I NOU 2004: 4 var følgende definisjon tatt inn i lovteksten: «Som nettselskap regnes innehaver av anleggs- eller områdekonsesjon for overføringsanlegg, samt eier av overføringsanlegg for allmenn forsyning med nominell spenning fra og med 230 V til og med 1000 V». Denne definisjonen kan også legges til grunn etter den vedtatte loven.

Kjøp av fast eiendom

Etter § 2 annet ledd bokstav a gjelder loven ikke for kjøp av fast eiendom. Salg av fast eiendom reguleres normalt av avhendingslova, jf. lovens § 1-1 første ledd første punktum. Se også bustadoppføringslova, jf. lovens § 1 første ledd bokstav b.

Avhendingslova § 1-1 første ledd annet punktum definerer fast eiendom som «grunn og bygningar, og ellers andre innretningar som er varig forbundne med grunnen».

Når salg av deler og tilbehør til en fast eiendom skjer med formål å skulle skilles fra den faste eiendommen, vil salget ofte falle inn under (forbruker)kjøpsloven, jf. Ot.prp. nr. 66 (1990-91) s. 25.

Avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom

Etter § 2 annet ledd bokstav b gjelder loven ikke for avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom. Dette gjelder uavhengig av hvem som skaffer materialene, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 49 sp. 2.

Unntaket gjelder for alle typer «bygning». Ordlyden «anlegg på fast eiendom» tar sikte på å omfatte faste innretninger som ikke går inn under kategorien bygninger. Det kreves imidlertid at bygningen eller anlegget er ment å ha varig fast tilknytning til grunnen, jf. definisjonen av fast eiendom i avhendingslova § 1-1 første ledd annet punktum.

Grensen mot avtaler om tilvirkning av flyttbare innretninger som er omfattet av forbrukerkjøpsloven, blir skjønnsmessig.

Avtale med kraftleverandør om levering av elektrisk energi

§ 2 annet ledd bokstav c regulerer lovens anvendelse på avtaler med kraftleverandør om levering av elektrisk energi.

Etter første punktum er utgangspunktet at avtaler av denne karakter faller utenfor forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde. Dette er i motsetning til det som etter første ledd bokstav d gjelder for avtale med nettselskap om overføring av elektrisk energi.

Annet punktum gjør unntak fra utgangspunktet i tilfeller der det foreligger «forsinket oppstart av levering av elektrisk energi». Da skal lovens kapittel 5 om forsinkelse komme til anvendelse. Leverandørbytter og første gangs inngåelse av avtale om levering av elektrisk energi er typiske situasjoner der slik forsinkelse kan forekomme.

Kombinerte avtaler

§ 2 annet ledd bokstav d regulerer anvendelsesområdet for kombinerte avtaler. Det fremgår at loven ikke gjelder avtaler som pålegger den part som skal levere tingen, også å utføre et arbeid eller annen tjeneste, dersom dette utgjør den overveiende del av vedkommendes forpliktelser.

For tilfeller der arbeidet eller tjenesten ikke utgjør den overveiende del av den næringsdrivendes forpliktelser, bygger loven på en forutsetning om at tjenestedelen også blir omfattet av forbrukerkjøpsloven. Dette gjelder i alle fall når det er naturlig å se avtalen i sin helhet som et kjøp.

Bestemmelsen tar sikte på ytelser som normalt skjer i forbindelse med eller etter leveringen, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 50 sp. 1. Den tar ikke sikte på arbeid eller tjeneste som innebærer tilvirkning av tingen, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 49 sp. 2 og § 2 første ledd bokstav a. Dersom en avtale skal anses som et tilvirkningskjøp etter § 2 første ledd bokstav a, kan den likevel falle utenfor loven etter § 2 annet ledd bokstav d hvis tingen skal monteres av selgeren, avhengig av monteringsarbeidets omfang og karakter, jf. NU 1984: 5 s. 199.

En eller flere avtaler?

I enkelte tilfeller må tjenesteelementet ses på som en selvstendig avtale ved siden av den aktuelle kjøpsavtale. Konsekvensen av dette er at tjenesteelementet faller utenfor forbrukerkjøpsloven. Grensen for når det foreligger en slik selvstendig avtale, kan være tvilsom.

Formuleringen i håndverkertjenesteloven § 2 kan gi en viss veiledning om hvor grensen skal trekkes innenfor sitt område. Bestemmelsen fremhever betydningen av sammenhengen med selve kjøpet, jf. NOU 1979: 42 s. 67 sp. 1.

Det er klart at det er tale om to atskilte avtaler i tilfeller der den ansvarlige for tjenesten utvilsomt er en annen enn selgeren. Dersom salget og arbeidet utgjør to vidt selvstendige deler, er det naturlig å betrakte disse delene som separate, slik at kun den delen som består av levering av salgsgjenstanden reguleres av forbrukerkjøpsloven, jf. Ot.prp nr. 80 (1986-87) s. 49-50.

Avtalen må bedømmes som en helhet i de tilfeller der det er umulig å holde dens ulike deler fra hverandre. Selv om det skulle være mulig å skille de ulike deler av avtalen fra hverandre, vil det tale for å se avtalen under ett dersom en helhetlig bedømmelse vil kunne lette rettsanvendelsen og rettshåndhevelsen, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 50 sp. 1.

Forarbeidene trekker frem et eksempel om kjøp av vaskemaskin for å belyse grensedragningen ytterligere. Dersom kjøpet av en vaskemaskin innebærer at selgeren skal installere den og ha service på den i et bestemt antall år, vil leveringen og installeringen av vaskemaskinen utgjøre et kjøp, mens serviceavtalen vil regnes som en egen tjenesteavtale som ikke går inn under forbrukerkjøpsloven, jf. NOU 1979: 42 s. 67 sp. 1.

Regnes avtalen i sin helhet som kjøp eller tjeneste?

I tilfeller der den kombinerte avtalen må bedømmes som en enhet, blir spørsmålet om avtalen som helhet skal regnes som et kjøp eller en tjeneste. Dette er avgjørende for hvorvidt forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse eller ikke.

Når tjenesten utgjør «den overveiende del» av den næringsdrivendes forpliktelser etter avtalen, skal den i sin helhet regnes som en tjeneste. Dette får den følge at avtalen i sin helhet faller utenfor forbrukerkjøpsloven. Det sentrale er «hvor tyngdepunktet i kontraktsforholdet ligger, eller med andre ord hva som utgjør avtalens vesentligste del», jf. Ot.prp. s. 158 sp. 1.

Verdien av de ulike ytelsene kan gi verdifull veiledning, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 50 sp. 1. Der prisen på varen er vesentlig større en prisen på arbeidet, kan det trekke i retning av å anse avtalen som en kjøpsavtale, jf. NOU 1979: 42 s. 67 sp. 1. Det bemerkes at verdikriteriet ikke kan danne grunnlag for noe mer enn et utgangspunkt. Andre momenter må også trekkes inn i vurderingen.

Vanlig oppfatning i de aktuelle bransjer må tillegges vekt, jf. NOU 1979: 42 s. 67 sp. 1. et er også et moment i vurderingen om arbeidsprestasjonen krever særlig fagkunnskap eller utstyr, eller man står overfor en enkel operasjon. Enda et moment kan være om prisen på arbeidet er inkludert i prisen på varen.

I tvilstilfeller kan det legges vekt på om forbrukerkjøpslovens eller håndverkertjenestelovens regler passer best på den aktuelle avtale.

Mange bilreparasjoner kombinert med utskiftning av bildeler vil anses som tjenester selv om tingen har større verdi enn arbeidet, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 50 sp. 1. Dette standpunkt begrunnes med at formålet med avtalen er utbedring av feil, i tillegg til at reparatørens fagkunnskap er avgjørende for gjennomføringen av utbedringen. Det legges altså avgjørende vekt på formål og fagkunnskap.

Bytte av motor i bil utgjør som utgangspunkt en tjeneste, jf. NOU 1979: 42 s. 67 og s. 22 sp. 1. Forholdet har et slikt preg av håndverkertjeneste at det er håndverkertjenesteloven som kommer til anvendelse.

Digitale ytelser

Digitale ytelser defineres som «filer som består av en mengde data», jf. Ot.prp. s. 72 sp. 1.

Dersom slike filer er lagret på et fysisk medium som leveres til forbrukeren, er utgangspunktet at den samlede overdragelsen av det fysiske mediet og filen anses som en avtale om kjøp.

Når filer lastes ned fra for eksempel Internett, skjer det en form for fjernkopiering av filen, slik at det fremstilles et nytt eksemplar av filen som lagres hos forbrukeren. Det er for disse tilfeller tale om avtaler om nedlastning. Det er alminnelig antatt at slike avtaler faller utenfor definisjonen av kjøp, selv om forbrukeren får permanent tilgang til filen.

Det samme gjelder for avtaler om avspilling. Slike avtaler innebærer at data overføres til forbrukeren uten å lagres, og har dermed et klart tjenestepreg som medfører at forbrukerkjøpsloven ikke kommer til anvendelse.

Olje og gass

Avtaler om levering av olje og gass gjennom ledning omfattes av loven, jf. Ot.prp. s. 71 og s. 56 sp. 2. Dette gjelder også levering på fat eller lignende.

Dyr

Dyr omfattes av forbrukerkjøpsloven, jf. Ot.prp. s. 56 sp. 1. Det bemerkes at særlige hensyn kan gjøre seg gjeldende ved mangelsbedømmelsen for tilfeller der dyr er innblandet. Samtidig gir reglene om mangler slik de er formulert anledning til å ivareta slike særlige hensyn, jf. Ot.prp. s. 92 sp. 2.

Forbrukerkjøpsloven § 2:


§ 2. Lovens anvendelse i noen særlige forhold

Loven gjelder for
a) bestilling av ting som skal tilvirkes (tilvirkningskjøp)
b) levering av vann
c) kjøp av fordringer eller rettigheter
d) avtale med et nettselskap om overføring av elektrisk energi.

Loven gjelder ikke for
a) kjøp av fast eiendom
b) avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom
c) avtale med en kraftleverandør om levering av elektrisk energi. Kapittel 5 om forsinkelse gjelder likevel ved forsinket oppstart av levering av elektrisk energi.
d) avtale som pålegger den part som skal levere tingen, også å utføre et arbeid eller annen tjeneste, dersom dette utgjør den overveiende del av hans eller hennes forpliktelser.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.