Forbrukerkjøpsloven § 17 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 17 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 17 regulerer når det foreligger en mangel for ting som er solgt med alminnelige forbehold. Bestemmelsen tar primært sikte på ting som er solgt med «som den er»-forbehold. Auksjonssalg omfattes også av bestemmelsen.


Første ledd begrenser de negative virkningene for forbrukeren av at ting selges «som den er» eller med lignende alminnelige forbehold. Bestemmelsen forutsetter at slike forbehold kan tas, men presiserer at forbrukeren uansett kan gjøre gjeldende visse forhold som ellers ville være omfattet av forbeholdet, som en mangel. Disse forholdene beskrives nærmere i bokstav a og b.

Annet ledd er en spesialbestemmelse om hvilke forhold som kan påberopes som mangel ved salg av brukte ting på auksjon der forbrukeren har hatt anledning til å være til stede.

Paragrafen kan ikke fravikes ved forhåndsavtale til ugunst for forbrukere, jf. § 3 første ledd.

Alminnelige forbehold – Forholdet til ansvarsfraskrivelser og spesifiserte forbehold

Bestemmelsen likestiller «lignende alminnelige forbehold» med «som den er»-forbehold. Med «lignende alminnelige forbehold» menes for eksempel at selgeren sier at han ikke innestår for gjenstandens egenskaper eller kvalitet, jf. Ot.prp nr. 25 (1973-74) s. 42 sp. 2. Andre eksempler er at tingen selges «som den står», «som besiktiget» eller «i den stand den befinner seg».

Mens de alminnelige forbehold i ovennevnte avsnitt retter seg mot hva som utgjør en mangel, retter ansvarsfraskrivelser seg mot virkningene av at det foreligger en mangel. Forbrukerkjøpsloven § 17 omfatter kun slike forbehold som retter seg til mangelsbedømmelsen. Ansvarsfraskrivelser som retter seg mot forbrukerens rettigheter må helt frakjennes virkning etter § 3 første ledd.

Paragraf 17 regulerer heller ikke virkningen av spesifiserte forbehold fra selgerens side.

Adgangen til å ta alminnelige forbehold

Forbrukerkjøpsloven § 17 forutsetter at det er anledning for selgeren til å ta alminnelige forbehold. Dette gjelder brukte, så vel som nye ting.

Adgangen til å ta alminnelige forbehold ved salg av nye ting er imidlertid langt mer begrenset, da slike forhold raskt kan virke urimelige.

Forbeholdet må være en del av avtalen

Første ledd gjelder bare dersom det er tatt «som den er»-forbehold eller lignende alminnelige forbehold og dette må anses som en del av avtalen. Det er ikke grunnlag for å forankre mangelsvurderingen i § 17 dersom det ikke er tatt et gyldig forbehold.

Et forbehold kan følge direkte av avtalen, men også av en tolkning av omstendighetene rundt avtaleinngåelsen i det konkrete tilfellet. Det vil likevel ikke være adgang til å gå særlig langt i å innfortolke alminnelige forbehold.

Tolkning av alminnelige forbehold

Gyldigheten av alminnelige forbehold, beror i stor grad på hvordan vilkåret skal tolkes. I Ot.prp. s. 173 sp. 1 omtaler tolkningen av «som den er»-forbehold slik:

Det faktum at det er tatt et «som den er»-forbehold eller lignende alminnelige forbehold, innebærer ikke i seg selv at kjøperen er avskåret fra å gjøre gjeldende som en mangel andre forhold enn det som følger av § 17. § 17 sier bare hva kjøperen alltid vil kunne gjøre gjeldende. Om kjøperen skal kunne gjøre gjeldende andre forhold enn det som følger av § 17 første ledd, må bero på en tolkning av det aktuelle forbeholdet. I denne sammenheng har det betydning at kjøperen ofte er den svakere parten i avtaleforholdet, og at han eller hun ikke ser konsekvensene av at det er tatt et forbehold. Dersom kjøperen ikke samtidig med forbeholdet gjøres oppmerksom på at han eller hun dermed bare kan påberope seg de forholdene som loven regner opp, vil dette ofte kunne fremstå som uklart for kjøperen. Dersom det er uklart hvilken rekkevidde et alminnelig forbehold har, må vilkåret tolkes til fordel for forbrukeren, jf. avtaleloven § 37 første ledd nr. 3.

Det kan i forbrukerkjøp ofte være nærliggende å tolke et alminnelig forbehold innskrenkende. Dette følger blant annet av de særlige hensyn til forbrukeren som den svakere part, som forbrukerkjøpsloven bygger på.

Et «som den er»-forbehold må uansett tolkes slik at det er uten betydning for risikoen for endringer i tingens tilstand som inntrer etter besiktigelse eller avtaleinngåelsen, men før risikoovergang.

Det fremgår av forarbeidene at kjøperens stilling må ses i sammenheng med prinsippet om at man alltid har krav på det som følger av avtalen. Det er et grunnleggende krav at tingen skal svare til betegnelsen.

Bokstav a: Tingen er i dårligere stand enn forbrukeren hadde rimelig grunn til å forvente

Etter forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav a foreligger det en mangel når tingen er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelig het hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Det er ikke etter bestemmelsen et krav om at tingen skal være i «vesentlig» dårligere stand. Det forhold at tingen er i «dårligere stand» er tilstrekkelig.

Forbrukeren kan ikke stille urealistiske forventninger til tingen. Dette fremgår av lovteksten, ved at det presiseres at tingen må være i dårligere stand enn det forbrukeren «med rimelighet» hadde grunn til å forvente. Forbrukerens rimelige forventninger må avgjøres ut fra en skjønnsmessig helhetsvurdering ut fra «forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers». Andre momenter som kan komme inn i vurderingen, er for eksempel salgsgjenstandens art, alder, generelle tilstand og andre foreliggende opplysninger.

Vurderingen er objektiv. Dette fremgår av ordlyden «hadde grunn til», som tilsier at det er et spørsmål om hva forbrukeren objektivt sett hadde grunn til å forvente seg.

Bokstav b: Opplysningssvikt

Etter forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav b foreligger det en mangel når det foreligger forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b eller c. Dette er i de tilfeller der selgeren har forsømt å gi relevante opplysninger om forhold ved tingen eller dens bruk, eller at han har gitt uriktige opplysninger om tingen eller dens bruk.

Det vises til lovkommentaren til forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav b og c.

Salg av brukte ting på auksjon

Etter forbrukerkjøpsloven § 17 annet ledd gjelder reglene i første ledd tilsvarende så langt de passer ved salg av brukte ting på auksjon der forbrukeren har anledning til å være til stede. Innenfor bestemmelsens virkeområde er betydningen at mangelsvurderingen skjer med utgangspunkt i kriteriene i § 17 første ledd, og ikke § 15 og § 16. Reglene i § 17 første ledd skal gjelde «så langt de passer», og dette innebærer at det må tas hensyn til de særlige forhold som gjelder ved auksjonssalg.

Bestemmelsens virkeområde er begrenser på tre måter. For det første må det gjelde salg av brukte ting. For det annet må salget skje ved en auksjon. For det tredje må forbrukeren ha anledning til å være til stede på vedkommende auksjon.

Forbrukerkjøpsloven § 17:


§ 17. Ting solgt «som den er». Auksjonssalg

Selv om tingen er solgt «som den er» eller med lignende alminnelig forbehold, foreligger det en mangel
a) når tingen er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, eller
b) når det foreligger forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b eller c.

Selges brukte ting på auksjon hvor forbrukeren har anledning til å være til stede, gjelder reglene i første ledd tilsvarende så langt de passer.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.