Forbrukerkjøpsloven § 16 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 16 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 16 regulerer spørsmålet om når det foreligger en mangel. Bestemmelsen må ses i sammenheng med mangelskriteriene i § 15 og § 18 om tidspunktet for mangelsvurderingen. 


Bortsett fra bestemmelsens første ledd bokstav a, samler første og annet ledd ulike bestemmelser om når selgeren bærer risikoen for opplysningssvikt som har tilknytning til kjøpet. Tredje og fjerde ledd begrenser selgerens risiko for visse forhold på  grunn av forbrukerens kunnskap om disse før kjøpet eller fordi forbrukeren har levert materialer til tingen.

I motsetning til kravene i § 15, kan kravene i § 16 som utgangspunkt ikke fravikes ved avtale til skade for forbrukeren, jf. § 3 første ledd.

Bokstav a: Ikke i samsvar med kravene i § 15

Forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a fremhever at tingen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15. Ved mangelsbedømmelsen er det som hovedregel det tidspunktet da risikoen går over på forbrukeren som skal legges til grunn, jf. § 18 første ledd.

For at forbrukeren som følge av mangelen skal ha grunnlag for kontraktsbruddsvirkninger, kreves:

  1. At forbrukeren ikke på kjøpstidspunktet kjente eller måtte kjenne til det aktuelle forholdet, jf. § 16 tredje ledd.
  2. At mangelen ikke skyldes forbrukeren eller forhold på forbrukerens side, jf. § 26 første ledd.
  3. At vilkårene for de aktuelle kontraktsbruddsvirkningene er til stede.

Bokstav b: Selgerens opplysningsplikt

Forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav b regulerer når selgeren hefter for manglende opplysninger om tingen eller dens bruk. Bestemmelsen pålegger selgeren en opplysningsplikt ved at tingen har en mangel dersom selgeren unnlater å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet.

Hvilken måte opplysningene gis på er ikke av betydning. Men opplysningene må likevel gis på en forståelig måte. Dette kan etter omstendighetene innebære nærmere bestemte krav til måten opplysningene gis på. For eksempel kan overgivelse av komplisert informasjon kreve skriftlighet for å tilfredsstille opplysningsplikten. Det er selgeren som normalt har bevisbyrden for at de relevante opplysninger er gitt.

Hvilke opplysninger er omfattet av plikten?

Utgangspunktet er at opplysningsplikten omfatter ethvert «forhold ved tingen eller dens bruk». Det kreves ikke at det dreier seg om «vesentlige» forhold, slik som etter kjøpsloven § 19 første ledd bokstav b. En streng avgrensning følger ikke av dette kriteriet alene.

NOU 1993: 27 s. 124 sp. 2 omtaler hva som faller utenfor bestemmelsens virkeområde: «Utvalget understreker at opplysningsplikten som er regulert i denne bestemmelsen, er plikten til å opplyse om forhold ved varen selv. Mangelfulle opplysninger fra selgeren om andre forhold, f.eks. om generelle rettsregler, tolkningen av kontraktsklausuler e.l. vil ikke på samme måte uten videre innebære at det foreligger en mangel … Det er likevel ikke utelukket at slike forhold også kan innebære en kjøpsrettslig mangel etter en konkret vurdering i forhold til reglene i [lovens § 15]».

Opplysningsplikten gjelder forhold ved tingen eller dens bruk «som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få». Dette kriteriet avgrenser opplysningsplikten mot opplysninger som forbrukeren ikke har noen grunn til å forvente fremleggelse av. Vurderingen er konkret, jf. NOU 1993: 27 s. 124 sp. 1.

Det må tas et objektivt utgangspunkt ved vurderingen av hvilke opplysninger forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, jf. Ot.prp. nr. 21 (1996-97) s. 63 sp. 1. Dette innebærer at selgerens opplysningsplikt som utgangspunkt omfatter forhold som forbrukere flest vil anse som negative på en slik måte at de er egnet til å påvirke kjøpet. I den forbindelse må selgeren kunne gå ut fra at tingen skal anvendes til sine vanlige formål. Opplysningsplikten omfatter som utgangspunkt ikke forhold som vil være av liten betydning for de fleste forbrukere, jf. NOU 1993: 27 s. 124 sp. 1.

Forbrukeren har ikke grunn til å regne med å få opplysninger om allment kjente forhold. Selgeren har dessuten ikke plikt til å gjøre forbrukeren kjent med forhold som han kan regne med at forbrukeren selv har observert. Dette vil typisk gjelde situasjoner der forbrukeren har sett tingen, og det fremstår som klart for selgeren at forbrukeren forstår betydningen av det han ser. Forbrukeren har imidlertid ingen plikt til å undersøke tingen før kjøpet.

Selgerens opplysningsplikt vil bli påvirket av forholdene rundt det enkelte kjøp. Forhold i den konkrete sak kan både skjerpe og lempe opplysningsplikten. Forbrukeren har alltid grunn til å regne med å få opplysninger som han spesifikt spør etter. Selgerens opplysningsplikt kan også utvides ved at forbrukeren gjør oppmerksom på at tingen skal anvendes til et spesielt formål. Opplysningsplikten kan bli mindre omfattende dersom forbrukeren fremstår som sørlig sakkyndig.

Skyldkravet

Selgeren hefter for forhold ved tingen eller dens bruk som han «burde kjenne til». I tillegg omfattes naturligvis forhold som selgeren har positivt kunnskap om, til tross for at dette ikke fremgår eksplisitt av bestemmelsens ordlyd.

Det stilles med dette krav til selgerens aktsomhet. Etter omstendighetene må det anses uaktsomt at selgeren ikke har forsøkt å avklare eventuell usikkerhet om tingens egenskaper.

Hvem selgeren hefter for

Opplysningsplikten tar i hovedsak sikte på å omfatte selgeren personlig. I tillegg omfatter den også selgerens ansatte og andre lovlige stedfortredere, forutsatt at de har fullmakt til å gi den aktuelle typen opplysninger, jf. NOU 1993: 27 s. 125 sp. 1.

Innvirkningsvilkåret

Unnlatelsen må ha «virket inn på kjøpet» for at opplysningsplikten skal gjelde. Dette innebærer at alle tilfeller der avtalen ikke ville blitt inngått, eller der den ville blitt inngått på andre vilkår, omfattes. Derimot omfattes ikke tilfeller der kjøpet kommer i stand på samme vilkår, slik at den eneste formen for innvirkning som foreligger er at opplysningen har bidratt til å påvirke kjøperen.

Det fremgår ikke av bestemmelsen hvem som har bevisbyrden for at unnlatelsen kan ha virket inn på kjøpet. Derfor er det ved avgjørelsen av om relevant innvirkning foreligger, mest nærliggende å ta utgangspunkt i om den aktuelle opplysningen generelt sett er egnet til å virke kjøpsmotiverende. Det vil si om opplysningen virker kjøpsmotiverende for folk flest. Dersom dette er tilfellet, er det selgeren som har bevisbyrden.

Formuleringen «kan antas» antyder at kravet til bevisets styrke for at innvirkning har skjedd, ikke er sørlig strengt. Dette fastslås også i Rt. 2005 s. 257 avsnitt 37. Dommen gjaldt forståelsen av den tilsvarende formuleringen i kjøpsloven § 18 første ledd.

Bokstav c: Selgerens uriktige opplysninger

Forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav c regulerer når opplysninger  om tingens egenskaper eller bruk gitt av selgeren innebærer en mangel.

Det er en nær sammenheng mellom manglende opplysninger som omfattes av bokstav b, og uriktige opplysninger som omfattes av bokstav c. Det må legges til grunn at bokstav c i tillegg går noe lenger, ved at den etter omstendighetene også rammer villedende opplysninger.

Bestemmelsen vil delvis overlappe § 15 første ledd. Dette gjelder særlig for opplysninger som er gitt av selgeren i direkte forbindelse med kjøpet. Bestemmelsen har likevel en selvstendig betydning ved at den gjør det klart at markedsføring i forkant av kjøpet er relevant for de krav som forbrukeren kan stille til produktet. Dette gjelder også selv om opplysningene som er gitt i markedsføringen ikke skulle anses som en del av avtalen.

De opplysninger som er gitt av selgeren må tolkes for å avgjøre om de er uriktige. Ved denne tolkningen gjelder de samme prinsipper som for tolkning av regulære avtalevilkår.

Hvilke opplysninger rammes?

Selgerens risiko omfatter både opplysninger gitt i generell markedsføring og opplysninger gitt i forbindelse med det enkelte kjøp. Hvilken måte opplysningene gis på er ikke avgjørende.

Det kreves at selgeren må ha «gitt» opplysninger. Dette innebærer at bestemmelsen primært tar sikte på aktiv informasjonsgivning fra selgeren. Skilter og plakater med informasjon om produktet vil også omfattet. Det kreves med andre ord ikke at selgeren har henvendt seg direkte til forbrukeren, jf. Ot.prp. nr. 25 (1973-74) s. 76.

Det må kreves at opplysningene er noenlunde konkrete og spesifiserte. Vage uttalelser i forbindelse med markedsføring vil ikke kunne lede til mangelansvar, jf. NOU 1993: 27 s. 125 sp. 1.

Selgeren kan i forbindelse med sin givelse av opplysninger ta forbehold om at han ikke går god for opplysningene. Det konkrete forbeholdet må imidlertid tolkes. Hvis realiteten avviker betydelig fra den gitte opplysning, kan det i noen henseender være nærliggende å konstatere at forbeholdet ikke tok sikte på så betydelige avvik.

Dersom selgeren bagatellisere usikre forhold, vil dette være en opplysning som kan rammes etter bokstav c. Forutsetningen er at bagatelliseringen har hatt betydning fir forbrukerens bedømmelse av tingen eller dens bruk.

Hvem selgeren hefter for

Ordlyden «selger» i § 16 første ledd bokstav c må trolig forstås på samme måte som i bokstav b om opplysningsplikt. Dette innebærer at både selgeren personlig, og selgerens ansatte og andre lovlige stedfortredere, forutsatt at de har fullmakt til å gi den aktuelle typen opplysninger, omfattes av bestemmelsen.

Til forskjell fra bokstav b er det etter bokstav c ikke noe krav om at selgeren kjente eller burde kjenne til at han ga uriktige opplysninger.

Retting av uriktige opplysninger

Det fremgår av bestemmelsen at selgeren ikke hefter for uriktige opplysninger dersom de «før kjøpet er rettet på en tydelig måte».

Utgangspunktet er at rettingen må skje på en måte som er like effektiv som den måte den opprinnelig er gitt på, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 61. Det kan dessuten være grunn til å skjerpe kravene til selgerens fremgangsmåte ut fra salgsgjenstandens verdi og betydningen av den aktuelle opplysningen.

Dersom kravet til effektiv retting er oppfylt, er det ikke noe vilkår at rettingen faktisk er kommet til forbrukerens kunnskap, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 61 sp. 2.

Når det gjelder tidspunktet for rettingen, følger det av lovteksten at det avgjørende er om opplysningen er rettet «før kjøpet».

Når det gjelder hvem som må rette opplysningene, er det ikke noe krav til at dette må gjøres av selgeren selv. Det avgjørende er at rettingen skjer på en tydelig måte, uavhengig av hvem som står for rettingen.

Innvirkningsvilkåret

Det er avgjørende om opplysningene har virket inn på kjøpet. Dette følger at det fremgår av bestemmelsen at tingen har en mangel dersom tingen ikke svarer til opplysninger gitt av selgeren om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de «ikke kan ha innvirket på kjøpet».

Dette omfatter klart de tilfeller der forbrukeren ikke ville inngått avtalen med selgeren dersom opplysningene var riktige. I tillegg omfattes de tilfeller der avtalen ville ha blitt inngått, men på andre vilkår. Utenfor faller de tilfeller der kjøpet kommer i stand på samme vilkår, slik at den eneste formen for innvirkning som foreligger er at opplysningen har bidratt til å påvirke kjøperen.

Innvirkningskravet forutsetter at den aktuelle opplysningen må være gitt før eller ved inngåelsen av avtalen for at den kan gi selgeren et ansvar.

Bevis for retting og innvirkning

Det fremgår uttrykkelig av lovteksten at det er selgeren som pålegges bevisbyrden for at opplysningene er rettet etter i henhold til lovens krav, og at de ikke kan ha virket inn på kjøpet.

Etter forarbeidene er det ingen særlige krav til bevisets styrke, jf. Ot.prp. s. 171 sp. 1.

Bokstav d: Opplysninger om installering, montering, bruk, stell og oppbevaring

Forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav d fastslår at det foreligger mangel dersom nødvendige opplysninger om installering, montering, bruk, stell og oppbevaring ikke følger med tingen.

Bokstav d skiller seg fra reglene om opplysningssvikt i bokstav b og c. Bokstav b og c omfatter selgerens plikt til å gi fullstendige og korrekte opplysninger i forkant av kjøpet, mens bokstav d særlig sikter til opplysninger som forbrukeren har bruk for etter at tingen er levert. Dermed er det mindre naturlig å kreve at den manglende opplysningen skal ha virket inn på kjøpsavtalen.

Det er «nødvendige opplysninger» om installering, montering, bruk, stell og oppbevaring som skal følge med tingen. Hva som er «nødvendig» må etter forarbeidene avgjøres etter en objektiv norm som ikke avhenger av den enkelte kjøpers forutsetninger og behov, jf. NOU 1993: 27 s. 125 sp. 2, jf. Ot.prp s. 171 sp. 1.

Opplysningene må være egnet til å gi forbrukeren det utbytte av tingen som han har grunn til å forvente ut fra avtalen og lovens mangelskriterier. Opplysninger som generelt må anses som bakgrunnskunnskaper må ikke følge med. Heller ikke opplysninger om helt spesielle forhold som usannsynlig vil forekomme trenger å følge med.

Det kreves at de nødvendige opplysninger «følger med tingen». Dette må som utgangspunkt innebære at opplysningene fysisk følger med tingen. Det forutsettes med dette at opplysningene gis skriftlig, men ikke nødvendigvis på papir.

Mangel som følge av tredjepersoners uriktige opplysninger

Forbrukerkjøpsloven § 16 annet ledd regulerer når det foreligger mangel som følge av opplysninger som er gitt av andre enn selgeren selv. Bestemmelsen utvider selgerens ansvar for egne og andres opplysninger etter første ledd bokstav c. Dette gjøres ved å fastslå at opplysningsplikten etter bokstav c også gjelder tilsvarende for opplysninger «noen andre enn selgeren har gitt på tingens innpakning, i annonse eller annen markedsføring på vegne av selgeren eller tidligere salgsledd».

Bestemmelsen er begrenset til å gjelde opplysninger på innpakning eller i markedsføring. Det er uten betydning hvordan markedsføringen har skjedd. At loven særskilt nevner opplysninger «i annonse» er kun ment som et eksempel.

Annet ledd innebærer at opplysninger som er gitt på innpakning eller i markedsføring har betydning for selgerens mangelansvar uavhengig av om de er gitt av selgeren eller en annen tredjeperson. Begrunnelsen for dette er at det er selgeren som er nærmest til å følge med på hva som skjer av markedsføring på det aktuelle område og til å bære følgene av uriktige opplysninger, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 61 sp. 1.

Ordlyden «på vegne av selgeren» går lenger enn selgerbegrepet i bokstav b og c. Dette følger av at det ikke stilles noen krav om at det foreligger noen egentlig fullmakt fra selgeren til å gi opplysningene.

Ordlyden «på vegne av … tidligere salgsledd» omfatter både det tidligere salgsleddets ansatte og stedfortredere, forutsatt at den aktuelle person har fullmakt til å gi slike opplysninger. I tillegg må naturligvis det tidligere salgsleddet selv være omfattet, selv om dette ikke følger uttrykkelig av ordlyden.

Forhold som forbrukeren ved kjøpet kjente eller måtte kjenne til

Forbrukerkjøpsloven § 16 tredje ledd fastslår at forbrukeren ikke kan gjøre gjeldende en mangel som han eller hun «kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet».

Det er etter bestemmelsen ikke tilstrekkelig at forbrukeren burde være kjent med det aktuelle forhold. Det avgjørende er om forbrukerens mulige uvitenhet om forholdet er uforståelig, jf. Ot.prp. s. 172 sp. 2.

Bestemmelsen gjelder det forbrukeren kjente eller måtte kjenne til «ved kjøpet». Det vil si idet kjøpsavtalen inngås. Dermed vil forbrukeren ikke være avskåret fra å gjøre gjeldende feil som han eller hun får kjennskap til etter leveringen har skjedd.

Risiko for materialer levert av forbrukeren

Forbrukerkjøpsloven § 16 fjerde ledd første punktum fastslår at forbrukeren ikke kan gjøre gjeldene som en mangel noe som har sin årsak i materialer som er levert av forbrukeren.

Unntaket er dersom selgeren på grunn av materialenes uegnethet «burde ha frarådet bruken av dem». Dette omtales gjerne som selgerens frarådingsplikt, og følger av § 16 fjerde ledd annet punktum. Denne plikten kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for forbrukeren, jf. § 3 første ledd.

Forbrukerkjøpsloven § 16:


§ 16. Mangel

Tingen har en mangel dersom
a) den ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15
b) selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet
c) den ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet
d) nødvendige opplysninger om installering, montering, bruk, stell og oppbevaring ikke følger med tingen.

Første ledd bokstav c gjelder tilsvarende for opplysninger noen annen enn selgeren har gitt på tingens innpakning, i annonse eller annen markedsføring på vegne av selgeren eller tidligere salgsledd.

Forbrukeren kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe han eller hun kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet.

Forbrukeren kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe som har sin årsak i materialer som er levert av forbrukeren. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren på grunn av materialenes uegnethet burde ha frarådet bruken av dem.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.